Et profetisk folk

 Vi skal være et profetisk folk. Vi lever i den "flygende ørns" tidsalder som tar oss over det naturlige riket inn i Ånden for å se ting ved åpenbaring. Ingen generasjon har større behov for å høre et "ord fra Herren" enn vår egen.

Å være et "profetisk folk" er mer enn bare å ha evnen til å profetere. Den omhandler i stedet vår livsstil av åpenbarende innsikt. Det vil si å alltid være i stand til å høre og svare på Åpenbaringsordet slik det blir ledet av Ånden.

Apostelen Paulus skrev til den korintiske menigheten at «vi kan alle profetere». Dette ville være profetiens gave som vi alle oppriktig skulle ønske. Likevel er det mye mer å være en åpenbaringsgenerasjon enn profetier. For mange år siden da jeg skrev min andre bok, sa Herren tydelig at jeg skulle kalle boken «Engaging the Revelatory Realm of Heaven». Ordet "engasjerende" antydet at vi sammenkobler livet vårt med Ånden av åpenbaring for å bebo dette domenet. Ideen er som overføringen til kjøretøyet som er engasjert i kjøring slik at kraften til motoren kan drive den fremover.

Herrens åpenbarende salvelse gir evnen til å kommunisere med Ånden evig og dermed fruktbar i alle våre bestrebelser. Det er stemmen som snakker til oss når vi svinger til høyre eller venstre. Det er Guds bemyndigelse å vandre i dype riker av Ånden i en foreningsopplevelse med Det Levende Ord.

- Paul Keith Davis/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

En ny ørne-opplevelse

Det begynner å bli en god stund siden jeg så ørner, men jeg drømmer av og til om dem. Sist jeg så en ørn var for omtrent to år siden, nærmere bestemt 9.april 2021. Så ble det stille. Inntil denne uken. På en kjøretur onsdag 22. april så både jeg og May Sissel den. Den hadde en stor grein i nebbet. 

De andre ørneopplevelsene jeg har hatt var den 20.april 2019, så den 19.august i 2020 og så den 8.septembr samme år. På samtlige datoer var jeg inne i en vanskelig tid og trengte å få innsikt og klarhet og Guds ledelse. 

Den største ørneopplevelsen skjedde i Bergensområdet lørdag 20. april 2019 sammen med May Sissel, og våre gode venner: Solveig og Erling Thu.

På vei fra Bergen og til huset de bor i så vi en ørn. Den svevde majestetisk over bilen. På vei tilbake til hotellet hvor vi bor disse dagene vi er i Bergen, stanset vi bilen der vi så den første ørnen. Og da så vi en, to, tre, fire, fem, seks, syv - ja, du leste helt riktig! Syv ørner!

Det var helt fantastisk! Hvilken storslått naturopplevelse! Jeg har aldri opplevd noe lignende før. Jeg har sett ørner før, både i Norge og på Shetland, men bare en ad gangen og på avstand.

Jeg har tenkt mye på ørnen jeg så onsdag, som bar med seg en grein i nebbet. Hva er det Herren forsøker å si meg?  Så kom jeg til å tenke på noe som den arabisk-israelskee forbederen Rania Sayegh har skrevet, og som jeg oversatte og publiserte på bloggen min 6.august 2016, og som er verd å ta frem igjen: 

"Hvem vil fly med vekter-ørnene og våke over Guds drømmer?

"For så sier Herren til meg: Gå og still vaktmannen ut! Det han ser, skal han melde." (Jes 21,6/Norsk Bibel)

Hensikten med det vi skriver er å fortelle deg en historie som vil gi instruksjoner for dagens VAKE i det vi tar hverandres hender og løfter dem over Israels land og folk, både jøde og araber.

For to og et halvt år siden døde en profet og vekter som hadde tjent Kristi verdensvide kropp. Han var amerikaner og hans tidligere militære karriere førte til at han ble beæret med en æresgarde som draperte hans kiste med det amerikanske flagget. Etter at skuddsalven ble avfyrt i en salutt, brettet æresgarden flagget sammen, og overrakte det som en gave til hans ektefelle. I det vi dvelte ved denne mannens inntreden i Guds himmelske hjem, begynte vi å ane noe av dybden av denne mannens tjenende liv og den rikdommen som Guds rike representerte i hans liv som hadde berørt tusenvis av hjerter, og vi kjente på tristheten over den tomme plassen han hadde etterlatt seg her på jorden. Han var en trofast tjener og venn. Hans liv en verdifull gave til tusenvis av mennesker.

I det øyeblikket, i det flagget ble foldet sammen er den beste beskrivelsen av hva vi ble vitne til, dette: herlighet, som en boblende, 'levende' olje, som var vokst fram i denne mannens liv; og dette på grunn av denne mannens lydighet overfor Herren som sønn og vokter aktivert ved Guds kraft (som utbasunert sannhet), løftet seg nå opp sammen med det foldede flagget.

Hans vennskap med Herren, hans samarbeide med Gud, det han gav av sitt liv som en Guds tjener, Gud kjente hans identitet fullt ut, og nå vendte denne herligheten tilbake til Gud, hans venn og Far.

Hvem ville nå ta stafettpinnen? Hvem vil nå våke over landet med et slikt vennskap til Kristus? Hvem vil forstå på djupet sin identitet og sitt kall? Hvem vil elske Gud og sin nasjon som denne mannen, lutret i ild? Denne mannen var ikke en som våket over og dyrket sin selvoppholdelse, forfremmelse, heller ikke fremhevet han seg selv, men han våket over drømmene, Guds planer, og hvordan han kunne gi videre Guds sannhet til folkene.

"På min vaktpost vil jeg stå og stille meg på varden. Jeg vil skue ut for å se hva han vil tale til meg, og hva jeg skal få til svar på mitt klagemål." (Hab 2,1/Norsk Bibel)

I går kveld, i det min venn kom, sto vi ute i stillheten for en lang tid med utsikt til fjellkjedene som sto der rett foran øynene våre. I et øyeblikk, mens du står der i stille tanker, var det som sløret mellom himmel og jord ble tatt bort. Atmosfæren ble ladet av Guds tilsiktede nærvær. Han talte.

Vi sto ikke lenger der bare ute i naturen, men vi så ut over nasjonene med VEKTERENS øyne, vi var i stand til å se ut over det vi kan se med våre fysiske øyne, inn i nærværet til DEN ENE som gir syn for nasjonene. Det var en invitasjon til å høre og se det Gud ønsket å vise oss, basert på den identitet vi har i Ham. Min ånd var oppmerksom. VEKTEREN var tilstede. Tiden sto stille. Det var tid for å arbeide.

I mellomtiden hadde min venn - som ikke visste hva som skjedde med meg - selv et himmelsk møte. Hun observerte en stor ørn som svevde rett over oss. Hun spurte Gud hvem denne ørnen var og hvorfor den var der. Hun ble fortalt at dette var VEKTER-ØRNEN og den ventet på at noen ville fly med den. Den var sendt til VEKTERE som var interessert i å vite hva Gud sier og gjør.

Venner! Dette er ikke bare for oss. Dette er for de som er blitt kalt, som var svart på anropet, og som ønsker å se nærmere på nasjonene med Hans perspektiv. Hvem vil fly med VEKTER-ØRNENE? Hvem vil be om en kjærlighet djupere enn forventet til Jesus? For nasjonenes folkegrupper? For landet? Hvem er villige til å endre sine egne planer for å tilpasse seg opprykket? Hvem vil fly med VEKTER-ØRNEN og stige opp til høydene over folkene?

"Jorden og det som fyller den, hører Herren til, verden og den som bor der, er hans. For han har grunnlagt jorden på havet, grunnfestet den på strømmende land. Hvem kan gå opp på Herrens fjell. hvem får stå på hans hellige sted? Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke lengter etter løgn, og ikke sverger falsk ed. Han får velsignelse av Herren og rettferd fra Gud, sin frelser. Dette er en slekt som vender seg til ham, som søker ditt ansikt, Jakobs Gud." (Salme 24,1-6/2011 oversettelsen)

Himmel og jord våker sammen

Det er en annen gruppe som VÅKER med nasjonens vektere. Disse menneskene har fullført sitt arbeid på jorden og er blitt oppgradert og står nå på himmelens balkonger og ser ut over nasjonene.  Vi er ikke alene. De har investert mye i vårt arbeid her på jorden. For de vil ikke bli gjort fullendte og heller ikke motta det som er blitt lovet dem før vi selv utfører den drømmen Gud har betrodd oss.

"For enda alle disse fikk vitnesbyrd for sin tro, oppnådde de ikke det som var lovt. For Gud hadde på forhånd utsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss. Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone." (Hebr 11,39-12,2)

Det er et nivå innen VEKTER-TJENESTEN som er blitt renset av Guds hjerte, som er tilgjengelig for dem som ønsker å jobbe frivillig i Guds kraft i dag. Fremtiden til disse nasjonene og skjønnheten til disse nasjonene venter på å bli mottatt av de som verne om Guds drøm og som arbeider for å representere Ham og den arven som Jesus Kristus fra Nasaret, representerer.

"Vekter! Hvor langt på natt? Vekter! Hvor langt på natt? Vekteren svarer: Det kommer morgen, men også natt. Vil dere spørre, så spør. Kom tilbake igjen!" (Jes 21,11-12/Norsk Bibel)

"Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet. En glans som solens lys bryter fram, stråler omkring ham, og i dem er hans makt skjult. Pest går fram for hans åsyn, og sott følger i hans fottrinn. Han stiger fram og rister jorden. Han ser opp og får folkene til å skjelve." (Hab 3,3-6a)

Med glede venter Han på at vi kommer.
Vi ser frem til å se deg på vingene til VEKTER-ØRNEN."

Billedtekst: Pandion haliaetus, fiskeørn. Foto fra: Kværkeby Mose, Danmark/Biopix/Store Norske Leksikon.

Med ørnen svevende over hodet mitt

 

Den er mektig der den svever høyt over landsskapet. På vei til nevrologen i dag, så jeg ørnen igjen. Det er en stund siden jeg har sett ørner, men nå - på denne utfordrende dagen - så jeg den igjen. Hver gang gjør det et sterkt inntrykk, og det skjer på noen av mine mest vanskelige dager. For meg er det en himmelhilsen. Slik også i dag.

Jeg søkes nå av nevrologen til utredning på Rikshospitalet. Jeg har blandede følelser med hensyn til dette. Det skal også forsøkes på nytt med medisiner som kanskje kan hjelpe mot nakkstivheten som gir meg svimmelhet, og for smertene. De har jeg prøvd tidligere, og tålte dem ikke, men nå har Parkinsons utviklet seg så mye at jeg har ikke noe valg annet enn å prøve.

Takk for forbønn.

En underlig drøm og et nytt ørnebesøk

I natt drømte jeg om en flokk med mennesker som satt benket rundt et bord. De samtalte med hverandre. De var i forskjellig alder. Blant de som deltok var en eldre kvinne. Få la merke til henne. Hun var blant de stille i landet. unnselig ville vi kanskje si. Enkelt kledd. Hun baar på en veske. Iløpet av samtalen åpnet hun vesken og bød på små kjeks. Eskene var åpnet, og det var bare å forsyne seg, sa hun. De fleste av de som satt rundt bordet takket høflig nei, mens noen var bryske og avviste den eldre damen. Andre igjen var tydelig flaue over i det hele tatt bli bydd noe av denne kvinnen. Det var under deres verdighet å snakke til henne, og i hvert fall å ta imot noe fra henne. 

Men de fantes noen få som med glede takket ja. Når de spiste disse kjekene fant de at de var riktig søte, og gode på smak. Så begynte de som hadde spist kjeksene å lyse og det boblet over av glede. Mens de som var blitt flaue over å ha blitt tilbudt noe av denne enkle, eldre kvinnen, fortsatte med å være flaue og de bryske forble bryske.

Da morgenen kom hadde jeg time hos en lege. På vei dit ba jeg: "Det hadde vært fint å se en ørn igjen!" På vei hjemover ser jeg ørnen komme. Den flyr rett foran bilen, så nært det er mulig å komme.

Dette ørnebesøket føyer seg inn i rekken av flere slike sterke ørneoooplevelser: 

Den største skjedde i Bergensområdet lørdag 20. april 2019 sammen med May Sissel, og våre gode venner: Solveig og Erling Thu.

På vei fra Bergen og til huset de bor i så vi en ørn. Den svevde majestetisk over bilen. På vei tilbake til hotellet hvor vi bor disse dagene vi er i Bergen, stanset vi bilen der vi så den første ørnen. Og da så vi en, to, tre, fire, fem, seks, syv - ja, du leste helt riktig! Syv ørner!

Det var helt fantastisk! Hvilken storslått naturopplevelse! Jeg har aldri opplevd noe lignende før. Jeg har sett ørner før, både i Norge og på Shetland, men bare en ad gangen.

Neste gang var 19.august 2020: Min sønn og jeg var ute på en kjøretur, da vi blir forbikjørt av en bil i stor fart. Vedkommende kjørte over et skravert felt i kjørebanen, så jeg måtte senke hastigheten kraftig, og rett etter at denne bilen var passert, fløy en stor ørn foran bilen vår! Så nært at den nesten berørte bilen vår!

Neste gang var 8.september 2020: Området jeg kjørte gjennom er slett ikke kjent for å ha noen ørner, så sannsynligheten var mikroskopisk. Men jeg ba nå likevel.

På tur til legen så jeg ikke noe til noen ørn, men jeg hadde ikke kommet så langt på hjemveien, før en ørn løfter seg fra et grantre hvor den satt! Det var overveldende! Så sterkt. Hvilken majestetisk fugl, hvilket kolossalt vingespenn og hvilken Gud vi har som bryr seg om å svare på en slik bønn. Dette er fjerde gangen jeg har ørneopplevelser som svar på bønn.

Så ble det stille, frem til i dag.

Ørner og de profetiske seerne

Jeg kommer nok aldri til å glemme det: de syv ørene som svevde over hodene våre i et dølføre i nærheten av Lindås utenfor Bergen. May Sissel og jeg var der sammen med våre gode venner Solveig og Erling Thu.

Syv ørner. Det var mektig. Det var storslått. Jeg har sett ørner før, men ikke så mange. Det var fantastisk å se de lette fra trærne de satt i. Og se de sveve, det nok nesten pusten fra meg. Jeg kan se det for meg - fremdeles - selv om det er et år siden.

For meg er ørner og det profetiske uløselig knyttet sammen.

Jeg ser ofte ørner fremfor meg. Det er bare i lukke øynene. Som oftest ser jeg for meg fjell og øde landskaper, og ørner. Enten svevende høyt der oppe, eller hvilende på en fjellknaus speidende ut over landskapet. De øde viddene, ørkenen, har alltid vært profetens mørkerom, hvor Guds kall har kommet og proftens liv og karakter er blitt fremkalt, som bilder i et fotolaboratorium.

Visste du at når stormen kommer, flyr ørnene over stormen og blir liggende der å sveve, holdt oppe og drevet videre av vinden.

'Vinden blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.' (Joh 3,8)

Jeg kjenner mer og mer på en djup takknemlighet for at vi ikke kan diktere eller kontrollere Den Hellige Ånd. Ånden faller ikke over et maskineri, uansett hvor velsmurt det er. Ånden faller alltid over mennesker. Derfor kan Ånden trekke seg tilbake, og det skremmende er at det meste kan fungere uten Ham. Det er flere av menighetene de syv sendebrevene i Åpenbaringen ble sendt til et skremmende eksempel på. Vi er jo så dyktige, vi har så mye kunnskap i dag, men dessverre så lite kjennskap til hvem Den Hellig er. Det er den sto.re utfordringen vår. Den største av dem alle.

Derfor trenger vi ørnene. Både seerne og profetene. Både øyne og munn.

Men husk: deres utdannelse finner ikke sted innen teologien, men kneologien.

Nå ber jeg om å få se flere ørner og jeg ber om å drømme om dem.

Syv ørner

I dag har jeg hatt en veldig spesiell opplevelse, som jeg har delt sammen med May Sissel, og våre gode venner: Solveig og Erling Thu.

På vei fra Bergen og til huset de bor i så vi en ørn. Den svevde majestetisk over bilen. På vei tilbake til hotellet hvor vi bor disse dagene vi er i Bergen, stanset vi bilen der vi så den første ørnen. Og da så vi en, to, tre, fire, fem, seks, syv - ja, du leste helt riktig! Syv ørner!

Det var helt fantastisk! Hvilken storslått naturopplevelse! Jeg har aldri opplevd noe lignende før. Jeg har sett ørner før, både i Norge og på Shetland, men bare en ad gangen.

Men syv! Syv er jo også et hellig tall, og Bibelen omtaler ørner flere ganger, og blir sett på et symbolsk på det profetiske, på seeren.

De syv ørene svevet høyt oppe på himmelen, noen av dem over et lite vann, mens andre landet i noen trær.

Det var også fint å få god til gode samtaler med Solveig og Erling.

Blant løver

Ved siden av hunden vår, er det to dyr som har en spesiell betydning for meg. Den ene er løven.

I går var May Sissel og jeg så heldige å få være med gode venner av oss, Frode, Helina og Hanna Maria, til Dyreparken i Kristiansand. May Sissel og jeg var her for to år siden også, og da kom løveflokken her tett inntil gjerdet, slik at vi fikk se dem på nært hold. Denne gangen var det enda mer spektakulært. Nå fikk vi se dem mens de ble matet. Så fascinerende. Så stolte, majestetiske, så vakre. Både løven og løvinnene!

Løvehannen i Dyreparken i Kristiansand heter faktisk Aslan! Ham kjenner vi jo igjen fra Narnia-bøkene til C.S Lewis.

En løve er jo fascinerende i seg selv, men den blir bare enda mer fascinerende og spennende når vi vet at apostelen Johannes i sine profetiske syner skriver om 'løven av Juda stamme'.

Både profeten Hosea og profeten Joel taler om at Herren en dag skal brøle som en løve:

"De skal følge Herren. Han skal brøle som en løve..." (Hosea 11,10)

"Herren skal brøle fra Sion og løfte sin røst fra Jerusalem. Himmelen og jorden skal skjelve. Men Herren skal være en tilflukt for sitt folk og en festning for Israels barn." (Joel 3,21)

Løven av Juda skal en dag løfte sin røst og brøle! Mot ondskapen, mot uretten, mot de som ødelegger jorden, mot synden.

Løvepasseren i Dyreparken i Kristiansand kunne fortelle at et løvebrøl kan høres på ni kilometers avstand. Det sier mye. Når Løven av Juda en dag vil brøle, vil hele jorden skakes.

Jeg nevnte to dyr, ved siden av vår hund. Det andre er ørnen. Den fascinerer meg veldig. Ikke minst fordi den har med det profetiske å gjøre. Men mer om det ved en annen anledning. Nå tenker jeg på løvene jeg hadde gleden av å se i dag, og på Løven av Juda. En dag, kanskje om ikke så lenge, vil vi høre ham brøle.                                                                                                                                         

I dag setter vi kursen hjemover til Gjøvik. Be gjerne for oss.

Det er spenst når en løve hopper opp for å gripe sitt bytte. (Fotos: May Sissel Hansen)

Herre, la meg sveve som ørnen

Herre, denne dagen gruer jeg meg til. Ikke så mye for å møte nevrologen min, men for hva hun kommer til å si. Jeg har lest epikrisen hun skrev fra forrige gang. Jeg likte ikke hva hun skrev. Det var sannferdig, Herre, så det er ikke det dette handler om. Jeg kan ikke rømme unna virkeligheten, selv om jeg gjerne skulle gjemme meg. Men det er litt for mye. Jeg blir litt overveldet.

Du snakket om at hver dag har nok med sin egen plage, Herre. Akkurat det har jeg ikke helt forstått hva du mente med, før jeg ble syk. Men du er virkelig realist, Jesus. Du snakker ikke bare om de gode dagene. De dagene da alt lykkes, de dagene når alt går vår vei. Men de onde dagene. Noen av mine venner, Herre, kaller slik tale vantro. Men du derimot, kaller disse dagene for det de er: en plage.

Jeg forsøker å tenke positivt, Herre, men det er neimen ikke alltid jeg får det til. Og for å være helt ærlig med deg, er jeg litt sliten av folk som alltid skal være så positive. Snakker de sant om livene sine, eller skjuler de sitt sanne ansikt. Er ikke de også litt redde? Har ikke de også tunge dager?

Kan vi ikke heller dele smerten, Herre, ved å være menneske? Du var jo helt og fullt menneske, så du har jo også kjent på disse tingene. I Getsemane svettet du blod av angst. Det har jeg aldri gjort, men jeg har vært redd. Flere ganger har jeg kjent angstens gru, og jeg kjenner de som kjenner det hver eneste dag. De er også dine barn, Herre.

Men jeg fortsetter å drømme, Herre. Er det ok?

Jeg drømmer at jeg er en ørn, som flyr der oppe. Svever.

Høyere og høyere.

Over stormen. Låser vingene og lar meg drive avgårde med hjelp av din ånde.

Hvem vil fly med vekter-ørnene?

Som annonsert tidligere pågår det en helt spesiell forbønnsaksjon for Israel i disse dager. Som ledd i denne forbønnsaksjonen anbefaler jeg deg å lese noe som den arabiske bønnelederen Rania Sayegh har skrevet:

Hvem vil fly med vekter-ørnene og våke over Guds drømmer?

"For så sier Herren til meg: Gå og still vaktmannen ut! Det han ser, skal han melde." (Jes 21,6/Norsk Bibel)

Hensikten med det vi skriver er å fortelle deg en historie som vil gi instruksjoner for dagens VAKE i det vi tar hverandres hender og løfter dem over Israels land og folk, både jøde og araber.

For to og et halvt år siden døde en profet og vekter som hadde tjent Kristi verdensvide kropp. Han var amerikaner og hans tidligere militære karriere førte til at han ble beæret med en æresgarde som draperte hans kiste med det amerikanske flagget. Etter at skuddsalven ble avfyrt i en salutt, brettet æresgarden flagget sammen, og overrakte det som en gave til hans ektefelle. I det vi dvelte ved denne mannens inntreden i Guds himmelske hjem, begynte vi å ane noe av dybden av denne mannens tjenende liv og den rikdommen som Guds rike representerte i hans liv som hadde berørt tusenvis av hjerter, og vi kjente på tristheten over den tomme plassen han hadde etterlatt seg her på jorden. Han var en trofast tjener og venn. Hans liv en verdifull gave til tusenvis av mennesker.

I det øyeblikket, i det flagget ble foldet sammen er den beste beskrivelsen av hva vi ble vitne til, dette: herlighet, som en boblende, 'levende' olje, som var vokst fram i denne mannens liv; og dette på grunn av denne mannens lydighet overfor Herren som sønn og vokter aktivert ved Guds kraft (som utbasunert sannhet), løftet seg nå opp sammen med det foldede flagget.

Hans vennskap med Herren, hans samarbeide med Gud, det han gav av sitt liv som en Guds tjener, Gud kjente hans identitet fullt ut, og nå vendte denne herligheten tilbake til Gud, hans venn og Far.

Hvem ville nå ta stafettpinnen? Hvem vil nå våke over landet med et slikt vennskap til Kristus? Hvem vil forstå på djupet sin identitet og sitt kall? Hvem vil elske Gud og sin nasjon som denne mannen, lutret i ild? Denne mannen var ikke en som våket over og dyrket sin selvoppholdelse, forfremmelse, heller ikke fremhevet han seg selv, men han våket over drømmene, Guds planer, og hvordan han kunne gi videre Guds sannhet til folkene.

"På min vaktpost vil jeg stå og stille meg på varden. Jeg vil skue ut for å se hva han vil tale til meg, og hva jeg skal få til svar på mitt klagemål." (Hab 2,1/Norsk Bibel)

I går kveld, i det min venn kom, sto vi ute i stillheten for en lang tid med utsikt til fjellkjedene som sto der rett foran øynene våre. I et øyeblikk, mens du står der i stille tanker, var det som sløret mellom himmel og jord ble tatt bort. Atmosfæren ble ladet av Guds tilsiktede nærvær. Han talte.

Vi sto ikke lenger der bare ute i naturen, men vi så ut over nasjonene med VEKTERENS øyne, vi var i stand til å se ut over det vi kan se med våre fysiske øyne, inn i nærværet til DEN ENE som gir syn for nasjonene. Det var en invitasjon til å høre og se det Gud ønsket å vise oss, basert på den identitet vi har i Ham. Min ånd var oppmerksom. VEKTEREN var tilstede. Tiden sto stille. Det var tid for å arbeide.

I mellomtiden hadde min venn - som ikke visste hva som skjedde med meg - selv et himmelsk møte. Hun observerte en stor ørn som svevde rett over oss. Hun spurte Gud hvem denne ørnen var og hvorfor den var der. Hun ble fortalt at dette var VEKTER-ØRNEN og den ventet på at noen ville fly med den. Den var sendt til VEKTERE som var interessert i å vite hva Gud sier og gjør.

Venner! Dette er ikke bare for oss. Dette er for de som er blitt kalt, som var svart på anropet, og som ønsker å se nærmere på nasjonene med Hans perspektiv. Hvem vil fly med VEKTER-ØRNENE? Hvem vil be om en kjærlighet djupere enn forventet til Jesus? For nasjonenes folkegrupper? For landet? Hvem er villige til å endre sine egne planer for å tilpasse seg opprykket? Hvem vil fly med VEKTER-ØRNEN og stige opp til høydene over folkene?

"Jorden og det som fyller den, hører Herren til, verden og den som bor der, er hans. For han har grunnlagt jorden på havet, grunnfestet den på strømmende land. Hvem kan gå opp på Herrens fjell. hvem får stå på hans hellige sted? Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke lengter etter løgn, og ikke sverger falsk ed. Han får velsignelse av Herren og rettferd fra Gud, sin frelser. Dette er en slekt som vender seg til ham, som søker ditt ansikt, Jakobs Gud." (Salme 24,1-6/2011 oversettelsen)

Himmel og jord våker sammen

Det er en annen gruppe som VÅKER med nasjonens vektere. Disse menneskene har fullført sitt arbeid på jorden og er blitt oppgradert og står nå på himmelens balkonger og ser ut over nasjonene.  Vi er ikke alene. De har investert mye i vårt arbeid her på jorden. For de vil ikke bli gjort fullendte og heller ikke motta det som er blitt lovet dem før vi selv utfører den drømmen Gud har betrodd oss.

"For enda alle disse fikk vitnesbyrd for sin tro, oppnådde de ikke det som var lovt. For Gud hadde på forhånd utsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss. Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone." (Hebr 11,39-12,2)

Det er et nivå innen VEKTER-TJENESTEN som er blitt renset av Guds hjerte, som er tilgjengelig for dem som ønsker å jobbe frivillig i Guds kraft i dag. Fremtiden til disse nasjonene og skjønnheten til disse nasjonene venter på å bli mottatt av de som verne om Guds drøm og som arbeider for å representere Ham og den arven som Jesus Kristus fra Nasaret, representerer.

"Vekter! Hvor langt på natt? Vekter! Hvor langt på natt? Vekteren svarer: Det kommer morgen, men også natt. Vil dere spørre, så spør. Kom tilbake igjen!" (Jes 21,11-12/Norsk Bibel)

"Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet. En glans som solens lys bryter fram, stråler omkring ham, og i dem er hans makt skjult. Pest går fram for hans åsyn, og sott følger i hans fottrinn. Han stiger fram og rister jorden. Han ser opp og får folkene til å skjelve." (Hab 3,3-6a)

Med glede venter Han på at vi kommer.
Vi ser frem til å se deg på vingene til VEKTER-ØRNEN.

Rania og Priscilla.
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Du kan lese om den pågående bønneaksjonen for Israel og araberlandene her:

http://bjornolav.blogspot.no/2016/07/jeg-sa-en-drage-sirkle-rundt.html