mandag, juni 23, 2008

I stillhet og tillit skal deres styrke være


I går kveld var jeg med på en spennende oppstart, til noe jeg tror kan få stor betydning for mange kristne i vårt distrikt. Toten Frikirke har tatt initiativet til kveldssamvær i sommer som har fire siktemål. Det skal være rom for stillhet og bønn, for åndelig fellesskap, for nådegaver i funksjon og for nattverdfeiring. Vi var en liten gruppe samlet i går, hvor vi satt i en ring, og nøt stillheten og Guds gode nærvær sammen. Så delte noen noe fra Ordet, og fra sitt liv, vi ba sammen og så stilte vi oss rundt nattverdbordet, brøt brødet og gav hverandre brød og vin. Det ble et inderlig fellesskap og personlig synes jeg det var ekstra sterkt å stå der rundt nattverdbordet og få del i og kunne feire eukaristin. Jeg kjente det jublet inne i meg i en stille glede over å kunne være en del av Kristi kropp. På et lite bord lå det en stor favn av sommerens blomster. De vitnet stille om Guds raushet og skaperglede. Dessverre har jeg ikke noe bilde fra sammenkomsten i går, men illustrerer dette med et bilde som viser noe av det samme. Dietrich Bonhoeffer har sagt at det er "ingen selvfølgelighet for en kristen at han får lov til å leve blant kristne." (Dietrich Bonhoeffer: Et liv i fellesskap. Land og Kirke/Gyldendal 1979, side 15) Jeg forstår mer og mer hva han mener med det. Jeg håper at riktig mange skal finne veien til dette samlingen rundt nattverdbordet de kommende søndagene!

2 kommentarer:

Anonym sa...

Et slikt fellesskap lengter jeg etter! Og fortsatt drømmer jeg etter et kommunitets liv. Boken "Gemenskap i en söndrad värld" utfordrer meg. Kanskje må drømmene føre til handling fra min side?

Stener

Bjørn Olav sa...

Jeg bærer på den samme lengselen, Stener. Foreløpig vet vi ikke helt hva vi gjør, men denne sommersammenkomsten i Frikirken gjorde godt. Den inneholder alle de ingrediensene jeg setter pris på. Samtidig lengter jeg etter noe som kanskje er noe mer forpliktende, i betydningen fellesskap eller kommunitet. En sammenheng som omfatter og omfavner hverdagslivet. Men det var godt å være sammen med disse vennene og kunne feire Herrens måltid med dem. Så enkelt, og likevel så dypt, og meningsfullt.