lørdag, juni 14, 2008

Den åndelige rustningen, del 3

Guds ord anbefaler oss altså å spenne på seg Guds sannhet som belte om livet! Det er det første vi må gjøre om vi skal kunne "gjøre motstand på den onde dag, og bli stående etter å ha overvunnet alt." (Ef 6,13) Fasthet i lærespørsmål er svært viktig, men likevel ikke nok.

"Guds Ånd må også skape alvor i våre sinn, slik at vi i alle ting ønsker å vite Guds vilje for å leve etter den. Hva hjelper det om krigeren har våpen dersom det ikke finnes livskraft i lemmene? Da faller sverdet av seg selv ut av hendene på ham, Slik vil vi også av oss selv miste Ordets sannhet dersom den sannheten Guds Ånd har skapt i våre hjerter ikke blir ved i oppriktighet i våre sinn." (C.O. Rosenius: Et liv i seier. Lunde forlag 1974, side 72)

Dette stemmer godt overens med Hebr 4,2: "Men ordet som de hørte, ble til ingen nytte for dem, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det."


Nå er det ikke opplagt at vi holder oss til sannheten, og snakker sant! Skriften sier: "Hvert menneske er en løgner." (Salme 116,11) Apostelen Paulus gjentar dette i sin undervisning i Romerbrevet: "La det stå fast at Gud er sannferdig, men hvert menneske er en løgner." (Rom 3,4) Dette er kanskje vanskelig å forholde seg til den som avviser arvesynden, men Bibelen er veldig tydelig på dette punkt. Vi bærer løgnen med oss som Adams falne slekt.


Paulus taler om dette og hva som må gjøres med det i brevet han skriver til den kristne forsamlingen i Efesos:


"Når det gjelder deres tidligere ferd, så må dere nå avlegge det gamle menneske, som er fordervet ved de forførende lyster. Men bli fornyet i deres ånd og sinn. Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten. Legg derfor av løgnen og tal sannhet, hver med sin neste!" (Ef 4,22-25a)


Apostelen Johannes skriver i sitt tredje brev: "Større glede har jeg ikke enn dette at jeg hører mine barn vandrer i sannheten." (v.4)


I desember 1984 står tre menn for retten i Athen. De er anklaget for å ha ledet en greker til Kristus og gitt ham et Nytestamente i moderne gresk oversettelse. De tre mennene er Don Stephens (USA), Alan Williams (England) og Costa Macris (Hellas). Don Stephens skrev bok om det, som kom på norsk i 1985 med tittelen: Prøvet for retten (Prokla Media). Der skriver Stephens, når han står foran dommeren: "Jeg skulle ikke være bekymret verken for hva jeg skulle si eller hvordan jeg skulle si det. Vi kristne skal alltid si sannheten. Sannheten er vårt eneste forsvar. Heller ikke er det eleganse, stil eller språkføring som gir kraft til budskapet. Naken sannhet kan skjære som en barberkniv inn i det hardeste hjerte." (Don Stephens: Prøvet for retten, side 31)


Hvite løgner finnes ikke i en kristen kontekst. Det er kun sannheten som gjelder, i liv og lære. Vi må vokte oss vel for å la noen falskhet innta vårt sinn. Merker vi noe slikt, må vi straks rope til Gud, om tilgivelse for vår synd, og vende om fra den.

12 kommentarer:

Anonym sa...

Dette er solid bibelundervisning. Lurer på når jeg sist hørte noe slikt.

Kari

Anonym sa...

Ja, Kari, det er det. Og det er en glede å få ta imot slik undervisning.
God helg.

Hilsen Karin

Anonym sa...

Unnskyld meg, men jeg er full av spørsmål! Jeg mottok en mail i dag fra Oase, og jeg er rystet! Dette hører kanksje ikke med til artikkelens tema, men siden Lakeland har vært diskutert her inne, våger jeg meg frempå likevel. Mailen:

"Kjære Oasevenner
Vi har hatt to fantastiske møter i Holmen kirke den siste tiden. Nå inviterer vi til et nytt møte i Oslo Vineyard sine lokaler. Onsdag 18. juni kl. 1900. Anders Skarpsno med team vil lede lovsangen og flere fra Oases lederskap kommer direkte fra Lakeland med nye impulser og inspirasjon. Inviter med venner til en ny Oasekveld i Oslo ved å sende denne mailen videre.

Her finner du ut hvor Oslo Vineyard ligger: http://oslo.vineyard.no/

Einar Ekerhovd"

LAKELAND!? Nå er det i hvertfall avgjort. Jeg skal IKKE på Oase i år. Jeg vil ikke ha en dråpe av det demoniske opplegget der. Hva skjer i Oase? Noen som vet?

Anonym sa...

BjornOlav,tack för denna nödvendiga undervisning,om att ta på hela Guds vapenutrustning!
Och det viktiga sannhetens bälte,som ska hålla ihop rustningen!
Jag känner för min del,att det är viktigt att be Gud om kraft och styrka att använda denna rustning!
Samt det viktiga att fylla oss med Guds ord i våra hjärtan ( Den Helige Andes Svärd) så att vi kan säga när vi blir frestade "det står skrivet!" Ja Amen!

Envälsignad dag önskar Karin

Anonym sa...

Jeg kom over disse vidunderlige ord av AW Tozer i boken " the pursuit of God"
Dette er virkelig hjelp og trøst for alle kristne som vil søke Kristus på dypet og som syntes det innimellom er vanskelig.

Hvis noen ønsker det kan jeg oversette :-)



-----------------------------------
Believing, then, is directing the heart's attention to Jesus. It is lifting the mind to `behold the Lamb of God,' and never ceasing that beholding for the rest of our lives. At first this may be difficult, but it becomes easier as we look steadily at His wondrous Person, quietly and without strain. Distractions may hinder, but once the heart is committed to Him, after each brief excursion away from Him the attention will return again and rest upon Him like a wandering bird coming back to its window.

I would emphasize this one committal, this one great volitional act which establishes the heart's intention to gaze forever upon Jesus. God takes this intention for our choice and makes what allowances He must for the thousand distractions which beset us in this evil world. He knows that we have set the direction of our hearts toward Jesus, and we can know it too, and comfort ourselves with the knowledge that a habit of soul is forming which will become after a while a sort of spiritual reflex requiring no more conscious effort on our part.

Faith is the least self-regarding of the virtues. It is by its very nature scarcely conscious of its own existence. Like the eye which sees everything in front of it and never sees itself, faith is occupied with the Object upon which it rests and pays no attention to itself at all. While we are looking at God we do not see ourselves--blessed riddance. The man who has struggled to purify himself and has had nothing but repeated failures will experience real relief when he stops tinkering with his soul and looks away to the perfect One. While he looks at Christ the very things he has so long been trying to do will be getting done within him. It will be God working in him to will and to do.

Faith is not in itself a meritorious act; the merit is in the One toward Whom it is directed. Faith is a redirecting of our sight, a getting out of the focus of our own vision and getting God into focus. Sin has twisted our vision inward and made it self-regarding. Unbelief has put self where God should be, and is perilously close to the sin of Lucifer who said, `I will set my throne above the throne of God.' Faith looks out instead of in and the whole life falls into line.
-----------------------------------

Morten Tobiaz

Anonym sa...

Jeg kom over disse vidunderlige ord av AW Tozer i boken " the pursuit of God"
Dette er virkelig hjelp og trøst for alle kristne som vil søke Kristus på dypet og som syntes det innimellom er vanskelig.

Hvis noen ønsker det kan jeg oversette :-)



-----------------------------------
Believing, then, is directing the heart's attention to Jesus. It is lifting the mind to `behold the Lamb of God,' and never ceasing that beholding for the rest of our lives. At first this may be difficult, but it becomes easier as we look steadily at His wondrous Person, quietly and without strain. Distractions may hinder, but once the heart is committed to Him, after each brief excursion away from Him the attention will return again and rest upon Him like a wandering bird coming back to its window.

I would emphasize this one committal, this one great volitional act which establishes the heart's intention to gaze forever upon Jesus. God takes this intention for our choice and makes what allowances He must for the thousand distractions which beset us in this evil world. He knows that we have set the direction of our hearts toward Jesus, and we can know it too, and comfort ourselves with the knowledge that a habit of soul is forming which will become after a while a sort of spiritual reflex requiring no more conscious effort on our part.

Faith is the least self-regarding of the virtues. It is by its very nature scarcely conscious of its own existence. Like the eye which sees everything in front of it and never sees itself, faith is occupied with the Object upon which it rests and pays no attention to itself at all. While we are looking at God we do not see ourselves--blessed riddance. The man who has struggled to purify himself and has had nothing but repeated failures will experience real relief when he stops tinkering with his soul and looks away to the perfect One. While he looks at Christ the very things he has so long been trying to do will be getting done within him. It will be God working in him to will and to do.

Faith is not in itself a meritorious act; the merit is in the One toward Whom it is directed. Faith is a redirecting of our sight, a getting out of the focus of our own vision and getting God into focus. Sin has twisted our vision inward and made it self-regarding. Unbelief has put self where God should be, and is perilously close to the sin of Lucifer who said, `I will set my throne above the throne of God.' Faith looks out instead of in and the whole life falls into line.
-----------------------------------

Morten Tobiaz

Anonym sa...

Hej Morten! Skulle du vilja översätta detta?
Fridsh.Karin

Anonym sa...

Ja det skal jeg gjøre Karin :-)

Morten Tobiaz

Anonym sa...

Karin i Sverige.

Takk for det flotte kortet jeg fikk i posten idag. Jeg vil bruke det som bokmerke i min bibel.

Ja, jeg er interessert i å være med i en ny bønnering som ber for Sverige, Norge og Skandinavia.

Takk for at du velsigner oss med dine kommentarer her på bloggen. Jeg ser alltid fram til å lese dine skriverier.

Må Herren velsigne deg og din familie!

Guds fred!

Stener

Anonym sa...

Her er oversettelsen av utdraget om tro fra "the pursuit of God" av A W Tozer. Det kunne sikkert vært bedre oversatt med andre ord og setningsbygninger, men det viktigste er jo budskapet, og jeg vil tro oversettelsen ivaretar dette.

Mvh

Morten Tobiaz
----------------------------

Å tro er derfor å vende hjertets øyne mot Jesus. Det er å løfte sitt sinn for å beskue Guds Lam, og aldri slutte å beskue Ham for resten av våre liv. Til å begynne med kan dette være vanskelig, men jo mer vi beskuer Ham og Hans vidunderlige Vesen i stillhet, uten jag og mas, så blir det stadig enklere. Distraherende tanker vil forsøke å forhindre deg, men når ditt hjerte en gang for alle har gjort sin bestemmelse om å leve i beskuelse av Ham, da vil man oppleve at selv om vår oppmerksomhet et lite øyeblikk mister ham av syne vil den av seg selv finne veien tilbake, og igjen vil våre øyne hvile på ham, lik en fugl vender tilbake til sitt rede.

Jeg ønsker å vektlegge sterkt at denne helhjertede bestemmelse, denne viljesakt etablerer en hensikt i våre hjerter om å for all tid beskue Jesus Kristus. Gud ser denne bestemmelsen i våre hjerter og legger alt til rette for oss på tross av alle distraherende tanker som så lett kommer til oss i denne onde verden. Han vet at vi har rettet våre hjerter mot Jesus, og vi kan vite dette også og finne trøst i kunnskapen om at sjelen vendes mer og mer til å beskue ham. Etter hvert vil sjelen leve i beskuelse hele tiden og det eneste vi trenger for å fange opp dette er en bevisst tilslutning.

Tro er den minst innadvendte av alle dyder. Troen er i sine sanne natur knapt oppmerksom på sin egen eksistens.Akkurat som våre øyne som ser alt foran seg, men aldri seg selv, slik er troen alltid opptatt med objektet som den fokuserer på og har ingen fokus på seg selv. Når vi ser på Gud ser vi ikke oss selv. Den som strever med å rense deg selv og ikke har opplevd noe annet enn feil og mislykkethet vil oppleve en salig hvile når han stopper med å se inn i seg selv og heller lar øynene hvile på Ham som er fullkommen. Mens han ser på Kristus vil de ting som han forsøkte så hardt å få til i egen kraft, fødes i ham. Det vil være Kristus som virker i ham, både til å ville og å virke.
Tro har i seg selv ingen verdi. Verdien av troen bestemmes av hvem den peker mot. Tro er rett og slett å fokusere, og kristen tro å fjerne fokus fra oss selv og plassere vårt fokus på Kristus. På grunn av synd er vårt fokus vendt mot oss selv. Vantro har innsatt selvet der hvor Gud skulle være, og utifra dette skjønner vi Lucifers store synd ’ Jeg vil sette meg selv på tronen til Gud.
Troen ser ut mot vår himmelske far i stedet for inn mot selv og når troen er vendt mot Ham så falle alt annet på plass.

Amen.

Anonym sa...

Stener:
Så trevligt att kortet redan har kommit fram. Jag tackar verkligen Gud för att Han ledde mig till denna bloggen!Och det BjornOlav skriver,det är verkligen mat för Ande och själ!Det går verkligen rakt in i hjärtat!
Jag märker också på det du skriver Stener,att du lever nära Herren!
Ja även ni alla här,som man nästan lärt att känna.Herrens rika välsignelse till er alla!

Jag förstår inte,men jag känner så starkt,att vi ska snart börja med och be för "våra" länder Sverige Norge,och Skandinavien?
Jag har ett förslag,och det är måndag och onsdag,kanske på kvällen,eller är det bättre på morgonen?
Låt oss i alla fall gå in i bön för detta,om det är Herrens vilja!

Och Morten:
Tack för att du tog dej tid med översättningen!
Det kom till mej genast en sång
när jag läste den;

"Fäst dina ögon på Jesus,
se upp till Hans Strålande gestalt!
Du ska se att vad än som vill hindra dej här,
Försvinner vid hans Ära och Makt!"
Karin

Bjørn Olav sa...

A.W. Tozer er en av mine favoritter, om jeg kan bruke et slikt uttrykk. Få har lært meg så mye om Guds karakter og egenskaper, som ham. Og få har skapt en slik Gudslengsel i mitt eget liv. Jeg har lest mange av hans bøker, kun en av dem er oversatt til norsk. Noen få finnes på svensk. Det finnes også en god biografi for den som vil vite mer om mannen.