Gi meg ørnens øye

 Åpne mine øyne så jeg kan se

alle ting som du velsigner:

 blomstenes skjønnhet

fuglenes grasiøse flukt

et menneskes godhet

evigheten i et støvkorn.

Gi meg ørnens øye

som kan se inn i ditt ansikt,

merke bevegelsen i din hånd,

skue inn i ditt hjertes dyp,

ane rekkevidden av dine tanker

og din uendelighet.

- Ray Simpson i boken: Enklere, dypere, sannere. Verbum 2014.

En ny ørne-opplevelse

Det begynner å bli en god stund siden jeg så ørner, men jeg drømmer av og til om dem. Sist jeg så en ørn var for omtrent to år siden, nærmere bestemt 9.april 2021. Så ble det stille. Inntil denne uken. På en kjøretur onsdag 22. april så både jeg og May Sissel den. Den hadde en stor grein i nebbet. 

De andre ørneopplevelsene jeg har hatt var den 20.april 2019, så den 19.august i 2020 og så den 8.septembr samme år. På samtlige datoer var jeg inne i en vanskelig tid og trengte å få innsikt og klarhet og Guds ledelse. 

Den største ørneopplevelsen skjedde i Bergensområdet lørdag 20. april 2019 sammen med May Sissel, og våre gode venner: Solveig og Erling Thu.

På vei fra Bergen og til huset de bor i så vi en ørn. Den svevde majestetisk over bilen. På vei tilbake til hotellet hvor vi bor disse dagene vi er i Bergen, stanset vi bilen der vi så den første ørnen. Og da så vi en, to, tre, fire, fem, seks, syv - ja, du leste helt riktig! Syv ørner!

Det var helt fantastisk! Hvilken storslått naturopplevelse! Jeg har aldri opplevd noe lignende før. Jeg har sett ørner før, både i Norge og på Shetland, men bare en ad gangen og på avstand.

Jeg har tenkt mye på ørnen jeg så onsdag, som bar med seg en grein i nebbet. Hva er det Herren forsøker å si meg?  Så kom jeg til å tenke på noe som den arabisk-israelskee forbederen Rania Sayegh har skrevet, og som jeg oversatte og publiserte på bloggen min 6.august 2016, og som er verd å ta frem igjen: 

"Hvem vil fly med vekter-ørnene og våke over Guds drømmer?

"For så sier Herren til meg: Gå og still vaktmannen ut! Det han ser, skal han melde." (Jes 21,6/Norsk Bibel)

Hensikten med det vi skriver er å fortelle deg en historie som vil gi instruksjoner for dagens VAKE i det vi tar hverandres hender og løfter dem over Israels land og folk, både jøde og araber.

For to og et halvt år siden døde en profet og vekter som hadde tjent Kristi verdensvide kropp. Han var amerikaner og hans tidligere militære karriere førte til at han ble beæret med en æresgarde som draperte hans kiste med det amerikanske flagget. Etter at skuddsalven ble avfyrt i en salutt, brettet æresgarden flagget sammen, og overrakte det som en gave til hans ektefelle. I det vi dvelte ved denne mannens inntreden i Guds himmelske hjem, begynte vi å ane noe av dybden av denne mannens tjenende liv og den rikdommen som Guds rike representerte i hans liv som hadde berørt tusenvis av hjerter, og vi kjente på tristheten over den tomme plassen han hadde etterlatt seg her på jorden. Han var en trofast tjener og venn. Hans liv en verdifull gave til tusenvis av mennesker.

I det øyeblikket, i det flagget ble foldet sammen er den beste beskrivelsen av hva vi ble vitne til, dette: herlighet, som en boblende, 'levende' olje, som var vokst fram i denne mannens liv; og dette på grunn av denne mannens lydighet overfor Herren som sønn og vokter aktivert ved Guds kraft (som utbasunert sannhet), løftet seg nå opp sammen med det foldede flagget.

Hans vennskap med Herren, hans samarbeide med Gud, det han gav av sitt liv som en Guds tjener, Gud kjente hans identitet fullt ut, og nå vendte denne herligheten tilbake til Gud, hans venn og Far.

Hvem ville nå ta stafettpinnen? Hvem vil nå våke over landet med et slikt vennskap til Kristus? Hvem vil forstå på djupet sin identitet og sitt kall? Hvem vil elske Gud og sin nasjon som denne mannen, lutret i ild? Denne mannen var ikke en som våket over og dyrket sin selvoppholdelse, forfremmelse, heller ikke fremhevet han seg selv, men han våket over drømmene, Guds planer, og hvordan han kunne gi videre Guds sannhet til folkene.

"På min vaktpost vil jeg stå og stille meg på varden. Jeg vil skue ut for å se hva han vil tale til meg, og hva jeg skal få til svar på mitt klagemål." (Hab 2,1/Norsk Bibel)

I går kveld, i det min venn kom, sto vi ute i stillheten for en lang tid med utsikt til fjellkjedene som sto der rett foran øynene våre. I et øyeblikk, mens du står der i stille tanker, var det som sløret mellom himmel og jord ble tatt bort. Atmosfæren ble ladet av Guds tilsiktede nærvær. Han talte.

Vi sto ikke lenger der bare ute i naturen, men vi så ut over nasjonene med VEKTERENS øyne, vi var i stand til å se ut over det vi kan se med våre fysiske øyne, inn i nærværet til DEN ENE som gir syn for nasjonene. Det var en invitasjon til å høre og se det Gud ønsket å vise oss, basert på den identitet vi har i Ham. Min ånd var oppmerksom. VEKTEREN var tilstede. Tiden sto stille. Det var tid for å arbeide.

I mellomtiden hadde min venn - som ikke visste hva som skjedde med meg - selv et himmelsk møte. Hun observerte en stor ørn som svevde rett over oss. Hun spurte Gud hvem denne ørnen var og hvorfor den var der. Hun ble fortalt at dette var VEKTER-ØRNEN og den ventet på at noen ville fly med den. Den var sendt til VEKTERE som var interessert i å vite hva Gud sier og gjør.

Venner! Dette er ikke bare for oss. Dette er for de som er blitt kalt, som var svart på anropet, og som ønsker å se nærmere på nasjonene med Hans perspektiv. Hvem vil fly med VEKTER-ØRNENE? Hvem vil be om en kjærlighet djupere enn forventet til Jesus? For nasjonenes folkegrupper? For landet? Hvem er villige til å endre sine egne planer for å tilpasse seg opprykket? Hvem vil fly med VEKTER-ØRNEN og stige opp til høydene over folkene?

"Jorden og det som fyller den, hører Herren til, verden og den som bor der, er hans. For han har grunnlagt jorden på havet, grunnfestet den på strømmende land. Hvem kan gå opp på Herrens fjell. hvem får stå på hans hellige sted? Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke lengter etter løgn, og ikke sverger falsk ed. Han får velsignelse av Herren og rettferd fra Gud, sin frelser. Dette er en slekt som vender seg til ham, som søker ditt ansikt, Jakobs Gud." (Salme 24,1-6/2011 oversettelsen)

Himmel og jord våker sammen

Det er en annen gruppe som VÅKER med nasjonens vektere. Disse menneskene har fullført sitt arbeid på jorden og er blitt oppgradert og står nå på himmelens balkonger og ser ut over nasjonene.  Vi er ikke alene. De har investert mye i vårt arbeid her på jorden. For de vil ikke bli gjort fullendte og heller ikke motta det som er blitt lovet dem før vi selv utfører den drømmen Gud har betrodd oss.

"For enda alle disse fikk vitnesbyrd for sin tro, oppnådde de ikke det som var lovt. For Gud hadde på forhånd utsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss. Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone." (Hebr 11,39-12,2)

Det er et nivå innen VEKTER-TJENESTEN som er blitt renset av Guds hjerte, som er tilgjengelig for dem som ønsker å jobbe frivillig i Guds kraft i dag. Fremtiden til disse nasjonene og skjønnheten til disse nasjonene venter på å bli mottatt av de som verne om Guds drøm og som arbeider for å representere Ham og den arven som Jesus Kristus fra Nasaret, representerer.

"Vekter! Hvor langt på natt? Vekter! Hvor langt på natt? Vekteren svarer: Det kommer morgen, men også natt. Vil dere spørre, så spør. Kom tilbake igjen!" (Jes 21,11-12/Norsk Bibel)

"Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet. En glans som solens lys bryter fram, stråler omkring ham, og i dem er hans makt skjult. Pest går fram for hans åsyn, og sott følger i hans fottrinn. Han stiger fram og rister jorden. Han ser opp og får folkene til å skjelve." (Hab 3,3-6a)

Med glede venter Han på at vi kommer.
Vi ser frem til å se deg på vingene til VEKTER-ØRNEN."

Billedtekst: Pandion haliaetus, fiskeørn. Foto fra: Kværkeby Mose, Danmark/Biopix/Store Norske Leksikon.

En underlig drøm om en okse, en maur og en ørn

Natt til fredag 27.januar 2023 har jeg en underlig drøm. Jeg befinner meg i en småby. En okse står bundet til et gult hus. Det er fred og fordragelighet. Oksen vil bli mmed meg. Men den viser seg langt fra å være fredelig. Så jeg kommer meg unna. På min vandring videre, får jeg plutselig problemer med det høyre øret. Det er et fremmdlegeme inne i øregangen. Dette blokkerer hørselen. Når jeg får dette fremmedlegemet ut, viser det seg å være en maur.

Senere beveger jeg meg inn i et nytt landskap, med slake bakker. Oppe på et høydedrag er det en flyplass, hvor det lander en del småfly. Jeg får den bestemte følelsen av at dette er en fordekt virksomhet. Flystripen er inne mellom trær, som skjuler innsyn.

Kommet opp bakketoppen bærer det bratt utfor. Mens jeg får kommer det en svær fugl og setter seg på nakken min. Jeg begynner å slå rundt meg, men oppdager at det er en ørn. Ørnen tar tak i meg og jeg flyr med den. Høyt svever vi og jeg ser alt i fugleperspektiv. Det er som om Guds ruah - Guds åndedrag blåser og ørnen svever på luftdraget.

 Hva betyr så dette? Det må jeg spørre Gud om.

Med ørnen svevende over hodet mitt

 

Den er mektig der den svever høyt over landsskapet. På vei til nevrologen i dag, så jeg ørnen igjen. Det er en stund siden jeg har sett ørner, men nå - på denne utfordrende dagen - så jeg den igjen. Hver gang gjør det et sterkt inntrykk, og det skjer på noen av mine mest vanskelige dager. For meg er det en himmelhilsen. Slik også i dag.

Jeg søkes nå av nevrologen til utredning på Rikshospitalet. Jeg har blandede følelser med hensyn til dette. Det skal også forsøkes på nytt med medisiner som kanskje kan hjelpe mot nakkstivheten som gir meg svimmelhet, og for smertene. De har jeg prøvd tidligere, og tålte dem ikke, men nå har Parkinsons utviklet seg så mye at jeg har ikke noe valg annet enn å prøve.

Takk for forbønn.

Profetisk: .Den Hellige Ånds vind

På denne 1.pinsedagen i 2020 kom jeg til å tenke på noe en indianervenn av meg, Brown Eagle, skrev nylig. Det hun skriver passer veldig bra på en dag som denne:

'En ørn svever ikke på grunn av sin kropps fysiske kraft eller sine vinger, men under de varme, termiske strømmene av vind som får den til å se uanstrengt ut.

Den vil sitte å vente på en fjellskrent, inntil vinden er varm nok, og så ganske enkelt lene seg til vinden ... i det den stiger.

Ren og skjær menneskelig styrke, synes å ha en tendens til å gå nedoverbakke, mot forfall og død. Hvor høyt har du sett en kylling fly? Vi må slutte med å arbeide i vår egen styrke og begyne å hvile i Hans. Bruk de varme, termiske strømmene fra Den Helllige Ånd til å løfte deg til nye høyder.'

- Brown Eagle
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

'Det er ingen som Gud, Jesurun! Han farer fram over himmelen ed hjelp for deg, og i sin høyhet på skyene. En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer.' 5.Mos 33,26-27a

Syv ørner kretset over forbedere på Golan som bad om fred og beskyttelse for Israel

En gruppe holendere som var samlet oppe på Golanhøydene for å be om fred og beskyttelse for Israel og landets grenser, fikk oppleve noe spesielt. I forbindelse med årets Løvhyttefest dro de opp på Golan, og mens de stod der og ba og lovpriste Gud dukket det opp syv ørner som kretset over gruppen med forbedere. Å se en ørn er sjeldent, syv samtidig må være veldig spesielt. Det er som om Gud la sitt AMEN til.

Mer om munken med ulven og ørnen

Du husker kanskje bloggartikkelen om ulven, ørnen og munken, som jeg publiserte for en tid tilbake? Den gangen visste jeg ikke så mye mer enn de få opplysningene jeg lot ledsage den lille filmsnutten. Nå kan jeg offentliggjøre et lengre TV innslag, samtidig som jeg via fader Milovan Katanic, har fått flere opplysninger om den for meg ukjente munken.

Han heter Ambrose Alimpijevic, og er abbed for Kovilje klosteret som ligger ved foten av Javor fjellene i Serbia. Her var det en gang mange munker som holdt til. Under tyrkertiden fantes det til og med en monastisk skole her. I dag, i det nylig restaurerte klosteret som er fra slutten av det 12 århundre, lever det bare en munk her, fader Ambrose.

12 kilomter fra Ivanjica, på den høyre siden av elven Nosnica, ligger dette vakre klosteranlegget. Et sted hvor man virkelig kan finne fred og stillhet. Fader Ambrose er den første munken etter en 200 års pause. Nå er han blitt kjent verden over gjennom filminnslagene om ulven. Det liker han så måtelig, men det kommer neppe så mange turister hit likevel.

"Jeg er ingen hellig mann, ei heller en undergjører," sier han med et smil, og legger til: "Ulvene har bare akseptert meg, og jeg er blitt venner med dem."

Hit kommer det få mennesker. Det eneste som høres er susen fra elva og fuglene som synger. Fader Ambrose holdt tidligere til i et annet kloster, som ble besøkt av mange mennesker, og hvor han hadde et stort ansvar: "Det var ingenting for meg," sier han og legger til: "Jeg elsker stillheten og ensomheten her og har funnet fred."

Han er 29 år gammel, velutdannet, men livet som ung mann i en storby, tiltalte ham ikke:

"En munk er en som er såret av Guds kjærlighet. Jeg var bare 20 år gammel da jeg første gang kom til et kloster, og jeg ville ha gjort det samme igjen nå," sier han.

Han er født i byen Arilje, utdannet musiker og spiller både gitar og piano. Hvilket han av og til gjør i klostret også.

Ulven, som han kaller Alfa, var bare 15 dager gammel da fader Ambrose fant ham. Han gav ham melk hver fjerde time, så fast føde. Ulven er nå 10 måneder gammel. Også en annen ulv har slått seg sammen med denne ulven, og de går turer sammen med fader Ambrose. Men det er ikke bare disse to ulvene fader Ambrose har et nært forhold til. Det samme har han til en ravn, en ørn, en hare og en ugle.