Fallgruber for profeter og seere in spe

Noen ganger ser og vet seere. De har en indre forvissning. Og mange ganger kan en seer ikke forstå hvorfor andre ikke ser det som virker så åpenbart for dem. Har det noen gang skjedd med deg? Vel, det har det for meg. Men sannheten i saken er; folk flest ser ikke alltid det du ser, de gjør det bare ikke.

Mange mennesker vil til og med dømme deg for å se og vite ting, ved å tro at du bare er smålig eller prøver å skape problemer. I kulissene vet du at alarmene går til høyre og venstre. Ikke bli motløs eller tvil på Herren eller deg selv. Det er det fienden vil at du skal tro, for å få deg til å stille spørsmål ved det Gud åpenbarer for deg. Ikke gjør det. Søk Herren og be om hans veiledning her.

Det som skjer mye er at profeten begynner å stille spørsmål ved seg selv eller stille spørsmål ved det de ser. De kan til og med tro at de er gale eller tar feil. Det er som om fienden åndelig lyser opp deg. De kan fortelle noen andre hva de ser bare for å få andre til å nekte det. "Å, det er ikke sant, du må ta feil."

Men profeter må lære å skille Herrens røst og stole på den, med selve livet. Den frustrerende delen er her, er at denne leksjonen ikke alltid læres tidlig i en profetvandring. Etter år med å vandre i det profetiske, kommer en seer til å vite hva de ser og hva de vet i sin vet. Andre kan ikke engang skjønne det. Det kan være Herren ønsker at det skal bli åpenbart i en bestemt årstid, det kan være Herren kaller deg til bønn, eller det kan være Herren vil at du skal vente på ham. Søk alltid Herren.

En seer kan ikke anta at alle andre ser det de ser. Jeg lurer på hvor mange ganger jeg gjorde den samme feilen og ble forvirret av den. Men det Herren viser deg, er kanskje ikke noe han åpenbarer for en annen. Dette er en leksjon som kan forårsake mye frustrasjon for de i begynnelsen av deres profetiske vandring og kall. Lær deg å gjenkjenne dette. Og lær å vite hvem du er og Guds kall på livet ditt. Og vær treg til å snakke.

Innse at dette er et av de mange identifikasjonsmerkene som identifiserer noen kalt til profetembetet eller som en seer. Ikke la det få deg av sporet, men trykk i stedet inn og se hva Herren vil at du skal gjøre med informasjonen Han deler og åpenbarer med deg. Når tiden er inne, vil alt skjult komme frem i lyset.

Bare vit, dette er en av de profetiske fallgruvene til en profet og en veldig verdifull livsleksjon. Noen ganger må profeter ta en leksjon for å lære den og forstå den. Det er ok. Vi hører, ser og vet alle på forskjellige måter. 

- Patti Fanny Compton/Oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)

Englene - Guds tjenende ånder, del 3

Den treenige Gud er ikke alene. Han omgir seg med vesener: med serafer, kjeruber, engler, skapt for å ære og tilbe Ham, med en vidunderlig skjønnhet, renhet, kraft, velde. De avspeiler Guds hellighet og herlighet. Når Job beskriver skaperverkets skjønnhet, beskriver han de vesener som fantes før jorden ble skapt: '... mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd.' (Job 38,7) Morgenstjernene er bare andre navn for Guds skapte englevesener, og navnet sier noe om deres skjønnhet. Guds engler er lysskikkelser, de skaper ærefrykt hos de som møter dem. De er en gjenspeiling av Guds herlighet, og det på en slik måte at de som møter dem faller på sine knær, fordi noe av Guds hellighet kommer til dem.

Vi leser for eksempel om Daniel, som blir forferdet når han møter erkeenelen Gabriel som rører ved ham. Da leser vi at Daniel synker sanseløs med ansiktet til jorden for denne mektige skikkelen, og da en annen ikke navngitt engel rører ved ham senere, begynner Daniel å skjelve og faller igjen sanseløs til jorden. Det er som om all kraft forlater Daniel og han blir svært redd. Derfor sier engelen: 'Frykt ikke, vær sterk', jfr Dan 10,0-29.

Alle Guds engler bærer med seg en slik renhet og hellighet, at det skaper ærefrykt hos de som møter dem.

Det er en årsak til dette: det stråler lys fra dem fordi virkningen av det lyset Gud er bærer av er så sterkt i dem.

Det er derfor så mange kan fortelle om lysopplevelser i forbindelse med engler. Den profetiske seeren Johannes forteller i Åpenbaringsboken, at en dag vil en eneste englefyrste, en mektig engel, som stiger ned fra himmelen, opplyse hele jorden, jfr Åp 18,1.

Tusener på tusener på tusener av engler omgir Guds trone. Kjerubene og serafene - navn på ulike strålende engleskikkelser - er aller nærmest Guds trone. De er i Guds umiddelbare nærhet. Det ser vi blant annet gjennom de synene den profetiske seeren Esekiel hadde:

'Israels Guds herlighet hevet seg opp fra kjerubene, som den hvilte på,' (Esek 9,3)

Og profeten Jesaja forteller om et syn han hadde om Guds trone i himmelen i Jes 9, og han forteller om serafer som står rundt denne tronen:

'Seks vinger hadde hver. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han. Og den ene ropte til den andre: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av hans herlighet.' (Jes 9,2-3)

Jesaja maler for oss et portrett av disse serafene, deres skjønnhet og styrke og som et eksempel på deres enorme styrke, skriver han: 'Dørpostenes fester bevet ved røsten av dem som ropte, og huset ble fylt ved røk.' (v.4)

I billedlig språk sier salmisten noe om serafenes og kjerubenes styrke: 'Båret av kjeruber fløy han (Gud), på vindens vinger for han fram.' (Salme 18,11)

Ja, Gud er virkelig omgitt av majestetiske, lovprisende engler, lysende, skinnende vesener. Gud innhylles i røyk av røkelse.

'Om Gud er det en forferdende herlighet,' (Job 37,22)

fortsettes

Ørner og de profetiske seerne

Jeg kommer nok aldri til å glemme det: de syv ørene som svevde over hodene våre i et dølføre i nærheten av Lindås utenfor Bergen. May Sissel og jeg var der sammen med våre gode venner Solveig og Erling Thu.

Syv ørner. Det var mektig. Det var storslått. Jeg har sett ørner før, men ikke så mange. Det var fantastisk å se de lette fra trærne de satt i. Og se de sveve, det nok nesten pusten fra meg. Jeg kan se det for meg - fremdeles - selv om det er et år siden.

For meg er ørner og det profetiske uløselig knyttet sammen.

Jeg ser ofte ørner fremfor meg. Det er bare i lukke øynene. Som oftest ser jeg for meg fjell og øde landskaper, og ørner. Enten svevende høyt der oppe, eller hvilende på en fjellknaus speidende ut over landskapet. De øde viddene, ørkenen, har alltid vært profetens mørkerom, hvor Guds kall har kommet og proftens liv og karakter er blitt fremkalt, som bilder i et fotolaboratorium.

Visste du at når stormen kommer, flyr ørnene over stormen og blir liggende der å sveve, holdt oppe og drevet videre av vinden.

'Vinden blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.' (Joh 3,8)

Jeg kjenner mer og mer på en djup takknemlighet for at vi ikke kan diktere eller kontrollere Den Hellige Ånd. Ånden faller ikke over et maskineri, uansett hvor velsmurt det er. Ånden faller alltid over mennesker. Derfor kan Ånden trekke seg tilbake, og det skremmende er at det meste kan fungere uten Ham. Det er flere av menighetene de syv sendebrevene i Åpenbaringen ble sendt til et skremmende eksempel på. Vi er jo så dyktige, vi har så mye kunnskap i dag, men dessverre så lite kjennskap til hvem Den Hellig er. Det er den sto.re utfordringen vår. Den største av dem alle.

Derfor trenger vi ørnene. Både seerne og profetene. Både øyne og munn.

Men husk: deres utdannelse finner ikke sted innen teologien, men kneologien.

Nå ber jeg om å få se flere ørner og jeg ber om å drømme om dem.

Seeren Johannes og seeren Daniel

Som jeg har fortalt i et tidligere blogginnlegg publisert for noen uker siden, er det en gammel kirkelig tradisjon at man leser Åpenbaringsboken mot slutten av kirkeåret. Jeg har ligget litt etter så jeg ble ikke helt ferdig før i dag, et par dager inn i det nye kirkeåret.

Det har vært veldig interessant å lese denne boken igjen. Det er jo den eneste boken hvor leseren prises salig for å lese den! Selvsagt er det alltid interessant å lese Guds inspirerte ord, som hele Bibelen er, men om Åpenbaringsboken heter det: "Salig er den som leser og de som hører det profetiske ord og holder fast på det som står skrevet. For tiden er nær." (Åp 1,3)

Vel, det gjelder jo ikke bare Åpenbaringen, men 'det profetiske ord', og Bibelen er full av profetier som ennå ikke har gått i oppfyllelse. Så selve studiet av 'det profetiske ord' er salig! Derfor har jeg også lest profeten Daniel parallelt med Åpenbaringen. En har sagt at profeten Daniel er 'grunnlaget og nøkkelen til Åpenbaringen." Det tror jeg er sant.

Jeg skal ikke påstå at jeg forstår alt eller har den hele og fulle oversikten, men likevel er det spennende å lese disse to apokalyptiske bøkene. Med sine syner og visjoner, sitt rike billedspråk, sine historiske realiteter. Jesus selv satte sitt godkjentstempel på profeten Daniel, selv om mange liberale teologer har forsøkt å diskvalifisere den, og noen ville sågar ikke ha med Åpenbaringen i Bibelen.

En luthersk prest, George N.H. Peters (1907), var en ivrig student av nettopp det profetiske ord. Han har sagt følgende, her i min oversettelse:

"Jo lenger det andre advent er utsatt, jo nærmere er vi at det skjer, og derfor skulle vi være djupt interessert i hver uttalelse i Skriften som handler om dette. Jo mer vi ser tegnene som er forutsagt om de siste tider skje i vår egen samtid, jo mer observante og våkende skulle vi være."

Sadoks prestetjeneste - et profetisk bilde på det folk Gud vil reise opp i endens tid, del 3

I to artikler har vi sett på profetien som presten Eli mottok om de to slags presteskap, som skal finnes og som fungerer parallellt frem til Jesu gjenkomst. Vi har sett nærmere på hva som karakteriserer det onde presteskapet. I denne og de neste artiklene skal vi se nærmere på det presteskapet som har med Gud å gjøre. Jeg understreker at jeg med presteskap, ikke bare tenker på prester/pastorer for menigheter, men også det som kalles "det alminnelige presteskap". Vi er alle kalt til å være "kongelige prester". Om det andre presteskapet profeterte den for oss ukjente profeten som kom til Eli følgende:

"Så skal Jeg reise opp en trofast prest for Meg. Han skal gjøre etter det som er i Mitt hjerte og Min sjel. Jeg skal bygge et trygt hus for ham, og han skal vandre for Min Salvedes åsyn alle dager." (1.Sam 2,35)

Legg merke til dette siste: "og han skal vandre for Min Salvedes åsyn alle dager."

Dette er det som kalles Sadoks presteskap. Det består av trofaste, hellige Guds tjenere som vandrer og lever etter Hans vilje.

Navnet Sadok betyr: "en som er bevist å være rettferdig." Det er interessant å merke seg at Sadok var den aller første som presten som gjenkjente Guds salvelse over David. "Dette er de som kom til David i Siklag ... Sadok, en ung mann og mektig kriger, og tjueto førere fra hans fars hus." (1.Krøn 12,1 og v.28) Sadok oppfattet altså at Den Hellige Ånd hadde forlatt kong Saul, og at kongens tjeneste etter dette bare var overfladisk, kjødelig og "gått ut på dato". Så dro Sadok til Siklag for å finne David. Det er interessant å merke seg dette, for Sadok må med andre ord ha vært veldig vàr for Den Hellige Ånd. Han forsto at Ånden beveget seg, og Sadok var fleksibel. Han var villig til å endre seg, og gå med Ånden. Jesus sa dette om Den Hellige Ånd og de som har med Ham å gjøre: "Vinden blåser dit den vil, og du hører lyden av den, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den hår hen. Slik er hver den som er født av Ånden." (Joh 3,8)

Sadok gjenkjente Guds salvelse. Det er virkelig behov for nådegaven til å skjelne ånder i vår tid. Vi trenger mennesker som forstår forskjellen på det som har med Gud å gjøre, og det som er kjødelig. Dette er mennesker som tilbringer tid med Gud, alene og i bønn. De har vendt seg bort fra all kjødelighet, underholdning og verdslighet. For det er disse tre tingene som lammer Guds forsamling i dag. I stedet for å tilbringe tid i Guds nærhet, med å vente på Ham, lytte til Ham, tilbringer vi tid foran TV-skjermen. Det er alltid en serie å følge med på! Men Gud vil ha stevnemøte med oss!!! Har vi tid?

Når andre forlot David forble Sadok trofast. Når David var på flukt fra sin sønn, Absalom, som hadde gjort opprør mot sin far, var Sadok der. I 2.Sam 15,24 leser vi: "Der var også Sadok ... og Abjatar gikk opp." Mens David var i nød - hans egen sønn hadde gjort opprør mot sin far, og David kom til Kedron bekken, så var Sadok der. Trofast. Til å stole på. På Davids ordre dro begge tilbake til Jerusalem. Så, mens Absalom skjenket Davids medhustruer i full offentlighet, og Israel gikk berserk i ondskap og opprør, sto to hellige Guds menn i Guds hus. Det var Sadok og Abjatar.

Og slik er det også i dag: Mens det onde presteskapet synker djupere og djupere ned i forfall og frafall, og svikter Guds ord og går på kompromiss med Guds ord og sier at det som er synd, ikke lenger er synd - så finnes det fortsatt hellige menn og kvinner som tjener ved Guds alter. Gud har fortsatt et Sadok-presteskap, som er tro mot hele Guds ord.

(fortsettes)

Sadoks prestetjeneste - et profetisk bilde på det folk Gud vil reise opp i endens tid, del 2

Apostelen Peter forteller oss det høye kall som er gitt enhver kristen: "Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et eiendomsfolk, så dere skal forkynne Hans underfulle storverk, Han som kalte dere ut av mørket og inn i Sitt underfulle lys." (1.Pet 2,9) Uthevingen er min.

Som jeg skrev i forrige artikkel så vil det i endens tid eksistere to slags presteskap, som vil eksistrere side om side. Det ene er ondt, det andre hører Herren til og vandrer i Hans nærhet.

Utgangspunktet er en profeti som gis til presten Eli i Sjilo, og vi ser det onde presteskapet tragisk representert i Eli's to sønner: Hofni og Pinhas. Vi leser om dem i 1.Sam 1,3 at de var "prester for Herren."

Men de var onde prester. De hadde forrådt sitt kall og sin tjeneste. Vi kan kjenne dem igjen på to ting:

1. De søkte å behage mennesker mer enn Gud. "Hvorfor tråkker dere på Mitt slaktoffer og Mine offergaver, dem som Jeg har befalt i Min bolig, og hvorfor gir du dine sønner større ære enn Meg ..." (1.Sam 2,29) Apostelen Paulus skriver om det å behage mennesker og sette dem foran Gud: "Er det nå mennesker eller Gud jeg vil overtale? Eller forsøker jeg å gjøre mennesker til lags? For hvis jeg fremdeles gjorde mennesker til lags, var jeg ikke Kristi tjener." (Gal 1,10)

Presten Eli var en svak mann, og det manglet en god del sann gudsfrykt i hans liv. Han satte sønnene sine høyere enn han satte Gud. Han konfronterte dem aldri med deres synd. Han ville ikke fornærme dem. Bare en eneste gang på 50 år tjeneste, irettesatte han dem. Deres synd var åpenbar: de hadde voldtatt, drevet hor og utført skammelige handlinger. Selv da han konfronterte dem, sa han bare: "Hvorfor gjør dere dette?"

Det er tragisk å se hvordan det samme gjentar seg i vår egen tid. Selv åpenbar synd i Guds hus blir ikke påtalt. Jeg kjenner en menighet som til og med tillater at et samboende par bor i kirken! De fortsetter med sine bønnemøter og de fortsetter med sine gudstjenester. De ber Herren om å velsigne dem, samtidig som de tillater synd i eget hus! Det er intet mindre enn tragisk! De ligner Eli. Hvor er gudsfrykten blitt av? Tror de virkelig at Gud skal svare deres bønner, når de ikke er villig til å ta et oppgjør med synd i eget hus?

2. Eli's sønner var også kjennetegnet av dette: "gjør seg fete med det beste av alle offergavene." (1.Sam 2,29)

De tjente med andre ord seg selv. Gud hadde ikke førsteplassen. Det var tjenesten som betydde noe, og hva den kunne gi dem. Unnfallenhet og egoisme vanærer Guds navn.

Hva skjer så med Eli's sønner og alle andre onde arbeidere i Guds rike?

1. De vil oppleve å miste all åndelig kraft og autoritet: " ... de som forakter Meg, skal aktes for intet. Se, dager kommer da Jeg vil bryte din makt, og makten til din fars hus ..." (1.Sam 2,30-31) Det å "aktes for intet" er den største tragedie som finnes for en som er i Herrens tjeneste. Det betyr å miste all kraft i forhold til satans rike. Han har ingen autoritet tilbake, han fekter bare i løse luften. En slik tjener kan kanskje aktes av andre - men i Guds øyne er han en lettvekter, en som Herren ikke setter noen lit til. Da overlates man bare til å streve i egen kraft. Da gjenstår bare aktiviteter, uten Guds salvelse.

2. De vil bli forbigått av Guds sanne salvelse og velsignelse: "Du skal se trengsel for Guds bolig tross alt det gode Han gjør mot Israel (v.32) Med andre ord: Mens andre opplever Guds velsignelse i det Han øser ut sin Ånd, vil disse stå tilbake med det livløse. De vil være uten Guds velsignelse. Gud vil gå dem forbi.

3. De vil miste Guds nærvær på høyden av livet: " ... alle etterkommee av ditt hus skal dø i sin beste alder." (1.Sam 2,33) Dette ble bokstavelig talt oppfylt sa Saul sendte Doeg opp til Nob for å drepe 85 prester av Eli's etterfølgere. Verset har både betydningen virkelig død, og åndelig død. Herren kan ta mennesker bort lenge før det var meningen at de skulle dø en naturlig død, og deres synd kan gjøre dem åndelig døde. En åndelig død er forferdelig. Da står bare et tomme skallet igjen. Da er det ikke lenger noe liv. Man kan holde ting gående. Man kan preke, en menighet kan holde gudstjenester og vekkelsesmøter, men den er død.

(fortsettes9

Illustrasjonen viser Hanna som kommer til Eli med Samuel.

Radikalt budskap om Guds kall til stillhet og tid med Gud

Ta deg tid til å lytte til dette svært radikale budskapet om hvordan Gud kaller mennesker ut i ørkenen for å tilbringe tid i stillhet, bønn, faste, dypdykk i Bibelen og forberedelser, slik at Gud kan bruke dem som en profetisk røst inn i vår tid. Dette er mennesker som lever radikalt med Herren, og som Gud har oppreist. Kanskje de bare har et budskap å bringe i sin levetid? Kanskje det bare er noen få ord de skal si? Men det budskapet de kommer med er så radikalt, som forvandlende at Gud har bruke det til å ryste nasjoner. Dette er mennesker som lever i lyset med sine liv, mange av dem i stor legemlig svakhet, men de gjøres rede for å gjøre Guds gjerninger for en tid som denne!

Sadoks prestetjeneste - et profetisk bilde på det folk Gud vil reise opp i endens tid, del 1

Jeg holder på med et veldig interessant bibelstudium for tiden. Det handler om den prestetjenesten som Sadok og hans sønner representerte i den gamle pakt. Jeg tror at det finnes profetiske forbilder i dette, som har betydning for den tiden vi lever i nå.

Sadok var øversteprest, men han var sannsynligvis også en seer.

Ifølge den masoretiske hebraiske teksten, tiltaler kong David presten Sadok med ordene: "ha-Kohen ha-ro'eh attah," og dette er i Bibelen Guds Ord oversatt slik: "Er ikke du en seer". Med andre ord: Sadok var mer enn en øversteprest, han var også en seer, som er det samme som en som har en profetisk tjeneste.

In 1.Samuelsbok leser vi om Eli, som var en av prestene i Sjilo. En dag kommer det en for oss ukjent profet med et svært alvorlig budskap til Eli. Før jeg går inn på budskapets innhold, la meg bare kommentere det faktum at Bibelen forteller oss om flere navnløse profeter. Profettjenesten var med andre ord langt mer utbredt i Den gamle pakt, enn det vi kanskje har trodd, når vi kun har festet oss ved de profetene vi kjenner navnene på.

Profetien til den for oss ukjente profeten taler om to slags prestedømmer som skal vokse fram fra den dagen han avleverer det profetiske budskapet og løpe fram til endens tid. Det er viktig å merke seg at begge disse prestetjenestene skal tjenestegjøre i Guds forsamling. Den ene av disse tjenestene er en forbannelse, mens den andre er en tjeneste etter Guds hjerte.

Dette er hva den for oss ukjente profeten sa til Eli:

"Se, dager kommer da Jeg vil bryte din makt og makten til din fars hus, så det aldri blir noen gammel mann i din hus... Så skal Jeg reise opp en trofast prest for Meg. Han skal gjøre etter det som er i Mitt hjerte og Min sjel. Jeg skal bygge et trygt hus for ham, og han skal vandre for Min Salvedes åsyn alle dager." (1.Sam 2,31 og v.35)

Profetien handler om to ting:

1. Det skal finnes et presteskap som er unnfallende, frafallent og selvopptatt.

2. Det skal finnes et presteskap som vandrer for Herrens åsyn og hører fra Ham.

Disse to prestetjenestene skal opptre parallellt i tiden, og det er ikke så vanskelig å se at det faktisk forholder seg slik den dag i dag. Vi ser det i vår nasjon, og vi ser det ellers i verden. Gud reiser opp et folk preget av hellighet og renhet, som går fram i Guds kraft, mens andre gir etter for denne verden og forfaller i urenhet og synd. Sistnevnte gruppe påberoper seg likevel å representere Gud.

I noen artikler skal vi se litt nærmere på disse to prestetjenestene.

(fortsettes)

Den profetiske tjenesten, del 3

Når vi snakker om den profetiske tjenesten så gis denne til ulike slags formål. En av dem er å rettlede. Apostelen Paulus skriver til forsamlingen i Korint: "Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig." (1.Kor 12,7) Jeg ble sittende å se på et opptak av et TV intervju med Bob Jones (bildet) i går kveld. Bob Jones er kjent for å være en moderne seer. De som er kjent med bloggen min vil kanskje huske at jeg har skrevet om seertjenesten, som er en form av den profetiske tjenesten, for en tid tilbake. I dette meget interessante intervjuet sier Bob Jones noe som det er viktig å få med seg, enten man nå er interessert i den profetiske tjenesten eller ikke. Hør bare: "Jo klarere Gud taler, jo større er prøvelsen som følger med!" Jeg tror dette er veldig sant. Dette er virkelig et prinsipp man skal legge merke til, nemlig forbindelsen mellom rikelig åpenbaring og en økende grad av lidelse og prøvelser. I følge apostelen Paulus var tornen i kjødet gitt ham for å holde ham tilbake fra å opphøye seg selv på grunn av de overveldende åpenbaringene han hadde fått. "Og for at jeg ikke skal opphøye meg av de overmåte store åpenbaringer, har jeg fått en torn i kjødet, en Satans engel som skal slå meg, for at jeg ikke skal opphøye meg." (2.Kor 12,7)

På den annen side virker det som om Gud gir mektige åpenbaringer på grunn av de prøvelser som noen er på vei inn i. Paulus fikk et profetisk syn som beordret ham til å gjøre misjonstjeneste i Makedonia og ikke i Bitynia, som var den opprinnelige planen. Den avgjørelsen førte til at Paulus og hans medarbeider Silas ble arrestert, trukket for domsstolen, jult opp med stokker, trukket inn i det dypeste fangehullet og satt fast i stokken. Betyr dette at det ikke var Guds vilje at Paulus skulle reise til Makedonia? Nei, tvert om. Klarheten i de overnaturlige retningslinjene de hadde fått om å dra til Makedonia, gav visshet om at Gud fremdeles var med dem midt i lidelsen. Dessuten ble en fangevokter og alle i dennes familie frelst, døpt og tillagt den kristne forsamlingen. En sterk profetisk åpenbaring med stadfestelser som ikke kan fornektes, gir mennesker trygghet i tider med tunge prøvelser.