Den første artikkelen om de klassiske åndelige øvelser, og annonseringen av våre kurstilbud, adstedkom uventede sterke reaksjoner på en annen blogg. Reaksjonene bygget på åpenbare misforståelser om hva de åndelige øvelsene, eller disiplinene representerer. Jeg håper at denne artikkelserien skal hjelpe oss til å finne tilbake til disse hjelpemidlene, som kan føre oss inn i et åndelig liv med Herren Jesus i sentrum. I den forrige artikkelen skrev jeg om bibelmeditasjon, eller Jesusmeditasjonen. Denne artikkelen handler om bønn, som er en av de klassiske åndelige disipliner.
Pionermisjonæren William Carey sa en gang: "Bønn - i enerom, brennende og trosfylt - ligger til grunn for all personlig gudsfrykt." Personlig synes jeg Ole Hallesby's definisjon av hva bønn er, er den beste. Han sier i det som er blitt en klassiker: Fra bønnens verden: "Å be er å lukke Jesus inn." Hallesbys bok om bønn er den norske boken som er mest oversatt. De gamle bederne brukte å si: "Bønnen er sjelens åndedrett." Det er et utmerket bilde. Hallesby skriver om dette:
"Den luft som kroppen trenger, omgir oss på alle kanter. Den vil selv inn i oss og trykker på. Det er jo vanskeligere å holde pusten enn å puste. Vi behøver bare å åpne munnen, så går luften inn i lungene våre og gjør sin livgivende gjerning i hele kroppen. Den luft sjelen trenger, omgir også oss til alle tider og på alle kanter. Gud omgir oss i Kristus på alle sider med sin mangeartede og helt tilstrekkelige nåde. Vi behøver bare å åpne sjelen. Og nå er bønnen sjelens åndedrett, det organ som slipper Kristus inn i vår visne og tørre sjel. Han sier: 'Om noen åpner døren, da vil jeg gå inn...' Merk deg nøye hvert ord her: Det er ikke vår bønn som trekker Jesus inn i sjelen. Det er heller ikke vår bønn som beveger Jesus til å gå inn hos oss. Han behøver bare adgang. Så går Han selv inn. For Han vil inn. Og Han går inn over alt hvor han ikke nektes adgang." (Ole Hallesby: Fra bønnens verden. Luther forlag 1978, side 9-10)
En annen som understreker det samme som Hallesby er Kristusmystikeren og eneboeren Julian av Norwich. Hun skriver om Helligånden: "Jeg er opphavet til din bønn. For det første er det min vilje at du skal få det; dernest er det jeg som får deg til å ønske det; og etter at jeg får deg til å be om det, ber du om det. Hvordan skulle det da ha seg at du ikke skulle få det du ber om?"
Richard Foster skriver at "bønn er å bli forvandlet". Jeg tror Foster har helt rett i dette. Det skjer noe med meg når jeg ber. I omgangen med den treenige Gud blir jeg forandret og forvandlet. Når vi ber begynner vi å tenke Guds tanker, ønske det Han ønsker, elske det Han elsker og ville det Han vil.
Det er viktig at vi har dette perspektivet på hva bønn er, og hva bønn utretter, fordi mange blir mismodige når de hører tale om bønn. De kjenner at stressnivået øker og selvfordømmelsen kommer sigende, fordi de skulle ha bedt mer. En av årsakene til at vi arrangerer seminarer om det personlige bønneliv er å hjelpe mennesker ut av denne selvfordømmelsen og kunne be med hvilepuls. Bønn handler nemlig først og fremst om et personlig forhold til den man ber til.
Tidligere artikler i denne serien har stått på trykk: tirsdag 20.mai, mandag 19.mai, søndag 18.mai, fredag 16.mai og torsdag 15.mai.
(fortsettes)
Pionermisjonæren William Carey sa en gang: "Bønn - i enerom, brennende og trosfylt - ligger til grunn for all personlig gudsfrykt." Personlig synes jeg Ole Hallesby's definisjon av hva bønn er, er den beste. Han sier i det som er blitt en klassiker: Fra bønnens verden: "Å be er å lukke Jesus inn." Hallesbys bok om bønn er den norske boken som er mest oversatt. De gamle bederne brukte å si: "Bønnen er sjelens åndedrett." Det er et utmerket bilde. Hallesby skriver om dette:
"Den luft som kroppen trenger, omgir oss på alle kanter. Den vil selv inn i oss og trykker på. Det er jo vanskeligere å holde pusten enn å puste. Vi behøver bare å åpne munnen, så går luften inn i lungene våre og gjør sin livgivende gjerning i hele kroppen. Den luft sjelen trenger, omgir også oss til alle tider og på alle kanter. Gud omgir oss i Kristus på alle sider med sin mangeartede og helt tilstrekkelige nåde. Vi behøver bare å åpne sjelen. Og nå er bønnen sjelens åndedrett, det organ som slipper Kristus inn i vår visne og tørre sjel. Han sier: 'Om noen åpner døren, da vil jeg gå inn...' Merk deg nøye hvert ord her: Det er ikke vår bønn som trekker Jesus inn i sjelen. Det er heller ikke vår bønn som beveger Jesus til å gå inn hos oss. Han behøver bare adgang. Så går Han selv inn. For Han vil inn. Og Han går inn over alt hvor han ikke nektes adgang." (Ole Hallesby: Fra bønnens verden. Luther forlag 1978, side 9-10)
En annen som understreker det samme som Hallesby er Kristusmystikeren og eneboeren Julian av Norwich. Hun skriver om Helligånden: "Jeg er opphavet til din bønn. For det første er det min vilje at du skal få det; dernest er det jeg som får deg til å ønske det; og etter at jeg får deg til å be om det, ber du om det. Hvordan skulle det da ha seg at du ikke skulle få det du ber om?"
Richard Foster skriver at "bønn er å bli forvandlet". Jeg tror Foster har helt rett i dette. Det skjer noe med meg når jeg ber. I omgangen med den treenige Gud blir jeg forandret og forvandlet. Når vi ber begynner vi å tenke Guds tanker, ønske det Han ønsker, elske det Han elsker og ville det Han vil.
Det er viktig at vi har dette perspektivet på hva bønn er, og hva bønn utretter, fordi mange blir mismodige når de hører tale om bønn. De kjenner at stressnivået øker og selvfordømmelsen kommer sigende, fordi de skulle ha bedt mer. En av årsakene til at vi arrangerer seminarer om det personlige bønneliv er å hjelpe mennesker ut av denne selvfordømmelsen og kunne be med hvilepuls. Bønn handler nemlig først og fremst om et personlig forhold til den man ber til.
Tidligere artikler i denne serien har stått på trykk: tirsdag 20.mai, mandag 19.mai, søndag 18.mai, fredag 16.mai og torsdag 15.mai.
(fortsettes)
9 kommentarer:
Et lite resyme`:
Er det riktig å beskrive kristenheten i Norge som egentlig motløs og foruten den tro som avstedkmmer bønner som forvandler ller har noen som helst påvirkning for Guds rike?
Eller som kan stå imot avarte og okkulte tendenser innenfor menigheten som mange i dag trykker til sine bryst.
Hvis noen advarer kommer de med en gang med "hva slags frukter har du i ditt liv, disse får jo frelst enorme mengder med mennesker."
Og så er det egentlig snakk om forførelse og at de sannsynligvis er på vei til helvete.
Hvis det hadde vært tro i kristenheten globalt, hadde vi sett færre nufundamentalistiske muslimer i dag da?
Og hvor lenge har denne utviklingen holdt på i kristenheten og i samfunnet ellers?
Hvor ofte har det begynt med oppriktige gode tjenere som etterhvert har blitt forført,- også av egen suksess ,der hvor det er snakk om kjente forkynnere.
Vi vet at det forekommer minimalt med bønn i de aller fleste menighetssammenhenger.
Som regel er det de samme som alltid ber høyt, der hvor det praktiseres.
Forkynn gjerne om ikoner for og avdemonisere det, men er det der betydningen skal vektlegges?
Der finnes mange trofaste gode, eldre menighetsmedlemmer som har sittet på de samme benker i flere tiår,siden ungdomstiden og som aldri har kommet inn i sin tjeneste eller fått bidra med sine gaver.
Noen av dem er døde nå.
Tilbake sitter enten kraftløse menigheter med få trofaste gudfryktige medlemmer eller i andre mer hoplahei endelig noe liv, vi følger fremmede guder, for der skjer det!
Bønnemøter har nå i årevis enten ikke eksistert ellet med dårlig oppmøte.
Noen regner kanskje enkelte søndagsmøter for å være bønnemøte GODT NOK hvor det veives med flagg og ropes i "tungetale", med så høymusikk at hørselskader oppstår.
Som sagt et lite resyme`.
Men gud kan fremdeles gjøre noe ut av det som lite er.
Wenche Johanne
Jeg ønsker synspunkter på min kommentar selv om den ikke handler om artikkelens tema.
Jeg leser at flere og flere kjente kristne ledere både i inn- og utland går god for Lakeland-vekkelsen. Dette er tydeligvis Guds verk, blir de sagt. Men jeg fortsatt usikker. Flere kristne miljøer lar seg nå inspirere av Lakeland. I disse dager pågår Encounterfestivalen for ungdom i Levanger. Bl.a står Nordisk Bønnesenter som arrangør av denne festivalen. Håken Fagervik er tydelig inspirert og oppglødd av Todd Bentley og Lakeland. En del av talerne på festivalen har vært i Lakeland. Ellers deltar elever og musikere fra Bill Johns menighet i Redding. Våre 2 tenåringer er med på Encounterfestivalen. Jeg håper at de virkelg får møte Gud disse dagene. Samtidig ønsker jeg at de ikke skal bli forført av åndskreftene fra Lakeland. Har jeg noe å frykte?
Kom det noe ut av ledersamlingen du var på, Bjørn Olav, angående synspunkter på Lakeland-vekkelsen?
Stener
Guds Frid!
Jag vill dela med mej av ett ord från Fredrik Wisslöf idag,som också handlar om bön.Det berörde mej verkligen djupt.
Det är från Hos: 2 14-15.
Jag vill locka henne bort och föra henne ut i öknen,och tala ljuvligt till henne,och Jag skall göra Akors dal till en hoppets port.
Det är Herren som talar till sin brud,som har varit henne otrogen.Han nämner sin plan för att föra henne tillbaka.
Ut i öknen vill han föra henne,i ensamheten.All oro förvirrar henne. Hon behöver stillhet.I öknen kan hon komma på avstånd från allt det som nu upptar och som dårar henne.
Där kan hon komma till besinning och se sin skuld,och där blir alla andra borta,och där blir hon ensam med HONOM!Där hör hon inte längre på de dårande rösterna,utan blir äntligen stilla så hon kan LYSSNA TILL HONOM!
Och det Han vill tala är inte bestraffande,utan ljuvliga ord!
O;DU UNDERBARE BRUDGUM!Hur förundrad och överväldig skall hon inte bli!
Där i öknen,skall AKORS DAL-TÅREDALEN-bli en HOPPETS PORT. Hopp löshetens dal skall bli en dörr in till en värld av NYTT HOPP!
Så har vi ju firat midsommar,och när min make och jag var och såg när midsommarstången restes,så kom det bara till mej så stilla, eftersom midsommarstången har en bild av ett kors,
;"och Korset restes för en syndfull värld"! Det blev så klart för mej,så tårarna kom!
Jag tänkte Ja,Korset restes även för Västerås!
Ha en bra dag BjornOlav och Guds frid!
Karin
PS. Kom ihåg mej i bön, BjornOlav för mej och min make!Herren vet,vad som behövs!
Takk for at du i den seinere tid har sitert Rosenius. Jeg har ikke lest noe av han tidligere. Nå går jeg igang med å studere hans bok "Fader vår". Jeg har mange bøker om bønn. Men ingen handler så mye om Herrens bønn. Og i de sammenhenger jeg har gått er ikke "Fader vår" den bønnen som blir bed mest. Der er det mest frie bønner. Men jeg tror det at er viktig at vi går skikkelig i dybden i teksten på "Fader vår". Kanskje vi må begynne å be denne bønnen mye mer enn det vi gjør i dag?
Stener
Jeg har funnet mye trøst, solid bibelutleggelse og formaninger ved å lese Rosenius opp gjennom årene. Lunde gav på 1970 tallet ut en serie med hans bøker. Dessverre var jeg ikke observant nok til å skaffe meg hele serien, men noen av dem har jeg, og jeg vender stadig tilbake til dem. Rosenius er, ved siden av Hans Nielsen Hauge og Frank Mangs de som har hatt størst og varig åndelig innflytelse i Norden. Husandaktsboken til Rosenius har gått i mer enn 100.000 i opplag! Den utgaven jeg har som er det 17. opplaget, var da trykket samlet i 115.000. Det var i 1973.
Wenche J
Du tar mye av vår historie og vår virkelighet på kornet i din beskrivelse. Det er veldig mye "hoplahei" i en del sammenhenger, og det er sant at mange av våre gamle, trofaste "slitere" er blitt oversett og behandlet dårlig. Og der er også sant at bønnemøtet er veldig lite oppvurdert. Kanskje er det siste noe av svaret på vår armod? De gamle brukte uttrykket "å be igjennom". Kunne vi bare ha lært noe av dem!
Stener
Jeg synes dette er veldig vanskelig. Konklusjonen på ledermøtet er at vi kommer sammen med noen flere i september for å drøfte dette. Jeg var nylig i en annen ledersamling, hvor det var mer tydelighet når det gjelder å se en del av disse manifestasjonene som kjødelighet. I neste lederforum treffer jeg flere som er direkte berørt av Lakeland. Jeg kommer til å ta dette opp i denne sammenhengen, og med flere av de som er direke berørt. Jeg ser at min gode venn Håkon Fagervik er begeistret, blant annet av det han skriver i sitt eget blad. Det er klart at man kan oppleve Jesus i mange slags sammenhenger. Det har vi sett før, også i de sammenhengene som vi synes bærer preg av ting som ikke samsvarer med Guds ord. Jeg er med på å be om at dine barn skal bli bevart i en sann tro, og beskyttet for det de ikke bør utsettes for.
Takk for forbønn for våre barn. Jeg har oppmuntret dem til å reise til Levanger bl.a p.g.a det positive jeg har hørt om ungdomsmiljøet rundt Smelteverket. Fra Molde er det flere ungdommer som nå er i Levanger på encounterfestivalen. Ja, la oss be om at de blir bevart i en sann tro og om beskyttelse.
Selv har jeg meget stor respekt for den tjenesten Håkon Fagervik står i. Bønn og misjon ligger også på mitt hjerte. Jeg synes Vekkelsesrapport er et meget bra blad og spesielt setter stor pris å lese om misjonssarbeidet på Filippinene.
Stener
Legg inn en kommentar