Det er bygget et lite kapell på det området hvor kretsen rundt Dietrich Bonhoeffer hadde sin kommunitet. Bygningen hvor seminaret og kommuniteten holdt til finnes ikke lenger, men det er mulig å oppsøke Bonhoeffer kapellet som er avbildet her. I går skrev jeg om hvordan dagen i kommuniteten ble organisert, og jeg fortsetter hvor jeg slapp:
"Livet i fellesskap under Ordet begynner med felles gudstjeneste ved begynnelsen av dagen. Husfellesskapet samler seg til lovprisning og takk, skriftlesning og bønn. Den dype stillheten om morgenen blir først brutt av menighetens bønn og salmesang. Etter nattens og den tidlige morgenens taushet vil sangen og Guds ord høres desto bedre. Den Hellige Skrift sier dessuten at dagens første tanke og dagens første ord tilhører Gud. "Om morgenen hører du min røst, tidlig vender jeg meg til deg." (Salme 5,4) "Om morgenen kommer min bønn deg i møte." (Salme 88,14) "Gud, mitt hjerte er rolig, ja, rolig er mitt hjerte. Nå vil jeg synge og spille. Våkn opp, min sjel, harpe og lyre, våkn opp! Jeg vil vekke morgenrøden." (Salme 57,8flg) I det morgenen bryter fram tørster og lengter jeg den troende etter Gud: "Før daggry roper jeg om hjelp og jeg venter på dine ord." (Salme 119,147) Den Hellige Skrift omtaler også tiden om morgenen som en tid da Gud gir særskilt hjelp. Om Guds by heter det: "Gud hjelper den når morgenen gryr." (Salme 46,6) Og igjen: "Herrens barmhjertighet er ny hver morgen." (Klag 3,23)
For de kristne skal ikke dagens begynnelse være belastet og plaget av hverdagens mange bekymringer. Over den nye dagen står Herren som har gjort den. Nattens mørke med dens urolige drømmer viker bare tilbake for lyset fra Jesus Kristus og hans oppvekkende ord. All uro, all urenhet, all sorg og angst flykter for ham. La derfor ved dagens begynnelse de mange slags tanker og de mange unyttige ord tie. Og la den første tanke og det første ord tilhøre ham som hele vårt liv tilhører. "Våkn opp du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg." (Ef 5,14)
"Livet i fellesskap under Ordet begynner med felles gudstjeneste ved begynnelsen av dagen. Husfellesskapet samler seg til lovprisning og takk, skriftlesning og bønn. Den dype stillheten om morgenen blir først brutt av menighetens bønn og salmesang. Etter nattens og den tidlige morgenens taushet vil sangen og Guds ord høres desto bedre. Den Hellige Skrift sier dessuten at dagens første tanke og dagens første ord tilhører Gud. "Om morgenen hører du min røst, tidlig vender jeg meg til deg." (Salme 5,4) "Om morgenen kommer min bønn deg i møte." (Salme 88,14) "Gud, mitt hjerte er rolig, ja, rolig er mitt hjerte. Nå vil jeg synge og spille. Våkn opp, min sjel, harpe og lyre, våkn opp! Jeg vil vekke morgenrøden." (Salme 57,8flg) I det morgenen bryter fram tørster og lengter jeg den troende etter Gud: "Før daggry roper jeg om hjelp og jeg venter på dine ord." (Salme 119,147) Den Hellige Skrift omtaler også tiden om morgenen som en tid da Gud gir særskilt hjelp. Om Guds by heter det: "Gud hjelper den når morgenen gryr." (Salme 46,6) Og igjen: "Herrens barmhjertighet er ny hver morgen." (Klag 3,23)
For de kristne skal ikke dagens begynnelse være belastet og plaget av hverdagens mange bekymringer. Over den nye dagen står Herren som har gjort den. Nattens mørke med dens urolige drømmer viker bare tilbake for lyset fra Jesus Kristus og hans oppvekkende ord. All uro, all urenhet, all sorg og angst flykter for ham. La derfor ved dagens begynnelse de mange slags tanker og de mange unyttige ord tie. Og la den første tanke og det første ord tilhøre ham som hele vårt liv tilhører. "Våkn opp du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg." (Ef 5,14)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar