En drøm

Den eldre predikanten ble invitert til å tale. Det var mørkt i salen der noen satt ganske spredt. Han sto der stille og taus. Tausheten varte lenge, så mye at noen ble utålmodige og gikk. De gikk inn i en annen sal, som nærmest var flombelyst. Det kom støy ut av dette rommet.

Så begynte den eldre predikanten å tale. Stillferdig. Det var tyngde i ordene. Plutselig begynte han å lyse, og lyset spredte seg i salen. Det var små lys som brant og det lyste så sterkt i mørket som omgav de som satt der. Fra den andre salen kunne man av og til høre støyen.

Fra en drøm natt til fredag  22.september 2023/Bjørn Olav Hansen (c)

En profetisk drøm

Når disse linjene skrives har jeg så vidt våknet av denne drømmen, jeg tror Gud gav meg denne natten.. Noe av det siste jeg gjør før jeg legger meg til å sove, er å be Gud la meg drømme drømmer som har med Guds rike å gjøre. Dette er hva jeg drømte:

Jeg så et stort moderne kirkebygg. Det var strømlinjeformet. Skinnende rent. Men de som befant seg der virket døde. De var levende, men helt mekaniske. Alt var moderne, og alt som ble sagt fra talerstolen var tidsriktig. Det var få til stede.

Så kom en mann bort til meg, han viste vei til kjelleren. Han ba meg om å følge ham, men være forsiktig, så vi ikke tiltrakk oss oppmerksomhet. Kjellerdøra var låst, og det var vakter der. Nå kom jg til et svært stort rom, med massevis av mennesker. Noen satt, noen lå, noen sto. Det fantes mange med sår, noen blødde, noen gråt. Det så ut som en slagmark. Men sangen, dere, sangen! Det ble sunget gamle vekkelsesanger, seiersanger, det var liv! Men alt var som en slagmark. Jeg så flere skinnende skikkelser, noen bar rustninger, de hadde tatt av hjelmen, men sto fortsatt med sverdet i hånden. De kom rett fra en kamp, og hvilte.

Det var to ting jeg la merke til: ingen fikk da bilder, og ingen fra de som befant seg i det strømlinjeformede lokalet fikk slippe inn.

Det er ingen tvil om at begge lokalene tilhørte en kirke. Den førstnevnte var moderne, men helt steril, og alt som ble sagt var tilpasset tidsånden. Alt i den andre menigheten var brukt, slitt, gammeldags, blodig, ssom e sto midt oppe i kamp og strid - men der var det seiersrop.

Billedtekst: Fra den amerikanske borgerkrigen.

En underlig drøm om en bjørn, en hund og en røyskatt

I natt drømte jeg om et vakkert landskap inne i en skog. Jeg hadde vært sammen med venner, og var på vei hjemover, da en bjørn kommer buksende ut av skogen i firsprang mot meg. Underlig nok ble jeg ikke redd. Bjørnen er så vakker og den ville lekeslåss og vi lekte en stund på en slette. Den viste meg stor godhet og ømhet, og ville stadig slikke meg i ansiktet. Etter en stund dro den sin vei, og jeg ble etterlatt alene.

Plutselig kommer en hund løpende. I fullt firsprang. Det er en Schäfer. Det skjer det samme med hunden, som med bjørnen. Den vil lekeslåss. Hunden viser stor omsorg mot meg.

Så løper hunden av gårde, og med etter kommer det en røyskatt smygende. Den vil også leke, og når vi har lekt en stund kommer bjørnen tilbake og viser meg stor ømhet. Så vokner jeg og skriver drømmen ned.

Jeg legger meg til å sove igjen, og begynner straks å drømme om et vakkert landskap. Det er et malt landskap. Plutselig blir landskapet som er litt 'tåkete' omgjort til et blendende vakkert bilde av Løven og Lammet, og da våkner jeg og kjenner en usigelig glede.

Drømte jeg om Tusenårsriket? "ulven og lammet skal beite sammen, løven skal ete halm som oksen, og ormen får støv til mat. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen skal ødelegge noe på hhele mitt hellige berg, sier Herren." (Jes 65,25)

Billedtekst: En serbisk-ortodoks munk med en levende bjørn.

Den skremmende mangelen på åndelige fedre - en drøm

Jeg er fremdeles rystet av drømmen! I en drøm oppsøkte jeg en kristen leder som hadde vært mye i offentlighetens lys. Han var kjent for bygget opp en stor virksomhet. Så hadde han falt i synd. Han måtte gå av som pastor, og hadde flyttet til et lite sted. Da jeg fant ham var han bare skyggen av seg selv. Jeg så ham bak et vindu i et alt for stort hus, der han satt bak et bord. Det var bare ham i det store huset, et hus med mange tomme rom. På bordet lå det en haug med t-skjorter, og mannen holdt på å sette noen merkellapper på dem. Etter hvert forstod jeg at dette var hans måte å livnære seg på. 

Jeg banket på døren, og lukket den forsiktig opp.

"Kan jeg komme inn," spør jeg forsiktig.

Mannen svarer ikke. Den tidligere pastoren ser redd ut. Forsagt. Det er tydelig at han ikke setter pris på besøket. Det virker som om han er redd for at han skal få kjeft. Jeg velger likevel å gå inn i rommet. Mannen er taus. Jeg setter meg på en liten krakk. Vi ser på hverandre, og er tause sammen lenge. Så begynner han å snakke, om hverdagslige ting. Men jeg merker meg sorgen i stemmen hans.

Så sier jeg plutselig: "Du har vært farløs, som meg!"

Det er som om en demning brister. Den tidligere pastoern skaker og rister i høylydt gråt. Så stotrer han fram: "Ja, jeg har vært farløs. Jeg har bare hatt meg selv å klamre meg til!"

Vi omfavner hverandre og gråter sammen.

Så kommer det et ord til meg: "For selv om dere skulle ha ti tusen læremestre i Kristus, så har dere ikke mangee fedre. For meg har avlet dere i Kristus Jesus ved evangeliet. Jeg formaner dere altså: Bli mine etterfølgere!" (1.Kor 4,15-16)

Så modellerer apostelen Paulus det å være en åndelig far, i relasjonen han har til Timoteus, som han kaller "mitt kjære og trofaste barn i Herren", v.17.

Det er en stor, stor tragdeie at det finnes så mange farløse - og morløse - pastorer, ledere og lekfolk der ute, som også er opplærte til at de skal klare seg selv. De er utrygge, skjelvende og redde og eroverlatt til å klare seg som best de kan selv.

Hvem er din åndelige far eller mor?

En underlig drøm om en okse, en maur og en ørn

Natt til fredag 27.januar 2023 har jeg en underlig drøm. Jeg befinner meg i en småby. En okse står bundet til et gult hus. Det er fred og fordragelighet. Oksen vil bli mmed meg. Men den viser seg langt fra å være fredelig. Så jeg kommer meg unna. På min vandring videre, får jeg plutselig problemer med det høyre øret. Det er et fremmdlegeme inne i øregangen. Dette blokkerer hørselen. Når jeg får dette fremmedlegemet ut, viser det seg å være en maur.

Senere beveger jeg meg inn i et nytt landskap, med slake bakker. Oppe på et høydedrag er det en flyplass, hvor det lander en del småfly. Jeg får den bestemte følelsen av at dette er en fordekt virksomhet. Flystripen er inne mellom trær, som skjuler innsyn.

Kommet opp bakketoppen bærer det bratt utfor. Mens jeg får kommer det en svær fugl og setter seg på nakken min. Jeg begynner å slå rundt meg, men oppdager at det er en ørn. Ørnen tar tak i meg og jeg flyr med den. Høyt svever vi og jeg ser alt i fugleperspektiv. Det er som om Guds ruah - Guds åndedrag blåser og ørnen svever på luftdraget.

 Hva betyr så dette? Det må jeg spørre Gud om.

Drømmen om de røde fjellene

Akkurat slik var de - fjellene jeg så i drømmen! Som om de var farget røde av blod. I drømmen var jeg i et reisefølge i et kupert landskap. Vi gikk langs en sti. Etter en stund ble stigningen bratt. Jeg trillet en sykkel. Vi kom frem til et lite tettsted. Her måtte vi gjøre et valg. Veien delte seg. Den ene førte nedover i et dalsøkk, den andre brattt oppover. Vi valgte den bratteste. Etter å ha gått en stund førte denne veien inn i en ganske mørk tunnel. Det var tid for å sette fra seg sykkelen.

Tunnelen var lang, men i enden av den fikk vi se veien sno seg i fjellsiden høyt der oppe. Det kom flere tuneller og  etter det vi kunne se ganske så luftige passsasjer. 

Da hører jeg en stemme si: "Snu! Tiden er ikke inne!"

Det er da jeg kommer ut av tunnelen jeg gikk gjennom og ut i lyset at  jeg så de røde fjellene! 

Hele landskapet var badet i rødt, og fjellene skinte, som på bildet. Jeg ble dratt mot dem. I dette landskapet hadde jeg vandret. 

Når jeg skriver ned denne drømmen kommer jeg til å tenke på ordene fra Åp 12,11: "De har seiret over ham ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden."

10.12.22

Drømmen om vekkelseskappen, del 3

I onsdagens innlegg delte jeg den første av to tilkoblede drømmer mottatt av Gina Gholston. Den første drømmen skjedde i juli 2021, og endte med setningen: «Fortsetter». Om et øyeblikk vil jeg dele den andre drømmen.

Settingen i den første drømmen var Wales. Evan Roberts, en av lederne av den walisiske vekkelsen, ga vår generasjon kappen han og andre hadde båret i den store utøselsen. I løpet av drømmen vokste den til en mye større kappe for å skape bredere resultater. Til slutt ble de som mottok den fraktet av Den Hellige Ånd tilbake til Amerika. Hvis du ikke har lest drømmen, anbefaler jeg på det sterkeste at du tar en pause og ser på onsdagens innlegg. Det vil oppmuntre deg og gi kontekst. Gina beskriver den andre drømmen:

«Den 21. mai 2022 drømte jeg at pastorene Paul og Kim Owens (pastorer i Arizona; de var også sammen med Gina i den første drømmen), et par andre mennesker (hvis identiteter jeg ikke kan huske), assistenten min, Darlene , og jeg var på Fields of the Wood nær Murphy, NC. Dette er stedet der vi "landet" på slutten av drømmen om vekkelseskappen jeg hadde 5. juli 2021.

«Vi satt i nærheten av en gavebutikk, alle skuet vi utover, mot parkeringsplassen og dammen som ligger der. Vi hadde kommet til dette stedet på et bønneoppdrag, og satt nå og reflekterte over dagen. Vi ba også: ‘Herre, hva gjør vi nå?’ Mens vi ba dette, stoppet en bil på parkeringsplassen og parkerte like ved der vi satt. Noen få unge mennesker gikk ut av bilen og skyndte seg til gavebutikken. Passasjerdøren åpnet seg og en eldre dame gikk ut av bilen. Vi kunne se at hun var veldig avmagret, bare skinn og bein. Hun var veldig svak, skrøpelig og kunne knapt gå alene. Jeg løp bort for å hjelpe henne.

«Hun sa: «Takk, kjære».

«Jeg svarte henne: «Kom og sett deg hos oss.»

«Jeg førte henne opp til der vi satt. Hun var kledd i veldig fine klær med en langermet skjorte av jakketypen, og jeg så at hun hadde på seg veldig tykke ullsokker uten sko. Dette var uvanlig siden det var veldig varmt den dagen. Jeg spurte om hun var kald.

"Hun sa, nesten gråtende:" Å, ja, jeg er virkelig kald. Jeg klarer rett og slett ikke å bli varm.'

"Jeg svarte: 'Vel, vi har denne kappen, og hvis du setter deg ned her, dekker jeg deg. Den er veldig tung, så vi kan ikke legge mye av den på deg - det er ingen måte du kan holde deg oppe under hele vekten av den. Men vi kan pakke deg inn i hjørnet av den.

«Kim og Darlene hjalp meg med å ta en del av mantelen og vikle den rundt damen. Så snart vi gjorde det, sa hun: 'Wow! Hva er dette?'

«Så så vi tre på hverandre mens en åpenbaring rammet oss: 'Det er kappen til REVIV-AL!' [revive all] (gjenopplivning)

"Jeg sa til damen: 'Dette er vekkelsens kappe, og den gjenopplives.'

"Hun sa," Jeg føler det! Jeg føler det!'

"Vi så på at styrke og liv kom inn i denne damen rett foran øynene våre. Kroppen hennes fylte seg ut og ble fullstendig restaurert. Hun begynte å smile og gløde av fred og glede. Vi satt sammen med henne og gledet oss over mirakelet hennes. Etter en stund dro hun, og vi satt alle der og så på hverandre forundret og lurte på: ‘Hva skjedde?’ Vi ble sjokkert!

«Da talte Herren - HØRLIG! Vi hørte alle hans røst. «Jeg ga deg kappen, nå skal jeg vise deg hva du skal gjøre med den. Det er ikke bare å bli slitt og snakket om på grunn av sin skjønnhet. Det er en hensikt med denne kappen, og det er en hensikt for MEG  å legge den på deg. Du må lære hvordan du bruker det til mine formål. Dette er mitt svar på spørsmålet ditt, "Hva gjør vi nå?" Du må lære deg hvordan du bruker kappen.'

«Plutselig begynte folk å komme til oss og fortelle oss om ulike problemer, helseproblemer eller andre situasjoner de hadde å gjøre med. Vi lyttet, så satte vi dem ved bordet og pakket dem inn i kappen.

«Et ungt par gråt på grunn av alvorlige ekteskapelige problemer. Vi pakket dem inn i hjørnet av kappen, og de ble begge helbredet, befridd fra følelsesmessige problemer, og ekteskapet deres ble gjenopprettet.

«En annen mann kom på krykker. Han hadde gjennomgått en kneoperasjon og noe hadde gått galt og skadet kneet hans permanent. Vi pakket ham inn i kappen og øyeblikkelig ble han helbredet.

«Noen som kom, var ikke troende. De hadde vært vitne til hva som skjedde, henvendte seg til oss og spurte hva som foregikk. Vi ville fortelle dem om Jesus og hans kraft til å helbrede, befri og frelse. Så ville vi vikle dem inn i kappen, og de ville bli herlig frelst og øyeblikkelig døpt i Den Hellige Ånd. Vi kunne bokstavelig talt se en fysisk forvandling ettersom Herrens glede ville innhente hele deres ansikt.

«Om og om igjen kom folk. Vi brukte bare hjørnet av mantelen til å dekke dem fordi vi visste at den fulle vekten ville være for stor for dem. Likevel var det så mye kraft i hjørnet av det at alle som kom, overnaturlig fikk det de trengte. De gledet seg alle og ga Gud ære.

Gjennom hele drømmen fortsatte Gud å snakke hørbart til oss og sa: ‘Dette er REVIV-ALs kappe. Hensikten er å gjenopplive, å gjøre levende igjen, å bringe forandring. Det er ikke for utseende eller show, og det er ikke for å opphøye de som bærer det. Det er en hensikt med at jeg legger kappen på deg, og nå skal jeg lære deg hvordan du bruker den til mitt formål.'

"Vi var alle så glade. Vi fortsatte å glede oss og så på hverandre i fullstendig forundring og begeistring for alt vi var vitne til. Og vi visste at frukten av kappen bare hadde begynt. (Slutten på drømmen.)

«Da jeg våknet fra denne drømmen, hulket jeg bokstavelig talt! Det var så ekte - det føltes som om jeg bokstavelig talt hadde vært der. Jeg ble akkurat ødelagt av Guds nærvær da jeg innså at dette var fortsettelsen av drømmen jeg hadde i juli. Gud kommer til å lære oss hvordan vi bruker kappen til å avsløre sin kraft og gjøre ham kjent.»

Det vi ser på som forsinkelse er noen ganger at Gud forbereder oss på det som kommer. Det er en sesong med trening, instruksjon og forberedelse. Han har forberedt sin Ekklesia for denne store vekkelsen. Vi vil frigjøre hans autoritet, ja, men også hans kjærlighet og barmhjertighet.         

Forberede! Pakk deg inn i Hans nærvær slik at Han kan pakke deg inn i Sin kappe - vekkelsens kappe. Dette kommer!

Be med meg:

Far, takk for din store kjærlighet og medfølelse. Du sendte Kristus, vår Messias, fordi du elsket verden så høyt (Joh 3:16). Jesus kom for å ødelegge mørkets gjerninger (1 Joh 3:8), og vi er kalt til å frembære Hans seier i Hans navn (Mark 16:15-20; Matteus 16:18-19). Vi vet at du forbereder oss nå for en ny fase av dette. Når vi nærmer oss deg, vil du nærme deg oss, og du tar med deg en stor kappe. Pakk oss inn i det! Kle oss med deg selv!

Og Herre, vi fortsetter å be om fred og helbredelse til de som nylig har lidd et så utrolig tap, det være seg Uvalde, Buffalo, de i andre nasjoner som Ukraina, Afghanistan, Syria og andre steder. Trøst dem. Men mest av alt send en feiende vekkelse for å redde deres evige ånder.

Vi takker deg for ditt løfte om at Amerika skal bli frelst. Vi vet at denne vekkelsen vil være katalysatoren for at det skal skje. Vi vet imidlertid også at onde ledere må fjernes, og elskere av rettferdighet og sannhet erstatter dem. Vi ber om at dette skal skje i myndigheter, utdanning, media og alle lag i samfunnet. Og vi ber om alle disse tingene i Yeshuas navn, amen.

En ting til:

Før jeg avslutter dagens innlegg, vil jeg også dele en annen frukt av denne flotte walisiske vekkelsen. Som en ung mann ble den store lederen og forbederen, Rees Howells, sterkt påvirket av strømningen. I 1924 etablerte Rees The Bible College of Wales i Swansea. I det nå så kjente bønnerommet (Det blå rommet) tror mange at hans og elevenes bønner faktisk bidro til å vinne andre verdenskrig. Etter Samuel Howells (sønn av Rees) død forfalt imidlertid Bible College i forfall og stengte til slutt.

En pastor hvis liv var blitt bemerkelsesverdig berørt av undervisningen til Rees og Samuel Howells, sammen med hans menighet i Singapore (Pastor Tuck Yang og Cornerstone Community Church), samlet de inn midler til å gjenoppbygge og gjenåpne The Bible College of Wales. Nå er de nok en gang vert for studenter fra hele verden for å studere Ordet og drikke fra vekkelsens og bønnens brønner (i en tremåneders periode). Deres formål er "å trene og utruste de som har et kall til tjeneste i kirken, markedsplassen eller i tverrkulturelle oppdrag." Jeg har besøkt og undervist på denne fantastiske skolen. BCW har nylig uteksaminert sin 13. klasse, og er beregnet til å begynne på en ny høsten 2022.

Drømmen om vekkelseskappen, del 1

Den amerikanske forbederen Dutch Sheets skriver i et av sine siste blogginnlegg om to drømmer forbederen Gina Gholston (bildet) har hatt den siste tiden, drømmer til stor oppmuntring. Jeg har valgt å oversette dem til norsk, slik at også norske forbedere kan ha gleden av å få del i dem. Den første drømmen er fra juli i fjor og oppfølgeren i forrige uke. La dem oppmuntre ditt hjerte og sinn. Gina sier:

"5. juli 2021 drømte jeg at jeg var sammen med en gruppe mennesker som besøkte et sted av stor betydning i vekkelseshistorien. Vi kom til den gamle kirken, bygget av grå/hvit stein, og gikk inn. [Gina beskriver så kirken i detalj.]

«Vi trodde vi var alene, men begynte å høre en mannsstemme klinge bak talerstolen. Selv om vi ikke kunne se mannen, kunne jeg som drømmeren av denne drømmen se at han lå på kne med høyre hånd løftet mot himmelen; han var i djup, strevsom bønn - så intens, så full av lidenskap og oppriktighet! Det var som om han ble tømt for hvert ord. Mens han snakket, gynget han frem og tilbake på knærne, med hånden løftet hele tiden. Ansiktet hans var rødt på grunn av den ekstreme intensiteten i bønnen hans. Fire eller fem ganger gjentok han den samme bønnen:

'Akk, dette korset som jeg må bære, 'er ikke en oppgave for meg. Dens vekt er lett, for min glede er å gjøre alt du ber meg om! Jeg snur meg nå. . . å se ditt ansikt; det er alt som betyr noe for meg! Jeg løfter øynene mine; Herre, hør mitt rop. VIS MEG DIN HERLIGHET!’

«Da han ba, var det som om en elektrisk strøm kunne føles påtagelig; vi ble alle brakt til tårer da tyngden av Guds nærvær fylte hele rommet. Vår gruppe gikk ærbødig til venstre for oss og satte seg på en kirkebenk, uten å ville forstyrre mannen.

«Jeg har ikke ord for å forklare dette, men hele atmosfæren er fylt med Guds glede. Jeg skulle ønske jeg var i stand til å artikulere tilstrekkelig hvordan det føltes! Vi kunne føle at Gud var så fornøyd med denne mannen og hans bønn. Følelsen av Guds velbehag var nesten påtakelig.

«Da han fortsatte å be, hulket vi alle, overveldet av Herrens nærhet, og mannen hørte oss. Han reiste seg fra knærne og gikk mot talerstolen. Jeg la merke til at han var en høy, ung mann og hadde på seg klær fra tidlig på 1900-tallet. Han lente seg over prekestolen og så oss der. Med albuene på prekestolen og ansiktet hvilende i hendene, så mannen på oss og sa, med dype følelser, nesten hviskende: ‘Du kom! Du er her!'

«Han reiste seg rett opp, og vi så at han var kledd, ikke med naturlige klær, men med noe som så ut til å være en type kappe. Kjortelen var veldig tykk, klumpete og lang, og rørte gulvet, gammel og ekstremt tung. Så sa han til oss: ‘Jeg har ventet på deg!’ Han la hånden på kappen og sa: ‘Jeg hadde på meg denne for min tid, og det var alt jeg ønsket meg! Det var alt jeg ønsket!’

«Jeg var nesten redd for å snakke, men jeg spurte ærbødig: 'Hva er det?'

"Han svarte med så stor respekt for det: 'Det er vekkelsens kappe!'

«Jeg spurte da: 'Hvem er du?'

"Han sa," Det er ikke viktig. Det som er viktig er at du kom for å få denne kappen. Du har blitt sendt hit for dette formålet.'

«Vi hadde trodd at vi var der bare for å se bygningen, men vi forsto nå at vi bevisst og overnaturlig hadde blitt brakt dit av Gud for å motta denne kappen. Denne erkjennelsen var overveldende for hver enkelt av oss.

«Den unge mannen begynte så å fortelle oss historier om kappen – hvordan han hadde mottatt den, og historier om opplevelsene han hadde i sin tid mens han bar den. Vi skjønte da at denne kappen var "korset" han snakket så intenst om i bønnen. Selv om det var tungt, hadde det ikke vært en byrde for ham, men hans livs største glede!

«Da han snakket til oss, la vi merke til at kappen, som fortsatt var på ham, vokste overnaturlig, utvidet seg for hvert ord han sa, og fylte scenen. Han sa: 'I min tid ropte jeg til Gud og ba om at minst 100 000 sjeler skulle bli berørt og forandret av Den Hellige Ånds kraft. I din tid må den imidlertid være mye større.’ Kappen fortsatte å vokse, og han fortsatte å snakke, og ga oss instruksjoner og åpenbaringer om denne kappen. Han gjorde det fordi det ble gitt til oss slik at vi skulle bære det for vår tidsalder.

«Da vi lyttet i ærefrykt til det han sa, traff den fulle erkjennelsen oss at vi skulle bære denne kappen, og vi så alle på hverandre med et blikk som sa: «Det kan vi ikke bære! Det er for tungt! Den er for stor!’ Vi ble overrasket over at han fortsatt var i stand til å stå under vekten av den mens han snakket. Jeg ble så overveldet av omfanget av det som skjedde at jeg hulket. Jeg reiste meg fra kirkebenken, gikk inn i en midtgang og falt på kne. Det gjorde alle. Da jeg visste at vi var sendt av Gud for å motta denne kappen, stilte jeg spørsmålet vi alle tenkte: ‘Hvordan kan vi bære det? Det er SÅ stort!’ Dette virket naturlig nok umulig!

"Mannen svarte:" Du kan ikke bære denne kappen og se fremover eller rundt deg. Hvis du gjør det, vil den bli misbrukt og revet; det vil bli tungvint og til og med slitsomt for deg. Du må alltid se oppover og bli fullstendig trollbundet av Herren. Fokuser på ham! Forfølge ham! Lengter etter ham! Og snart vil vekten av kappen bli absorbert av lidenskapen i ditt hjerte for mer av ham.'

«Da sa han med dyp glede: «Nå . . . det er din tid til å bære kappen!'

"I kor, fortsatt gråtende, sa vi: 'Vi mottar det! Vi vet ikke helt hvordan, men vi mottar det!’ Så, ut av dypet av våre vesener, begynte vi å be den samme bønnen mannen hadde bedt i begynnelsen av drømmen. Det ble ropet fra hvert vårt hjerte:

'Akk, dette korset som jeg må bære er ikke en oppgave for meg. Dens vekt er lett, for min glede er å gjøre alt du ber meg om! Jeg snur meg nå for å se ansiktet ditt, det er alt som betyr noe for meg! Jeg løfter øynene mine; Herre, hør mitt rop. VIS MEG DIN HERLIGHET!’

«Mannen gikk ned fra prekestolen, tilbake på scenen, og var borte. (Jeg vet ikke hvem mannen var, men jeg tror det var Evan Roberts, en ung mann som var medvirkende til den store walisiske vekkelsen som fant sted tidlig på 1900-tallet. Og jeg føler at Moriah Chapel i Wales, der vekkelsen begynte , var kirken der vi sto.)

«Fortsatt på våre knær, og slapp den intense bønnen som nå var blitt vår bønn, ble kappen løftet fra scenen og lagt på oss. Den dekket oss, og var nå stor nok til å fylle hele kirken! Da den dekket oss, ble kappen til et glidefly, løftet oss opp og begynte å transportere oss. Vi ble båret av kappen over havet, deretter over land og fjell. Vi landet, vendt mot vest.

«Mens kappen fortsatt dekket oss, visste vi alle at vi var i fjellene i North Carolina, på stedet der Den Hellige Ånd kom over en liten gruppe menn på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet (nå kalt Fields of the Wood). Disse mennene lanserte senere kirkesamfunnet 'Guds kirke'. Ute foran oss, i et spenn på omtrent tjue fot i bredden, så vi hvite steiner som utgjør bokstaver, omtrent fire fot høye, som staver ordene: «FORTSETTELSE».

Dette er slutten på den første drømmen.

fortsettes

En underlig drøm om Russland

I natt drømte jeg om Russland, et land jeg har besøkt flere ganger og hvis folk jeg elsker. Russlands invasjon av Ukraina går veldig inn på meg, og jeg har skrevet om krigens brutalitet en rekke ganger. blant annet etter drømmen jeg hadde om byen Mariupol, noen dager før byen ble inntatt av russiske soldater og som jeg skrev om før det skjedde. Men det er ikke det denne drømme handler om:

I drømmen var jeg på reise i Russland. Hvor vet jeg ikke. Det var i utkanten av en by. I jordbruksområdene. Jeg var invitert av noen troende på stedet for å plukke frukt. Da vi kom frem var det bugnende hveteåkre og frukthager, men det var noe merkelig med dem. Alt var pakket inn i plast. Det inntrykket jeg fikk var at hveten og frukten var snart moden, men ikke klar til å høstes inn. Det var enorme mengder. 

De jeg var sammen med var like forundret som meg. Vi fikk til en skråning like i nærheten, for å plukke bær. Det var ganske skrint, men det var noen bær her og der. Da så jeg det! Store maur, nesten overdimensjonerte, var over alt. De spiste bærene. De skapte frykt hos de som så dem. Noen steder kravlet de i store klaser. De var vemmelige å se på, og de fråtset i bærene. 

Da jeg våknet av drømmen ble jeg liggende lenge å tenke. Da kom jeg til å tenke på noen ord fra Åp 14,15-16: 

"Og en annen engel kom ut fra templet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: Send ut din sigd og høst! Timen til å høste er kommet, for høsten på jorden er fullmoden. Og han som satt på skyen, lot sin sigd gå over jorden, og jorden ble høstet..."

Det er tydelig at vi står innfor en stor innhøstning i Russland og Ukraina, og at høsten har sine fiender. La oss be.

Ordkrigen

Nylig ble jeg gitt en sterk drøm der jeg ble gitt undervisning i Guds visdoms-veier i den hensikt at vi skulle be og for å advare oss på forhånd, slik at vi ikke blir fanget av fiendens planer. Apostelen Paulus sa at vi ikke skal være uvitende om djevelens planer.

I drømmen min fylt med mørke skyer og skiftende bølgende atmosfærer hørte jeg Den Hellige Ånds gjennomtrengende stemme si: «Vær forsiktig i de kommende månedene. Det er en ordkrig som føres!»

Jeg våknet opp av dette møtet, vel vitende om at dette var et personlig ord for mitt eget liv og at jeg skulle sette en «vakt over min egen tale». Likevel visste jeg også at dette ordet hadde konsekvenser for Kristi kropp, og også at denne kampen ville bli utkjempet på en nasjonal og internasjonal scene. Vi har gått inn i «A War of Words»

Efeserne 4,30 sier:. "Gjør ikke Guds hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag." Konteksten til dette verset handler om vår tale. I vers 29 heter det: "La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på."

Hver dag er hver og en av oss engasjert i en kamp med ord, ordene i munnen vår. Det er kraften til liv og død i talen vår. Valget er vårt å ta!

La oss velge livet og overgi vår tunge til Herren!

La oss ikke bukke under for mørkets makt, men la oss innrette oss etter Guds rike og hans veier.

Djevelen er som en brølende løve som søker noen som han kan sluke (se 1. Peter 5:8). Men det trenger ikke å være deg, og du trenger ikke være djevelens neste måltid.

La oss heller stå opp og ikke gjengjelde fornærmelse for fornærmelse, men så vennlighet i stedet (se Romerne 12:21). Tross alt er Guds veier høyere (se Jesaja 55:8-9) enn våre. Og vi er kalt til å leve og handle i et høyere rike – i Rikets dimensjon – der Bergprekenen teller og hvor hver godhetshandling og hvert mildthetsord vender vreden bort.

Husk Jes 54,17 som sier: "Hvert våpen som er smidd mot deg, skal mislykkes. Hver tunge som taler mot deg i retten, skal du kjenne skyldig. Dette er arven Herrens tjenere får, rettferdigheten jeg gir dem, sier Herren." 

La oss kjempe ordkrigen fullstendig underkastet Den Hellige Ånd i kjærlighet, visdom og Åndens frukt, og taler liv hvor enn vi går.

- James W.Goll/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

En drøm om vann

I natt drømte jeg om vann. Vann som ødela, og om en forfriskende livgivende elv. Lite ante jeg at akkurat denne sabbaten - fredag 15.-lørdag 16.oktober - ifølge tradisjonen er dagen da Noah gikk inn i arken og vannflommen kom. Vi befinner oss nemlig i måneden Cheshvan. Historien om Noah aktualiseres jo fordi Jesus trekker den inn i det eskatologiske dramaet: "Og slik som det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager." (Luk 17,26)

I drømmen så jeg et hus som så solid og vakkert ut, men når jeg så nærmere på det begynte å vise tegn på råteskader. Det var en vakker solskinndag, men fra mønet på huset dryppet det vann. Stadige drypp. Jeg løp for å få tak i en som var bygningskyndig. Han kommer for å se nærmere på huset, og kan bekrefte at huset har store vannskader, selv om det utenfra så solid ut. Mens vi står og ser på huset, brister bordkledningen, først et lite full, så et større og til slutt fosser vannet gjennom huset og ødelegger det fullstendig. 

Så skifter scenen i drømmen, og jeg får se et vakkert landskap, en dal, hvor det renner en stor elv gjennom, med krystallklart vann. 

Den bibelske historien forteller om denne dagen at Gud sa til Noah: "Gå inn i arken, du og hele din husstand! For bare deg har jeg funnet rettferdig for meg i hele din husstand." (1.Mos 7,1)

Midt i de ødeleggende vannmassene finnes det en livgivende elv, en ark, et tilfluktsted hvor vi inviteres til å gå inn - i vår egen tid. Arken, den livgivende elva, er Jesus. Fasader kan se vakre ut, men kan skjule råte, forfall. Pene fasader hjelper ikke mot ødeleggende vannmasser. Ting kan råtne på rot. Bare et sted finnes det et skjulested i en mørk tid som vår: hos Jesus, bare hos Jesus.

Har tilfluktstedet ditt en flott fasade? Har det skjulte råteskader? Eller har du søkt tilflukt i en ark designet av Gud selv? Det er mye i dag som gir falsk trygghet.

Profetisk:En underlig drøm om sjøløver

I natt drømte jeg om sjøløver. Det har jeg aldri gjort før. Jeg har ikke noe forhold til disse vakre selene. Det finnes ingen ville sjøløver i Norge. De lever i farvannene utenfor Nord-Amerika, Sør-Amerika og i Oseania utenfor Australia og New Zealand. Så hvorfor en av dem skulle havne i hagen vår er et mysterium!

Det eneste jeg kommer på nå etter at jeg har våknet av den underlige drømmen, er at det fortelles at seler av og til svømte rundt kroppene til de keltiske bederne der de sto ute i havet for å be dekket av vann til midjen, for ikke å sovne i våkenettene! Selene lekte, og menneske og dyr var i skjønneste harmoni.

Jeg kommer til å tenke på enheten som finnes i Treenigheten, mellom Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd. Det er den kosmiske dansen.

Når sjøløven er i sitt rette element så er de veldig lekne, kreative og de vet hvordan de skal hvile.

Men i drømmen i natt var sjøløvene ikke i sitt rette element. Den, for det var en av dem, befant seg i en hage, langt fra havet. Og den forsøkte å gjemme seg. Men så dukket den opp igjen, som om den kom med en invitasjon til å bli med den. Til havet. Til friheten. Til leken. Til den kosmiske dansen.

Jeg tror at Gud taler gjennom drømmer. Profeten Joel er fremfor alt pinsens profet. I sin profeti om Åndens utøselse i den siste tid, sier han, inspireert av Den Hellige Ånd:

'Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner...' (Joel 3,2)

Hos Job leser vi: 'Men en gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det. I drømmer, i syner om natten, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie, da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem.' (Job 33,14-16)

Og 4.Mos 12,6: 'Når det gjelder en profet som dere, så gir jeg, Herren, meg til å kjenne for ham i syner og taler med ham i drømmer.'

Det skal bli spennende å se hva Herren vil med denne drømmen. Jeg har en viss anelse, men jeg ser ikke hele bildet. Jeg er veldig klar for nye eventyr, for leken og for hvilen.

I natt drømte jeg om en løve

I natt drømte jeg om løver igjen. Så levende. I drømmen var jeg utendørs i et sletteland, hvor jeg gikk alene. Etter å ha gått en stund, ser jeg plutselig en løve. Merkelig nok blir jeg ikke redd. Det er en ung løve. En hun. Så taler den til meg:

"Følg meg!"

Og jeg følger etter. Inn i det vakreste landskap du kan tenke deg. Blendende vakkert var det. Den unge løven går et stykke foran meg, snur seg av og til som om den vil forsikre seg om at jeg følger etter. Vi går lenge sammen, før vi kommer opp på et høydedrag og der - der ligger den! En svær hanløve. Den reiser seg i det jeg kommer. Den er virkelig svær. Majestetisk. Så vakker. Sollyset får pelsen til å glitre. Så kommer den mot meg. Jeg blir ikke redd.

Så blir jeg med til plassen der løven satt og jeg lener hodet og kroppen min inn til den, i det jeg setter meg ved siden av den.

Alt ånder av fred. Ro. Hvile.

Jeg tenker på ordene fra Åp 5,5:

"Men en av de eldste sier til meg Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret!"

Jeg trenger ikke være redd.

Dette er tredje gangen jeg drømmer om løver de siste månedene.

Profetisk: Tiden er inne!

'NÅ ER TIDEN INNE' hørte jeg som en hørbar stemme si i en drøm for noen få dager siden. Du er i ferd med å føde frem noe du ikke så komme. Det vil bli som en baby du ikke hadde forventet, eller noe du ikke hadde forventet at Gud kunne eller ville gjøre gjennom deg.

Han har strategisk holdt deg uvitende, hvis ikke ville du ha snakket deg selv ut av det, eller trukket deg tilbake i frykt. Din sesong av blind tro og overgivelse har ført til at du har ruget på noe som ikke har kunne inntreffe uten det rotet som en overgang innebærer, og nå er du i ferd med å se frukten av ditt 'ja' til Ham, et 'ja' som innebar et 'nei' til komfort, religion og populær konsensus.

Du har ikke vært uten frukt og oversett som du har trodd, så gjør deg klar til å bringe frem det nye Han gjør, noe uvanlig og uventet for TIDEN ER INNE!

- Nate Johnston
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Alvorlig profetisk budskap om forførelse i tegn- og underforkynnelsen

Jeremiah Johnson (bildet) en anerkjent profetisk røst i vår tid, forteller at han nylig hadde en drøm som har uroet ham veldig. Det skjedde i forbindelse med at han studerte ordene fra Matt 7,22-23 og ba om at Gud skulle gi ham åpenbaring over det han leste. For ordens skyld skal jeg gjengi skriftstedet:

"Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? Da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!"

Jeg har oversatt den profetiske drømmen og ordene til Jeremiah Johnson:

"I den profetiske drømmen befant jeg meg i helvete. Der så jeg predikanter og individer som hadde utført undergjerninger, kastet ut onde ånder og profetert. Det som jeg deretter ble vist kommer jeg aldri til å glemme. Den Hellige Ånd viste meg en lang rekke med mennesker som sto bak disse predikantene og personene. Umiddelbart åpenbarte han for meg at alle disse hadde motattt miraklene og profetiene som hadde blitt gitt. I det jeg stirret på disse menneskene som sto der på rekke og grad, sa Han til meg: Mottok de ikke alle disse mirakler og profetier, likevel har jeg aldri kjent dem?"

I våknet opp fra drømmen og var med ett urolig og forskrekket. Jeg sa til Den Hellige Ånd: "Så det er ikke bare de menneskene som utfører tegn, under og mirakler som vil havne i fortapelsen, men også de som mottok disse tingene. Hvorfor?"

Umiddelbart talte Den Hellige Ånd nok en gang og sa: "Fordi de som utførte disse miraklene, profeterte og kastet ut onde ånder aldri forkynte det fulle evangeliet til Jesus Kristus, som er et budskap om omvendelse. De var så forelsketi gavene Jeg hadde gitt dem at mennesker ble deres trofeer og souvinerer. Når Min kraft manifesterte seg ville de fortelle folk at Jeg elsker dem, men aldri at de trengte å omvende seg fra sine synder. Jeg kan fortelle deg at en stor forførelse med tegn og under vil feie over verden. Våkt dere for forkynnere hvor under og tegn vil florere, men hvor det ikke lyder noen omvendelses-forkynnelse. Du er hermed blitt advart."

En profetisk drøm om generasjonen Gud reiser opp

Jeg vil gjerne dele dette sterke profetiske budskapet til Jeremiah Johnson, en ung profetisk røst, hvis budskap jeg gjenkjenner vedrørende ting Herren har talt om til meg. Det gjelder særlig noe han nevner helt til slutt om tårenes salvelse, og det som handler om at profeter fostres i ødemarken. Profetien du nå skal lese er oversatt av meg:

"Nylig hadde jeg en profetisk drøm. I drømmen var jeg på en stor stadion som var full av ungdommer og unge voksne. De var samlet der fordi de søkte å finne en retning, bekreftelse og oppmuntring fra Faderen. I det jeg så dem rope ut til Gud, så jeg en leppe komme ned fra himmelen og kysset mengden med mennesker. Honning gjennomvætet alle som var til stede.

Umiddelbart talte Gud til meg i drømmen og sa:

'I denne time kysser jeg Min Brud med sønderknuselse. Dette er den mest verdifulle gave jeg kan gi henne. Religion har lært folk å gjemme seg og maskere sønderknuselsen, men der hvor min Ånd får bevege seg friere, omfavnes sønderknuselen og ønskes velkommen. Sønderknuselsen er å ligne med alabasterkrukken som jeg er verdig til å få og jeg ber nå den kommende generasjonen komme nå og legge seg ned for Mine føtter. Jeg ser mange vakre alabasterkrukker, men ikke mange har gitt meg tillatelse å åpne dem'.

I det honningen begynte å gjøre hele folkemengden søkkvåte, begynte mange på stadion å bli opprørte og begynte å vaske av seg honningen så fort det bare lot seg gjøre. Jeg spurte Den Hellige Ånd om hva som skjedde og jeg følte umiddelbart en sorg komme over meg i drømmen.

Han svarte meg: 'Så mange i denne generasjonen søker forfremmelse og innflytelse, men de forstår ikke at denne godkjennelsen oppnås i ødemarken, ikke på plattformen. De er rede til å stå opp og forkynne når jeg kaller dem til å lære hvordan de skal be og lede dem fra en knelende stilling. Vokt dere for stemmene i denne generasjonen som vil ramme menneskets kjødelighet med å love berømmelse, rikdom og storhet. Se etter de som kaller denne generasjonen til lønnkammeret. Der vil jeg utruste dem med sønderknuselsens ånd og med ydmyket som aldri før. Jo større kall og nåde, jo djupere vil sønderknuselsen være. Til de som avviser dette sønderknuselsens kyss, de vil vandre med en menneskelig ambisjon og kalle den et himmelsk syn, og de vil fly avgårde og profetere når jeg ikke har talt til dem.'

I det jeg våknet opp fra denne profetiske drømmen, ble det veldig klart for meg gjennom bønn at Gud taler om to helt spesielle grupper:

DEN FØRSTE GRUPPEN 

Den første gruppen består av de som så raskt de bare kan vil vaske av seg honningen og avvise Guds sønderknuselseskyss. Ånden sa i drømmen: "De som avviser sønderknuselsens kyss, de vil vandre med menneskelige ambisjoner og kalle det et himmelsk syn, og de vil løpe avsted og profetere uten at jeg har talt til dem." Han sa også: "Så mange av denne generasjonen søker forfremmelse og innflytelse når jeg kaller dem ut i ødemarken. Vokt dere for stemmene som lover berømmelse, rikdom og storhet." 

Når nå Gud forsøker å kysse denne generasjonen med sønderknuselse, og tar tak i stolthet, selvisk ambisjon og kjærlighet til plattformer og mikrofoner, så vil det være stemmer som faktisk oppmuntrer denne forførelsen. De vil gi løfter om popularitet og storhet og lede mange vill. Vi må tillate Gud å avsløre intensjonene og holdningene til så mange hjerter som søker "tjeneste" når de istedet skulle søke etter hengivelse til Jesus mer enn noe annet.

DEN ANDRE GRUPPEN

Den andre gruppen Den Hellige Ånd talte om i drømmen bringer stor glede til mitt hjerte! Akkurat nå reiser Gud opp sønderbrutte mødre og fedre som vil lede denne unge generasjonen inn i ødemarken og etablere deres identitet som de som er elsket selv uten en tjeneste! Gud utruster disse sønner og døtre med en ånd av ydmykhet og sønderknuselse som aldri før. Se etter de gråtende budbringerne som vil bli forløst for å ta seg av denne generasjonen og som vil bære med seg en spesiell salvelse av tårer og sønderknuselse.

Vil den unge generasjonen tillate at Faderen kysser oss med sønderknuselse i lønnkammeret eller vil vi fortsette og idyllisere plattformen og populariteten og bli offer for en stor forførelse?

Den Hellige Ånds gjerninger, del 5

Vi fortsetter vårt studium av Helligåndens gjerninger, og skal nå stanse ved det som skjedde i huset til en romersk offiser ved navn Kornelius, Men før vi gjør det, skal jeg nevne to ting:

I forbindelse med bønnemøtet som beskrives i det fjerde kapittelet i Apostlenes gjerninger, leser vi at de som var tilstede ble 'alle fylt med Den Hellige Ånd og de talte Guds ord med frimodighet." (v.31)

Vi merker oss to ting: Alle ble fylt med Den Hellige Ånd. Dåpen i Den Hellige Ånd er en engangsforeteelse, men å bli fylt av Ånden er en stadig gjentagende erfaring. Husk at de som var tilstede på dette bønnemøtet mest sannsynlig hadde tatt del i pinseopplevelsen pinsedag i Jerusalem. Det kan vi si fordi Lukas forteller oss at når Peter og Johannes ble løslatt fra fengselet hvor de satt, "gikk de til sine egne". Det vi er vitne til på dette bønnemøtet er at Den Hellige Ånd øses ut mens de ber, og de fylles alle av Den Hellige Ånd. Det andre vi merker oss at dette fører til noe: De blir frimodige! Og sist, men ikke minst, dette skjer i en ganske spesiell ramme: Huset hvor de befinner seg, "skalv" (v.31). Når vi har med Den Hellige Ånd å gjøre, må vi være forberedt på det uventede!

Det andre skriftstedet jeg vil nevne er Apg 6,3 og v.5, som handler om utvelgelsen av kirkens aller første diakoner. Hva var kriteriet for å velge dem? At de var godt skolerte og flinke? Nei, kriteriet var at de var fylt med Den Hellige Ånd og hadde et godt vitnesbyrd. Det som fremheves om diakonen Stefanus, han som skulle bli kirkens første martyr, er at han var "full av tro og Den Hellige Ånd."

Så til beretningen om Kornelius og hans hus.

Historien starter egentlig med en viktig detalj i kapittel 9 vers 43:

"Så ble han mange dager i Joppe hos garveren Simon."

Dette kan synes å være bare en ubetydelig detalj som forteller om hvor Peter befant seg rent geografisk, men er ikke det. Lukas forteller oss noe svært viktig. Det vi leser er ganske oppsiktsvekkende, sett med jødiske øyne. Garver-yrket sto nederst på rangstigen, og jøder kunne ikke omgås garvere. De drev med dyrehuder, og var dermed å betrakte som urene. Når Peter, som var jøde, ikke bare gikk inn i huset til garveren Peter, men bodde der i flere dager, så sier det meg at Gud hadde forberedt Peter på det tidsskiftet som skjer i og med Apostlenes gjerninger kapittel 10 og 11. Da flyttes fokus fra jødemisjon til hedningemisjon. Evangeliet gis videre til hedningenasjonene. Så selv om det som skjer med Peter i kapittel 10 og 11 er nytt og annerledes og ganske så overraskende, så virker det som om Den Hellige Ånd har forberedt Peter, i og med at han bokstavelig talt trår over dørstokken til denne garveren.

I kapittel 10 introduseres vi for oppfyllelsen av profetien fra Joel, som apostelen Peter siterer fra på pinsedagen:

"Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at Jeg vil utøse av min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner ..." (Apg 2,17)

Det er den den romerske offiseren Kornelius som har et syn. Senere får Peter oppleve en henrykkelse.

Hva er dette? Dette er Den Hellige Ånds språk! Den Hellige Ånd taler blant annet gjennom syner, henrykkelser og drømmer.

Vi skal se nærmere på dette i neste del av denne artikkelserien.

(fortsettes)

En underlig drøm

I natt hadde jeg en underlig drøm. For andre gang på noen uker drømmer jeg om løver. Det vil si en bestemt Løve. Og jeg som aldri har drømt om løver tidligere.

I drømmen blir det gitt meg et kjempesvært puslespill. Som et stort vakkert landskap. Jeg står foran dette landskapet, og beundrer det. I landskapet befinner det seg også en rekke dyr av ulike slag. Så er det som om noen overrekker meg puslespillet, som er så stort at jeg som står foran det blir ganske liten. Det er et tydelig puslespill, slik du ser det med oppmerkede biter i ulike størrelser.

Så, rett foran mine øyne brekkes bitene opp, og landskapet blir levende Det er plutselig blitt til et ordentlig landskap med levende dyr. Da er det at jeg ser den: EN MAJESTETISK LØVE.

Den vandrer inn i landskapet som om den eier det. Så vakker. Så fantastisk å se.

Så hører jeg ordene:

LØVEN AV JUDA HAR SEIRET!

Og det kommer en djup fred over hele landskapet.

Det står også et vakkert dikt på dette bildet. Klarer du ikke å lese det, klikk på bildet for å få det forstørret.

En åndelig dagbok kan bli til stor hjelp i din vandring med Herren

I går leste jeg en artikkel av James Goll om noe som har opptatt meg en stund: Hvordan kan vi bevare det Gud taler til oss om? Og hvordan kan vi sette det ut i livet?

I artikkelen skriver Goll, som er en kjent profetisk røst i vår tid, blant annet:

"Har du noen gang fått en overraskende åpenbaring fra Herren, men etter en tid glemt det Han sa?

Det er tre svært viktige steg om vi skal kunne skjelne åpenbaringer på en riktig måte: Vi må motta, vi må tolke på en skikkelig måte og så må vi anvende det i en passende handling! Men ofte er det noe som hindrer oss fra å se det som det blir talt om går i oppfyllelse. Men slik behøver det ikke være. Noe som svært ofte blir oversett, er den enkle åndelige nøkkelen som består i å føre en åndelig dagbok. Den kan hjelpe oss et langt skritt videre når det gjelder å anvende det Herren har åpenbart for oss. Å skrive en åndelig dagbok er et velprøvd redskap."

James Goll ber oss ikke undervurdere betydningen av å skrive ned det Herren taler til oss om. Det vil gjøre det mye lettere å prøve det vi tror Herren sier til oss, og ta vare på det. Goll henviser til noe vi kan lese hos profeten Habakkuk:

"På min vaktpost vil jeg stå og stille meg på varden. Jeg vil skue ut for å se hva han vil tale til meg, og hva jeg skal få til svar på mitt klagemål. Og Herren svarte meg og sa: Skriv synet opp og skriv et tydelig på tavlene, så det er lett å lese det! For ennå må synet vente på sin tid. Men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så vent på det! For komme skal det, det skal ikke utebli." (Hab 2,1-3)

I sin artikkel skriver James Goll om at en slik åndelig dagbok ikke bare kan bli til hjelp for deg selv, men også kan vi hjelp og oppmuntring for andre. Han forteller om sin kone, Michael Ann, som døde for noen år siden. For en tid tilbake ba Herren James Goll om å åpne et skap hvor hans kone hadde en del ting. Der fant han flere slike åndelige dagbøker, som ble til stor hjelp for ham i bearbeidelse av hans sorg. I en av dem - fra 1993 - forteller hun om at hun i ni uker etter hverandre oppleve besøk av engler om natten!

"Jeg er så glad for at hun skrev dette ned. Historiene gav meg nytt mot, håp og tro," forteller Goll.

James Goll forteller selv at han skriver ned ulike ting i sine åndelige dagbøker: Noen ganger skriver han ned bønner han ber, og bønnesvar. Andre ganger skriver han kjærlighetsbrev til Jesus. Dette kaller han å kommunisere med Den Hellige Ånd. "Merk dere," skriver han, "at kommunikasjon går begge veier. Tale og lytte."

Han forteller også at disse bøkene kan endre karakter etter den tidsfasen man opplever. For hans del førte han en åndelig dagbok rett etter sin kones død, som han kalte: "Dagboken til en søkende mann". Etter et års tid avsluttet han den dagboken, og begynte på en ny, som han kalte: "Dagboken til en mann med håp."

Jeg har stor tro på dette Goll gjør. Jeg har selv praktisert dette i noen år. Ved siden av en slik åndelig dagbok, hvor jeg skriver ned bibelord, bønner, personlige refleksjoner og profetiske ord jeg får, fører jeg også en drømmedagbok. Jeg tror nemlig Gud taler gjennom drømmer. De drømmene jeg tror er av Gud skriver jeg så ned, og så føyer jeg til dato og klokkeslett. Det kan nemlig få betydning senere når drømmene skal tydes. Mer om dette senere.

En profetisk drøm for 2016

I natt hadde jeg en underlig drøm.

Jeg så plutselig en hånd holde en stor saltbøsse ut fra himmelen. Den som holdt hånden begynte å riste den kraftig, slik at saltet falt ned på jorden. Saltet som ble liggende på jorden begynte plutselig å bevege på seg, og ble til et ansikt. Kristi ansikt. Etter å ha sett på dette vakre ansiktet en stund, ble oppmerksomheten min henledet til saltbøssen. Plutselig fikk den form av mennesker. Både kjente og ukjente. Jeg ser meg selv blant dem.

Saltet de stør danner Kristi bilde. Det er umiskjennelig Ham.

Når jeg våkner dras min oppmerksomhet mot Hebr 12,25-29:

'Se til at dere ikke avviser ham som taler! For unnslapp ikke de som avviste ham som talte på jorden, hvor meget mindre skal da vi unnslippe om vi vender oss fra ham som taler fra himmelen. Hans røst rystet den gang jorden. Men nå har han lovt, og sagt: Enda en gang vil jeg ryste, ikke bare jorden, men også himmelen. Men dette ordet: enda en gang, gir til kjenne at de ting som rystes skal bli tatt bort. For de er jo skapte ting. Og så skal det som ikke kan rokkes, bli stående. Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans behag, med blygsel og ærefrykt. For vår Gud er en fortærende ild'.

Hånden jeg så, var Guds hånd, og den hånden ble ristet kraftig, slik at saltbøssen også ble ristet. I tiden som kommer vil vi oppleve mange rystelser. Guds ord slår fast: 'For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med dem som ikke vil tro Guds evangelium?' (1.Pet 5,17). Rystelsene vi vil oppleve vil ryste Guds forsamling - kraftig. Saltbøssen blir ristet, men ut fra den kommer saltet. Saltet som har så stor betydning for jorden. Saltet som forhindrer forråtnelsen. Som bevarer, som smaksetter.

Ut fra denne rystelsen - som vil være smertefull, som vil lutre og rense - husk at vår Gud er en fortærende ild - vil saltet forme et ansikt: Kristi ansikt, som vil lyse. Vi vil oppleve at ting tas bort, og kun det som ikke kan rokkes, vil bli stående. Men disse vil da også BLI STÅENDE. Det er noe som kommer til å bli bevart. Som aldri kan rokkes, selv ikke i den kraftigste storm! Gjennom rystelsene vil Kristi ansikt stråle fram! Og på en slik måte som vi aldri før har sett. Vi kommer til å forundres over dette strålende ansiktet, som lyser, i den mørke natten.

'Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules'. (Matt 5,13-14)

Dette er hva jeg så. Og jeg kjenner at jeg er sterkt berørt. Vi går utvilsomt alvorlige tider i møte, men det er også en tid hvor Kristi ansikt skal lyse frem, gjennom de prøvelsene og lidelsene vi som Kristi forsamling står overfor i tiden fremover.