Kol 2,6-15: "Hold fast ved den tro dere er opplært i, med overstrømmende takk til Gud." (v.7b) Den apostoliske troen er en overlevert tro. Apostolisk tro er gitt - en gang for alle - og endres ikke med tiden eller omstendighetene eller skiftende trender. Apostolisk tro er troen på den treenige Gud, som skaper og dommer, og har som sitt sentrum troen på Jesu død og oppstandelse og himmelfart. Apostolisk tro bekjenner af det er bare en vei til Gud, og den går gjennom Jesus. "Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved." (Apg 4,12)
Denne troen skal vi holde fast ved, skriver apostelen Paulus. Ikke vike av fra. Gjør vi vet er det ingen kristen tro vi bekjenner oss til, men en tro basert på egen overbevisning om at vi har funnet vår sannhet.
Og vi gjør det med "overstrømmende takk til Gud". Jesus er virkelig himmelens store gledesemne. Den som har funnet Jesus har funnet den største skatt det er mulig å finne. Han er Guds ett og alt. Han er summen av all Guds visdom. Han er sen trum for Guds oppmerksomhet, og noe større enn å bli et Guds barn og være Guds venn finnes ikke. Hvilken rikdom vi eier i Jesus! Vi trenger ikke mer enn Ham.
Vi takker oss glade!
Å holde fast er en aktiv handling. Det er jo mulig å slippe taket. Det glipper for oss når vi gir noe annet enn Jesus vår oppmerksomhet!
"Pass på," skriver apostelen. Med andre ord er det mulig å sove i timen, være uoppmerksom, 'slepphent', som vi sier det på min dialekt. Hva er det vi skal passe oss for? Så ingen går "fanget oss".
Det er ingen tvil om at Paulus hadde noe helt bestemt i tankene når han skrev dette til den kristne forsamlingen i Kolossai, nemlig en form for vranglære som truet den friheten Kristus har vunnet for oss. I selve frihetsbrevet - brevet til Galaterne - skriver Paulus: "Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen." (Gal 5,1) For de kristne i Galatiaområdet var slaveåket lovtrelldommen, for menigheten i Kolossai bestod slaveåket å la seg blende av at Jesus ikke var nok, men at man trengte noe i tillegg. Det er en opplagt fare også i dag. Evangeliet - De gode nyhetene om Jesus - ble for enkelt. Dengang, som nå.
Hva var snaren i Kolossai? Vi vet ikke så mye om akkurat denne vranglæren, men den hadde tydelige islett av gnostisisme. Den kan oppsummeres som en slags "visdomslære og tomt bedrag som stammer fra menneskelige overleveringer og grunnkreftene i verden og ikke fra Kristus." (Kol 2,8)
Disse vranglærerne forkynte en form for tilleggs-filosofi, jfr. v.8. De hevdet at den enkle sannhet som Jesus forkynte og som en kunne finne i evangeliene, var ikke tilstrekkelig. Den måtte utfylles med et sinnerikt system av filosofiske tanker som var altfor kompliserte for alminnelige mennesker, og som bare de som var intellektuellt utrustet kunne forstå.
Noen av disse kompliserte tankebanene dreide seg mest sannsynlig om en form for et astrologisk system som handlet om grunnkreftene i verden, det vil si åndsmakter som sto bak stjerner og planeter. Derfor trengtes det spesiell kunnskap utover det Jesus kunne gi, for at de skulle kunne bli befridd fra dem. Derfor ville de i tillegg til omskjærelse innføre asketiske regler som gikk ut på hva man kunne spise eller drikke og hvilke høytidsdager eller fastedager som skulle gjelde. I tillegg til dette ønsket de til og med å innføre en form for engledyrkelse. Dette er ikke ulikt det vi ser innen New Age i dag. Vranglæren besto i at Jesus bare var en av mange mellommenn mellom Gud og mennesket, noe som er klart i strid med den apostoliske overleverte troen.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar