søndag, juni 15, 2008

Den åndelige rustningen, del 4



Den andre delen av den åndelige rustningen er "rettferdighetens brynje," (Ef 6,14)

Det er viktig at vi forstår at Bibelen taler om rettferdighet i to betydninger. Først gjelder den rettferdighet som tilregnes oss for Jesu skyld. "Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret ocer med de synder som før var gjort." (Rom 3,24-25) Denne rettferdigheten det her er snakk om kalles gjerne troens rettferdighet.

Den andre formen for rettferdighet som Bibelen taler om er livets rettferdighet. Den består i den nye lydighet og helliggjørelse i sinn og i ytre ferd som Den Hellige Ånd virker i oss.

Før vi går nærmere inn på hvilken av disse to betydningene Ef 6,14 handler om, vil jeg gjerne få peke på at når Paulus taler om rettferdighetens brynje så taler han om den delen av rustningen som omhandler den såkalte brystplaten eller panseret. Denne delen av rustningen var som regel av metall, og rakk fra halsen og ned til midjen, der beltet befinner seg, og som jeg har omtalt i to andre artikler tidligere på bloggen.

Martin Luther forstår bruken av ordene "rettferdighetens brynje" i Ef 6, som livets rettferdighet. Denne tolkningen støttes også av et annet skriftsted, nemlig Jes 59,17 hvor det heter: "Han kledde seg i rettferdighet som en brynje, og frelsens hjelm satte han på sitt hode." Han i denne sammenheng er Messias. I dette skriftstedet må nødvendigvis rettferdighet bety den som var i Ham, og som viste seg i sinn og gjerning.

Det er mulig at Luther har rett i sin tolkning, men det er likevel slik at en kristen først må eie den rettferdighet som tilegnes oss gjennom Jesus, og vi må leve av og ved troen på den. For det heter i Rom 5,1-2: "Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud, ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i. Og vi roser oss av håp om Guds herlighet." Dette er selve fundamentet. I Jesus er jeg "ren og rettferdig og himmelen verdig.... Ordet forkynner at mine synder kommer Han aldri mere i hu. Å jeg er frelst og salig fordi, Sønnen har gjort meg virkelig fri, fri i fra nøden, dommen og døden. Amen, Halleluja!"

Så kan vi da med rette spørre: Hvordan kan et rettskaffent liv være et våpen i vår åndelige kamp?

Rosenius sier noe veldig viktig om dette: "Djevelen trenger med makt inn på de troende for om mulig å kvele alt Guds verk i sjelen, både gudsfrykten og troen. Til dette bruker han først og sist synden... Det djevelen vil oppnå med dette er at du skal bli uforsiktig. Ikke at du med forsett, men mer av mangel på åndelig vakthold, skal la noe bli en vane, selv om du vet det er synd og fordømmes av Gud. Da kan han litt etter litt forherde deg slik t du ikke lenger lar deg påvirke av Ånden. Tegnet på at forherdelse er inntrådt, er at synden plager deg mindre og mindre." (C.O. Rosenius: Et liv i seier, Lunde forlag, side 77)

Det vi trenger er å leve i lyset, bekjenne våre synder og bli forvandlet etter Kristi bilde. Dette er Åndens verk i oss, men vi må overlate våre liv til Kristus, og leve i forsakelse og tro, for at Ånden skal virke dette i våre liv. Ånden virker frem denne rettferdighet som vises i våre gjerninger og vårt liv. Apostelen Paulus skriver til den kristne forsamlingen i Korint slik:

"For dette er vår ros: Vår samvittighets vitnesbyd om at vi har vandret i verden, og særlig hos dere, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde." (2.Kor 1,12)

11 kommentarer:

Anno 2008 Nym sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Anno 2008 Nym sa...

Sitatet fra Rosenius var spesielt, for jeg mener at Bibelen først og fremst snakker om at ikke-kristne, eller rettere sagt mennesker som ikke ønsker å tro på Jesus, kan være forherdet. Men jeg tror Rosenius har rett likevel. Har du noen bibelsteder som snakker om forherdelse blant kristne?

Dette handler vel på en måte om "vanens makt". Når jeg venner meg til å ta lett på synd, når jeg ikke tar et kraftig oppgjør med ting i livet mitt som jeg ser er feil, vil det gå tregere og tregere å bli mer lik Jesus - dvs. jeg blir mindre og mindre lik Jesus.

Bjørn Olav sa...

I Hebr 3,13 tales det om forherdelse blant kristne: "Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik."

I NTR 05 er dette oversatt slik: "så ingen av dere skal la seg bedra av synden og blir forherdet."

Anonym sa...

Spørsmål til en bibellærer (bjørn olav)

Om å teste ånder.

I 1 johannes brev 4 kap. står det om å teste alle ånder. Hver ånd som bekjenner at Jesus er kommet i kjød er av gud...osv.
Regner med du kjenner skriftstedet. Mitt spørsmål er ganske enkelt, hva vil det si å teste åndene på denne måten?
Jeg har hørt om kristne som har brukt denne testen på tungetale til mennesker for å se om den var ekte. Testen går da ut på at personen som skal teste sin tunge taler i tunger, mens en eller flere stiller spørsmål til den manifisterende ånden, altså den som står bak tungetalen. Hvis ånden kan bekjenne at jesus er kristus kommet i kjød er det en ekte tunge. Hvis ikke er det en familiær ånd.
Har du hørt om dette noen gang? Man kan visst også teste alle manifistasjoner på denne måten.

Det jeg ikke skjønner da er at hvorfor kan ikke ånden som manifisterer seg (om det skulle være noe annet enn den hellige ånd) bare fake et svar og si Jesus er kristus kommet i kjød. Finnes det begrensinger for hva demoner har lov til å si?

Eller betyr dette verset noe helt annet. Hørte en gang per søetorp legge ut om dette verset og han mente det betydde noe sånn som å fornekte salvelsen eller ikke.

Hver ånd som erkjenner og derpå bekjenner at den salvede (kristus) jesus er kommet i kjød (dvs virker gjennom den som taler eller profeterer), han er av gud.

For meg virker dette mer logisk, all den tid jeg ikke kan skjønne hvordan den overnevnte test gir noen garanti for at den manifisterende ånd faktisk taler sannhet eller ikke.

Vel..litt tunge greier dette, men håper du kan hjelpe meg med noe info på dette. Jeg må si jeg står litt fast her.

på forhånd takk :-)

Bjørn Olav sa...

Jeg kommer tilbake med et svar på dette meget interessante spørsmålet. Det ble litt for sent for meg å gjøre det i går (søndag 15/6-08)

Anno 2008 Nym sa...

Ang. forherdelse blant kristne lurer jeg på om dette ikke gjelder svært mange av oss, mer eller mindre. For hvorfor er det så selvsagt at nyfrelste er glødende begeistret for Jesus - og samtidig vanlig at gløden avtar kraftig etter kort tid? Skulle ikke vår vandring med Jesus gjøre oss mer og mer helliggjorte?

Når det er så vanlig å være en sløv kristen, etter "nyfrelst-fasen", er ikke det fordi vi blir forherdet, fordi vi venner oss til å ikke ta så høytidelig det Ånden sier til oss, mens vi fylles av forkynnelse om Guds tilgivelse og nåde, så vi får inntrykk av at Gud er "kompisen" vår?

Mye forkynnelse gir også inntrykk av at det finnes snarveier til Guds velsignelser, og det tales lite om at vi må fornekte oss selv og ta vårt kors opp hver dag. Slik forkynnelse kunne jo støte folk bort, tror noen...

Er ikke sannheten at vi må stride den gode strid? Og denne striden er først og fremst mot vårt kjød, som kan ha ekstra sterkt grep på oss hvis vi har vendt oss til å være altfor avslappet i forhold til hva Gud vil med oss?

Bjørn Olav sa...

Det er veldig tankevekkende det du skriver, anno2008nym. Jeg tror du er inne på noe meget vesentlig. Selv tror jeg det er grader av forherdelse. Dette begrunner jeg med at vi finner enkelte steder hvor det står om at "synden er blitt moden", det vil si at det har vært en utvikling over tid. Da når man til slutt et punkt hvor det ikke er noen vei tilbake, man er blitt forherdet. Guds ord preller av, det samme gjør Helligåndens stille stemme som kaller til omvendelse.

Bjørn Olav sa...

Jeg har tenkt på ditt spørsmål en stund nå, og har kommet til at det vil kreve en egen artikkel å besvare det på en tilfredstillende måte. Og det vil jeg også ta meg tid til. Så om litt kommer det et svar i form av en egen bloggartikkel. Noe av svaret vil du også finne i artikkelserien om kjødelige, sjelelige og åndelige kristne. Men så langt kan jeg si at jeg aldri har hørt om noen testing av tungetale på den måten du beskriver. Den var ny for meg.

Ha en velsignet dag.

Anonym sa...

Det er viktig å påpeke at denne synden er noe som begåes med vitende og vilje. Mange mennesker bindes av frykt for å ha begått den utilgivelge synd og den onde vet å bruke det. En som velger med vitende å vilje å leve i synd er ikke bekymret for sin synd, men gir seg over til den.

Bjørn Olav sa...

Dette er jeg helt enig i. Takk for innspillet!

Anonym sa...

Bjørn Olav,

jeg har lest en del kristen litteratur (du har sikkert lest mye mer en meg), men jeg har heller aldri kommet over denne måten å teste ånder på. Likevel er det interessant vinkling. For hva betyr egentlig dette verset. Hva mener Johannes når han ber oss teste om åndene bekjenner at Kristus er kommet i kjød?

Jeg ser frem til flere tanker fra deg rundt dette.

Mvh

Morten Tobiaz