De syv tordener og denne tidsalders ende, del 8

Den siste tiden har jeg tenkt mye på Jesu ord i Hans store eskatologiske tale i Matt 24: "Og som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være." Hva preget den tiden Noah levde? Det var en tid da ondskapen hadde fått skikkelig tak. I dag kom jeg over en helt ny artikkel av bibellæreren og forfatteren Paul Keith Davis, som omhandler dette skriftstedet. Dette talte så sterkt til meg at jeg har valgt å oversette dette til norsk, så flere kan få del i denne profetiske undervisningen: 

""Som det var i Noahs dager, og som det var i Lots dager." (Matt 24; Lukas 17) Dette er forholdene som eksisterer i kultur som beskrivende for Herrens gjenkomst. Begge mennene var en rettferdig rest som levde midt i ekstremt onde kulturer. 1. Mosebok 6:5 snakker om ondskapen som eksisterer på den tiden. Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle hensikter med hans hjertes tanker alltid var onde.

To ytterpunkter vil eksistere. En rettferdig levning midt i et folk som er uhemmet og lovløst.

På samme måte som to engler fysisk fjernet Lot og hans familie fra Sodoma, så trekker vi også mennesker ut av mørket til lyset; og fra Satans herredømme til Guds herredømme. 

1. Mosebok 19:16: 'Men da han nølte, tok mennene både ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, for Herren hadde barmhjertighet med ham, og de førte ham ut og ledet ham til han var utenfor byen.'

I de siste dager vil folk bli så tolerante overfor ondskapens kultur og mørke at livet vil fortsette som om ingenting skjedde. Menn vil fortsette i livets rutiner, (gifte seg og gis i ekteskap etc.) og akseptere som de nye normale omstendighetene at Gud anser som onde og onde. Bare tenk på de omstendighetene. Et slikt nivå av ondskap fant sted i kulturen at Gud til slutt ødela alle mennesker på planeten, med unntak av Noah og hans familie, men livet fortsatte, tilsynelatende som vanlig.

2. Peter 2:6-8: 'Og han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og satte dem til et forbilde på de ugudelige i framtiden. Han fridde ut den rettferdige Lot som ble plaget av de lovløses skammelige ferd - for den rettferdige som bodde blant dem, led og lot seg pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte. Derfor vet også Herren å fri de gudfryktige fra prøvelser, ved å holde de urettferdige i varetekt med straff til dommens dag.'

Kan også oversettes: '(undertrykt av prinsippløse menneskers sensuelle oppførsel'.

1. De rettferdige vil være en minoritet som lever blant et ugudelig flertall.

2. Ondskap i verden vil bli akseptert, til og med feiret som normalt.

3. Gud vil redde de rettferdige.

4. Gud vil føre dom over ugudeligheten.

To motstridende riker (lys/mørke) som fungerer på jorden samtidig. Hver prøver å vinne folk inn i sitt rike."

Utrustet for det uventede

På vår skjebnedag vil vi se Guds herlighet. Men for å se, må vi tro. Jesus sa til henne: "Sa jeg ikke til deg at hvis du tror, vil du se Guds herlighet?" — Johannes 11:40

Ingen kunne ha forutsett Jesu strategi mens han ventet før han fortsatte til Betania og reiste Lasarus opp fra de døde. Det var en enestående visning av hans makt og autoritet. Det utvidet troen til Maria og Marta og forberedte øynene deres til å se Guds herlighet.

Friske og eksepsjonelle ting er i ferd med å finne sted i kirken rundt om i verden. Det vil strekke vår tro, men det vil på en unik måte forberede oss på en fantastisk demonstrasjon av Guds herlighet. Bibelen forutsier at denne generasjonens ånd vil være slik den var under Noahs dager. Bibelen fremstiller Noah som en som fant nåde i Guds øyne.

Gjennom et guddommelig besøk forberedte Gud Noah spesifikt for enestående hendelser som utspilte seg i hans generasjon. Ingen menneskelig resonnement eller naturlig visdom kunne ha gitt den nødvendige innsikten og strategiske planen for å overleve. Noah seiret bare ved åpenbaringens Ånd og lydighet mot Herrens talte ord.

Bare i det overnaturlige riket kan vi motta det vi trenger for vår generasjon. Denne åndelige virkeligheten krever en langt større tro enn vi nå har til felles alle sammen. Derfor må vi sette vår tro for å få tilgang til Guds endetidsløfter til Menigheten. Jesus er oppstandelsen og livet, og han ønsker å vise sin oppstandelseskraft og liv, slik at vi kan se Guds herlighet.

LANGE FORUTSETTE LØFTER

Mange aspekter av hans guddommelige liv er ennå ikke oppdaget. Det gudsbemyndigede livet er helt overnaturlig. Det er dypt profetisk og legemliggjør ufattelige dybder av visdom og kunnskap. Fordums profeter og patriarker forutså løftene gitt til endetidsgenerasjonen; de lengtet etter å se denne manifestasjonen av Guds herlighet på jorden. De forutså Guds plan og undret seg over himmelens ressurser som var reservert for denne kommende avtalen med skjebnen.

Som uttrykk for Guds nåde, vil vinduer og dører av muligheter bli gitt til mange av oss, og gi tilgang til troens overnaturlige dimensjon. I mange tiår har vi implementert våre ulike programmer og organisasjonsstrategier for å evangelisere verden. Selv om vi er takknemlige for alle som har blitt berørt av denne måten, har det ikke gitt den rikelige høsten som er forutsagt og beskrevet i Skriften.

Alene ved demonstrasjonen av Den Hellige Ånd og Hans kraft vil en slik høst bli realisert! Når vi står på terskelen til det nye årtusenet og begynnelsen av en ny dag for Menigheten, ville vi være godt tjent med å undersøke vår arv og forstå fremtiden vår tydeligere. Mange skriftsteder skisserer mønsteret som Herren etablerte sin apostoliske kirke etter. Imidlertid viser Hebreerbrevet noen kjennetegn ved Guds rike:

Gud vitner også med dem, både ved tegn og under og ved forskjellige mirakler og ved Den Hellige Ånds gaver etter hans egen vilje. — Hebreerne 2:4

I virkeligheten er dette skriftstedet rettferdig og understreker samarbeidet mellom himmel og jord for å presentere evangeliet. Et slikt spisset språk som dette krever ingen tolkning, bare vår tro for å tro det. Å forsøke å bortforklare denne overnaturlige dimensjonen av arven vår ville gi et tilfluktssted for kald formell religion og et gjemmested for vantro.

MISJONSBEFALINGEN 

Å undersøke Jesu oppdrag om å bringe lys til denne mørke verden og å evangelisere nasjonene gir lite rom for tvil om at himmelens overnaturlige rike er avgjørende for å utføre hans guddommelige mandat. Den overordnede overlegne styrken og evnene til mange i verden gjør at de fleste i Kirken føler seg utilstrekkelige når det gjelder naturlige evner og ferdigheter.

Men når vi er forent med hjelp fra Himmelen og formidlingen av den overnaturlige dimensjonen, kan vi trygt gå videre, sjenerøst utstyrt for de rike kravene som stilles til deltakerne i endetidshæren. Skriften indikerer at Gud velger å forvandle dårlige og vanlige ting for å forvirre de vise. Vår tillit kan ikke hentes fra vår egen styrke, men fra hans. For tiden leter Den Hellige Ånd etter kvalifikasjonene til en knust og angrende ånd og de som «skjelver for Hans Ord».

Dette innebærer på ingen måte en godkjenning av uvitenhet eller mangel på fortreffelighet. Tvert imot! Gud har ikke til hensikt at vi nærmer oss verden på dens egne premisser. Vår standard er en representasjon av himmelen i henhold til den perfekte modellen etablert av Jesus og etterlignet av de tidlige apostlene. I likhet med apostelen Paulus kan ikke vårt evangelium hvile på overlegenhet av tale og menneskelig visdom, men snarere ved demonstrasjon av Ånden og hans overnaturlige kraft.

De som nærmer seg Misjonsbefalingen uten å være underlagt sann overnaturlig kraft og autoritet fra himmelen, vil mest sannsynlig komme tilbake uten varig frukt. For det er Kristus i oss som er håpet om herlighet og oppfyllelsen av det oppdraget denne unike generasjonen har fått!

DET UMULIGES GUD

Vi kan ikke nærme oss umulige oppgaver uten å være utstyrt av det umuliges Gud. Gjennom ham kan vi frimodig forkynne at alle ting er mulig. Vår eneste mulighet til seier er å bli kledd i Kristus og ikke sørge for kjødet eller menneskelige argumenter som vil fornekte himmelens kraft.

Mange av oss har utholdt mye kvaler og motgang under vår helliggjørelsesprosess som forbereder oss til å ta del i innhøstingen og vandre i forening med Gud. Det finnes stor verdi i å forstå hensikten med årstider med undertrykkelse og savn – de hjelper til i den høye bestrebelsen på å oppdage Guds hvile og oppleve overnaturlig tro på Guds Sønn. Foredlingsprosessen har som mål å perfeksjonere vår tro og forberedelse til guddommelige møter med vår Lærer.

Selv om Herren har gitt deg 'savnets brød' og 'undertrykkelsesvann', vil Han, din Lærer, ikke lenger skjule seg, men dine øyne skal se din Lærer. Ørene dine vil høre et ord bak deg: "Dette er veien, gå på den," hver gang du svinger til høyre eller venstre. Og du skal gjøre dine utskårne bilder urent, dekket med sølv, og dine støpte bilder belagt med gull. Du skal spre dem som en uren ting og si til dem: Gå bort! – Jesaja 30:20-22

Det er også gjennom å oppleve ulike prøvelser at vi oppdager fylden og omfanget av våre egne svakheter, så vel som vår store avhengighet av Ham – Kristus i oss, vårt håp om herlighet. Enhver form for selvtillit virker til syvende og sist i strid med Guds høyere hensikter. Det er leksjonen Peter lærte de tre dagene etter Herrens korsfestelse. Hans silingsopplevelse var en integrert del av å etablere ham for hans fenomenale på pinsedagen.

DET LEVENDE ORD 

Rundt om på jorden i dag frigjør Den Hellige Ånd nye dimensjoner av opplysning angående Hans Ord, Hans ønsker og Hans strategier. De er for en moden gruppe av troende å få tilgang til og spre, slik at de kan operere mer fullstendig i himmelens kraft og åpenbaringsrike.

Gjennom historien, da Guds folk vandret foran ham i sannhet og trofasthet, gjorde han kjent sitt nærvær gjennom synlige tegn, syner og demonstrasjoner av sin makt. En ærbødig frykt for Herren oppstår fra slike demonstrasjoner av Guds dyd. Det er søken etter denne generasjonen.

For tiden er det en mulighet for våre åndelige øyne og ører til å bli opplyst, og derved føde sannferdige og trofaste hjerter. Som A. W. Tozer en gang uttrykte det: «Mine tanker er ikke tilstrekkelige, Herre, til å gjøre meg i stand til å lede ditt folk gjennom hengemyren i dagens samfunn. Det er heller ikke tankene til forfatterne, lærerne, predikantene og psykologene som bombarderer meg fra sidene og luftveiene. Jeg kommer bare til å være effektiv som åndelig leder når jeg lærer å tenke Guds tanker.»

Skriften instruerer oss at der det ikke er noen visjon, går mennesker til grunne. Motløshet og vantro – et resultat av utsatt håp og tilsynelatende uoppfylte løfter – vil bli overvunnet når Menigheten forstår himmelens åpenbaringsrike og sikrer Guds tanker og veier. Det er vårt bibelske løfte og åndelige mandat for vår generasjon.

- Paul Keith Davis/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

En drøm om vann

I natt drømte jeg om vann. Vann som ødela, og om en forfriskende livgivende elv. Lite ante jeg at akkurat denne sabbaten - fredag 15.-lørdag 16.oktober - ifølge tradisjonen er dagen da Noah gikk inn i arken og vannflommen kom. Vi befinner oss nemlig i måneden Cheshvan. Historien om Noah aktualiseres jo fordi Jesus trekker den inn i det eskatologiske dramaet: "Og slik som det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager." (Luk 17,26)

I drømmen så jeg et hus som så solid og vakkert ut, men når jeg så nærmere på det begynte å vise tegn på råteskader. Det var en vakker solskinndag, men fra mønet på huset dryppet det vann. Stadige drypp. Jeg løp for å få tak i en som var bygningskyndig. Han kommer for å se nærmere på huset, og kan bekrefte at huset har store vannskader, selv om det utenfra så solid ut. Mens vi står og ser på huset, brister bordkledningen, først et lite full, så et større og til slutt fosser vannet gjennom huset og ødelegger det fullstendig. 

Så skifter scenen i drømmen, og jeg får se et vakkert landskap, en dal, hvor det renner en stor elv gjennom, med krystallklart vann. 

Den bibelske historien forteller om denne dagen at Gud sa til Noah: "Gå inn i arken, du og hele din husstand! For bare deg har jeg funnet rettferdig for meg i hele din husstand." (1.Mos 7,1)

Midt i de ødeleggende vannmassene finnes det en livgivende elv, en ark, et tilfluktsted hvor vi inviteres til å gå inn - i vår egen tid. Arken, den livgivende elva, er Jesus. Fasader kan se vakre ut, men kan skjule råte, forfall. Pene fasader hjelper ikke mot ødeleggende vannmasser. Ting kan råtne på rot. Bare et sted finnes det et skjulested i en mørk tid som vår: hos Jesus, bare hos Jesus.

Har tilfluktstedet ditt en flott fasade? Har det skjulte råteskader? Eller har du søkt tilflukt i en ark designet av Gud selv? Det er mye i dag som gir falsk trygghet.

Som i Noahs dager, del 2

 Noah, sønn av Lamek, var den tiende i linje fra Adam. I gårsdagens artikkel så vi nærmere på hvoran Enok, som vandret med Gud', åndelig sett må ha påvirket Noah, som også ble kjent for det samme. Enok, på sin side, må ha blitt påvirket av Adam, som sikkert hadde fortalt om sine sterke Gudsopplevelser. Det ubrutte fellesskapet med Herren selv i Edens hage. Det står så blendende vakkert i 1.Mos 3,8:

'Og de hørte Herren Gud, da han kom vandrende i hagen da dagen var blitt sval...' (Norsk Bibel)

Men livet Noah levde sto i skarp kontrast til omgivvelsene. Samtiden var alt annet enn god og trygg. Adams slekt var sunket ned i djup åndelig fortvilelse og umoral. Det fører blant annet til at levealderen går ned: '... og deres dager skal være hundre og tjue år.' (1.Mos 6,3) Moses beskriver tiden Noah levde i, slik:

'Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og hensikter i hjertene deres var onde hele dagen lang.' (1.Mos 6,6)

Da er det sannelig mørkt. David beskriver syndens grufulle realitet i Salme 14,3 slik: 'De er alle veket av, alle sammen er fordervet. Det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.' (Salme 14,3) Det er dette salmeverset apostelen Paulus siterer i Romerbrevet, når han skriver: '... alle har syndet og mangler Guds herlighet.' (Rom 3,23)

Det er ikke lett for vår egen tid å forstå det som nå skjer. Vi snakker jo ikke lenger om synd og om Guds vrede. Det er blitt ukjente begreper for det moderne mennesket. Det forties også i kristne sammenhenger. 

'Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. Og Herren sa: Jeg vil utrydde fra jorden menneskene jeg har skapt, både mennesker og fe og krypdyr og himmelens fugler, for jeg angrer på at jeg har skapt dem.' (1.Mos 6,6-7)

Først gir Moses oss et innblikk i Guds hjerte: Hans barmhjertighet, Hans kjærlighet. Så gir han oss et glimt av Guds vrede, som også er en del av Guds karakter. Syndene menneskene begår, som innerst inne er et opprør mot Gud, får sine konsekvenser. Det snakkes det heller ikke om i vår tid. I vår tid - som i Noahs dager - lever vi som om Gud ikke finnes, og det vi gjør får ingen konsekvenser, om det ikke oppdages. 

'Dommen,' sier Børre Knudsen, 'kommer når Gud ikke lenger kan holde sin sorg for seg selv. Det brister for Gud, og hele skapningen brister med hans hjerte.' (Børre Knudsen: Grunnsøylene. Credo forlag, 1996, side 90).

I forbindelse med denne artikkelserien om Noah, fant jeg igjen noen talenr som Børre Knudsen holdt på Bjerkely Misjonssenter i Tromsø vinteren 1991-92. En av talene hander om nettopp Noah. Der sier han noe svært interessant:

'Tidspunktet er det år Noah fyller 600 år (1.Mos 7,11). Når vi leser gjennom Noah-tekstene møter vi mange svært gamle mennesker, 500 år, 600, 700 og opp til 900 år. De lever i nesten 1000 år! Tallene virker ofte tilfeldige, og vi skjønner ikke noen mening med dem. Jeg har ikke tenkt å prøve å forklare meningen. Men det som slår en er at hvis vi regner sammen alle årene i Sets stamtavle regner på hvor gamle de var da de fikk den sønnen som fører tavlen videre, da finner vi at syndfloden kom i år 1656 etter at Adam ble skapt. Og her er ingen ting overlatt til tilfeldighetene.

Alle Noahs stamfedre døde før synfloden. Metusaalh, den eldste av dem, som var far til Lamek,m og bestefar til Noah, dør etter sin sønn Lamek. Han dør nøyaktig  i året 1656 etter Adams skapelse, altså dør han nøyaktig i det året syndfloden kommer. Ingen av de rettferdiges slekt, disse ti patriarkene i slektstavlen før Noah, omkommer under syndfloden. Men i det øyeblikket den siste av de rettferdiges slekt dør, så kommer den. Det står ikke fortalt i teksten, men det står der i matematikken. Det er overlatt til oss å regne ut. Uten at teksten sier det, skal vi se det. Dette er et godt eksempel på hvor gjennomtenkt tekstene er, alle detaljer betyr noe, de er ikke bare tilfeldig strødd utover uten hensikt og mening. Den gamle rettferdige Metusalahs dødsår blir det år da flommen bryter løs og jorden forsvinner. Han skulle først få komme i sin grav, så kunne dommen komme.' (side 90-91)

fortsettes

'Samkjønnede-ekteskap' på Noahs tid

Historien om Noah aktualiseres i disse dager for tusenvis av kinogjengere. Denne artikkelen handler ikke om filmen.

Den handler om Jesu ord i Matt 24 og noe jeg først i det senere er blitt klar over. Noe som står å lese i Den babylonske Talmud - som var den boken rabbinerne brukte for å tolke Skiften 1000 år før Kristus.

Dette er mer tidsaktuelt enn noen kanskje vil tro. Det griper inn i den debatten som pågår i disse dager på Kirkemøtet i Kristiansand, og i alle debatter som handler om samkjønnede 'ekteskap'.

Men la oss først gå til Jesu egne ord, slik de er gjengitt i Matt 24:

'Og som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være. For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av den før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer'. (v.37-39)

Janet Porter heter en kvinne som har skrevet en bok med tittelen: 'The Criminalization of Christianity'. Hun er president for Faith2Action, som blant annet arbeider for å bevare det kristne ekteskapet. Hun er også vert for et eget radioprogram, og det var i den forbindelse at hun hadde en gjest i studio:

Jeffrey Satinover, som har en master fra Princeton og en doktorgrad fra Yale og Harvard, kunne fortelle noe særdeles interessant som beskrives i Den babylonske Talmud.

Den beskriver nemlig at det er bare en tid i menneskehetens historie hvor menn giftet seg med menn og kvinner med kvinner.

Jeg ville ha gjettet på Sodoma og Gomorra, fordi 1.Mos 19 beskriver 'aggressive homoseksuelle innstilt på å voldta uskyldige reisende' (Studiebibelen Ressurs. Norsk Bibel A/S, side 35).

Men slik er det ikke. Tiden Jeffrey Satinover snakker om er tiden før Vannflommen. Kan det være disse 'ekteskapene' Jesus sikter til i sin eskatologiske tale?

En annen gjest, som har deltatt i Janet Porters radioprogram, er rabbineren Aryeh Spero, som bekrefter Jeffrey Satinovers påstand. Han påpeker at 'før Vannflommen begynte mennesker å skrive ekteskapskontrakter mellom menn, med andre ord: 'homofilt ekteskap' som er mer enn 'homoseksuell aktivitet'. Det ga et offisielt godkjenningsstempel ...'

Rabbineren snakket i radioprogrammet om Guds medlidenhet med folket før Vannflommen, i det håp at mennesker vende om. Gud viste tålmodighet i flere hundre år.

Men som vi kjenner til: 'Og Gud så jorden, og se, den var fordervet, alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden'. (1.Mos 6,12)

Noe å tenke på i disse dager!

Tro Gud for frelse for hele ditt hus - del 1

Med bakgrunn i selvbiografien til Elisabeth Goldsmith skrev jeg en artikkel i går om velsignelsen av gudfryktige slekter. I dag begynner jeg en serie med artikler om noe jeg tror opptar mange av oss: Hvordan skal hele vårt hus, eller hele vår familie, bli frelst? Gud vil at alle mennesker skal bli frelst, og både Han og vi har omsorg for våre aller nærmeste.

Vi kjenner jo godt ordene fra Ap.gj 16,31:

"Tro på Herren Jesus Kristus, og du skal bli frelst, du og ditt husfolk."

Mange av oss tenker på våre barn og på vår slekt. Kanskje mange av dem ikke følger Herren, og vi tenker på hvordan det skal gå med dem. Gjennom dette bibelstudiet skal vi se nærmere på hele hushold som ble frelst, og vi begynner med Noah. Jeg tror dette lille bibelstudiet vil hjelpe oss til å øke vår tro på at vi skal få med oss hele familien vår til himmelen:

Om ham og hans familie heter det i 1.Mos 7,1:

"Så sa Herren til Noah: Kom inn i arken, du og hele ditt hus, for Jeg har sett at du er rettferdig for Mitt ansikt i denne slekt."

Arken er jo et bilde på Kristus, og vannflommen var Guds dom over folkene på grunn av deres synd. Alle som befant seg i arken ble frelst fra vannflommen. Vi leser følgende i Hebr 11,7:

"Ved tro, etter å ha fått et guddommelig varsel om de ting som ennå ikke var synlige, bygde Noah i gudsfrykt en ark til frelse for sin husstand. Ved den fordømte han verden og ble arving til den rettferdighet som er av troen."

En annen skikkelse fra Den gamle pakt som fikk løfte om frelse for sin slekt var Abraham:

"For Jeg har utvalgt ham, for at han skal befale sin barn og sitt hus etter seg at de skal holde seg til Herren og gjøre rettferdighet og rett, og for at Herren skal gi Abraham det Han har talt til ham om." (1.Mos 18,19)

Er du en troende far? Gjør som Abraham, ta ansvar for ditt hus! Løft hver og en av din familie inn for Herren i bønn, og gjør som Abraham og de andre patriarkene: Lys Herrens velsignelse over hver eneste en av dine barn og barnebarn. Gjør det med navns nevnelse.

(fortsettelse)

Kjennetegnene på en rettferdig mann

Jeg har tenkt en god del på Noah i det siste. Jesus nevner Noah spesielt i forbindelse med de siste tider:

"Og som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være." (Matt 24,36)

Hva var det som kjennetegnet Noah? Først og fremst dette: Han var en rettferdig i sin samtid.

Og det er dette som har vært i mine tanker: Hva betydde det å være rettferdig i en ugudelig generasjon som den som levde samtidig med Noah. For det er tydelig at Noah skilte seg ut blant alle de som levde på hans tid. Det er sterkt å lese det Moses skriver om Noah inspirert som han er av Den Hellige Ånd:

"Men Noah fant nåde for Herrens øyne." (1.Mos 6,8)

Hva er det Gud ser i Noah?

I vers ni i kapitel seks finner vi disse kjennetegnene:

* Han var en rettferdig mann.

* Ulastelig blant sine samtidige.

* Vandret med Gud.

I troskapitlet i Hebr 11 finner vi et annet kjennetegn:

* "Ved tro bygde Noah, i hellig frykt ...." (Hebr 11,7)

Noah levde med andre ord i gudsfrykt. Apostelen Peter nevner et til. I 2.Pet2,5 kaller han Noah for "rettferdighetens forkynner."

Noah ble plaget av sin samtids ugudelighet. Men han gav ikke etter for den. Han levde for Herrens ansikt, og til Herrens velbehag. Han vandret med Gud. Slik er også vi kalt. Salmisten som skrev Salme 1 sier det slik:

"Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på syndernes vei og ikke sitter ved spotternes sete, men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt." (v.1-2)

"I Noahs dager giftet menn seg med menn" og dommen falt

Jesus sammenligner Noahs dager med den tiden som skal gå forut for Hans gjenkomst. Han snakker om dette i sin store eskatologiske tale gjengitt i Matt 24,37-39:

"Men som det var i Noahs dager, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. For i dagene før vannflommen spiste og drakk de, giftet seg og ga til ekte, helt til den dagen Noah gikk inn i arken. Og de forsto ingenting før flommen kom og tok dem alle bort. Slik skal det også være ved Menneskesønnens komme."

I følge rabbi Aryah Spero, som har gransket den babylonske Talmud, giftet menn seg med menn på Noahs tid! Dette var da også en av årsakene til at Gud dømte verden gjennom syndflommen.

Det var altså ikke bare Sodoma og Gomorra som ble dømt på grunn av homoseksuell adferd!

Rabbi Spero sier at talmudtekstene avslører at før syndfloden kom "begynte man å skrive ekteskapskontrakter mellom menn."

"Faktum er," sier rabbi Spero, at tekstene indikerer at at dette ikke var dråpen som fikk begeret til å flyte over, men snarere var selve synden. Det var motsatt av det som var Guds hensikt med skapelsen, så motsatt av Guds naturs ordninger, at Gud måtte begynne på nytt."

Om Rabbi Spero's opplysninger er korrekte stilles Jesu ord om Noahs dager i et enda skarpere lys. Det viser også alvoret i den situasjonen Norge har kommet i, med den nye kjønnsnøytrale såkalte "ekteskaps"-loven. Sverige er i ferd med å havne i samme alvorlige situasjon som oss, om ikke Gud sparer Sverige.

En ny syndflod kommer ikke, men Gud kommer likevel til å dømme verden.

Apostelen Peter skriver:

"Han sparte heller ikke den gamle verden men bevarte rettferdighetens forkynner Noah - selv den åttende - den gang han førte vannflommen over de ugudeliges verden. Og han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og satte dem til et forbilde på de ugudelige i framtiden." (1.Pet 2,5-6)

Det er virkelig grunn til å våke og be i en tid som vår. Jesus kommer snart igjen!

Spottere som håner skal møte Den levende Gud

Jeg har lest kommentarer etter at Lagtinget i dag vedtok den såkalte kjønnsnøytrale "ekteskaps"-loven, hvor man håner og spotter Den levende Gud og disse enfoldige kristne som tror Hans ord. De håner oss fordi vi ikke fikk svaret på våre bønner slik vi hadde håpet på. De håner fordi Guds dom tilsynelatende uteblir. Slik spottet de også på Noahs tid, når han bygget arken på Guds befaling. I de mange årene som byggingen tok, måtte han tåle hån og spott fra mennesker som hadde vendt Gud ryggen. Også på apostelen Peters tid var det mennesker som hånet de som trodde at Jesus kommer igjen. Peter skriver om dette, og ordene passer i grunnen veldig godt på vår egen tids spottere: "Dette skal dere først og fremst vite, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster og sier: Hvor er det blitt av løftet om hans gjenkomst? For fra den tid fedrene sovnet inn, forblir alt slik det har vært fra skapningens begynnelse." (2.Pet 3,3-4)

Til disse påstandene og til dette hånfliret fra de som har forkastet Guds ord, svarer apostelen Peter:

"Men når de påstpr dette, overser de med vilje at det fra eldgammel tid var himler og en jord som ble til ved Guds ord, ut av vann og gjennom vann. Ved dette gikkd en daværende verden under, da den ble oversvømmet av vann. Men de himler og den jord som nå er, er ved det samme Guds ord spart til ilden. De blir holdt oppe til den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt. Men en ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er èn dag som tusen år og tusen år som ènd ag. Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse. Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp. Da nå alt dette går i oppløsning, hvor viktig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt, mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann. Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor." (2.Pet 3,5-13)

De bønner vi ba er ikke forgjeves bedt. De er gjemt hos Gud. Det finnes ikke forgjeves bønner.

"En annen engel kom som står for Gud, og det ble gitt dem syv basuner. En annen engel kom og stod ved alteret. Han hadde et røkelseskar av gull. Og det ble gitt ham en stor mengde røkelse for at han skulle legge den til de helliges bønner på gullalteret foran tronen. Og røken av røkelsen steg fra engelens hånd opp til Gud sammen med de helliges bønner. Og engelen tok røkelseskaret og fylte det med ild fra alteret, og kastet den på jorden. Da kom det tordendrønn og røster og ild og jordskjelv." (Åp 8,3-5)

Det apostelen Johannes beskriver her har enda ikke skjedd.

Det kan hende at de som ler og spotter nå, vil gråte den dagen som heter Herrens dag. Den kommer, og den eneste måten å unnfly på, er å favne korset og vende om fra sin onde vei, og følge Gud og Hans ords rettesnor.

Som i Noahs dager, del 4

Det gjør godt å lese ordene i 1.Mos 6,8: ”Men Noah fant nåde hos Gud.” Midt i en ond verden, vandret en mann med Gud. Han er selve håpet for framtiden. Et profetisk bilde. Med Noah startet Gud på nytt. Og som i Noahs dager, skal det også være ved Menneskesønnens komme. En ny begynnelse. Et nytt håp. Håpet for vår tid ligger i dette at Guds rike bryter igjennom. Det skjer til fulle ved Jesu gjenkomst. Han baserer sitt tusenårsrike på sine utvalgte, bygget på et fundament av rettferdighet, dannet gjennom et folk som vandrer i fellesskap med Ham. Guds rike er svaret på denne verdens problemer.

Det er klart og tydelig fra Skriften at Guds rike aldri noensinne kan tilpasses og passes inn i våre menneskeskapte og dermed fordervede maktstrukturer, enten de være seg demokratiske eller totalitære. Den nåværende verdensorden og dens systemer kan aldri tjene Guds plan for den kommende tidsalder. Dertil er de vesensforskjellige og totalt annerledes bygd opp. Hva vi venter på er en helt ny styreform – et rike som styres av Kongenes Konge og Herrenes Herre, for hvem enhver konge, president og fyrste må bøye sine knær.

Det var to ting Noah var kalt til å gjøre:
Bygge en ark.
Å forkynne rettferdighet

Arken var redningen for Noah og hans familie. Det tok omkring 100 år å bygge den. I mellomtiden opplevde Noah å bli latterliggjort for det han gjorde. Noah bygde i tro. I mils omkrets av der han bodde fantes det ikke noe vann. Men han bygde en båt. Og ikke en hvilken som helst båt, men en kjempemessig utgave. Noah forklarte folk at på et gitt tidspunkt ville det begynne å regne, og jorden ville bli oversvømt, mens folket lo. For dem må Noah ha fremstått som en dåre.

Parallellen til Noah er menigheten. Den er gitt å forkynne evangeliet, som er frelsens ark. Gud har også åpnet en vei i vår tid til å slippe unna dommen som kommer. Enhver som vender seg bort fra urettferdigheten og tar imot Jesus som sin Frelser, kan unnslippe. Men evangeliet ansees i vår tid som den rene skjære tåpelighet. Korset er en dårskap. Vi må da kunne frelses på annen måte. Vi er da gode mennesker, humanister, kunnskapen vår er stor. Vi vet mer i dag. Men Bibelen slår fast at det finnes kun en frelsesvei, og det er gjennom Jesus Kristus.

Det andre Noah skulle forkynne var rettferdighet. Han er blitt kalt rettferdighetens forkynner.

”.. og så sant Han ikke spare den gamle verden, men bevarte Noah, en av åtte mennesker, rettferdighetens forkynner, og lot vannflommen komme over de ugudeliges verden..” (2.Pet 2,5)

”Ved tro, etter å ha fått et guddommelig varsel om de ting som ennå ikke var synlige, bygde Noah i gudsfrykt en ark til frelse for sin husstand. Ved den fordømte han verden og ble arving til den rettferdighet som er av troen.” (Hebr 11,7)

Som i Noahs dager, slik også i våre dager, er vi kalt til, ikke bare å forkynne evangeliet, men også være et profetisk vitnesbyrd om rettferdighet overfor verden, med våre liv. Et alternativ til ugudelighet. Legg merke til hvor mange ganger ordet gudsfrykt brukes i forbindelse med Noah og hans liv. Det er verd et bibelstudium bare det. Du finner mange av de ordene brukt i de fire blogg artiklene jeg har skrevet om Noah.

Som i Noahs dager, del 3

I to blogg artikler har vi sett på likhetstrekkene mellom Noahs tid og vår tid, med utgangspunkt i Jesu egne ord i Matt 24,37: ”Men som det var i Noahs dager, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer.”

I 1532 utgir anabaptisten Pilgram Marpeck et lite hefte med tittelen ”Aufdeckung der Babylonischen hürn.” På norsk blir det noe slikt som: Den Babylonske horen avkledd. Jeg kommer til å komme tilbake til dette heftet senere, men presenterer her innledningen, som passer veldig godt til vårt studium av Noahs og vår egen tid. I heftet til Marpeck heter det:

”Alle mennesker kan se og føle (selv uten Skriftens vitnesbyrd) at tidens ende med dommen er nær og vil komme over oss. Guds gjerning viser oss dette. All skapningen har grunn til å frykte og skjelve, på samme måte som de skalv til profetenes ord som talte om den store og forferdelige Herrens Dag. Det faktum at den fortapte, perverterte og Sodom-like verden ikke tar dette så nøye, ei heller gjør noe med det, er ganske enkelt enda et bevis på at Herrens Ord går i oppfyllelse. Disse siste dager er lik den tiden da Lot og Noah levde. Menneskene spiste og drakk, giftet seg og gav til ekte (uten å frykte), men plutselig ødeleggelse vil komme over dem alle.

Verden flyter over av forferdelig korrupsjon – den type korrupsjon som frem til nå har vært holdt i skjul. Og sammen med denne, - den verdslige kirken, ved å avdekke dens skam, åpenbarer seg som den hun vitterlig er, - som en kvinne som lenge har lekt hore i hemmelighet, men som plutselig slipper alle forsøk på å dekke seg til , og frekt og uforskammet står frem med sine handlinger.”

De pakket ikke tingene inn i bomull på 1500-tallet!

Det var ondskapen som preget Noahs tid. Når Jesus taler om at ”spiste og drakk, giftet seg og ga til ekte,” så høres det jo i utgangspunket ganske tilforlatelig ut. Men bak disse ordene fremstår det en annen virkelighet. Fråtsing, et utsvevende liv preget Noahs samtid, og som jeg skrev om i går, et opprør mot Gud. Det var et samfunn som dyrket mennesket, og menneskets intellekt, og hvis liv var preget av materialismen. Ikke ulikt vår egen tid dette.

Og dette livet, hvor menneskene var fanget i lenkene til sansenes begjær, har gjort menneskene fullstendig immune med hensyn til det som ventet dem. Jesus sier:

”Men de forsto ingenting før flommen kom og tok dem alle bort.” (Matt 24,39)

Det er tydelig ut fra Jesu sammenligning, at den siste generasjonen som lever på jorden før Jesus kommer igjen, vil være likeså ond og fordervet, som den som levde på syndflodens tid. Den nåværende verden er på vei mot sin ødeleggelse. Det er ikke vanskelig å se det med det blotte øye. Ingenting kan forhindre at det skjer. Det eneste håpet ligger i Jesu gjenkomst.

I neste blogg artikkel skal vi se nærmere på hvorfor Noah fant nåde hos Gud.

(fortsettes)

Som i Noahs dager, del 2

I den forrige blogg artikkelen så vi på likhetspunktene mellom Noahs tid, og det faktum at Jesus i sin store eskatologiske tale i Matt 24,27 sier at ”som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være.” Jeg skrev også at det Jesus omtaler som den siste tid, er en tid da verden er bestemt til å bli rammet av dommens ild. Apostelen Peter taler om Herrens Dag, i 2.Pet 3,10-13:

”Men Herrens dag skal komme som en tyv om natten. Da skal himlene forgå med et kraftig brak, og elementene skal oppløses av brennende hete. Både jorden og alle menneskeverk som er bygd opp på den, skal bli brent opp. Derfor, siden alt dette skal gå i oppløsning, hvor mye mer bør dere da ikke holde ved i en hellig ferd og gudsfrykt, mens dere venter på og framskynder Guds dags komme. På den dagen skal himlene fortæres av ild, og elementene skal smelte med brennende hete. Men etter Hans løfte ser vi fram til nye himler og en ny jord, der rettferdighet bor.”

En del kristne protesterer når man taler om Guds vrede. Gud er kjærlighet, sier de, og med rette. Det er en side av Guds personlighet og karakter. Og Gud har vist sin kjærlighet mot oss ved at Han sendte sin Sønn til soning for våre synder. Men det er like sant at ”Guds vrede blir åpenbart fra Himmelen over all ugudelighet og all urettferdighet hos menneskene, de som holder sannheten nede i urettferdighet.” (Rom 1,18)

Menneskets uavhengighet av, og stolthet og opprør mot Gud, finner vi eksempler på helt tilbake til menneskets første tid, blant annet i beretningen om Babels tårn. Vi finner denne beretningen nedskrevet i 1.Mos 11:

”Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som rekker helt opp til himmelen! La oss gjøre oss selv et navn…” (v.4)

Vi ser hos disse menneskene ønsket om å konkurrere med Gud: å bygge noe så stort, at det ville rokke ved Guds autoritet, og dermed skape en uavhengighet av Guds veier og planer. Guds plan fra begynnelsen var at menneskene skulle oppfylle jorden og bebo den, og derfor skulle de spres. Menneskets plan var å holde sammen og samle alle deres ressurser i et forsøk på å skape sitt eget samfunn, deres egen verden, uavhengig av Gud. Det er dette som i Bibelen kalles Babylons ånd.

I dag tales det om det samme: En verden, et verdensstyre, og ikke minst Den nye verdensorden. Dette er gammelt nytt. Babylonsk ånd er i live og trives i beste velgående her på jorden fremdeles. Og er like farlig. Helt fra dag en av, når denne åndsmakt manifesterer seg første gang, så vet Gud hva denne åndsmakten innebærer:

”Se, folket er ett, og de har alle ett og samme språk, Dette er hva de begynner å gjøre. Nå blir ingenting umulig for dem av alt det de vil sette seg fore å gjøre.” (1.Mos 11,6)

Når menneskeheten samler alle sine krefter i et forsøk på å ”skape seg et navn,” så betyr det, at de ikke bare vil bygge en verden uten Gud, men også imot Gud. Det er ikke vanskelig å se dette i de forsøk på å skape ”en verden” og et verdensstyre i dag. Salme 2, som er en profetisk salme, viser oss dette tydelig:

”Hvorfor raser folkeslagene, og hvorfor planlegger folkene det som er nytteløst? Jordens konger stiller seg opp, og fyrstene rådslår med hverandre mot Herren og mot Hans Salvede. Og de sier: La oss rive Deres bånd i stykker og kaste Deres rep av oss!” (Salme 2,1-3)
Dette er Babylons ånd, eller ”denne verdens ånd”, som er et annet bibelsk begrep for det samme. Det er denne åndsmakt som arbeider for å samle nasjonene og deres ledere for å fjerne Guds ord og Guds bud og etablere deres egen humanistiske verden, som skal være helt uavhengig av sin Skaper.

Det er veldig interessant å legge merke til at den samme åndsmakt som opererte i begynnelsen av vår tidsalder, er den samme ved avslutningen av vår tidsalder. I Åpenbaringsboken leser vi om Guds fiender som forsøker å samle nasjonene imot Gud. I Åp 17,13 leser vi om de 10 konger:

”Disse har en og samme tanke, og de gir sin makt og myndighet til dyret.”

Som i Noahs dager, del 1

I sin store eskatologiske tale gjengitt blant annet i Matt 24, så sammenligner Jesus endens tid med den tiden da Noah levde.

"Men som det var i Noahs dager, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. For i dagene før vannflommen spiste og drakk de, giftet seg og gav til ekte, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken. Og de forsto ingenting før flommen kom og tok dem bort. Slik skal det også være ved Menneskesønnens komme."

Hva er det ved disse to tidsepokene som er likt hverandre? Hva er det som gjør at Jesus sammenligner endens tid med Noahs tid? For å finne ut av det må vi lese 1.Mosebok og studere særtrekkene ved det samfunnet Noah levde i. Gjør vi det finner vi ut at samfunnet den gang som nå var i en tilstand av fullstendig moralsk oppløsning. Dengang som nå var det kjødets lyst, for å bruke et bibelsk begrep, som styrte menneskenes måte å leve på, og det fantes ingen erkjennelse av det som hører Gud til.

1.Mos 6,5 gir oss et visst innblikk i tilstanden på Noahs tid: "Da så Herren at menneskets ondskap var stor på jorden, og at hver hensikt i hans hjertes tanker bare var ond hele dagen."

Jeg synes det er veldig interessant å studere det Jesus sier om Noahs tid. Jesus antyder nemlig ikke på noen måte, at en eller annen innsats fra menighetens side kan forhindre at frafallet og forfallet inntreffer. Så lenge menigheten er "sannhetens støtte og grunnvoll" kan den til en viss grad hindre at oppløsningen skjer, men situasjonen synes å være umulig å forandre. Dette må sees i lys av menneskets opprør mot Gud, som gjør at mennesket må høste hva det har sådd.

Når mennesket ved egen fri vilje vender seg vekk fra Gud, og ikke er villig til å vende om fra sitt opprør og sin ondskap, til tross for Guds store tålmodighet, så kan ikke Gud tillate, at menneskene lykkes i det de har satt seg fore. Konsekvensen er at samfunnet vil smuldre opp, for så til slutt å gå helt i oppløsning. Det er blitt mer og mer klart for meg at vi ikke kan gjøre oss forhåpninger om å redde det som Gud ikke ønsker å bevare. En gammel pinsevenn som var min mentor i mange år, sa noen visdomsord. Han sa: Jeg har sluttet å be Gud velsigne det kan ikke kan velsigne.

Menneskene på Nohas tid ble advart i 120 år! Det var like lang tid som det tok å bygge Noahs ark. Hva var deres reaksjon? Hån, spott og latter. Det samme blir de som ønsker å stå for Guds ord i dag gjenstand for. De sier: Hvor er Gud? Dere ber, men hvor blir det av bønnesvarene? Finnes den Gud dere snakker om? Hvorfor skal vi lyde Hans ord i dag? Vi vet bedre!

Jesus sier: Som det var i Noahs dager, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer.

Men denne gangen kommer det ingen syndeflod. Hva som venter oss forteller derimot apostelen Peter:

"Først av alt skal dere vite at i de siste dager skal spotterne stå fram. De skal gå fram etter sine egne lyster og si: Hvor er løftet om Hans gjenkomst? For fra den tid fedrene sovnet inn, fortsetter alle ting som de var fra skapelsens dager av. For med vilje glemmer de dette: At himlene fra gammel tid ble til ved Guds Ord. Og ved det samme Guds Ord sto jorden fram fra vann og gjennom vann. Ved dette gikk den daværende verden under, ved at den ble oversvømmet av vann. Men de himler og den jord som er nå, blir ved det samme Guds Ord spart til ilden ved tiden for de ugudelige menneskenes dom og fortapelse." (1.Pet 3,3-7)

Dette er jo som å lese om vår tids spottere. Guds Ord viser oss klart og tydelig at i de siste dager er verden bestemt til å bli rammet av dommens ild. Så kan vi jo da spørre oss hva det er som får Guds vrede til å vekkes så sterkt, at Han ikke lenger vil ha historien fortsette? Det er den stolthet og det opprør som mennesket på grunn av sitt ønske om å være uavhengig av sin Skaper har vist helt fra begynnelsen av. Vi skal se nærmere på dette i neste bloggartikkel.

(fortsettes)