Som lam blant ulver, del 2

Her følger andre del av artikkelen om de kristnes kår under Islam. Første del ble gjengitt i går. Artikkelforfatteren som det av sikkerhetshensyn ikke oppgis navn på, var i Pakistan da en kristen ble anklaget for å ha brent noen sider av en koran. Dette førte til voldsomme opptøyer, oppildnet av imamer, hvor 3000 muslimer satte fyr på og brant ned fem kirker, en skole og flere kristne hjem. I dagboken sin skrev medarbeideren for Frontline Missions følgende:

Røyken og asken hang fremdeles i lufta. Fullmånen reiste seg over Sangla Hill, og i måneskinnet ser minareten ut som en stake som er slått inn i byens hjerte. 300 kristne familier bor her, og ingen av dem føler seg trygge i kveld. Sinnet mitt er omtåket av alt jeg har sett i dag: ødelagte kors, kirker og hjem stukket i brann, barn som skriker og roper etter foreldrene sine, eller noen som kan beskytte dem. Den eneste trøsten noen av oss har funnet i dag er i Bibelen. Mens jeg sto utenfor det som var igjen av lokalet til Frelsesarmeen, en kristen ved navn Gulzar kom bort til meg for å snakke med meg. Hans stotrende engelsk ble oppveid av hans vinnende smil og hans glede.

Gulzar fortalte meg at det var to løfter som hadde hjulpet ham til å konfrontere frykten hans, og så begynte han å sitere fra Johannes 14,1-3: "La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er."

Denne bror løftet min ånd og gav mening til det jeg hadde vært vitne til i dag. "Vær tro inntil døden," siterte Gulzar vår Herre, "og jeg vil gi deg livets krone."

Dagen etter fortsatte forfølgelsen. En pastor ved navn Masih lå på murgulvet utenfor sykehuset. Pastoren hadde protestert overfor politiet i landsbyen han bor i etter at fulle muslimer hadde angrepet noen kvinner i menigheten hans. På grunn av dette hadde en muslimsk gjeng angrepet ham, slått og sparket ham, slik at hodeskallen hans og ørene var hardt skadet, og han var blindet på ett øye. På sykehuset hadde de bandasjert ham og så kastet ham utenfor! Det synes som om dyr får bedre behandling enn kristne i Pakistan.

(fortsettes)

Som lam blant ulver, del 1

Fra en misjonsorganisasjon som arbeider blant forfulgte kristne, og som jeg har samarbeidet med i mange år nå, har jeg hentet de artiklene som jeg nå legger ut i serien "Som lam blant ulver". Forløperen til Frontline Missions var Russian Gospel Ministries, grunnlagt av fribaptisten Georgij Vins. Artikkelforfatterens navn holdes hemmelig. Vedkommende reiser inn i noen av verdens farligste land for en kristen å bevege seg i. Hensikten er å hjelpe de kristne der. Artikkelserien utgis i samarbeide med den del av vårt misjonsarbeide som heter "Martyrkirkens venner".

"Gå avsted! Jeg sender dere som lam blant ulver." (Luk 10,3)

Det var en søndag morgen i slutten av oktober. Solstrålene var allerede i ferd med å overvinne tåken som lå over Cocca-trærne nær kysten av Sulawesi i Indonesia. Fire tenåringsjenter var på tur langs en for dem kjent sti gjennom cocca-plantasjen. De var på vei til lørdagsundervisningen på den kristne skolen de gikk på. 14 år gamle Theresia, 16 år gamle Noviana og 15 år gamle Alfina og Ida var kledd i fine brune skoleuniformer. De bar på skolebøkene sine og snakket i vei som tenåringsjenter flest. De var bestevenner og gjorde alt sammen - nå skulle de også dø sammen. I det øyeblikk - i et forferdelig skrikende terror - løp seks personer i svarte masker og med macheter frem fra gjemmestedet - og angrep de unge jentene. De få detaljene som er kjent fra angrepet kommer fra Noviana som så vidt klarte å unnslippe. Hun pådro seg store huggskader fra machetene som hadde truffet ansiktet hennes. De andre jentene ble halshugget på stedet. De muslimske angriperne tok med seg hodene deres som trofeer, og kastet to av dem utenfor politistasjonen, og det tredje utenfor en kirke.

Motivene for disse drapene var ikke ran eller voldtekt, men det faktum at disse tenåringsjentene var kristne. Bare et halvhjertet skuespill ble iscenesatt for å finne drapsmennene, og bare to dager etter at halshuggingen av de tre jentene hadde funnet sted, uttalte en muslimsk politimann at "alt er ved det normale."

Mennene som gjorde dette var del av en islamsk terrorgruppe som kaller seg "Laskar Jihad" eller "Hellig krig krigere". Om det er Laskar Jihad i Indonesia, Taliban i Afghanistan, Islamsk Jihad i Egypt, iransk-støttede Hizbollah i Libanon, eller Islamsk Rett på Afrikas horn, så har deres ekstremisme gjort vanlige muslimer tause og det har gjort at flere har sluttet seg til dem. Dette voldsviruset sprer seg og etterlater de kristne i disse landene svært sårbare.

(fortsettes)

Forskjellen mellom en ekte hyrde og en ulv

Jesus advarte mot ulver. Han sa:

"Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i fårehalm, men innvendig er de glupende ulver." (Matt 7,15)

Han snakket også om forskjellen på den gode hyrden og leiekaren vis a vis ulven:

"Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, forlater fårene og flykter når han ser iulven komme. Og ulven røver dem og jager dem fra hverandre." (Joh 10,12)

Apostelen Paulus advarte også mot ulver: "Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden." (Apgj 20,29)

I alle disse eksemplene er ulven brukt på den eller de som fører saueflokken vill, og som angriper den. Det er karakteristisk for ulven at han "jager dem fra hverandre", og den "skåner ikke hjorden." Ulvens fremferd er voldsom.

Osmar Ludovico er pastor for Fribaptistene i Brasil. Han har gjort en sammenligning mellom hyrden og ulven, og sett på forskjellene mellom dem. Jeg har forsøkt å oversette noen av hans punkter, som jeg finner svært interessante. Hyrden i denne sammenhengen er den samme som pastoren for menigheten.

* Hyrden søker det som er godt for sine sauer, ulven søker det sauen har å by på.

* Hyrden liker seg i skyggen av korset, ulven i rampelyset

* Hyrden gråter, ulver uler

* Hyrden har åndelig autoritet, ulven dominerer.

* Hyrden har svakheter, ulven er sterk.

* Hyrden ser, ulven teller antall.

* Hyrden har humor, ulven tar seg selv veldig høytidelig.

* Hyrden har venner, ulven har beundrere.

* Hyrden lærer gjennom eget liv, ulver holder taler.

* Hyrden vet hvordan han ber i det skjulte, ulven ber bare offentlig.

* Hyrden lever for sauene, ulven lever av sauene.

* Hyrden går til talerstolen, ulven står på scenen.

* Hyrden er en ydmyk tjener, ulven hever hodet.

* Hyrden er interessert i sauenes vekst, ulven er interessert i størrelsen på kollekten.

* Hyrden peker på Kristus, ulven på seg selv.

* Hyrden er enkel og vanlig, ulven er stolt og spesiell

* Hyrden lever for Guds rike, ulven for sitt eget rike

* Hyrden arbeider i team, ulven er prima donna'er

Noe å tenke på!

Mer om munken med ulven og ørnen

Du husker kanskje bloggartikkelen om ulven, ørnen og munken, som jeg publiserte for en tid tilbake? Den gangen visste jeg ikke så mye mer enn de få opplysningene jeg lot ledsage den lille filmsnutten. Nå kan jeg offentliggjøre et lengre TV innslag, samtidig som jeg via fader Milovan Katanic, har fått flere opplysninger om den for meg ukjente munken.

Han heter Ambrose Alimpijevic, og er abbed for Kovilje klosteret som ligger ved foten av Javor fjellene i Serbia. Her var det en gang mange munker som holdt til. Under tyrkertiden fantes det til og med en monastisk skole her. I dag, i det nylig restaurerte klosteret som er fra slutten av det 12 århundre, lever det bare en munk her, fader Ambrose.

12 kilomter fra Ivanjica, på den høyre siden av elven Nosnica, ligger dette vakre klosteranlegget. Et sted hvor man virkelig kan finne fred og stillhet. Fader Ambrose er den første munken etter en 200 års pause. Nå er han blitt kjent verden over gjennom filminnslagene om ulven. Det liker han så måtelig, men det kommer neppe så mange turister hit likevel.

"Jeg er ingen hellig mann, ei heller en undergjører," sier han med et smil, og legger til: "Ulvene har bare akseptert meg, og jeg er blitt venner med dem."

Hit kommer det få mennesker. Det eneste som høres er susen fra elva og fuglene som synger. Fader Ambrose holdt tidligere til i et annet kloster, som ble besøkt av mange mennesker, og hvor han hadde et stort ansvar: "Det var ingenting for meg," sier han og legger til: "Jeg elsker stillheten og ensomheten her og har funnet fred."

Han er 29 år gammel, velutdannet, men livet som ung mann i en storby, tiltalte ham ikke:

"En munk er en som er såret av Guds kjærlighet. Jeg var bare 20 år gammel da jeg første gang kom til et kloster, og jeg ville ha gjort det samme igjen nå," sier han.

Han er født i byen Arilje, utdannet musiker og spiller både gitar og piano. Hvilket han av og til gjør i klostret også.

Ulven, som han kaller Alfa, var bare 15 dager gammel da fader Ambrose fant ham. Han gav ham melk hver fjerde time, så fast føde. Ulven er nå 10 måneder gammel. Også en annen ulv har slått seg sammen med denne ulven, og de går turer sammen med fader Ambrose. Men det er ikke bare disse to ulvene fader Ambrose har et nært forhold til. Det samme har han til en ravn, en ørn, en hare og en ugle.