Som lam blant ulver, del 3

Her fortsetter rapporten fra medarbeideren i Frontline Mission:

Det er ikke bare i Pakistan det skjer. I Aleksandria i Egypt ble en person drept og 12 skadet i et knivangrep mot tre forsamlinger i påskeuken. I Afghanistan, Iran og store deler av den arabiske verden er dødsstraff konsekvensen av å forlate Islam og bli kristen. I muslimske land trenger kan ikke å henvise til loven engang, fordi familiemedlemmer kan ta loven i egne hender. Men muslimene er ikke de eneste som forfølger kristne.

Radikale hinduer i India har presset igjennom anti-omvendelseslover i flere av de indiske statene og setter makt bak, noe som har ført til pastorer er blitt drept og kirker brent ned til grunnen. Burmesiske buddhister har brent ned kristne landsbyer, minelagt deres åkrer, og revet ned kors på de kristnes gravlunder. Under et brutalt diktatur er husmenighetsledere i Sentral-Asia blitt arrestert og mishandlet. I Turkmenistan er kristne blitt torturert fordi de har eid en kopi av "Jesus-filmen".

Listen er lang og vi kunne fortsette i det uendelige. Lord David Alton har observert følgende: "Av verdens seks milliarder mennesker, lever halvparten i land hvor det å bli en kristen kan koste deg livet."

(fortsettes)

Som lam blant ulver, del 2

Her følger andre del av artikkelen om de kristnes kår under Islam. Første del ble gjengitt i går. Artikkelforfatteren som det av sikkerhetshensyn ikke oppgis navn på, var i Pakistan da en kristen ble anklaget for å ha brent noen sider av en koran. Dette førte til voldsomme opptøyer, oppildnet av imamer, hvor 3000 muslimer satte fyr på og brant ned fem kirker, en skole og flere kristne hjem. I dagboken sin skrev medarbeideren for Frontline Missions følgende:

Røyken og asken hang fremdeles i lufta. Fullmånen reiste seg over Sangla Hill, og i måneskinnet ser minareten ut som en stake som er slått inn i byens hjerte. 300 kristne familier bor her, og ingen av dem føler seg trygge i kveld. Sinnet mitt er omtåket av alt jeg har sett i dag: ødelagte kors, kirker og hjem stukket i brann, barn som skriker og roper etter foreldrene sine, eller noen som kan beskytte dem. Den eneste trøsten noen av oss har funnet i dag er i Bibelen. Mens jeg sto utenfor det som var igjen av lokalet til Frelsesarmeen, en kristen ved navn Gulzar kom bort til meg for å snakke med meg. Hans stotrende engelsk ble oppveid av hans vinnende smil og hans glede.

Gulzar fortalte meg at det var to løfter som hadde hjulpet ham til å konfrontere frykten hans, og så begynte han å sitere fra Johannes 14,1-3: "La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er."

Denne bror løftet min ånd og gav mening til det jeg hadde vært vitne til i dag. "Vær tro inntil døden," siterte Gulzar vår Herre, "og jeg vil gi deg livets krone."

Dagen etter fortsatte forfølgelsen. En pastor ved navn Masih lå på murgulvet utenfor sykehuset. Pastoren hadde protestert overfor politiet i landsbyen han bor i etter at fulle muslimer hadde angrepet noen kvinner i menigheten hans. På grunn av dette hadde en muslimsk gjeng angrepet ham, slått og sparket ham, slik at hodeskallen hans og ørene var hardt skadet, og han var blindet på ett øye. På sykehuset hadde de bandasjert ham og så kastet ham utenfor! Det synes som om dyr får bedre behandling enn kristne i Pakistan.

(fortsettes)

Som lam blant ulver, del 1

Fra en misjonsorganisasjon som arbeider blant forfulgte kristne, og som jeg har samarbeidet med i mange år nå, har jeg hentet de artiklene som jeg nå legger ut i serien "Som lam blant ulver". Forløperen til Frontline Missions var Russian Gospel Ministries, grunnlagt av fribaptisten Georgij Vins. Artikkelforfatterens navn holdes hemmelig. Vedkommende reiser inn i noen av verdens farligste land for en kristen å bevege seg i. Hensikten er å hjelpe de kristne der. Artikkelserien utgis i samarbeide med den del av vårt misjonsarbeide som heter "Martyrkirkens venner".

"Gå avsted! Jeg sender dere som lam blant ulver." (Luk 10,3)

Det var en søndag morgen i slutten av oktober. Solstrålene var allerede i ferd med å overvinne tåken som lå over Cocca-trærne nær kysten av Sulawesi i Indonesia. Fire tenåringsjenter var på tur langs en for dem kjent sti gjennom cocca-plantasjen. De var på vei til lørdagsundervisningen på den kristne skolen de gikk på. 14 år gamle Theresia, 16 år gamle Noviana og 15 år gamle Alfina og Ida var kledd i fine brune skoleuniformer. De bar på skolebøkene sine og snakket i vei som tenåringsjenter flest. De var bestevenner og gjorde alt sammen - nå skulle de også dø sammen. I det øyeblikk - i et forferdelig skrikende terror - løp seks personer i svarte masker og med macheter frem fra gjemmestedet - og angrep de unge jentene. De få detaljene som er kjent fra angrepet kommer fra Noviana som så vidt klarte å unnslippe. Hun pådro seg store huggskader fra machetene som hadde truffet ansiktet hennes. De andre jentene ble halshugget på stedet. De muslimske angriperne tok med seg hodene deres som trofeer, og kastet to av dem utenfor politistasjonen, og det tredje utenfor en kirke.

Motivene for disse drapene var ikke ran eller voldtekt, men det faktum at disse tenåringsjentene var kristne. Bare et halvhjertet skuespill ble iscenesatt for å finne drapsmennene, og bare to dager etter at halshuggingen av de tre jentene hadde funnet sted, uttalte en muslimsk politimann at "alt er ved det normale."

Mennene som gjorde dette var del av en islamsk terrorgruppe som kaller seg "Laskar Jihad" eller "Hellig krig krigere". Om det er Laskar Jihad i Indonesia, Taliban i Afghanistan, Islamsk Jihad i Egypt, iransk-støttede Hizbollah i Libanon, eller Islamsk Rett på Afrikas horn, så har deres ekstremisme gjort vanlige muslimer tause og det har gjort at flere har sluttet seg til dem. Dette voldsviruset sprer seg og etterlater de kristne i disse landene svært sårbare.

(fortsettes)