I natt drømte jeg om vann. Vann som ødela, og om en forfriskende livgivende elv. Lite ante jeg at akkurat denne sabbaten - fredag 15.-lørdag 16.oktober - ifølge tradisjonen er dagen da Noah gikk inn i arken og vannflommen kom. Vi befinner oss nemlig i måneden Cheshvan. Historien om Noah aktualiseres jo fordi Jesus trekker den inn i det eskatologiske dramaet: "Og slik som det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager." (Luk 17,26)
I drømmen så jeg et hus som så solid og vakkert ut, men når jeg så nærmere på det begynte å vise tegn på råteskader. Det var en vakker solskinndag, men fra mønet på huset dryppet det vann. Stadige drypp. Jeg løp for å få tak i en som var bygningskyndig. Han kommer for å se nærmere på huset, og kan bekrefte at huset har store vannskader, selv om det utenfra så solid ut. Mens vi står og ser på huset, brister bordkledningen, først et lite full, så et større og til slutt fosser vannet gjennom huset og ødelegger det fullstendig.
Så skifter scenen i drømmen, og jeg får se et vakkert landskap, en dal, hvor det renner en stor elv gjennom, med krystallklart vann.
Den bibelske historien forteller om denne dagen at Gud sa til Noah: "Gå inn i arken, du og hele din husstand! For bare deg har jeg funnet rettferdig for meg i hele din husstand." (1.Mos 7,1)
Midt i de ødeleggende vannmassene finnes det en livgivende elv, en ark, et tilfluktsted hvor vi inviteres til å gå inn - i vår egen tid. Arken, den livgivende elva, er Jesus. Fasader kan se vakre ut, men kan skjule råte, forfall. Pene fasader hjelper ikke mot ødeleggende vannmasser. Ting kan råtne på rot. Bare et sted finnes det et skjulested i en mørk tid som vår: hos Jesus, bare hos Jesus.
Har tilfluktstedet ditt en flott fasade? Har det skjulte råteskader? Eller har du søkt tilflukt i en ark designet av Gud selv? Det er mye i dag som gir falsk trygghet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar