Å følge Jesus er radikalt. Det handler om å fornekte seg selv. Hva betyr det å fornekte seg selv? Det betyr å si "nei" til våre ønsker, uansett konsekvens eller kostnad. Hudson Taylor, den legendariske Kina-misjonæren sa en gang: "Et lett, ikke-selvfornektende liv vil aldri bli et liv i kraft. Å bære frukt innebærer å bære korset. Er du villig til å bli i Ham og på den måten bære mye frukt?"
Jeg fortsatte lesningen av dr. Michael L. Browns bok: "How saved are we" i går. Brown hevder at det er tid for en seriøs sjelegranskning. Han skriver:
"Hva slags "født på ny" opplevelse har vi hatt hvis den nærmest ikke innebærer noe personlig offer, eller fører til noen atskillelse fra verden eller innehar noe hat mot synd. Hvordan kan vi hevde at vi er 'født ovenfra'? Hvor er beviset for vår nye natur? Vi kaller oss selv 'himmelborgere', men våre hjerter er fanget av jordiske skatter. Vi synger: 'Vi er Guds folk' - men vi underholdes av de verste av djevelens barn. Vi hevder at vi er 'død for denne verden' men vi er samtidig mer interessert i moter enn vi er i evige sjeler. Noe er galt med vår 'frelses' opplevelse! Dårlig frukt innebærer dårlige røtter. Vi sier: 'Bare bekjenn Jesus som Herre og du når målet.' Han sier: 'Ikke enhver som sier til meg: Herre, herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje.' (Matt 7,21) Vi sier: 'Bare be en bønn og det er gjort.' Han sier til alle: 'Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.' (Luk 9,23) Vi sier: 'Kom frem til plattformen, det tar deg bare et minutt!' Han sier: 'Strid for å komme gjennom den trange døren! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det.' (Luk 13,24) Hvem tror du har rett?
Jesus gjorde det smertefullt tydelig over for en stor gruppe mennesker som reiste sammen med Ham:
"Om noen kommer til meg, og ikke hater sin far og mor og kone og sine barn og brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, da kan han ikke være min disippel. Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.... Slik kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier." (Luk 14,26-27 og v.33)
Er det ikke på tide å beregne omkostningene?"
Jeg fortsatte lesningen av dr. Michael L. Browns bok: "How saved are we" i går. Brown hevder at det er tid for en seriøs sjelegranskning. Han skriver:
"Hva slags "født på ny" opplevelse har vi hatt hvis den nærmest ikke innebærer noe personlig offer, eller fører til noen atskillelse fra verden eller innehar noe hat mot synd. Hvordan kan vi hevde at vi er 'født ovenfra'? Hvor er beviset for vår nye natur? Vi kaller oss selv 'himmelborgere', men våre hjerter er fanget av jordiske skatter. Vi synger: 'Vi er Guds folk' - men vi underholdes av de verste av djevelens barn. Vi hevder at vi er 'død for denne verden' men vi er samtidig mer interessert i moter enn vi er i evige sjeler. Noe er galt med vår 'frelses' opplevelse! Dårlig frukt innebærer dårlige røtter. Vi sier: 'Bare bekjenn Jesus som Herre og du når målet.' Han sier: 'Ikke enhver som sier til meg: Herre, herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje.' (Matt 7,21) Vi sier: 'Bare be en bønn og det er gjort.' Han sier til alle: 'Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.' (Luk 9,23) Vi sier: 'Kom frem til plattformen, det tar deg bare et minutt!' Han sier: 'Strid for å komme gjennom den trange døren! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det.' (Luk 13,24) Hvem tror du har rett?
Jesus gjorde det smertefullt tydelig over for en stor gruppe mennesker som reiste sammen med Ham:
"Om noen kommer til meg, og ikke hater sin far og mor og kone og sine barn og brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, da kan han ikke være min disippel. Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.... Slik kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier." (Luk 14,26-27 og v.33)
Er det ikke på tide å beregne omkostningene?"
4 kommentarer:
Min første tanke da jeg leste dette: "Dette burde dagens moderne forkynnere lese!" Min neste tanke da jeg hadde besinnet meg: "Dette må jeg ta til meg selv, og ikke være opptatt med de andre".
mvh
Olaf
Jeg vil tro flere enn deg får samme reaksjon, Olaf! :D
For dette er radikalt - og helt bibelsk, og selve originalen!
..David Wilkerson in speaking about revival:
My recommendation? Get your own revival! You will find it in Isaiah 58:10-11. You need no airline ticket, no travel. I have found the springs of water that never fail!
"And if thou draw out thy soul to the hungry, and satisfy the afflicted soul; then shall thy light rise in obscurity, and thy darkness be as the noon day: and the Lord shall guide thee continually, and satisfy thy soul in drought, and make fat thy bones: and thou shalt be like a watered garden, and like a spring of water, whose waters fail not."
jeg satt å tenkte litt på dette med forførelse. Hvordan kan gode, modne kristne som har åndens gaver i funksjon i sitt liv så lett bli ledet på avveie av falske mennesker. Hvorfor er det ikke en stor alarm som går av inni dem. Hvorfor taler ikke Gud med høy røst og sier; kom ut fra dem.
Jeg vet at Ånden kan advare, men likevel har jeg så mange ganger sett oppriktige genuine kristne (tenker spesielt på ledere) bli ledet på avveie. Jeg husker feks godt lysbærer skandalen på 90 tallet. Hvordan kunne det skje?
Jeg tror Jesus selv gir oss svaret på dette. Igjen og igjen leser vi i Skriften at herren sier; se til at ingen forfører dere. Mao han legger ansvaret på oss .Gud vet jo alt og ser alt, men han legger ansvaret helt og holdent på oss. Vi skal prøve alt. Vi skal teste åndene. Det er akkurat som jeg ser for meg at Gud tillater bedrag fordi han ønsker at kristne skal lære å oppøve sine sanser til å skjelne mellom godt og ondt. Jeg sier ikke at Gud leder oss inn i ødeleggelse, men når vi ikke tar hans ord alvorlig og spør han til råds om alt (slik david gjorde før han gikk ut i striden) så står vi i fare for å blir forført. Kanskje må vi da lære det på den harde måten. Dvs vi blir viklet inn i bedraget helt til lyset atter igjen trenger igjennom og avslører løgnene. Tragisk nok er det vel også noen som bukker under og forlater sin tro.
Dette med den frie viljen kan være vanskelig å skjønne, men for meg blir det mer og mer klart at hver enkelt av oss har et stort ansvar. Gud tror på oss. Han venter på oss. Vi kalles ikke lenger tjenere, men gud venner ...og venner samarbeider.
Jeg har alltid vært stor motstander av passivitetsteologien. Jeg tror vi skal samarbeide med Gud. Gud er selvsagt den som tar initativ og virker i oss til å ville og virke for ham. Men vi må lyde og være villige. Jeg har aldri tenkt så mye på dette med forførelse tidligere. Helt til jeg selv havnet uti det. Først klaget jeg på Gud at han ikke advarte meg tydeligere osv. men til slutt så jeg at det var mitt eget ansvar/feil og menighetens ansvar/feil. Jeg testet ikke tingene slik jeg skulle. Jeg fikk heller ingen hjelp til dette. Som sagt tidligere var denne forkynnelsen fraværende. Alle skulle bare hive seg på salvelsen, og synge og prise herren uansett hva en følte eller kjente. Tegn og under var beviset på at gud virket, og intellektualitet og rasjonalitet av satans middel for å drepe Åndens virke. Ikke tenk, bare hiv deg på, når Ånden går inn, går vettet ut...osv...
Min bønn er at den gode hyrde hjelper oss alle å avsløre mørkets gjerninger, slik at vi selv kan bli stående og hjelp dem som har falt.
Morten Tobiaz
Legg inn en kommentar