Etter en sjøreise i grov sjø hvor vi gynget oss vei over havet på vei hjem, kunne vi i formiddag sette foten på landjorden igjen. Våre barn og vår kommende svigersønn gav oss en båtreise til Danmark til vår sølvbryllupsdag i fjor, men på grunn av sykdom og andre forhold kunne vi ikke foreta den reisen da. I mellomtiden la Color Line ned båtforbindelsen til Danmark, og som en kompensasjon fikk vi i stedet et cruise med Color Magic til Kiel. Det ble en fin opplevelse for oss begge, selv om natten bød på en annerledes "svingom". Takket være min snille datter fikk jeg lagt ut en liten hilsen til bloggens lesere i går, og fra og med i dag er vi definitivt på nett igjen!
I ryggsekken hadde jeg tatt med meg Peter Halldorf's nyeste bok: "Duften av de hellige", som reiselektyre. Nå innbød ikke denne reisen til så mye lesning, men noe fikk jeg lest i forbindelse med min daglige stille stund. I følge den regel jeg følger er det hver dag avsatt tid til såkalt "åndelig lesning". Jeg gleder meg stort over mye av det Peter Halldorf skriver i sin nye bok. Nå har jeg ikke lest mer enn 33 sider, for som med flere av Halldorf's bøker så innbyr de til "drøvtygging". Her er så mye som må tas frem igjen og igjen. Det må smakes på, og bes over.
Jeg merker meg det Peter skriver om bildet. Nå vet jeg at det er en del reaksjoner ute hos mine protestantiske venner mot ikoner. Gjennom de siste årene har jeg fått mange advarsler mot ikonene jeg har på veggene hjemme i vårt hus, og i bønnekoia vår. Og jeg har ført en del samtaler med enkelte. Men for meg er den kristne tro helt utenkelig uten bildet!
"Det som Ordet kommuniserer via hørselen, viser bildet ordløst frem," skriver Basileios av Caeserea på 300-tallet.
Ordet "ikon" kommer av det greske ordet "eikon". Jesus beskrives jo som "den usynlige Guds eikon" (Kol 1,13) Dette oversettes altså i vår Bibel som "bilde".
Men hva med billedforbudet i Det gamle testamente? I Kristus oppheves dette, for i Jesus er jo Gud avbildet. "Den som har sett meg, har sett Faderen," sier Jesus selv. (Joh 14,9) Ikonet krenker ikke billedforbudet, det peker jo tvert om på dets eneste mulige konsekvens. Peter Halldorf skriver: "Nettopp fordi Gud er usynlig og ikke kan avbildes, blir dette at han er blitt menneske den hendelse som gjør det mulig å avbilde ham!" (Peter Halldorf: Duften av de hellige. Luther 2007, side 21)
Han skriver også: "Den Usynlige er blitt synlig! Det skjulte har avdekket sitt ansikt. Gud som er ånd og uten form, har gitt seg en kropp og forenet seg med materien. I lys av denne bekjennelse måles og æres ikoner. Troen på at det er sant at Gud er blitt menneske - inkarnasjonen - danner utgangspunkt for alt i kirkens tro og bønn. For dette er ikonet et symbol. Men det er ikke noe idol (avgud)." (Peter Halldorf: Duften av de hellige, side 22)
Jeg er enig med Halldorf når han sier at "ingen av de store religionene er så fysisk som kristentroen."
Evangelisten og teologen Johannes skriver jo: "Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss." (Joh 1,14)
La oss også ta med noe som Efraim Syreren har skrevet om Jesu fødsel, og som vi bør grunne på, fordi det han skriver er så innholdsmettet: "Det er med forundring vi begrunner mirakelet: hvorledes en menneskelig kropp kunne bli gravid med flammen av ild uten å fortærnes."
(fortsettes)
I ryggsekken hadde jeg tatt med meg Peter Halldorf's nyeste bok: "Duften av de hellige", som reiselektyre. Nå innbød ikke denne reisen til så mye lesning, men noe fikk jeg lest i forbindelse med min daglige stille stund. I følge den regel jeg følger er det hver dag avsatt tid til såkalt "åndelig lesning". Jeg gleder meg stort over mye av det Peter Halldorf skriver i sin nye bok. Nå har jeg ikke lest mer enn 33 sider, for som med flere av Halldorf's bøker så innbyr de til "drøvtygging". Her er så mye som må tas frem igjen og igjen. Det må smakes på, og bes over.
Jeg merker meg det Peter skriver om bildet. Nå vet jeg at det er en del reaksjoner ute hos mine protestantiske venner mot ikoner. Gjennom de siste årene har jeg fått mange advarsler mot ikonene jeg har på veggene hjemme i vårt hus, og i bønnekoia vår. Og jeg har ført en del samtaler med enkelte. Men for meg er den kristne tro helt utenkelig uten bildet!
"Det som Ordet kommuniserer via hørselen, viser bildet ordløst frem," skriver Basileios av Caeserea på 300-tallet.
Ordet "ikon" kommer av det greske ordet "eikon". Jesus beskrives jo som "den usynlige Guds eikon" (Kol 1,13) Dette oversettes altså i vår Bibel som "bilde".
Men hva med billedforbudet i Det gamle testamente? I Kristus oppheves dette, for i Jesus er jo Gud avbildet. "Den som har sett meg, har sett Faderen," sier Jesus selv. (Joh 14,9) Ikonet krenker ikke billedforbudet, det peker jo tvert om på dets eneste mulige konsekvens. Peter Halldorf skriver: "Nettopp fordi Gud er usynlig og ikke kan avbildes, blir dette at han er blitt menneske den hendelse som gjør det mulig å avbilde ham!" (Peter Halldorf: Duften av de hellige. Luther 2007, side 21)
Han skriver også: "Den Usynlige er blitt synlig! Det skjulte har avdekket sitt ansikt. Gud som er ånd og uten form, har gitt seg en kropp og forenet seg med materien. I lys av denne bekjennelse måles og æres ikoner. Troen på at det er sant at Gud er blitt menneske - inkarnasjonen - danner utgangspunkt for alt i kirkens tro og bønn. For dette er ikonet et symbol. Men det er ikke noe idol (avgud)." (Peter Halldorf: Duften av de hellige, side 22)
Jeg er enig med Halldorf når han sier at "ingen av de store religionene er så fysisk som kristentroen."
Evangelisten og teologen Johannes skriver jo: "Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss." (Joh 1,14)
La oss også ta med noe som Efraim Syreren har skrevet om Jesu fødsel, og som vi bør grunne på, fordi det han skriver er så innholdsmettet: "Det er med forundring vi begrunner mirakelet: hvorledes en menneskelig kropp kunne bli gravid med flammen av ild uten å fortærnes."
(fortsettes)
6 kommentarer:
Godt å ha dere hjemme igjen. Dagen er ikke den helt samme uten - Hansens blogg!
Enig med anonym. Bloggen hører med til min daglige åndelige lesning og gir meg noe å tenke på gjennom dagen.
Hilsen karin
For min egen del har jeg ikke følt at ikonene har gitt meg noe særlig. Men da jeg i våres var i Budapest, kjøpte jeg en gjengivelse av treenighetsikonet, malt av Andrej Rublev i 1425. Det har blitt viktig for meg, og jeg føler det gir meg hjelp til å komme dypere inn i treenigehtens mysterium.
Et apropos til dette med ikoner, kan være at jeg leste en gang om en misjonær som laget en bildebibel for analfabeter. Gjennom bildene, som var skildringer av bibelske hendelser, kunne også analfabeter "lese" i Bibelen. Dette er vel også noe av bakgrunnen for den utstrakte bruken av ikoner i østkirken. Mange kunne jo ikke lese i Bibelen selv, men gjennom ikonene (som betyr bilde) kunne alle "lese" om de guddommelige ting. I vår tid klager mange over at det er så mye ord i kirkene. Da kan det være godt å sitte ned og betrakte et ikon. For meg selv føler jeg altså at noen ikoner kan si meg noe, mens andre ikke. Men det kan godt være at det i fremtiden vil endre seg etter hvert som jeg selv lærer mer om ikoner.
Hei Bjørn Olav!
Som en protestantisk venn vil jeg gjerne dele noen kommentarer og tanker om emnet!
Sitatet fra Basileios av Caeserea "står" på ingen måte stødig for meg alene; "Det som Ordet kommuniserer via hørselen, viser bildet ordløst frem". Er det noe som kan tolkes hit og dit så er det jo bilder! Så det synes jeg var dårlig skrevet/mening.
Og å bruke Kol. 1,15 og Joh. 14,9 har da ikke noe med saken å gjøre! Her snakkes det om at Jesus har vist oss Guds vesen/egenskaper, Guds sanne "jeg". Det er jo ikke utseende det er snakk om!!
Argumentet med at bildeforbudet i de 10 bud (2.Mos.20,3-6) ble opphevet i Kristus "for i Jesus er jo Gud avbildet" er for meg en påstand. Har hørt argumentet før, uten at det gjør det bedre. Da er vi tilbake til avsnittet over. Når vi leser om Jesus blir vi bedre kjent med Guds vesen/egenskaper, Guds sanne "jeg"! Det er jo ikke snakk om noe annet, det er ikke utseendet! Peter Halldorf's uttalelse kommer i samme kategorien, "Nettopp fordi Gud er usynlig og ikke kan avbildes, blir dette at han er blitt menneske den hendelse som gjør det mulig å avbilde ham!" Jeg skjønner ikke at det går an å skrive slik..... Vi mennesker er så opptatt av utseende, kan vi ikke konsentrere oss om innholdet? Det gjør Gud!
Og så sitat fra side 22 i Peter Halldorf's bok "I lys av denne bekjennelse måles og æres ikoner." Det må da være direkte i strid med 2.Mos.20,5! Her befinner man seg i hvert fall i en meget tvilsom gråsone slik jeg ser det, og gråsoner bør man absolutt unngå!
Jeg tror vi må presentere evangeliet for ikke-troende rent og klart, uten noe "vedlegg" og "plakater". Andre religioner har nok av slike ting. La oss presentere evangeliet annerledes!
Avslutningsvis. En ting som jeg har tenkt litt på nå er om 2.Mos. 20, vers 4 står for seg selv eller om det er vers 4 og 5 som hører sammen. Altså er det lov å gjøre det som står i vers 4 så lenge man ikke gjør det som står i vers 5? Er det noen som har noe innspill på dette? Man skulle (dvs. jeg :) ) tro at vers 4 kan stå for seg selv siden faren for å gå i "fellen" med vers 5 da oppstår.
Hilsen
Thomas i S.
Dagfinn:
Rublevs Treenighetsikon har jeg en liten kopi av i bønnehytta mi. Det har også betydd mye for meg. For meg uttrykker dette ikonet også den enheten som ligger så sterkt på Jesu hjerte.
Og du har et viktig poeng når du skriver om ikonet som "de fattiges Bibel". Bibelen var jo ikke tilgjengelig som nå, for manges vedkommende gjennom årtider av Kirkens historie. Man måtte lytte til tekstene gjennom opplesning, sang og forkynnelse. Ved siden av hadde man ikonene, og maleriene fra bibelhistorien.
Også i dag kan ikoner være til hjelp for de som strever med ordene, for de som var vansker med å konsentrere seg (hvilket også kan skyldes sykdom). Det er viktig at de som har slik aversjon mot ikoner at de kan se dette. Ikoner kan også være et pedagogisk hjelpemiddel.
Gode protestantiske venn!
Inkarnasjonen handler om at Ordet
blir menneske. I kjøtt og blod. Gud - slik Han fremstår i Den gamle pakt, er utilnærmelig for menneskene. I Kristus er Han selv kommet nær dem, så nær at Han delte deres kår. Apostelen peker på dette når han omtaler Kristus, ikke bare som Ordet, men som Bildet. Hebreerbrevets forfatter utdyper dette: "Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene, har han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden. Han er avglansen av hans herlighet og AVBILDET av hans vesen, og han bærer alle ting, ved sin krafts ord..." (Hebr 1,1-3a)
Det er Jesu unnfangelse, Hans fødsel, liv, lidelse, død, oppstandelse og himmelfart som gjør Gud synlig. Han er til å ta og føle på. Det er dette ikonene vil fremstille for våre øyne. De er hellige bilder, i den forstand at de omhandler hellige personer eller handlinger. Ikke hellige i seg selv.
Derfor når det tales om å ære dem, så er det ikke bildet man ærer, men det bildet fremstiller, som i vårt tilfelle: Kristus.
Ikonet er intet idol, men et symbol.
Legg inn en kommentar