Lammets vrede

 Vi skal ikke lese mye i Johannes' åpenbaring før vi leser om Lammet. Guds Lam har en helt sentral plass. Det er Lammet som er gjenstand for tilbedelsen, og det er Lammet som bryter de syv domsseglene. I denne profetiske boken støter vi også på begrepet 'Lammets vrede'. Det er ikke mye forkynnelse om dette i vår tid, enda det kunne ikke være mer tidsaktuelt. 

'Lammets vrede' er et begrep som bare finnes hos ham som er blitt kalt 'kjærlighetens apostel', Johannes og bare i Åpenbaringen. Det er et paradoksalt begrep, siden et lam forbindes med uskyld og mildhet. 

I Åpenbaringen 6,15-17 leser vi: "Jordens konger, stormenn og hærførere, de rike og de mektige, hver slave og hver fri, alle gjemte de seg i huler og mellom berghamrer. Og de sa til fjellene og berghamrene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for vreden fra Lammet. For den store vredesdagen er kommet, og hvem kan da bli stående?"

Disse versene representerer selve fullendelsen av Guds dom over menneskeheten. De som dømmes er de som ikke har tatt i mot Jesus som Herre og Frelser.

'Lammets vrede' refererer til Jesus, som allerede fra starten av sin tjeneste, ved Jesu dåp, omtales som 'Guds Lam': "Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: Se, Guds lam som bærer bort verden synd." (Joh 1,29)

Det er Guds lam som fullbyrder Guds dom over verden. I Åpenbaringen møter vi ham både som Frelser og Dommer. Etter oppstandelsen møter vi Jesus som Allherskeren, han som seiret over døden, og sto opp igjen fra de døde. Dette beskrives i Salme 2, som er en messiansk salme: "Så taler han til dem i sin vrede, i sin store harme forferder han dem. Det er jo jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg...du skal knuse dem med jernstav, som en pottemakers leirkar skal du slå dem i stykker. Og nå, dere konger! Gå viselig fram! La dere advare, dere herskere på jorden. Tjen Herren med frykt, og juble med beven. Kyss Sønnen, for at han ikke skal bli vred og dere gå til grunne på veien! For snart kunne hans vrede bli opptent. Salig er alle som tar sin tilflukt til ham." (v.5-6 og 9-12)

Amir Tsarfati, messiansk jøde og bosatt i Israel, kommenterer dette slik i boken: 'Åpenbaringen åpenbart': 'Jesus er herskeren over jorden og alle kongene. Bibelen åpenbarte Jesus først som en hjelpeløs baby i en krybbe. Men akkurat som alle andre mennesker, ble Han ikke værende en baby. Han vokste i kraft og visdom og overgikk alle andre. Senere i Johannes' åpenbaring avslørte Johannes hvem den lille babyen ble da han skrev: "Og Han skal selv herske over dem med jernstav. Han trår selv vinpressen med den Allmektige Guds harme og vrede. Han har et navn skrevet på sin kjortel og på sin hofte: KONGERS KONGE OG HERRERS HERRE." (Åp 19,15-16) En dag skal hvert kne bøye seg for Ham, og hver eneste person skal erkjenne at Han er den rettmessige Kongen på tronen.'

Feiger vi ut eller våger vi å stå som Daniels menn?

 "De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden." (Åp 12,11) 

Dette ordet kom til meg i går, lørdag 28.juni, og med det et sterkt Gudsnærvær. Jeg skrev en bok for en del år siden med tittelen: 'En tro verd å dø for', om Døperbevegelsens historie. Igjen ble det aktuelt for meg å spørre meg selv: er min tro verd å dø for? Det er virkelig et ransakende spørsmål.

Går jeg kompromissets vei? Gir jeg etter for tidsånden? Feiger jeg ut? Dette er igjen blitt så alvorlig for meg. Er jeg en røst som roper i villmarken, som døperen Johannes? 

Om døperen Johannes heter det: "Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!" (Matt 3,3)

Det kreves troskap av en som forkynner Guds ord. Jeg skal en dag stå til rette for det jeg har sagt og det jeg har skrevet. Derfor trenger jeg å gjøre som sangen sier: '

Våg å stå som Daniel

Sett deg for et hellig mål, åpent det bekjenn! Stå i rekken fast som stål og kjemp som Daniels menn.

Kor: Våg å stå som Daniel, hjelp fra himlen vent! Fatt som han et hellig forsett, gjør det fritt bekjent.

Feige sjeler mistet har håp om himmelen. De ei korsets banner bar og stred som Daniels menn.

Stolte kjemper styrtet om, falt i døden hen, om dem rett i møte kom en flokk av Daniels menn.

Tross da Satan og hans makt, løft ditt banner venn: seirens krone er henlagt til alle Daniels menn.

Sang og melodi av Philip Paul Bliss (1873) Oversatt til norsk to år senere. Jeg er redd den ikke kunne vært skrevet i dag.

Englenes og forbederens rolle i endetiden, del 1

 Hvilken forbindelse er det mellom englene og forbønnens tjeneste? Og hvilken rolle spiller englene i vår tid, nå når vi nærmer oss raskt Jesu gjenkomst? Disse spørsmålene opptar meg veldig for tiden.

Og i natt drømte jeg på nytt om engler. En mektig engel sto over huset der jeg befant meg. Hebreerbrevets forfatter skriver følgende om englene i det første kapittelet av sitt brev: "Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere til flammende ild...Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å hjelpe dem som skal arve frelsen?" (Hebr 1,7 og v.14) 

Jeg merker meg ordene "Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste..." Hebreerbrevets forfatter understreker følgende: De er i Guds tjeneste! Bibelen viser en klar sammenheng mellom de troendes bønner og englenes tjeneste. Ikke slik å forstå at de lytter til bønnene våre og skrider til handling. Det er Gud som lytter til bønnene våre og som griper inn når vi ber. Englene handler bare etter ordre fra Herren, og både englers og menneskers høyeste oppgave er å tilbe Herren Jesus Kristus og ingen annen. Bibelen advarer sterkt mot engledyrkelse - mot å søke hjelp direkte hos dem eller tilbe dem: "La ikke dem som vil drive med selvfornektelse og engledyrkelse, røve seierskransen fra dere. De går helt opp i sine syner og skryter uten grunn av sine rent menneskelig tanker, og holder ikke fast ved ham som er hodet." (Kol 2,18-19) Da apostelen Johannes befant seg på klippeøya Patmos fikk han besøk av en engel som skulle vise ham hva som skulle skje, ble han så fylt av ærefrykt at han falt ned for engelens føtter for å tilbe ham: "Jeg, Johannes, er den som hørte og så alt dette. Da jeg hadde hørt og sett det, kastet jeg meg ned for føttene til engelen som hadde vist meg dette, og ville tilbe ham. Men han sa til meg: Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken profetene og de som tar vare på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe!" (Åp 22,8-9) I en serie artikler skal vi se nærmere på englenes og forbederens rolle i endetidsdramaet. Jesus beskriver englenes aktivitet i Joh 1,51: "Så sa han: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen." Englene befinner seg vekselsvis  omkring Guds trone i tilbedelse, på strategiske oppdrag i himmelrommet og på jorden for å virkeliggjøre Guds plan og vilje. Når de stiger ned, er det etter ordre fra Guds trone, noe som ofte utløses av de troendes bønner. Når de stiger opp, er det jordiske oppdraget utført, og de kan igjen stige ned, når nye befalinger går ut fra Guds trone. 

fortsettes

Den siste generasjonen som skal se alt dette, del 2 av 2

 Etter den profetiske oppfyllelsen om at Israel blir en nasjon igjen i 1948, er den neste hovedbegivenheten som mo oppfylles i Guds profetiske endetidskalender at Israel gjeninntar og kontrollerer Jerusalem - Den hellige byen: "Hvem har hørt noe som dette? Hvem har sett noe slikt? Kan et land bli født på en dag, kan et folkeslag komme til verden på et øyeblikk? Men Sion fødte sine barn med det samme hun fikk rier. Skulle jeg åpne morslivet uten å sette fødselen i gang? sier Herren. Eller sette fødselen i gang og så stanse den? sier din Gud." (Jes 66,8-9)

Jesus forutsier følgende om Jerusalem i Luk 21,24: "De skal falle for sverd og bli bortført til alle folkeslag som fanger. Jerusalem skal tråkkes under fot av hedninger helt til hedningenes tider er til ende." Den første delen av dette verset ble oppfylt i år 70 e.Kr, den andre delen når israelske soldater inntar Jerusalem i 1967. (bildet)

Jerusalem måtte gjeninntas for at de profetiske ordene i Jesaja skulle gå i oppfyllelse. Jesus profeterte også at Israels barn skulle regjere over Jerusalem før hans gjenkomst: "Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt og legges øde! For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet er han som kommer i Herrens navn!" (Matt 23,37-38)

Vi finner det samme hos profeten Sakarja 14,3-4: "Herren skal dra ut og føre krig mot disse folkeslagene slik han før har ført krig på stridens dag. Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger øst for Jerusalem." 

Profetien erklærer at når Herren bygger opp igjen Sion (Jerusalem), vil han fremstå i herlighet. For omtrent 1900 år (år 70-1966) kontrollerte fremmede makter Den hellige byen. Derfor måtte Herren bygge den opp igjen. Men så, i juni 1967, i forbindelse med seksdagerskrigen, gjeninntok Israels barn Sion. Siden den gang har Herren både i bokstavelig og i overført betydning bygget Jerusalem opp igjen.

Bibelen sier at dette er "skrevet for generasjoner som skal komme ". Det hebraiske ordet som er oversatt med kommende generasjoner er 'acharon', som betyr 'terminal' eller 'siste'. For å paraferisere Salme 102, 16 og v.18: "Når Herren bygger opp igjen Sion, vil han stå fram i herlighet. Dette er skrevet for den terminale eller siste generasjonen." Med andre ord, profetien erklærer at idet Herren bygger Sion (Jerusalem) vil han stå fram i sitt andre komme.

Ganske nøyaktig 50 år etter Balfour-erklæringen - og nok et Jubelår - gikk israelske soldater inn Løveporten - Den østre porten - og gjenerobret Jerusalem som landets hovedstad for første gang på 1900 år! Israel måtte bekjempe fem land for å vinne Seksdagerskrigen: Egypt, Jordan, Syria, Irak og Libanon. Disse fem landene hadde støtte fra Algerie, Saudi-Arabia, Libya, Kuwait, Pakistan, Marokko, Sudan, Tunis og terrororganisasjonen PLO.

Nitten korte år etter at landet hadde gjenoppstått som nasjon, var Jerusalem tilbake på jødiske hender.

Den siste generasjonen som skal se alt dette

 Jeg kan fremdeles huske når og hvor det skjedde! Jeg husker hvordan Guds ord brant i meg og skapte stor begeistring. Den første gangen jeg hørte ordene fra profeten Jesaja lest og utlagt. Det skjedde hjemme i stua til Rolf Danielsen på Gjøvik på midten av 1970-tallet. Danielsen var klokker i Hunn kirke, og en ivrig gransker av det profetiske ord. Jeg var en del av en guttegjeng som nettopp hadde blitt kristen, som takket være Rolf Danielsen ble fascinert av hva Guds ord hadde å si om Israels land og folk.

Det finnes to udiskutable bibelske profetier som må oppfylles før Jesus kan komme tilbake: Israel må igjen bli en nasjon, og Israels barn må gjeninnta Jerusalem som sin hovedstad. Oppfyllelsen av disse to bibelske profetiene vil eskalere og intensivere Guds profetiske endetidskalender inntil Herrens dag kommer.

Profeten Jesaja gir oss innsikt i begge disse profetiene: "Hvem har hørt noe som dette? Hvem har sett noe slikt? Kan et land bli født på en dag, kan et folkeslag komme til verden på et øyeblikk? Men Sion fødte sine barn med det samme hun fikk rier." (Jesaja 66, 8)

Etter omtrent 1900 år, fra ødeleggelsen av tempelet i år 70 etter Kristus, ble nasjonen Israel gjenfødt. Det skjedde i 1948, og var en bokstavelig oppfyllelse av profetien fra Jesaja-boken.

5.september 1914, under 1.verdenskrig, erklærte Det britiske imperiet krig mot Det ottomanske imperiet som kontrollerte Jerusalem og okkuperte Det lovede land. 2.november 1917 sendte Storbritannias utenriksminister Arthur James Balfour et brev til en av lederne for Det jødiske samfunnet i landet, Walter Rothschild, som svarte med å vise til en erklæring fra Den sionistiske føderasjonen i Storbritannia og Irland. Dette ble kjent som Balfour-erklæringen. 

I 1917 - som var et Jubelår (3.Mos 25) - ble Balfour-erklæringen det første offisielle steget til oppfyllelsen av profetien i Jesaja 66.

Ved utbruddet av 1.verdenskrig i 1917, erobret general Allenby fra Storbritannia en region av Det lovede land fra Det ottomanske imperiet, og satte dermed sluttstrek for 400 år med muslimsk kontroll. Når krigen sluttet og Det ottomanske imperiet smuldret opp, delte Folkeforbundet, forløperen til FN, det lovede mellom Palestina og araberne. Men, når Balfour-erklæringen ble iverksatt, fikk jødene tilgang til omtrent 20% av det landområdet Gud hadde gitt dem løfte om i Abrahams-pakten (1.Mos 15), med unntak av Jerusalem. Det gjenværende området ble gitt til araberne. Selv om jødene ikke vil arve hele det landet Gud har gitt dem før Messias kommer igjen - det skjer først ved 1000-årsriket - så var 20% en veldig liten del sammenlignet det landområdet på 80% som ble gitt til araberne. Likevel, Balfour-erklæringen fra 1917, var det første steg for Israels barn til å gjenvinne kontrollen over Det lovede land i 1948.

Jesaja-profetien danner fundamentet for alle andre endetidsprofetier og er selve nøkkelen som åpner døren for at alle andre av Bibelens profetier skal gå i oppfyllelse. Jesaja gir oss også innsikt i den neste stor profetien, den som handler om Jerusalem i året 1967. Mer om det i neste artikkel.

Hvordan forberede seg på vanskelige tider i Europa

 Filmen om Dietrich Bonhoeffer ble nok en vekker for meg med hensyn til den alvorlige tiden vi lever i. Apostelen Paulus skriver til sin medarbeider Timoteus følgende: "Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider." (2.Tim 3,1) Å forberede seg på de vanskelige tidene som ligger foran oss i Europa - og Norge - krever en åndelig beredskap, våkenhet for tiden vi lever i, og praktisk visdom.

1. Åndelig beredskap: Lev i lyset fra hans første komme! Anerkjenn betydningen av Jesu første komme, og lev i tråd med det ved at du utgjør en positiv innflytelse der hvor du bor. Vær åndelig kresen! Vær på vakt mot falsk lære og falske profetier. Gjør Bibelen til din veileder, bruk mye tid på å les den og bøy deg for dens autoritet. Aksepter usikkerheten! Ingen vet når Jesus kommer tilbake. Fokuser på å være åndelig rede.

2. Våkenhet for tiden vi lever i: Gjør deg kjent med de bibelske profetiene om tiden for Jesu gjenkomst og tidens tegn. Unngå spekulasjoner. Hold deg orientert og informert, men la ikke hjertet ditt bli grepet av frykt.

3. Praktisk visdom: Fokuser på å leve et hellig liv i gudsfrykt. Lev i lydighet, barmhjertighet og ydmykhet, slik det beskrives i Mika 6-8. Bygg meningsfulle relasjoner og ta vare på gode vennskap. De kan bli avgjørende for dager som ligger foran. Vær forberedt på å tjene både i og utenfor menigheten du tilhører.

To ting til slutt: Hold deg våken. Vær forberedt på det uventede. Og sist, men ikke minst, prioriter din personlige relasjon med Herren Jesus.

Herren reiser opp et kongelig presteskap - forbedere som tar ansvar for nasjonene, del 3

 "Pass deg, du står i veien for meg!" Disse ordene kunne gjerne stått som overskrift over Esekiel 22,30: "Jeg lette blant dem etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men jeg fant ingen." Den profetiske bønnetjenesten Herren nå reiser opp ligner den tjenesten profeten Elia hadde. Han sto i veien for Guds vrede. Denne profetiske forbønnstjenesten har følgende mandat: "Dra inn! Dra inn gjennom portene, rydd veien for folket! Bygg, bygg veien, rens den for stein, løft et banner for folkene!" (Jes 62,10) 

Når Akabs og Jesabels sammensvergelse mot Nabot var gjennomført, og Nabot ble drept og Akab var på vei til Nabots vingård, kom Herrens ord til profeten Elia: "Men Herrens ord kom til tisbitten Elia, og det lød så: Stå opp, gå ned og møt Akab, Israels konge, som bor i Samaria. Nå er han i Nabots vingård. Han har gått dit ned for å ta den i eie. Og du skal tale slik til ham: Så sier Herren: Har du nå både myrdet og arvet? Og du skal si til ham: Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket Nabots blod, skal hundene også slikke ditt blod." (1.Kong 21,17-19) Profeten Elia sto i veien for den økonomiske kriminaliteten, som fantes på høyeste plan i kongefamilien i Israel, at han ble funnet der i det mest psykologiske øyeblikket, sendt av Herren for å vekke samvittigheten til kongen. Det var et kompliment i Guds øyne, da Akab kalte Elia for fiende, fordi han virkelig var en fiende av den lovløsheten som Akab representerte. Elia fikk uttale dommen over Akab. På samme måte vil Herren reise opp profetiske røster i vår tid som stiller makteliten til ansvar for sine ugjerninger. 

Akabs sønn og etterfølger, kong Akasja, skadet seg og ble syk. Derfor sendte han bud til guden Ba'al-Sebub, den lokale guden i Ekron, et okkult orakel, for å få rede på når han skulle bli frisk igjen: "Akasja styrtet ut gjennom gitteret i sin sal i Samaria og ble syk. Da skikket han noen sendebud av sted og sa til dem: Gå og spør Ba'al- Sebub, Ekrons gud, om jeg skal komme meg av denne sykdommen! Men Herrens engel sa til tisbitten Elia: Stå opp og møt sendebudene fra Samarias konge, og si til dem: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at dere går av sted og spør Ba'al-Sebub, Ekrons gud? Derfor sier Herren så: Du skal ikke stige ned fra den sengen du har steget opp i, du skal dø. Dermed gikk Elia." (2.Kong 1,2-4)

Elia sto i veien for kongens sendebud og sendte dem tilbake til kongen med uforrettet sak, dermed sto Elia i veien for en okkult innflytelse over landet. Når Gud nå reiser opp en profetisk forbønnstjeneste stiller den seg også i veien for både økonomisk kriminalitet og okkultisme. Forbønn er med på å bremse for lovløsheten. 

fortsettes

Herren reiser opp et kongelig presteskap - forbedere som tar ansvar for nasjonene, del 1

 I flere måneder nå har Den Hellige Ånd minnet meg på ordene fra Åpenbaringen 1,6: "...og som gjorde oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far - ham være æren og makten i all evighet. Amen." I denne finaleetappen før Jesus kommer igjen understrekes betydningen av et kongelig presteskap, menn og kvinner som hører hva Ånden sier til menighetene og som påtar seg et forbønnsansvar for nasjonene. Dette er mennesker som er kalt av Gud og som har en prioritet foran noe annet: "Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling..." (1.Tim 2,1-2)

Legg merke til ordene: "FREMFOR ALLE TING."

Det gamle testamente avsluttes med ordene: "Se, jeg sender dere Elia, profeten, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige. Han skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til fedrene, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann." (Mal 4,5-6) 

I sin tale til det israelittiske folket sier apostelen Peter om dem: "Dere er barn av profetene..." (Apg 3,25) I endens tid reiser Gud opp en generasjon av bedere i Elias' ånd. Dette er profetiske røster for nasjonene. Profeten Elia akslet et profetansvar for sitt folk og sin nasjon. Det gjorde han til en forbeder for nasjonen: "Elia var et menneske under samme kår som vi. Han ba inntrengende om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder regnet det ikke på jorden. Og han ba igjen, og himmelen ga regn, og jorden bar sin grøde." (Jakob 5,17-18) Elias kjempet mot nasjonens åndelige fiender. I sin ånd registrerte han folkets åndelige tilstand. Han var en vekter, som slo alarm når farene truet: "Og du, menneskesønn! Til vekter har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg." (Esek 33,7) På Karmel var han en veiviser for folket, han kalte dem til omvendelse. Han var som en hel forsvarsarme.

Elia var Guds talsmann og fikk si til folket og deres ledere et: "Så sier Herren." Hans ansvar for nasjonen førte ham til nasjonens lederskap. Han bar fram veiledning, advarsel og dom til kongene. Han avsatte dem og innsatte konger. På fjellet Horeb fikk han oppdraget å salve to personer til konger. (1.Kong 19,15-17) Han fikk også oppdraget med å utføre dommen over Jesabel og Ahabs hus. Jeg har merket meg at de forbederne Herren reiser opp i endens tid har et spesielt bønneansvar for å be "for konger og for alle som er i høy stilling..." I kallsbrevet apostelen Paulus fikk etter sin omvendelse, leser vi i Apg 9,15: "Men Herren sa til ham: Gå avsted! For et utvalgt redskap er han for meg, til å bære mitt navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn."

fortsettes

Som i Noahs dager

 Som det var i Noahs dager og som det var i Lots dager; dette er analogiene brukt av Herren for å beskrive de siste dagers kultur. Begge mennene representerte en rettferdig rest som levde midt i en ekstremt ond kultur. Dette ble bekreftet av 1. Mosebok 6:5, som bekreftet at enhver hensikt i menneskets tanker og hjerte konstant var fokusert på det onde.

Disse beskrivelsene er kanskje ikke nødvendigvis populære, men det er de som er gitt oss bibelsk for å hjelpe oss å forstå den nye kampen mellom lys og mørke. De rettferdige vil være en minoritet som lever blant et ugudelig flertall. Dessverre vil ondskap i verden ikke bare bli akseptert, men til og med feiret som den nye normen. Likevel, midt i denne lovløsheten er det profetert om stor herlighet over Guds folk som fullt ut har overgitt seg til Herren og hans Ånd. Vi lever midt i den mest profeterte generasjonen som noen gang har eksistert. Det er fullbyrdelsen og Guds "fylde" tjeneste.

Den store britiske predikanten, G. Campbell Morgan sa det slik når han snakket om vekkelsen i 1904—

Jeg sier til dere i dag, elskede, uten å nøle, at alt dette er av Gud, at det er et besøk der Han bevisstgjør menneskene om seg selv...Hvis du og jeg kunne stå over Wales og se på det, ville du se brann bryte ut her, og der, og der borte, og et annet sted, uten noen form for samarbeid eller forhåndsavtale. Det er en guddommelig besøkelse der Gud – la meg si dette ærbødig – der Gud sier til oss: Se hva jeg kan gjøre uten de tingene du er avhengig av; se hva jeg kan gjøre som svar på et bedende folk; se hva jeg kan gjøre gjennom de enkleste, som er klare til å stå i kø, og er helt og absolutt avhengige av Meg».

- Paul Keith Davis. Oversatt av Bjørn Olav Hansen

Oppvekkelse for de sovende

Gjør deg klar, mine venner! Alt vil forandre seg og det kommer til å bli flott (for de som ærer Herren).

Remiel: Hvem er satt over de som reiser seg

Vi vil se mange engler aktive i sine roller nå, på slutten av tidsalderen, spesielt i denne kommende sesongen – spesifikt, engler sammenlignet med Remiel, som ifølge Enoks bok er satt over dem som reiser seg. Ordet oppstå betyr å reise seg, gjenopprette, reise seg, og refererer til og med til oppstandelse.

Absolutt, Herren har gitt sine himmelske hærskarer i oppdrag å våke over oppvekkelsen av Guds sønner og døtre for å gjenopprette de knuste karene mens de våkner fra dvalen. Guds barn skal stå opp og skinne. Disse englene er også i samarbeid med hederlige redskaper for å vekke opp de som sover. Det vil være mange som vil reise seg og leve videre for å oppfylle sin hensikt.

Folk vil ikke lenger kunne hevde uvitenhet. Herren gjør seg kjent i disse dager og har satt sine sendebud på plass for å utføre de oppstandnes dager og åpenbaringen av de fremtidige oppstandelsene." Uvitenhetens slør er fjernet.

Paulus sa: "Han har fastsatt en dag da han skal dømme verden i rettferdighet ved en mann som han har utpekt, og om dette har han gitt forsikring til alle ved å reise ham opp fra de døde." Nå, da de som Paulus snakket med hørte om de dødes oppstandelse, var det noen som hånet. Men andre sa: "Vi vil høre deg igjen om dette." (Apostlenes gjerninger 17) Diskusjonene om oppstandelsene finner sted igjen. Kanskje denne diskusjonen alltid var ment for denne generasjonen.

Gud som skapte verden og alt i den, havene, markens dyr, menneskeheten, erkeenglerne og himmelens hærskarer. Han gir hele menneskeheten liv og pust og fremveksten av deres nye dag. Han fikk hver erkeengel og himmelske hær til å gå til handling på hans befaling. Selv himmelens hærskarer reiser seg for sin hensikt.

Jeg drømte (for mange år siden) om en engel som har kommandoen over englene som hjelper de som reiser seg. Han hadde stått i en soldatlignende stilling i lang tid. Det så ut som om han var frossen, men jeg visste at han ventet på at kommandoen skulle gå og ble satt over dem som står opp, ja til og med for å vekke opp de døde. Jeg så en mann og mange som ham som hadde blitt bundet på bare én hånd. Englene satte dem fri ved å bryte mansjetten som støttet håndleddet. Hånden som ble støttet var til å skrive, og englene ble gitt i oppdrag å frigjøre dem slik at de kunne skrive – og derfor skrev de Guds mysterier og oppstandelsens mysterier.

- Amy Thomas Davis, oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Vær ikke redd - det er Gud som skaker

 Bibelen sier at det er Herren som ryster himmelen og jorden (Haggai 2:6–7). Bibelen sier også at HAN (Jahve) igjen vil riste det som kan rokkes, og det som ikke kan rokkes vil forbli, ettersom Han er en altoppslukende ild (Hebreerne 12:26–29).

Så hvis Herren er kilden til nasjoner og demoniske riker i himmelen som rister, så som hans elskede har vi ikke noe å frykte. Hvis han skjelver, så er vi trygge i ham. Djevelen er ikke kilden til skjelvingen; ingen steder i Skriften står det at djevelen ryster jorden. Så når du ser ting riste, vet at det er Herrens ild som rister det som kan rystes.

Hvis det er en rystelse som skjer i deg, la ethvert falskt rike i deg rystes og brennes med ild, slik at hans urokkelige rike kan forbli. Elskede frykt ikke, mens Herren beveger seg, hans ild prøver hver mann hans verk.

Bare husk Salme 24 sier: "Jorden tilhører Herren og hele dens fylde, verden og de som bor der" (v. 1). Nasjoner er i Guds sinn, så «løft deres hoder, dere porter» slik at «Ærens konge, Herren sterk og mektig, Herren mektig i kamp» kan komme inn (v. 7–8). Dette er krigsprat. Herlighetens Konge kommer inn, og Han vil kjempe og vinne, og nasjoner vil komme til Hans lys.

- Anita Alexander. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Vekkerropet om natten

 En tid nå har jeg vært opptatt av det femte kapitlet i Dommerboken, som beskriver lovsangen Debora og  Barak synger for Herren. Der heter det blant annet i vers 12-13: "Våkn opp! Våkn opp, Debora! Våkn opp! Våkn opp, stem i en sang! Stå opp, Barak, og før dine fanger i fangenskap du Abinoams sønn! Den gang lød det: Stig ned, du lille flokk! Stig ned til heltene, du folk! Herre, stig ned og strid for meg blant kjempene!"

I dagevis har disse ordene: Våkn opp! vært som en preken i mitt indre. Ordene har kommet til meg tidlig om morgenen og sent på kvelden. En natt skjedde noe forunderlig. Midt på natten går røykvarsleren inne på soverommet. Vi bråvåkner! Den ulende lyden, som lyder som trompetstøt, er skremmende. May Sissel går gjennom hele huset, fra underetasjen til loft, uten å finne noe galt. Like plutselig som trompetstøtene kom blir det med ett stille. Så går det en stund og plutselig braker uværet løs utenfor.

Tidlig i dag morges våkner jeg med ordene fra Matt 25,6: "Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!"

Vi lever i en tid hvor det er viktigere enn noensinne å holde seg åndelig våken! I Ef 5,14-17 leser vi: "For alt som blir åpenbart, er lys. Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde. Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje!"

Vi lever sannelig, i en mørk, mørk tid. Det gjelder å være våken, for Jesus kommer meget snart!

Mørket forbereder lysets gjennombrudd

 De tegnene som varsler Jesu gjenkomst, lærer oss at vi alltid må holde oss våkne og beredt. Men det finnes knapt noen periode i historien da disse tegnene ikke forekommer. Betyr det at Jesus har lurt oss? Nei! Han vet at tiden alltid er nær (Åp 1,3). I hans øyne er tusen år som dagen i går (Sal 90,4). Han ser også sammenhengen i alt, hvordan hver eneste krig og katastrofe i historien forbereder og viser til de siste og avgjørende katastrofene, de som skal forvandle alt det gamle til noe nytt.

Når alt er som verst, er tiden inne til å håpe aller mest. Når natten er på det mørkeste, da bryter plutselig lyset fram. Dette er noe som stadig skjer. Når du har nådd fortvilelsens bunn, kan plutselig alt snu seg, og et helt nytt liv begynner.

Johannes av Korset skriver dette i et vidunderlig dikt:

Jeg steg ned så dypt, så dypt at jeg steg opp så høyt, så høyt at jeg fant byttet.

For å 'finne byttet', for å nå det vi  dypest lengter etter, må vi først stige ned i den avgrunnen som utsletter alt vårt eget. Gud kan bare fylle oss og forvandle oss når vi blir fullstendig maktesløse.

Det som gjelder for det enkelte mennesket, det gjelder også for verden i sin helhet. Når den ser ut til å miste alt og virkelig gå under, nettopp da blir den frelst.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 346

Hva vår tid trenger

 I endens tid vil mennesker bli frelst ved kjærlighet, ydmykhet og vennlighet. Vennlighet vil åpne himmelens porter, ydmykhet vil lede ham inn i himmelen, et menneske, hvis hjerte er fylt med kjærlighet, vil se Gud. 

-Hl.Gabriel Urgebadze/Oversatt av Bjørn Olav Hansen

Den profetiske forsamlingen i endens tid, del 11

 Gud leter! "Jeg lette blant dem etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men jeg fant ingen." (Esek 22,30) Dette ordet har vært aktuelt til alle tider, men har blitt ytterligere aktualisert for Norges del etter at den norske regjeringen nok en gang er villig til å dele Israels land: "For se, i de dager og på den tid når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap, da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned til Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem på grunn av Israel, mitt folk og min arv, fordi de spredte dem blant hedningefolkene og delte mitt land." (Joel 3,6-7)

Guds hellighet er mer og mer blitt fjernet fra norske kristnes bevissthet, men Guds vrede og dom er høyst reell. Endens tid er Åndens tid, men den er også vredens tid, fordi Gud har spart sin vrede til en bestemt tid, da dommen skal ramme jorden, som har nådd sine synders mål. Men det finnes hele tiden et rom for forbedere til å tre fram og vende Guds vrede bort fra oss. Ut fra Esekiel 22 ser vi at den mann eller kvinne, som Gud søker etter og som skal stille seg i gapet til landets forsvar, har som sin viktigste oppgave å vende Guds vrede bort. Bort fra folket. 

Hvordan kan dette skje? Profeten Daniel kunne be ved å identifisere seg med hele folket og bekjenne og bekjenne folkets synd som sin egen, da han sto som folkets bønnerepresentant innfor Gud. Vi finner denne bønnen beskrevet i Daniel 9, og jeg foreslår at du tar deg tid til å lese denne sterke bønnen for Guds ansikt. Det er ikke bare det at denne bønnen i seg selv er sterk, men den viser hvordan en forbeder skal be. La meg sitere fra vers 16-19: "Herre! Etter alle dine rettferdige gjerninger, la nå din vrede og harme vendes bort fra din by Jerusalem, ditt hellige berg! For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle dem som bor omkring oss. Hør nå, vår Gud, på din tjeners bønn og hans ydmyke begjæringer! La ditt åsyn lyse over din ødelagte helligdom - for din egen skyld, Herre! Min Gud, vend ditt øre hit og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som er nevnt ved ditt navn! Ikke våre egne rettferdige gjerninger legger vi til grunn for våre ydmyke bønner som vi bærer fram for ditt åsyn, men din store barmhjertighet. Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og gjør det, dryg ikke - for din egen skyld, min Gud! For din by og ditt folk er kalt med ditt navn."

Daniel ba bort Guds vrede og forbannelse, han ba til Guds ansikt på nytt lyste over den ødelagte helligdommen. 

En forbeders oppgave er å stille seg i veien for Guds vrede. Intet mindre. 

fortsettes

Den profetiske forsamlingen i endens tid, del 10

Når Elia bygget opp igjen alteret på Karmel som var revet ned, gjenopprettet han respekten for en hellig Gud. Elia visste, at kong Akab hadde gjort mer for å få Gud vred enn noen annen før ham: "Akab, Omris sønn, gjorde det som var ondt i Herrens øyne, enda mer enn noen av dem som hadde vært før ham. Og som om det var for lite at han vandret i Jeroboams, Nebads sønns synder, tok han Jesabel, datter av sidoniernes konge Etba'al til kone, og ga seg til å dyrke Ba'al og tilbe ham. Han reiste et alter for Ba'al i det Ba'al-templet han hadde bygd i Samaria. Akab laget også et Astarte-bilde. Han gjorde enda mer for å vekke Herrens, Israels Guds harme. Han bar seg verre at enn noen av dem som hadde vært konger i Israel før ham." (1.Kong 16,29-33) 

Alteret var i ruiner. Det betydde, at ikke noe syndoffer hadde blitt båret fram for Israels skyld. Elia bygget opp igjen alteret og ofret syndofferet for å vende Guds vrede bort fra folket. Når han ba om ild, så visste han, at Guds hellighet er som en fortærende ild: "For vår Gud er en fortærende ild." (Hebr 12,29) Det må heller ikke vi glemme som lever i dag hvor mesteparten av hellighetsforkynnelsen har forstummet. Ilden, som falt på Karmel, var ikke en ufarlig åpenbaring av Guds herlighet. Guds hellighetsild kan både skape glede blant folket, fordi den demonstrerte Guds herlighet, men den kunne også drepe dem som var under Guds dom. Det hadde hendt tidligere i Israels historie: "Aron løftet sine hender over folket og velsignet dem. Så steg han ned, etter at han hadde ofret syndeofferet og brennofferet og fredsofferet. Deretter gikk Moses og Aron inn i sammenkomstens telt. Og da de kom ut igjen, velsignet de folket. Da åpenbarte Herrens herlighet seg for hele folket. Det gikk ild ut fra Herrens åsyn og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Og hele folket så det, og de ropte høyt av glede og falt ned på sitt ansikt. Men Arons sønner Nadab og Abihu tok hver sin ildkar og la ild i dem og la røkelse på ilden og bar fremmed ild inn for Herrens åsyn, som han ikke hadde befalt dem. Da gikk det ild ut fra Herrens åsyn og fortærte dem og de døde for Herrens åsyn." (3.Mos 9,22-24 og 10,1-2)

Den som skal utføre en Elia-tjeneste må forstå at Gud kan bli vred. Vi har fått en forkynnelse i dag som utelukker at Gud kan bli vred i Den nye pakt, men det stemmer ikke med Guds ord. I Romerbrevet skriver apostelen Paulus følgende: "For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet."(Rom 1,18) Han gjentar det samme når han skriver til forsamlingen i Efesos: "Også dere har han gjort levende, dere som var døde i deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn. Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre." (Ef 2,1-3) Vi ser av disse to skriftstedene at Guds vrede er reell, og at alle mennesker er "vredens barn", før de omvender seg og blir frelst. Da blir de Guds barn.

Det er her forbønnstjenesten kommer inn, for å vende Guds vrede bort fra folket. Den skal vi se nærmere på i neste artikkel.

fortsettes
 

Den profetiske forsamlingen i endens tid, del 9

 For noen år siden vakte det aldri så lite reaksjoner at noen forbedere dro til grensen mellom Norge og Russland for å be om beskyttelse for Norges grenser og den kristelige dagspressen skrev artikler hvor det ble problematisert at noen hadde båret fram profetiske budskap om at Russland ville angripe Norge. Det ble advart mot åndelig overspenthet og krigshysteri. I dag har disse stemmene stilnet, og mange ser behovet for å be for Norge og vårt lands grenser. Og dette gjelder ikke bare Norge, men Gud vekker sitt bedende folk til å ta større samfunnsoppdrag. Dette skjer samtidig med at verden blir stadig mer globalistisk. Det arbeides for en verdensøkonomi og en verdensregjering. 

En slik verdensregjering uten Kristus kommer til å være som et villdyr med alle tidligere diktatorers sammenlagte villdyrsnatur i seg. Denne verdensregjeringen kommer til å lede verden vill og ut i kaos og undergang. Til beskyttelse mot det antikristelige verdenssamfunnet har Gud satt nasjonenes grenser. I følge Apg 17,26-27 har Gud skapt folkene og fastsatt de nasjonale grensene mellom dem: "Han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene mellom deres bosteder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle ham og finne ham - enda han ikke er langt borte fra en eneste en av oss." 

Byggingen av Babels tårn var den første tendensen i historien til et verdensrike bygget av menneskers egne evner og styrke, der Gud var utestengt. For å forhindre det antikristelige verdensriket ga Gud folket ulike språk og spredte dem ut over jorden. Du kan lese om dette i 1.Mos 11,1-9. Da Gud delte opp jordens innbyggere i nasjoner med bestemte grenser var det for å beskytte oss mot en verdensregjering uten Gud. Derfor bør kristne være ekstra oppmerksomme når det i vår tid snakkes om den sterke mann og om en verdensregjering. 

Troløshet kommer til å være et av tegnene på at vi lever i den siste tiden før Jesu gjenkomst. Troløsheten er rettet mot familien og nasjonen, og troløsheten kommer framfor alt til å bære preg av at nasjonenes ledere selger nasjonens interesser til multinasjonale banker og selskaper, som arbeider for den antikristelige maktovertagelsen. I en tid som denne reiser Gud opp forbedere og nasjonale forbønnstjenester som en motvekt mot mørkets rike. Det har gått ut et kall, fra Guds trone, om å ta forbønnsansvar for Norge og Norges grenser. Det gledelige er at stadig flere følger det kallet. Lik profeten Elia har de fått en tjeneste om å være forløpere for Jesu gjenkomst.

fortsettes

Den profetiske forsamlingen i endens tid, del 8

 Alle profeter er forbedere, men ikke alle forbedere er profeter! Profetene i Det gamle testamente hadde et ansvar for nasjonen. Det ser vi tydelig i livet til profeten Elia. Det gjorde ham til en forbeder for nasjonen: "Elia var et menneske under samme kår som vi. Han ba inntrengende om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder regnet det ikke på jorden. Og han ba igjen, og himmelen ga regn, og jorden bar sin grøde." (Jak 5,17-18) Forbederens rolle når det gjelder å be for nasjonen, er tydelig beskrevet i 2.Krøn 7,13-15: "Når jeg lukker himmelen, så det ikke kommer regn, og når jeg befaler gresshoppene å fortære landet, og når jeg sender pest iblant mitt folk, og så mitt folk, som er kalt ved mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg, fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land. Nå skal mine øyne være opplatt og mine ører merke seg den bønn som stiger opp fra dette stedet." En Ny testamentlig parallell er 1.Tim 2,1-3: "Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelse, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. Dette er godt og til behag for Gud, vår Frelser." 

Profeten Elia kjempet mot nasjonens åndelige fiender. I sin ånd registrerte han folkets åndelige tilstand. Han var en vekter, som slo alarm overfor farene: "Og du, menneskesønn! Til vekter har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg. Når jeg sier til den ugudelige: Du ugudelige, du skal visselig dø! - og du ikke taler og advarer den ugudelige for hans ferd, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld. Men hans blod vil jeg kreve av din hånd. Men når du har advart den ugudelige for hans ferd, at han skal vende om fra den, men han ikke vender om fra sin ferd, da skal han dø for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel." (Esek 33,7-9) 

På Karmel var Elia en veiviser for folket. Han kalte dem til omvendelse og han var som en hel forsvarsarme for nasjonen: "Da Elisja så det, ropte han: Min far, min far, Israels vogner og ryttere!" (2.Kong 2,12)

Elia var Guds talsmann og fikk si et: "Så sier Herren", til både folket og dets ledere. Hans ansvar for nasjonen førte ham fram for nasjonens ledere. Han bar fram veiledning, advarsel og dom til kongene. Kunne han ikke nå dem personlig, skrev han brev og sendte bud etter dem. Han avsatte og innsatte konger og felte dommer over dem. På fjellet Horeb fikk han oppdraget om å gå og salve to personer til konger: "Da sa Herren til ham: Gå tilbake og ta veien til ødemarken ved Damaskus. Gå inn i byen og salv Hasael til konge over Syria! Jehu, Nimsis sønn, skal du salve til konge over Israel, og Elisja, Safats sønn, fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted." (2.Kong 19,15-17) Disse to kongene fikk i oppdrag og utføre dommen over Jesabels og Ahabs hus. 

fortsettes

Den profetiske forsamlingen i endens tid, del 7

 Jeg liker så godt ordet 'gjenopprettelse'. Endens tid er også gjenopprettelsens tid: "...og det skal komme tider med fornyelse og trøst fra Herrens åsyn, han skal sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus, ham som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av." (Apg 3, 20-21) Det er viktig å løfte fram dette perspektivet i en mørk tid som vår. Midt i kaoset har Herren lovet tider med fornyelse og trøst, og det skjer i den tiden som går forut for Jesu gjenkomst. 

Profeten Elia hadde gjenopprettelsens tjeneste, og om ham sier Jesus: "Elia kommer nok, og han skal sette alt i rette stand." (Matt 17,11) Gjenopprettelsens tider finner sted som en forberedelse på Jesu gjenkomst. Jeg tror at Elia er en mennesketype, som vil fremstå som en motvekt mot den antikristelige mennesketype - lovløshetens menneske, fortapelsens sønn: "La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme, og lovløshetens menneske åpenbares, fortapelsens sønn." (2.Tess 2,3)

For å bedre kunne forstå behovet for gjenopprettelse, må vi forstå hvordan den onde opererer. Apostelen Paulus avslørte den ondes planer på følgende måte: "Og han sa: Du som er full av all svik og alt bedrag, du djevelens barn, fiende av all rettferdighet, skal dere aldri holde opp med å forvrenge Herrens rette veier?" (Apg 13,10) Om Herrens veier heter det hos profeten Hosea: "Hvem er vis, så han skjønner dette, forstandig, så han merker seg det? For Herrens veier er rette. De rettferdige ferdes på dem, men overtrederne snubler der." (Hos 14,10) Djevelen er en mester i å forvrenge Herrens rette veier. Når apostelen Peter taler til den store forsamlingen på pinsedagen, sier han: "La dere frelse fra denne vrange slekt." (Apg 2,40) Dette ordet kan også oversettes 'vrangsnudde slekt'. 

Fra begynnelsen av var veien rett. Gud har en rett vei for alle mennesker. Vi er alle skapt i Guds bilde, men det varte ikke lenge, før Satan forvridde Guds avbilde til ugjenkjennelighet. Gud hadde også en rett vei for familien og slekten, men tenk hvordan Satan har lykkes med å forvrenge det som Gud hadde opprinnelig tenkt for familien. Satan har også forvrengt Guds rette veier for forsamlingen. Det begynte så bra på pinsedagen, men når de kommer til de syv forsamlingene i Lille-Asia, er det bare to, som får helt godkjent. I to forsamlinger, Sardes og Laodikea, hadde den onde lykkes med å forvrenge det meste.

Elia-tjenesten er gjenopprettelsens tjeneste. Dette ser vi klart og tydelig hos profeten Jesaja: "Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens håns har fått dobbelt for alle sine synder. Hør, det er en som roper: Rydd i ørkenen vei for Herren! Gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud! Hver dal skal heves, og hvert fjell og hver haug skal senkes, det bakkete skal bli til slette, og hamrene til flatt land. Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal sammen se at Herrens munn har talt." (Jes 40,1-5) Dette ordet brukes om døperen Johannes, som gjorde en Elia-tjeneste. Han gjorde Herrens veier rette gjennom sin sterke hellighets-og omvendelsesforkynnelse, før Jesus trådte fram første gangen.

Nå, ved Jesu gjenkomst, har vi behov for en tjeneste, som oppfyller ordene til profeten Jesaja om å bane veien for Jesu gjenkomst. Gjenopprettelse er å gjøre rett det som er kroket, og føre tilbake det som trenger gjenopprettelse tilbake til Guds opprinnelige plan.

fortsettes

Den profetiske forsamlingen i endens tid, del 6

 I sitt siste brev, det brevet apostelen Paulus skriver til sin unge medarbeider Timoteus, skriver han: "Om dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme farlige tider..." (2.Tim 3,1) I andre oversettelser står det: 'vanskelige tider'. Den siste tiden før Jesu gjenkomst kommer til å bli så vanskelig for dem som har stilt seg utenfor det antikristelige økonomiske systemet at de må hente lærdom fra profeten Elia for å kunne stå seirende. Hva er det så profeten Elia kan lære oss? Jeg har funnet tre ting: 

1. Elia var i harmoni med skapelsen. For ham ble skaperverket en del av hans beskyttelse. Herren ga Elia befaling om å gå og gjemme seg ved bekken Krit. Der sørget Herren for ferskvann under tørketiden, og der kom ravner med brød og kjøtt til ham: "Og Herrens ord kom til ham, og det lød så: Gå herfra og ta veien mot øst og gjem deg ved bekken Krit øst for Jordan. Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat. Så gikk han og gjorde som Herren hadde sagt. Han gikk til bekken Krit øst for Jordan og oppholdt seg der. Ravnene kom til ham med brød og kjøtt om morgenen, og de kom med brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken." (1.Kong 17,2-6) 

Johannes døperen, som også var et Elia-menneske, var i harmoni med skaperverket. Han levde i ørkenen men fikk likevel alt han trengte. Han gjorde klær av kamelhår og levde av gresshopper og vill honning. Om Jesus heter det: "Der i ørkenen var han i førti dager, og ble fristet av Satan. Han holdt til blant de ville dyr, og englene tjente ham." (Mark 1,13) 

2. Elia fikk leve med Herrens ubegrensede ressurser. Hos enken i Sarepta fikk han være med i et pågående bespisningsunder over lang tid, der Gud velsignet oljen og melet så det ikke tok slutt. Kanskje dreide det seg om en tid på tre år da han levde sammen med denne enken og fikk oppleve Guds under ved hvert måltid. Dette kan du lese om i 1.Kong 17,8-16.

Jesus levde i sin Fars overflod, og fikk øse av Guds ubegrensede ressurser slik at hans egne daglige behov ble tilgodesett og han kunne ta seg av andres behov. 

3. Elia ble betjent av engler. I forbindelse med flukten fra den falske profetinnen Jesabel, som sto ham etter livet, ble Elia to ganger vekket av en engel, som betjente ham med mat og drikke: "Selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Der satte han seg under en gyvelbusk, han ønsket seg døden og sa: Det er nok! Ta nå mitt liv, Herre! For jeg er ikke bedre enn fedrene mine. Så la han seg ned og sovnet under gyvelbusken. Da rørte en engel ved ham og sa til ham: Stå opp og et! Da han så opp, fikk han se at ved hodet hans lå det en kake, stekt på hete steiner, og at det sto en krukke med vann. Og han åt og drakk og la seg ned igjen. Men Herrens engel kom igjen andre gangen og rørte ved ham og sa: Stå opp og et! Ellers blir veien for lang for deg. Da sto han opp og åt og drakk. Og styrket ved denne maten gikk han førti dager og førti netter, til han kom til Guds berg, Horeb." (1.Kong 19, 4-8) 

Jesus ble betjent av engler og Elisja, som var tjeneren til Elia, var omsluttet av en englehær, da fienden omringet ham. 

Tiden før Jesu gjenkomst vil være preget av økt engleaktivitet. Vi skal ikke lese lenge i Bibelen før vi ser det. Englene kommer til å spille avgjørende roller i endetidsdramaet. Derfor kan vi også forvente hjelp fra dem: "Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild...Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?" (Hebr 1,7 og v. 14)

fortsettes