En drøm

 I en drøm natt til 5.august 2025 befant jeg meg i en by. Noen ga meg en rund boks som inneholdt godsaker. Den så innbydende ut, men når jeg åpnet lokket kom det en strøm av fluer ut. Det var lag på lag med fluer, en uendelig mengde. Det nyttet ikke å ha på lokket igjen. Jeg fjernet meg derfra, og da kom det en strøm av ørsmå insekter som spant et nett rundt meg. De angrep og særlig rundt beina. Jeg holdt på å falle og klarte så vidt å bevege meg framover.

Jeg har tenkt mye på denne drømmen i etterkant, og tankene mine går til den fjerde landeplagen egypterne ble utsatt for i 2.Mos 8,20-32. Les gjerne dette skriftavsnittet i sin sammenheng. Vi tar med vers 21: "For dersom du ikke lar mitt folk fare, da sender jeg fluesvermer over deg og dine tjenere og ditt folk og dine hus. Egypternes hus skal bli fulle av fluesvermer, ja, også jorden de står på."

Men det fantes et unntak: "Men på den dag vil jeg unnta Gosen, hvor mitt folk bor, så det ikke skal være fluesvermer der. Da skal du kjenne at jeg, Herren, er midt i landet. For jeg vil sette en frelse til skille mellom mitt folk og ditt folk." (v.22-23)

Fluer tiltrekkes av råte og søppel. Det symboliserer forfall og at noe brytes ned. Noe vi opplever som frastøtende, urent, i motsetning til det rene og hellige. Fluer kan være utrolig irriterende, særlig når du er på tur og de svermer rundt deg og flyr i ansiktet på deg.

Men vi merker oss at Gosen ble ikke rammet av Guds straffedommer mot Egypt. I Åpenbaringen 18,4 oppfordres Guds folk til å komme seg ut av Babylon: "Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Kom fra henne, mitt folk! For at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få del i hennes plager. For hennes synder når like til himmelen, og Gud har har kommet i hu hennes urettferdige gjerninger.

Den profetiske forsamlingen i endens tid, del 9

 For noen år siden vakte det aldri så lite reaksjoner at noen forbedere dro til grensen mellom Norge og Russland for å be om beskyttelse for Norges grenser og den kristelige dagspressen skrev artikler hvor det ble problematisert at noen hadde båret fram profetiske budskap om at Russland ville angripe Norge. Det ble advart mot åndelig overspenthet og krigshysteri. I dag har disse stemmene stilnet, og mange ser behovet for å be for Norge og vårt lands grenser. Og dette gjelder ikke bare Norge, men Gud vekker sitt bedende folk til å ta større samfunnsoppdrag. Dette skjer samtidig med at verden blir stadig mer globalistisk. Det arbeides for en verdensøkonomi og en verdensregjering. 

En slik verdensregjering uten Kristus kommer til å være som et villdyr med alle tidligere diktatorers sammenlagte villdyrsnatur i seg. Denne verdensregjeringen kommer til å lede verden vill og ut i kaos og undergang. Til beskyttelse mot det antikristelige verdenssamfunnet har Gud satt nasjonenes grenser. I følge Apg 17,26-27 har Gud skapt folkene og fastsatt de nasjonale grensene mellom dem: "Han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene mellom deres bosteder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle ham og finne ham - enda han ikke er langt borte fra en eneste en av oss." 

Byggingen av Babels tårn var den første tendensen i historien til et verdensrike bygget av menneskers egne evner og styrke, der Gud var utestengt. For å forhindre det antikristelige verdensriket ga Gud folket ulike språk og spredte dem ut over jorden. Du kan lese om dette i 1.Mos 11,1-9. Da Gud delte opp jordens innbyggere i nasjoner med bestemte grenser var det for å beskytte oss mot en verdensregjering uten Gud. Derfor bør kristne være ekstra oppmerksomme når det i vår tid snakkes om den sterke mann og om en verdensregjering. 

Troløshet kommer til å være et av tegnene på at vi lever i den siste tiden før Jesu gjenkomst. Troløsheten er rettet mot familien og nasjonen, og troløsheten kommer framfor alt til å bære preg av at nasjonenes ledere selger nasjonens interesser til multinasjonale banker og selskaper, som arbeider for den antikristelige maktovertagelsen. I en tid som denne reiser Gud opp forbedere og nasjonale forbønnstjenester som en motvekt mot mørkets rike. Det har gått ut et kall, fra Guds trone, om å ta forbønnsansvar for Norge og Norges grenser. Det gledelige er at stadig flere følger det kallet. Lik profeten Elia har de fått en tjeneste om å være forløpere for Jesu gjenkomst.

fortsettes

Den profetiske forsamlingen i endens tid, del 3

Den kristne forsamlingen skal være tro mot evangeliet og den profetiske rollen den spiller i verden. Forsamlingen er profetisk når den i sannhet blir det kristne fellesskapet, som åpenbarer Guds rikes natur og Jesu Kristi sinnelag. Når den fortsetter å gjøre Jesu gjerninger, fullfører den Rikets oppgaver. Daniels bok gir oss et godt eksempel, på hvordan en liten jødisk koloni i Babylon ble formet gjennom profeten Daniel og hans tre venner. Det var et sammenvevd fellesskap. De representerte en annen livsstil. De levde i et bønnefellesskap, hvor ulike gaver vokste fram: visdommens gave, tydningens gave. Daniel tydet drømmer. Daniel fikk en profets tjeneste, og hans venner støttet ham i forbønnstjenesten.

Vi kan si at Daniel og hans venner var himmelrikets motkultur i Babylon. Takket være sitt fellesskap og Guds beskyttelse kunne de overleve fangenskapsperioden som seiersvinnere. 

Profeten Daniels bok består av 12 kapitler, og hele Nordens 'bønne-apostel', Kjell Sjöberg, forsøkte i sin tid å finne nøkkelord for hvert av disse kapitlene, ett ord som beskriver denne verdens rike. Så satte han opp det bibelske motstykke:

Kap.1: I stedet for indoktrinering i denne tidsalders vesen tror vi på et åndelig fellesskap, som fostrer oss til åndelig modenhet.

Kap.2: I stedet for oppløsning skal vi leve i gjenopprettelse.

Kap.3: I stedet for avgudsdyrkelse skal vi tilbe den eneste sanne Gud.

Kap.4: I stedet for stolthet skal vår personlighet preges av ydmykhet.

Kap.5: I stedet for bespottelse holder vi Gud for hellig.

Kap.6: I stedet for misunnelse og intriger består Guds rike av kjærlighet og oppmuntring.

Kap.7: I stedet for Villdyrets natur preges Guds rike av Lammets natur.

Kap.8: I stedet for opprør er Guds rike et rike av lydighet og underordning.

Kap.9: I stedet for Guds forbannelse har Guds rike en forbønnstjeneste.

Kap.10: I stedet for åndefyrster i mørkets rike får vi samarbeide med engler i lysets rike.

Kap.11: I stedet for kaosmaktene får vi leve i fredsriket.

Kap.12: I stedet for undergang tror vi på oppstandelse.

fortsettes
 

Babylon - men ikke babylonsk

En for meg ukjent farget kvinne bar frem følgende budsskap via sosiale medier. og jeg synes det er så viktig at jeg har valgt å oveersette det til norsk:

"Dette landet er ikke lenger et kristent land., Du forstår at i Babylon avvises ikke bare den kristne tro. Den er blitt anstøtelig. Har du lagt merke til det? Ja, vi lever virkelig i Babylon - men vet du, jeg har virkelig gode nyheter for dere: Vi er i Babylon, men vi er ikke babylonere! Vi er barn av Den Høyeste Gud! Og jeg priser Gud for det.

Derfor, når vi ikke er babylonere, har vi ingen ting å gjøre med å oppføre oss som dem. Det finnes steder i Babylon hvor vi ikke kan oppholde oss. Vi kan ikke kle oss som dem, eller spise den  maten de spisr. Vi kan ikke synge deres sanger eller lytte til deres musikk. Vi er "en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom., for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalt dere fra mørket til sitt underfulle lys." (1.Peter 2,9)

Er det ikke vidunderlig å vite at Gud har utvalgt oss til å være Hans egne og vi er blitt kalt til å representere Ham i Babylon. Av den grunn kan vi ikke bli lik babylonerne og leve etter deres standard."

Jerusalem i profetienes lys - Jerusalem er fremtidsbyen, del 3

"Mens verdens skikkelse i hast forgår..." Og: "mens verdensriker stiger og de synker..." synger vi med den norske forfatteren og salmedikteren Ronald Fangen, og bekrefter mye av det Bibelens profetiske verdenshistorie handler om: Riker og imperier grunnlegges og går til grunne. Herskere støtes ned fra pidestaller og høyder. Det skjedde i eldgammel tid og det skjer i dag. Jeg bare minner om Sovjetunionens fall, og rivingen av Lenin-statuene. Det er bare et rike som ikke kan rokkes, og det er Guds rike.

Kongeriket Babylon banet veien for det store medisk-periske imperiet, og når det riket falt så verden fremveksten av det gresk-makedoniske riket. Den mektige krigeren Alexander den store ledet an i militære slag tvers over Europa og Asia, gjennom hvilket det ble etableert et dusintalls byer som ble kalt 'Alexandria' til hans ære. Alexandria i Egypt tjente som hovedstad i Det egyptiske kongedømmet nær 1000 år før den islamske erobringen år 641 etter Kristus. Så står Romerriket frem, og byen Rom når verdensberømmelse med sin keisere og senere sine paver regjerende fra byen med sine berømmte syv høyder.

Hvilken betydning har disse imperiene og verdensrikene? Blant annet dette at Gud er historienes herre, Bibelen omtaler flere av dem, noen profetisk lenge før de fremstod. Det er Daniels bok et godt eksempel på.

Profeten Daniel forutså en hel rekke verdensriker og beskrev en mystisk skikkelse: "Konge, du så i synet en veldig billedstøtte. Det var en meget stor billedstøtte, og den skinte med strålende glans. Den sto like foran deg og vvar et fryktinngytende syn.  Billedstøttens hode var av fint gull, brystet og armene av sølv, buken og hoftene av bobber, benene av jern, dels av leire. Mens du sto og så på, ble en stein revet løs, men ikke med hender. Den traff billedstøtten på føttene, som var av jern og leire, og knuste den. Da knustes på en gang, både jernet og leiren, kobberet, sølvet og gullet. Det ble som agner fra treskeplassene om sommeren, vinden tok det så det ikke fantes spor etter det. Men steinen som rammet billedstøtten, ble til et stort fjell som fylte hele jorden." (Dan 2,31-35) Så kommer tydningen av drømmen i versene 36-45. Jeg foreslår at du finner frem din Bibel og leser dem!

Vi leser også om et ti-hornet dyr som representerer verdensriker i Dan 7.                                   

Apostelen Johannes profeterer om et dyr som skal stå frem i endens tid som vil styre hele verden fra en verdensby. Dette er Dyret med stor D - Antikrist. Hvor mektig dens innflytelse vil bli leser vi om i Åp 13,7: "Og det ble gitt det å føre krig mot de hellige og seire over dem. Det ble gitt det makt ovr hver stamme og hvert folk, og hvert tungemål og hvert folkeslag" (Åp 13,7)

Men de gode nyhetene er at Jesus Kristus, Han som er kongernes konge og herrenes Herre, vil beseire og ødelegge Dyrets makt og innflytelse: "De ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått rike. Men de får makt som konger i en time sammen med dyret. Disse har en tanke, og sin kraft og sin makt gir de til dyret. Disse skal føre krig mot Lammet. Men Lammet skal seire over dem, fordi han er herrers herre og kongers konge - seire sammen med dem som er sammen med Lammet, de kalte og utvalgte og trofaste." (Åp 17,12-14)

Bibelen forutsier altså et ti-statsforbund i endens tid som går i ledetog med Dyret, som er Antikrist, og dette ti-statsforbundet, gir all sin kraft og makt til Antikrist, som så går til krig mot Lammet. Jeg merker meg at de ti kongene er samstemte - de har en tanke, og ett sinn. Denne konspirasjonen profeterer Salme 2 om! "Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og hans Salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss." (v.2-3)

Men hvor vil Kristus etablere sin regjering, og hvor vil Han styre fra? Hvilken by vil bli en viktigste når Tusenårsriket etableres. Svaret er Jerusalem! "Det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder. Og alle hedningefolk skal strømme til det. Mange folkeslag skal gå avsted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi vandre på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem." (Jes 2,2-3)

fortsettes

Jerusalem i profetienes lys - Jerusalem er fremtidsbyen, del 2

To byer vil dominere verdenspolitikken i endens tid. På den ene siden dekadensens, korrupsjonens og lovløshetens Babylon, som hos seeren og apostelen Johannes går under navnet 'Den store horen' - og på den andre siden Jerusalem, som har tilnavnet 'Den store kongens by'. En dag skal 'Den store horen' få sin dom og alle de som drev hor med henne få sin dom: "Falt, falt er Babylon, den store! Den er blitt et tilholdssted for onde ånder - et fengsel for  hver uren ånd, og et fengsel for hver uren og hatet fugl. For av hennes horelivs vredesvin har alle folkene drukket. Kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøpmennene på jorden er blitt rike av hennes overdådige vellevnet." (Åp 18,2-3)                        

Den andre byen, Jerusalem, vil Gud gjøre til en "lovsang på jorden" (Jes 62.7) Fra den dagen vil Herren Jesus, Davids rotskudd, regjere  som konge over hele jorden og alle verdens folkeslag vil komme til Jerusalem for å feire Herrens høytider. Men før det skjer, skal jordens konger samle en flernasjonal hær som skal gå til angrep på Jerusalem: "Alle de som blir tilbake av alle de hedningefolkene som angrep J Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe Kongen, Herren, hærskarenes Gud, og for å delta i løvhyttefesten." (Sak 14,16) Dette flernasjonale angrepet på Jerusalem kommer jeg tilbake til senere i denne artikkelserien.

Babylon var en gang i historien verdens største by. Historikere og arkeologer kan fortelle at Babylon var den første byen til å ha en befolkning som ovversteg 200.000. 

Det babylonske systemet har sitt utgangspunkt i byen Babel, som blant annet karakteriseres av dette: "Hele jorden hadde ett språk og samme ord." (1.Mos 11,1) Går vi til Åpenbaringen og til historien om Dyret (Antikrist) som skal lede et ti-statsforbund i babylonsk ånd finner vi det samme: "Disse har en tanke, og sin kraft og sin makt gir de til dyret." (Åp 17,13)

En av byen Babylons herskere var kong Nebukadnesar. Han var en stolt mann som skrøt av sine bedrifter. Profeten Daniel, som sammen med en stor menge jøder var ført i fangenskap til Babylon, hadde advart kongen og bedt ham om å ydmyke seg: "Tolv måneder senere gikk han en gang omkring på taket av det kongelige slott i Babel. Da tok han til orde og sa: Er ikke dette det store Babel, som jeg i min veldige makt har bygd til kongsete, til ære for min herlighet!" (Dan 4,29-30)

Gud straffet Nebukadnesar, som han en dag vil straffe 'Den store horen' - Johannes hørte ropet: "Falt, falt er Babylon..." Kong Nebukadnesar lærte virkelig en lekse: "Jeg, Nebukadnasar, priser og opphøyer og ære nå himmelens konge, for alle hans gjerninger er sannhet og hans stier er rettferdighet. Og dem som ferdes i overmott, makter han å ydmyke." (Dan 4,37)

Nebukadnesars mektige imperium falt og med det den store byen Babylon.

fortsettes

Men da midnattstimen kom....

 "Men da midnattstimen kom, gikk de sammen opp på byens mur, Jeremia og Baruk, slik Herren hadde sagt til Jeremia. Og se, det ble støtt i trompeter, og engler kom ned fra himmelen med fakler i hendene, og de stilte seg på byens murer. Da Jeremia og Baruk så englene, gråt de og sa: "Nå vet vi at ordet taler sant." ... Og Jeremia talte og sa: "Herre, la meg få lov til å tale til deg." Og Herren svarte: "Tal, Jeremia, min utvalgte." Og Jeremia sa:" Herre, vi vet at du vil gi byen i dens fienders vold, og at de vil føre folket til Babylon. Hva befaler du meg å gjøre med tempeltjenestens hellige kar?" Og Herren sa til ham:"Ta dem og gi dem til jorden og si: Hør jord, hva han som skapte deg, befaler...Vokt tjenestens kar til den dagen når Den Elskede kommer." Jeremia og Baruk gikk da inn i helligdommen og samlet karene...De ga dem til jorden, som Herren hadde befalt dem. Straks oppslukte jorden karene.

Da det ble morgen, omringet kaldeernes hær byen...Men Jeremia gikk utenfor byen med nøklene til templet. Han vendte seg mot solen, kastet dem opp og sa: "Sol, jeg befaler deg å ta nøklene til Guds tempel og beholde dem inntil den dagen da Herren vil kreve dem av deg, for vi ble ikke funnet verdige til å beholde dem." (4.Baruk 3,1-11,18-19;4,1-5)

Profetisk: Guds nidkjærhet og vår avgudsdyrkelse, del 3

Gud har tatt seg ut et eiendomsfolk, og adskilt det fra verden! "Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørke til sitt underfulle lys, dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk..." (1.Pet 2,9-10a) På samme måte som Gud tok seg ut et folk i Den gamle pakt, og adskilte dem fra de øvrige folkene, har Gud i den nye pakt tatt seg ut et folk av hedninger og adskilt dem. Den nytestamentlige menigheten består av de som er blitt kalt ut, som er blitt gjenfødt, de har gått fra død til liv, fra mørke til lys, blitt døpt og lagt verden under vann, og er blitt den utvalgte ætten, det kongelige presteskapet, et hellig folk som er kjøpt fri fra denne verdens ondskap og har fått en ny Herre, Jesus, Han som med sitt blod kjøpte oss fri. Vi er nå Hans eiendom.

Derfor skal vi vokte oss for avgudene! Det som tar Herrens plass i våre liv. Israelsfolket ble advart mot å bli som de andre folkene, og ta etter dem. Guds paktsfolk skulle være annerledes, leve annerledes. De skulle ikke røre det urene. Og det er ikke for ingenting at det babylonske systemet, som også omtales i flere sammenhenger også i Den nye pakt omtales som 'den store horen'. Det er henne vi begår utroskap med. Dette førte blant andre kong Salomo til fall: 

"Men kong Salomo elsket mange fremmede kvinner foruten Faraos datter, moabittiske, ammonittiske, edomittiske, sidoniske, hetittiske, kvinner av de hedningefolk som Herren hadde talt om og sagt til Israels barn: Dere skal ikke gi dere i lag med dem, og de ikke med dere. Ellers kommer de for visst til å vende hjertene deres til sine guder. ...Da Salomo ble gammel, vendte hustruene hans hjertet til andre guder, og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, slik som hans far Davids hjerte hadde vært. Salomo fulgte Astarte, sidoniernes guddom, og Milkom, ammonitternes styggedom. Og Salomo gjorde det som ondt var i Herrens øyne. Han fulgte ikke trofast etter Herren, slik som hans far David hadde gjort. På den tiden bydge Salomo en offerhaug for Kamos, Moabs styggedom, på det fjellet som ligger midt imot Jerusalem, og for Molok, Ammons barns styggedom. Det samme gjorde han for alle sine fremmede hustruer, og brente røkelse og ofret til sine guder. Da ble Herren vred på Salomo fordi han hadde vendt hjertet bort fra Herren, Israels Gud, som hadde åpenbart seg for ham to ganger og utrykkelig forbudt ham å følge andre guder, men han hadde ikke holdt seg etter det som Herren hadde befalt. Da sa Herren til Salomo: Siden det er slik med deg, og du ikke har holdt min pakt og mine lover, som jeg har gitt deg, så vil jeg rive riket fra deg...." (1.Kong 11,1-2 og 4-11)

Jeg merker meg to ting: Herren kaller disse avgudene for styggedommer! Det er et sterkt ord. Det andre jeg merker meg er at Salomo bygde offerhauger for disse avgudene, en av dem oppe på et fjell. I den første artikkelen i denne serien refererte jeg til den setningen jeg hørte Herren si til meg etter en drøm jeg hadde for noen dager siden. Da hørte jeg Herren si: "Ta et oppgjør med avgudsdyrkelsen på haugene!"                                                                                                                                                      

Disse høydene hører Herren til. Fra disse høydene skulle lovsangen lyde til den tre ganger hellige Gud. I stedet brukes disse høydene til avgudsdyrkelse, men i Jesu navn skal disse høydene igjen inntas ved at vi "river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Kristus..." (2.Kor 10,5)

I dag er det mange slike tankebygninger som må rives ned og legges under lydigheten til Kristus, tankebygninger som gjør avgudsdyrkelsen til noe akseptabelt.

I neste artikkel skal vi se litt nærmere på de avgudene kong Salomo ofret til og hvilken relevans de har til dagens kristenhet.

fortsettes

Foto:. Pixabuy

Karismatikeren Esekiel, del 4

Jeg får helt vondt i magen av å lese kapittel 8 i Esekiels profetbok. Det vi leser der er så ubehagelig. Det beskriver det forferdelige frafallet som har funnet sted blant jødene. Når det stedet hvor Herrens herlighet bor infiseres av den mest avskyelige avgudsdyrkelsen, og demonene bokstavelig talt flytter inn i helligdommen, beskriver det det absolutte bunn-nivået i folkets frafall. Det som skjer i det fysiske Tempelet i Jerusalem er også symbolsk for det store frafallet i folket. I fire syner avdekkes det som er skjult og fordekt.

I det første profetiske synet ser Esekiel et gudebilde. Det vekker Herrens vrede. Et gudebilde i Tempelet er et alvorlig brudd på det første av de budene Herren ga Moses: 'Du skal ikke ha andre guder foruten meg.' (2.Mos 20,3) Men det stanser ikke der.

Ved inngangen til Forgården får Esekiel se det neste avskyelige: Ved å bryte seg gjennom veggen avslører profeten Esekiel en skjult inngang hvor han finner alle slags motbydelige avguder. Det hele minner meg om ordene til apostelen Paulus i Romerbrevet: 'Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og firbeinte dyr og krypdyr.' (Rom 1,23)

Foran disse avgudsbildene ser Esekiel en forsamling på 70 mennesker. De representerer Israels ledende råd. Også de har falt.

Senere i synet, i vers 14, møter vi en gruppe kvinner som gråter over avguden Tammus. Mange mener at navnet er ensbetydende med grekernes Adonis, som har samme opprinnelse som Baal.

Soldyrkelsen var det siste profeten Esekiel fikk se. Alle som tilba solen, bøyde seg mot øst. Det er en interessant detalj her: Herrens tempel var imidlertid oppført med inngang mot øst, slik at de som tilba her vendte ryggen til den oppgående sol. Disse avgudsdyrkerne det her er snakk om, vendte altså ansikten mot solen og ryggen til Det aller helligste.

Jeg kan ikke noe for at dette profetiske synet synes å ligne mye av den tilstanden Guds forsamling står midt oppe i, i dag. Det er nokså skremmende.

fortsettes

Karismatikeren Esekiel, del 3

I innledningen av sin bok beskriver Esekiel en forunderlig erfaring: 'himmelen åpnet seg. Jeg så syn av Gud.' Det er mye som kunne sies om det han ser, men jeg har merket meg vers 28: 'Lysglansen så ut som buen i skyen på en regnværsdag. Det var dette Herrens herlighet lignet, slik så den ut. Da jeg fikk se det, kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden, og jeg hørte røsten av en som talte.'

Lik alle de andre profetene i Den gamle pakt opplevde også Esekiel sitt kall på en dramatisk og livsforvandlende måte. Esekiel så den himmelske herligheten. Han kjente selvsagt til den herligheten som Tempelet i Jerusalem representerte, og antageligvis hadde han også gjort seg erfaringer med Guds herlighet - Guds shechinah - i tempelet. Den hvilte jo der som et påtagelig nærvær. Jeg er sikker på at Esekiel satt der ved elven Kebar i Babylon og savnet sårt Jerusalem og Tempelet. Nå var han i eksil. Ført bort av en fremmed makt, med alle sine avskyelige avguder.

Så får han altså dette skjellsettende møtet med Guds herlighet.

I et anerkjent jødisk kommentarverk - The Artscroll Jewish Commentary - heter det om Esekiel, her i min oversettelse:

'Det var Esekiels skjebne å være vitne til den tragedien som Israel hadde forårsaket - at Shechinah hadde veket bort fra den en gang så gjestfrie bolig fordi Israel ikkke lenger fortjente dets nærvær. Esekiel så dette og gråt i håpløs fortvilelse: "Å, Herre Gud, vil du ødelegge alt som er igjen av Israel. siden du øser ut din harme over Jerusalem." (Esek 9,8)'

Mange av de profetiene som Esekiel ga var dystre, men slett ikke alle. Selv om hans generasjon var vitne til ødeleggelsen av Tempelet i Jerusalem, og at Guds herlighet var veket bort, så ga Gud Esekiel visjoner em fremtiden - jødene ville en dag vende tilbake til sitt eget land og Tempelet ville bygges opp igjen. Esekiel 40 beskriver dette.

Fra The Artscroll Jewish Commentary:

'Esekiel så Guds herlighet båret på en vogn som ikke vendte seg vekk fra Sion - men som vendte tilbake dit, for aldri mer å dra vekk: "Og Herrens herliighet kom til tempelet gjennom den porten som vender mot øst." (Esek 43,4)

fortsettes

Karismatikeren Esekiel, del 2

Esekiel fikk sin oppvekst i Juda. Antageligvis har han fått sterke inntrykk av den profetiske forkynnelsen til Jeremia og den josianske reformasjonen. Han er prestesønn, og får sin presteutdannelse. Boken hans begynner slik: 'Det var i det trettiende året, på den femte dagen i den fjerde måneden, mens jeg var blant de bortførte ved Kebar-elven, at himmelen åpnet seg.' Mange bibelforskere mener at 'det trettiende året', indikerer at Esekiel var 30 år gammel da han begynte å få profetiske syner fra Gud. Det var nemlig på den tiden en prestetjeneste tok til. Hans profettjeneste varte i minst 22 år. Prester ble innsatt i tjenesten i det året de fylte 30, jfr 4.Mos 4,3 og versene 23,30,39 og 43.

Esekiel blir bortført til Babylon i år 597 f.Kr. Det skjer samtidig med at kong Jojakin blir bortført. Sitt profetkall får Esekiel først fem år etter dette.

Det er en nyanseforskjell i de norske bibeloversettelsene av Esekiels kallsvisjon som jeg har merket meg. Både Norsk Bibel 88/07 og Bibelen Guds Ord, forteller oss at 'himmelen åpnet seg, og jeg så syner fra Gud.' I Bibeloversettelsen vi fikk i 2011 heter det: ''Jeg så syn av Gud.' Begge deler er rett, men oversettelsen fra 2011 gir oss en tydeligere innsikt i hva dette innledende profetiske synet Esekiel får handler om: Guds herlighet.

Jeg skal ikke gå inn på beskrivelsene Esekiel gir av det han så, men jeg merker meg at det synet Esekiel har av Guds tronsal minner mye om det synet profeten Jesaja har, slik det gjengis i Jes 6, og det syn som apostelen og den profetiske seeren Johannes har i Åp 4.

GUDS HERLIGHET - SHECHINAH

I det første kapitlet av Esekiel, beskriver profeten en forunderlig erfaring han gjør seg: 'himmelen åpnet seg. Jeg så syn av Gud.'

Jeg kjenner jeg blir begeistret og svært grepet når jeg leser dette! Jesus taler om 'åpne himler' til disisplene sine: 'Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og ned over Menneskesønnen.' (Joh 1,51)

Vi kan altså forvente at himmelen åpner seg, og vi kan se syn av Gud. Det er en naturlig konsekvens at vi lever i Åndens tid, hvor Gud øser ut sin Ånd over alle mennesker:

'Deres sønner og deres døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer. Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk. Jeg setter varsler oppe på himmeln og tegn nede på jorden, blod og ild og røykskyer...' (Apg 2,17-19)

fortsettes

Karismatikeren Esekiel, del 1

Jeg leser profeten Esekiel for tiden. Det er en forunderlig bok. Esekiel var både profet og prest, ja, selve navnet hans: Yechezkel på hebraisk, betyr: 'Gud styrker'. Og det kunne virkelig Esekiel trenge. Han måtte virkelig stole på Guds styrke. Han vokste opp i Jerusalem og sin utdannelse fikk han mens kong Jojakim regjerte, men ble deportert til Babylon i år 597 f.Kr. Han slo seg ned i Tel Abib ved elven Kebar i nærheten av Nippur. Elven Kebar er en av kanalene til Eufrat.

Esekiel fikk sitt kall i år 597 f.Kr, i det som er det femte året av kong Jojakims regjeringstid. Den siste dateringen som gis for hans profetiske budskap, i Esek 29,17, er muligens år 571. Stemmer det varer hans profettid i 20 år. Esekiel var gift, og ble tidlig enkemann, jfr Esek 24,1 og v.15-17. Hans kone døde med andre ord på den tiden da Jerusalem ble ødelagt. Selv blir Esekiel ført i eksil under den andre beleiringen av Jerusalem, og skrev til dem som ennå befant seg i Jerusalem om det som var i ferd med å skje.

Esekiel var en av profetene som virket blant jødene i det babylonske fangenskapet, og hans profettjeneste overlapper en kort tid profeten Jeremias tjeneste.

Han oppholder seg i Babylon i tiden da Jerusalem og Tempelet lå i ruiner. Gud brukte ham til å advare om en forestående undergang, kalle folket til omvendelse og etter at Jerusalem var lagt øde, bringe ord om trøst og fremtidshåp til det jødiske folk i eksilet.

Ordene fra Salme 137 gir oss et lite innblikk i de følelsene jødene slet med under eksilet:

'Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu. På vidjene der hengte vi våre harper, for der krevde våre fangevoktere sanger av oss. De som plaget oss, krevde at vi skulle være glade: Syng for oss av Sions sanger! Hvordan skulle vi kunne synge Herrens sang på fremmed jord? Glemmer jeg deg, Jerusalem, så la min høyre hånd glemme meg!' (Salme 137, 1-5)

I min lesning av profeten Esekiel er det tre ting jeg har merket meg:

1. Vektleggingen av Guds herlighet.
2. Esekiel er opptatt av Guds hellige navn.
3. Guds lengsel er at Israel og nasjonene skal kjenne Gud.

Vi skal se nærmere på disse tre punktene i kommende artikler. Slå gjerne følge med meg i dagene som kommer.

fortsettes

Forskjellen mellom Babylon og Guds rike

Det er spennende å lese Daniels bok. Den er nemlig også et eksempel på hvordan en liten Gudsrikecelle kan formes i selveste Babylon av alle steder. Det skjer gjennom Daniel og hans tre venner. Det var et sammensveiset fellesskap, som hadde en annerledes livsstil. De levde i et bønnefellesskap, og de ble et team hvor ulike gaver vokste fram: visdommens gave, tydningenes gave. Seeren Daniel tydet drømmer, og som profet ble han støttet av sine venner i forbønn. De fire hadde felles opplevelser av Guds beskyttelse, og gjennom felles innsats forandret de samfunnet i Babylon og kongens innstilling.

Kjell Sjöberg fant noen nøkkelord for hvert kapitel i Daniels bok, et ord som beskriver denne verdens rike. Så søkte han å finne det bibelske motstykket til disse nøkkelordene. Dette er hva han kom fram til:

Kapitel 1:

I stedet for indoktrinering i denne tidsalders vesen tror vi på et åndelig fellesskap, som fostrer oss til åndelig modenhet.

Kapitel 2:

I stedet for oppløsning skal vi leve i gjenopprettelse.

Kapitel 3:

I stedet for avgudsdyrkelse skal vi tilbe den eneste sanne Gud.

Kapitel 4:

I stedet for hovmod skal vår personlighet preges av ydmykhet.

Kapitel 5:

I stedet for forhånelse holder vi Gud for å være hellig.

Kapitel 6:

I stedet for sjalusi og intriger er Guds rike kjærlighet og oppmuntring.

Kapitel 7:

I stedet for villdyrets natur preges Guds rike av Lammets natur.

Kapitel 8:

I stedet for opprør er Guds rike et rike av lydighet og underordning.

Kapitel 9:

I stedet for forbannelse har Guds rike forbønnstjeneste.

Kapitel 10:

I stedet for åndsfyrster i mørkets rike får vi arbeide sammen med engler i lysets rike.

Kapitel 11:

I stedet for kaosmaktene får vi leve i fredsriket.

Kapitel 12:

I stedet for undergang tror vi oppstandelse.

Å forstå historien og samtiden i lys av det profetiske ord, del 1

Jeg kjenner en dyp takknemlighet til Herren, for den profetiske røsten, Han gav oss i den svenske bønneapostelen Kjell Sjöberg (bildet). Det er to ting jeg er blitt så minnet om den siste tiden, når det gjelder Kjell Sjöberg. 2. april i år vil det være 12 år siden han døde.

Det første jeg tenker på er hans måte å lese de de politiske hendelsene i samtiden i lys av Guds ord. Kjell Sjöbergs utgangspunkt var at bibelordet inneholder en tidløs profetisk dimensjon. Dette betyr at at Bibelens historiske hendelser, fortellinger om menneskelige erfaringer eller en viss tekstsammenheng kan, under Den Hellige Ånds opplysning, tjene som et tolkningsmønster for det som skjer i vår egen tid.

Kjell Sjöbergs grunninnstilling var den, at de åndelige forutsetningene for det som skjer på jorden er de samme til alle tider. Satan og ødeleggelsesmaktene gir seg samme uttrykk som på Bibelens tid. Grunnmønsteret er det samme. For Sjöberg dreide det seg om hvem som har herrevelde på jorden. Den grunnleggende konflikten mellom Guds rike og mørkets rike manifesteres i politikk, økonomi og en ideologisk kamp om menneskets sinn. Grunnleggende er det slik at historien formes av menneskets opprør mot Gud. Dette mente Kjell Sjöberg man kunne se ved å gå til det som skjedde i Nimrod. Imperiebyggingen og den politiske maktkampen følger samme mønster som når Nimrod på sin tid bygget sitt rike. Det vil si, at menneskets anstrengelser for å slutte seg sammen er etter syndefallet forgiftet av en politisk ambisjon om å gjøre seg et navn og skaffe seg en kollektiv trygghet slik at mennesket kan hevde sin uavhengighet av Gud.

Nimrods rike var begynnelsen til Babel. Det kan du lese om i 1.Mos 10,9-10.

Gud på sin side ødela denne imperiebyggingen i forbindelse med språkforvirringen i Babel. Men nye makthavere forsøker å overvinne vanskelighetene og bygge videre på imperieprosjektet. Det går som en rød tråd gjennom hele historien. Derfor får Babel til slutt gi navn til det verdensomspennende riket som Antikrist skaper for å ta kontroll over jorden og menneskheten.

Den profetiske forståelsen av den verdenspolitiske utviklingen hentet Kjell Sjöberg fra Daniels bok. Slik brukte han Bibelen til å forstå de historiske og samtidshistoriske hendelsene. Det er en spennende måte å lese Bibelen på!

(fortsettes)

Vil den globale økonomiske krisen fremskynde Jesu gjenkomst? Del 2

I økonomiske krisetider av den dimensjon som vi nå opplever, viser historien oss at mennesker ofte responderer med å rope på den sterke mannen som kan føre dem ut av uføret. Folk krever raske handling på drastiske problemer, ikke prinsipperklæringer og flotte ord. Det er hva som skjedde i årene mellom 1929 og 1945 i Sentral-Europa. Adolf Hitler var den gangens sterke mann.

De profetiske skriftene i Bibelen forutsier at et lignende scenario vil utfolde seg foran våre øyne i tiden før Jesu gjenkomst. Den forteller oss at 10 "konger" - overhoder for land - vil gi fra seg sin makt og autoritet og stille seg bak en superleder som Bibelen sammenligner med et dyr. Så går han da også under betegnelsen "Dyret". Det har nok sammenheng med at han vil opptre slik et rovdyr gjør. Dominerende, beslutsomt, kraftig. Den politiske maktfaktor som Dyret vil utøve vil kontrollere alt som kan kjøpes og selges, og det er kanskje dette som gjør vedkommende så spiselig i utgangspunktet. En verden som opplever et økonomisk sammenbrudd, og som finner en sterk leder som kan hjelpe dem til å få økonomien på fote igjen, vil være det de griper etter i nødens stund. Dagens økonomiske krise har alle komponentene i seg til å utvikle seg til å bli en verdensomfattende krise som menneskehetens historie ikke har sett maken til. Den vil kunne berøre alle land, og folkene vil bli grepet av angst når alt rundt dem opprøres og griper slik inn i deres hverdager. Særlig de landene som i moderne tid har levd i luksus og ikke vet hva fattigdom er.

Antikrist, eller Dyret, vil skape en ny økonomisk orden og et politisk system som vil fungere for en tid. Og folkene vil være begeistret.

Apostelen Johannes avslører for oss, inspirert som han er av Guds hellige Ånd, dette onde systemets åndelige røtter. I følge Guds ord er det en usynlig værelse, en fallen engel, kalt Satan, djevelen, som regjerer bak sceneteppet. Denne åndsfyrstens sinne øker i intensitet etter hvert som han forstår at Jesu gjenkomst står for døren. Johannes omtaler han slik:

".. den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som FORFØRER HELE VERDEN.." (Åp 12,9)

I sitt første brev, skriver den samme Johannes, at "hele verden ligger i det onde." (1.Joh 5,19)

Bibelen taler om jorden, som Herren har skapt, verden er det systemet som djevelen står bak. En av de sterkeste åndelige fyrstene i dette verdenssystemet, er avguden Mammon. Det er derfor Jesus sier at vi ikke kan tjene to herrer, det står mellom Gud og Mammon.

Johannes ser i sine syner det som skal skje i den siste tid:

"Og jeg så et dyr stige opp av havet. Det hadde ti horn og sju hoder. På sine horn hadde han ti kroner. Og på sine hoder hadde de spottenavn. Dyret som jeg så, lignet en leopard, og det hadde føtter som en bjørn, og munnen var som munnen på en løve. Og dragen gav det sin kraft, og sin trone og stor makt." (Åp 13,1-2)

Leser du Daniels bok i Det gamle testamente vil du finne parallellene til det Johannes så i sine syner om dette avskyelige Dyret. Dyrene som beskrives representerte i Daniels bok de gamle kongedømmene Hellas, Persia og Babylon, og Johannes forteller at det er en direkte forbindelse mellom noen av disse dominerende karakteristiske trekkene ved disse kongedømmene og det sosio-politiske systemet som vil oppstå i tiden før Jesus kommer tilbake.

I denne tiden er det at den kristne forsamlingen må, lik kvinnen på bildet, bruke Åndens sverd og kjempe den åndelige striden. Vi må være våkne og ikke sove nå i den mørke midnattstimen vi går inn i.

(fortsettes)

Vil den globale økonomiske krisen fremskynde Jesu gjenkomst? Del 1

Finnes det en mulig sammenheng mellom den verdensomspennende økonomiske krisen vi opplever og Jesu gjenkomst? Siden så mange andre av de tegnene Jesus selv forutså har gått i oppfyllelse, vil alle granskere av det profetiske ord spørre om det vi nå opplever er noe Bibelen allerede har forutsagt.

Vår egen regjering lanserer den ene krisepakken etter den andre, og Statsminister Stoltenberg understreker at vi bare har sett begynnelsen av den virkelige krisen som er under oppseiling.

Og det er sant: Krisen i verdensøkonomien ryster nå land etter land. Det anerkjente Time Magazine skrev allerede 20. oktober i fjor at det vi nå opplever er "the most dangerous shock in mature financial markets since the 1930s".

Åpenbaringen, Bibelens siste bok, er en bok om profetier. Johannes sier at den bokstavelig er: "Jesu Kristi åpenbaring" og så legger han til: "som Gud gav ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje." (Åp 1,1)

I denne bokens 18'de kapitel finnes det en beskrivelse av et verdensomspennende og dominerende handelssystem som er understøttet av korrupte politiske og religiøse allierte, og den synd disse har begått, leser vi: "når like inn i himmelen" (v.5) Den snakker om Babylon og Den store skjøgen. Den samme boken forteller oss også at i forbindelse med Jesu gjenkomst vil føre til at hele dette globale systemet vil kollapse og bli ødelagt i Guds domshandlinger med verden.

Før Gud iverksetter denne dommen, vil det eksistere en kort tid med en intens kontroll over livene til de som bor på jorden, slik at "ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket: dyrets navn eller tallet for dets navn." (Åp 13,17)

Før den nåværende krisen satte inn ville en slik profeti nærmest virke uvirkelig! Men nå er det ikke vanskelig å tenke seg at så vil kunne skje meget lett. Verden roper på politiske og økonomiske løsninger, og ganske snart vil vi se det fremstår en mann, som verdens ledere ser opp til som mannen som er i stand til å føre verden ut av krisen, og inn i en ny oppsving og en ny fremtid. Hans navn kjenner vi ikke - ennå. Men Bibelen kaller ham for Antikrist.

I mindre målestokk har deler av verdenssamfunne opplevd en slik falsk Messias før. Dramaet utspilte seg i forrige århundre. Kollapsen i den frie økonomien, handelskriger og økonomiske krisetider i forbindelse med Den store depresjonen på 1930-tallet, banet veien for Adolf Hitler. Han klarte å gjenreise Tyskland til en verdensmakt og ble en helt for mange tyskere inntil hans despotiske regime falt i 1945. Tilbake lå Europa i ruiner, og seks millioner jøder var tilintetgjort.

Den generasjonen som opplevde Den store depresjonen er nå i ferd med å dø ut. Dagens generasjoner vet knapt nok hva dette handlet om. I hvert fall ikke dagens desertgenerasjon. Men mange mistet sine jobber, sine hjem, og mennesker sultet. På et visst tidspunkt på 1930-tallet var f.eks 25 prosent av arbeidsstokken i USA uten noen jobb i det hele tatt. Aksjemarkedet gikk berserk, og store verdier gikk tapt over natta. Lønningene - om man i det hele tatt fikk noen, falt dramatisk. Store og solide selskaper gikk konkurs. Og med stor gjeld, var det mange som begikk selvmord.

Det store spørsmålet er nå: Vil historien gjenta seg?

Det snakkes en del om inflasjon i denne sammenhengen, men det finnes et annet ord som - jeg holdt på å si - er farligere. Det er det som kalles en deflasjon. Store Norske Leksikon definerer det slik: "en tilstand hvor en inflasjon av prisnivået opptrer kombinert med arbeidsløshet og ledig produksjonskapasitet." (Store Norske Leksikon, bind 3, side 660)

Det vil gi oss en svært alvorlig situasjon, ikke bare i Norge, men i hele verden, og trusselen om deflasjon er ikke en tom trussel. Den anerkjente avisen International Herald Tribune hadde 2. november i fjor en overskrift som lød slik: "Deflation Threat Grows Worldwide."Artikkelen er skrevet av den meget anerkjente økonomiske skribenten Peter Goodman. Han skriver om at når vi nå ser land etter land skli dypere og dypere inn i økonomisk krise, står vi foran en ny trussel: handelsvarer vil hope seg opp, det er ingen kjøpere og prisene vil stadig falle.

Deflasjon fulgte depresjonstiden på 1930-tallet, og det tok år å komme seg ovenpå igjen. Verden ropte den gangen på en sterk leder. Vi hører de samme ropene idag. Står Antikrist for døren?

(fortsettes)

Som i Noahs dager, del 3

I to blogg artikler har vi sett på likhetstrekkene mellom Noahs tid og vår tid, med utgangspunkt i Jesu egne ord i Matt 24,37: ”Men som det var i Noahs dager, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer.”

I 1532 utgir anabaptisten Pilgram Marpeck et lite hefte med tittelen ”Aufdeckung der Babylonischen hürn.” På norsk blir det noe slikt som: Den Babylonske horen avkledd. Jeg kommer til å komme tilbake til dette heftet senere, men presenterer her innledningen, som passer veldig godt til vårt studium av Noahs og vår egen tid. I heftet til Marpeck heter det:

”Alle mennesker kan se og føle (selv uten Skriftens vitnesbyrd) at tidens ende med dommen er nær og vil komme over oss. Guds gjerning viser oss dette. All skapningen har grunn til å frykte og skjelve, på samme måte som de skalv til profetenes ord som talte om den store og forferdelige Herrens Dag. Det faktum at den fortapte, perverterte og Sodom-like verden ikke tar dette så nøye, ei heller gjør noe med det, er ganske enkelt enda et bevis på at Herrens Ord går i oppfyllelse. Disse siste dager er lik den tiden da Lot og Noah levde. Menneskene spiste og drakk, giftet seg og gav til ekte (uten å frykte), men plutselig ødeleggelse vil komme over dem alle.

Verden flyter over av forferdelig korrupsjon – den type korrupsjon som frem til nå har vært holdt i skjul. Og sammen med denne, - den verdslige kirken, ved å avdekke dens skam, åpenbarer seg som den hun vitterlig er, - som en kvinne som lenge har lekt hore i hemmelighet, men som plutselig slipper alle forsøk på å dekke seg til , og frekt og uforskammet står frem med sine handlinger.”

De pakket ikke tingene inn i bomull på 1500-tallet!

Det var ondskapen som preget Noahs tid. Når Jesus taler om at ”spiste og drakk, giftet seg og ga til ekte,” så høres det jo i utgangspunket ganske tilforlatelig ut. Men bak disse ordene fremstår det en annen virkelighet. Fråtsing, et utsvevende liv preget Noahs samtid, og som jeg skrev om i går, et opprør mot Gud. Det var et samfunn som dyrket mennesket, og menneskets intellekt, og hvis liv var preget av materialismen. Ikke ulikt vår egen tid dette.

Og dette livet, hvor menneskene var fanget i lenkene til sansenes begjær, har gjort menneskene fullstendig immune med hensyn til det som ventet dem. Jesus sier:

”Men de forsto ingenting før flommen kom og tok dem alle bort.” (Matt 24,39)

Det er tydelig ut fra Jesu sammenligning, at den siste generasjonen som lever på jorden før Jesus kommer igjen, vil være likeså ond og fordervet, som den som levde på syndflodens tid. Den nåværende verden er på vei mot sin ødeleggelse. Det er ikke vanskelig å se det med det blotte øye. Ingenting kan forhindre at det skjer. Det eneste håpet ligger i Jesu gjenkomst.

I neste blogg artikkel skal vi se nærmere på hvorfor Noah fant nåde hos Gud.

(fortsettes)

Som i Noahs dager, del 2

I den forrige blogg artikkelen så vi på likhetspunktene mellom Noahs tid, og det faktum at Jesus i sin store eskatologiske tale i Matt 24,27 sier at ”som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være.” Jeg skrev også at det Jesus omtaler som den siste tid, er en tid da verden er bestemt til å bli rammet av dommens ild. Apostelen Peter taler om Herrens Dag, i 2.Pet 3,10-13:

”Men Herrens dag skal komme som en tyv om natten. Da skal himlene forgå med et kraftig brak, og elementene skal oppløses av brennende hete. Både jorden og alle menneskeverk som er bygd opp på den, skal bli brent opp. Derfor, siden alt dette skal gå i oppløsning, hvor mye mer bør dere da ikke holde ved i en hellig ferd og gudsfrykt, mens dere venter på og framskynder Guds dags komme. På den dagen skal himlene fortæres av ild, og elementene skal smelte med brennende hete. Men etter Hans løfte ser vi fram til nye himler og en ny jord, der rettferdighet bor.”

En del kristne protesterer når man taler om Guds vrede. Gud er kjærlighet, sier de, og med rette. Det er en side av Guds personlighet og karakter. Og Gud har vist sin kjærlighet mot oss ved at Han sendte sin Sønn til soning for våre synder. Men det er like sant at ”Guds vrede blir åpenbart fra Himmelen over all ugudelighet og all urettferdighet hos menneskene, de som holder sannheten nede i urettferdighet.” (Rom 1,18)

Menneskets uavhengighet av, og stolthet og opprør mot Gud, finner vi eksempler på helt tilbake til menneskets første tid, blant annet i beretningen om Babels tårn. Vi finner denne beretningen nedskrevet i 1.Mos 11:

”Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som rekker helt opp til himmelen! La oss gjøre oss selv et navn…” (v.4)

Vi ser hos disse menneskene ønsket om å konkurrere med Gud: å bygge noe så stort, at det ville rokke ved Guds autoritet, og dermed skape en uavhengighet av Guds veier og planer. Guds plan fra begynnelsen var at menneskene skulle oppfylle jorden og bebo den, og derfor skulle de spres. Menneskets plan var å holde sammen og samle alle deres ressurser i et forsøk på å skape sitt eget samfunn, deres egen verden, uavhengig av Gud. Det er dette som i Bibelen kalles Babylons ånd.

I dag tales det om det samme: En verden, et verdensstyre, og ikke minst Den nye verdensorden. Dette er gammelt nytt. Babylonsk ånd er i live og trives i beste velgående her på jorden fremdeles. Og er like farlig. Helt fra dag en av, når denne åndsmakt manifesterer seg første gang, så vet Gud hva denne åndsmakten innebærer:

”Se, folket er ett, og de har alle ett og samme språk, Dette er hva de begynner å gjøre. Nå blir ingenting umulig for dem av alt det de vil sette seg fore å gjøre.” (1.Mos 11,6)

Når menneskeheten samler alle sine krefter i et forsøk på å ”skape seg et navn,” så betyr det, at de ikke bare vil bygge en verden uten Gud, men også imot Gud. Det er ikke vanskelig å se dette i de forsøk på å skape ”en verden” og et verdensstyre i dag. Salme 2, som er en profetisk salme, viser oss dette tydelig:

”Hvorfor raser folkeslagene, og hvorfor planlegger folkene det som er nytteløst? Jordens konger stiller seg opp, og fyrstene rådslår med hverandre mot Herren og mot Hans Salvede. Og de sier: La oss rive Deres bånd i stykker og kaste Deres rep av oss!” (Salme 2,1-3)
Dette er Babylons ånd, eller ”denne verdens ånd”, som er et annet bibelsk begrep for det samme. Det er denne åndsmakt som arbeider for å samle nasjonene og deres ledere for å fjerne Guds ord og Guds bud og etablere deres egen humanistiske verden, som skal være helt uavhengig av sin Skaper.

Det er veldig interessant å legge merke til at den samme åndsmakt som opererte i begynnelsen av vår tidsalder, er den samme ved avslutningen av vår tidsalder. I Åpenbaringsboken leser vi om Guds fiender som forsøker å samle nasjonene imot Gud. I Åp 17,13 leser vi om de 10 konger:

”Disse har en og samme tanke, og de gir sin makt og myndighet til dyret.”