Sadoks prestetjeneste - et profetisk bilde på det folk Gud vil reise opp i endens tid, del 3

I to artikler har vi sett på profetien som presten Eli mottok om de to slags presteskap, som skal finnes og som fungerer parallellt frem til Jesu gjenkomst. Vi har sett nærmere på hva som karakteriserer det onde presteskapet. I denne og de neste artiklene skal vi se nærmere på det presteskapet som har med Gud å gjøre. Jeg understreker at jeg med presteskap, ikke bare tenker på prester/pastorer for menigheter, men også det som kalles "det alminnelige presteskap". Vi er alle kalt til å være "kongelige prester". Om det andre presteskapet profeterte den for oss ukjente profeten som kom til Eli følgende:

"Så skal Jeg reise opp en trofast prest for Meg. Han skal gjøre etter det som er i Mitt hjerte og Min sjel. Jeg skal bygge et trygt hus for ham, og han skal vandre for Min Salvedes åsyn alle dager." (1.Sam 2,35)

Legg merke til dette siste: "og han skal vandre for Min Salvedes åsyn alle dager."

Dette er det som kalles Sadoks presteskap. Det består av trofaste, hellige Guds tjenere som vandrer og lever etter Hans vilje.

Navnet Sadok betyr: "en som er bevist å være rettferdig." Det er interessant å merke seg at Sadok var den aller første som presten som gjenkjente Guds salvelse over David. "Dette er de som kom til David i Siklag ... Sadok, en ung mann og mektig kriger, og tjueto førere fra hans fars hus." (1.Krøn 12,1 og v.28) Sadok oppfattet altså at Den Hellige Ånd hadde forlatt kong Saul, og at kongens tjeneste etter dette bare var overfladisk, kjødelig og "gått ut på dato". Så dro Sadok til Siklag for å finne David. Det er interessant å merke seg dette, for Sadok må med andre ord ha vært veldig vàr for Den Hellige Ånd. Han forsto at Ånden beveget seg, og Sadok var fleksibel. Han var villig til å endre seg, og gå med Ånden. Jesus sa dette om Den Hellige Ånd og de som har med Ham å gjøre: "Vinden blåser dit den vil, og du hører lyden av den, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den hår hen. Slik er hver den som er født av Ånden." (Joh 3,8)

Sadok gjenkjente Guds salvelse. Det er virkelig behov for nådegaven til å skjelne ånder i vår tid. Vi trenger mennesker som forstår forskjellen på det som har med Gud å gjøre, og det som er kjødelig. Dette er mennesker som tilbringer tid med Gud, alene og i bønn. De har vendt seg bort fra all kjødelighet, underholdning og verdslighet. For det er disse tre tingene som lammer Guds forsamling i dag. I stedet for å tilbringe tid i Guds nærhet, med å vente på Ham, lytte til Ham, tilbringer vi tid foran TV-skjermen. Det er alltid en serie å følge med på! Men Gud vil ha stevnemøte med oss!!! Har vi tid?

Når andre forlot David forble Sadok trofast. Når David var på flukt fra sin sønn, Absalom, som hadde gjort opprør mot sin far, var Sadok der. I 2.Sam 15,24 leser vi: "Der var også Sadok ... og Abjatar gikk opp." Mens David var i nød - hans egen sønn hadde gjort opprør mot sin far, og David kom til Kedron bekken, så var Sadok der. Trofast. Til å stole på. På Davids ordre dro begge tilbake til Jerusalem. Så, mens Absalom skjenket Davids medhustruer i full offentlighet, og Israel gikk berserk i ondskap og opprør, sto to hellige Guds menn i Guds hus. Det var Sadok og Abjatar.

Og slik er det også i dag: Mens det onde presteskapet synker djupere og djupere ned i forfall og frafall, og svikter Guds ord og går på kompromiss med Guds ord og sier at det som er synd, ikke lenger er synd - så finnes det fortsatt hellige menn og kvinner som tjener ved Guds alter. Gud har fortsatt et Sadok-presteskap, som er tro mot hele Guds ord.

(fortsettes)

Sadoks prestetjeneste - et profetisk bilde på det folk Gud vil reise opp i endens tid, del 2

Apostelen Peter forteller oss det høye kall som er gitt enhver kristen: "Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et eiendomsfolk, så dere skal forkynne Hans underfulle storverk, Han som kalte dere ut av mørket og inn i Sitt underfulle lys." (1.Pet 2,9) Uthevingen er min.

Som jeg skrev i forrige artikkel så vil det i endens tid eksistere to slags presteskap, som vil eksistrere side om side. Det ene er ondt, det andre hører Herren til og vandrer i Hans nærhet.

Utgangspunktet er en profeti som gis til presten Eli i Sjilo, og vi ser det onde presteskapet tragisk representert i Eli's to sønner: Hofni og Pinhas. Vi leser om dem i 1.Sam 1,3 at de var "prester for Herren."

Men de var onde prester. De hadde forrådt sitt kall og sin tjeneste. Vi kan kjenne dem igjen på to ting:

1. De søkte å behage mennesker mer enn Gud. "Hvorfor tråkker dere på Mitt slaktoffer og Mine offergaver, dem som Jeg har befalt i Min bolig, og hvorfor gir du dine sønner større ære enn Meg ..." (1.Sam 2,29) Apostelen Paulus skriver om det å behage mennesker og sette dem foran Gud: "Er det nå mennesker eller Gud jeg vil overtale? Eller forsøker jeg å gjøre mennesker til lags? For hvis jeg fremdeles gjorde mennesker til lags, var jeg ikke Kristi tjener." (Gal 1,10)

Presten Eli var en svak mann, og det manglet en god del sann gudsfrykt i hans liv. Han satte sønnene sine høyere enn han satte Gud. Han konfronterte dem aldri med deres synd. Han ville ikke fornærme dem. Bare en eneste gang på 50 år tjeneste, irettesatte han dem. Deres synd var åpenbar: de hadde voldtatt, drevet hor og utført skammelige handlinger. Selv da han konfronterte dem, sa han bare: "Hvorfor gjør dere dette?"

Det er tragisk å se hvordan det samme gjentar seg i vår egen tid. Selv åpenbar synd i Guds hus blir ikke påtalt. Jeg kjenner en menighet som til og med tillater at et samboende par bor i kirken! De fortsetter med sine bønnemøter og de fortsetter med sine gudstjenester. De ber Herren om å velsigne dem, samtidig som de tillater synd i eget hus! Det er intet mindre enn tragisk! De ligner Eli. Hvor er gudsfrykten blitt av? Tror de virkelig at Gud skal svare deres bønner, når de ikke er villig til å ta et oppgjør med synd i eget hus?

2. Eli's sønner var også kjennetegnet av dette: "gjør seg fete med det beste av alle offergavene." (1.Sam 2,29)

De tjente med andre ord seg selv. Gud hadde ikke førsteplassen. Det var tjenesten som betydde noe, og hva den kunne gi dem. Unnfallenhet og egoisme vanærer Guds navn.

Hva skjer så med Eli's sønner og alle andre onde arbeidere i Guds rike?

1. De vil oppleve å miste all åndelig kraft og autoritet: " ... de som forakter Meg, skal aktes for intet. Se, dager kommer da Jeg vil bryte din makt, og makten til din fars hus ..." (1.Sam 2,30-31) Det å "aktes for intet" er den største tragedie som finnes for en som er i Herrens tjeneste. Det betyr å miste all kraft i forhold til satans rike. Han har ingen autoritet tilbake, han fekter bare i løse luften. En slik tjener kan kanskje aktes av andre - men i Guds øyne er han en lettvekter, en som Herren ikke setter noen lit til. Da overlates man bare til å streve i egen kraft. Da gjenstår bare aktiviteter, uten Guds salvelse.

2. De vil bli forbigått av Guds sanne salvelse og velsignelse: "Du skal se trengsel for Guds bolig tross alt det gode Han gjør mot Israel (v.32) Med andre ord: Mens andre opplever Guds velsignelse i det Han øser ut sin Ånd, vil disse stå tilbake med det livløse. De vil være uten Guds velsignelse. Gud vil gå dem forbi.

3. De vil miste Guds nærvær på høyden av livet: " ... alle etterkommee av ditt hus skal dø i sin beste alder." (1.Sam 2,33) Dette ble bokstavelig talt oppfylt sa Saul sendte Doeg opp til Nob for å drepe 85 prester av Eli's etterfølgere. Verset har både betydningen virkelig død, og åndelig død. Herren kan ta mennesker bort lenge før det var meningen at de skulle dø en naturlig død, og deres synd kan gjøre dem åndelig døde. En åndelig død er forferdelig. Da står bare et tomme skallet igjen. Da er det ikke lenger noe liv. Man kan holde ting gående. Man kan preke, en menighet kan holde gudstjenester og vekkelsesmøter, men den er død.

(fortsettes9

Illustrasjonen viser Hanna som kommer til Eli med Samuel.

Sadoks prestetjeneste - et profetisk bilde på det folk Gud vil reise opp i endens tid, del 1

Jeg holder på med et veldig interessant bibelstudium for tiden. Det handler om den prestetjenesten som Sadok og hans sønner representerte i den gamle pakt. Jeg tror at det finnes profetiske forbilder i dette, som har betydning for den tiden vi lever i nå.

Sadok var øversteprest, men han var sannsynligvis også en seer.

Ifølge den masoretiske hebraiske teksten, tiltaler kong David presten Sadok med ordene: "ha-Kohen ha-ro'eh attah," og dette er i Bibelen Guds Ord oversatt slik: "Er ikke du en seer". Med andre ord: Sadok var mer enn en øversteprest, han var også en seer, som er det samme som en som har en profetisk tjeneste.

In 1.Samuelsbok leser vi om Eli, som var en av prestene i Sjilo. En dag kommer det en for oss ukjent profet med et svært alvorlig budskap til Eli. Før jeg går inn på budskapets innhold, la meg bare kommentere det faktum at Bibelen forteller oss om flere navnløse profeter. Profettjenesten var med andre ord langt mer utbredt i Den gamle pakt, enn det vi kanskje har trodd, når vi kun har festet oss ved de profetene vi kjenner navnene på.

Profetien til den for oss ukjente profeten taler om to slags prestedømmer som skal vokse fram fra den dagen han avleverer det profetiske budskapet og løpe fram til endens tid. Det er viktig å merke seg at begge disse prestetjenestene skal tjenestegjøre i Guds forsamling. Den ene av disse tjenestene er en forbannelse, mens den andre er en tjeneste etter Guds hjerte.

Dette er hva den for oss ukjente profeten sa til Eli:

"Se, dager kommer da Jeg vil bryte din makt og makten til din fars hus, så det aldri blir noen gammel mann i din hus... Så skal Jeg reise opp en trofast prest for Meg. Han skal gjøre etter det som er i Mitt hjerte og Min sjel. Jeg skal bygge et trygt hus for ham, og han skal vandre for Min Salvedes åsyn alle dager." (1.Sam 2,31 og v.35)

Profetien handler om to ting:

1. Det skal finnes et presteskap som er unnfallende, frafallent og selvopptatt.

2. Det skal finnes et presteskap som vandrer for Herrens åsyn og hører fra Ham.

Disse to prestetjenestene skal opptre parallellt i tiden, og det er ikke så vanskelig å se at det faktisk forholder seg slik den dag i dag. Vi ser det i vår nasjon, og vi ser det ellers i verden. Gud reiser opp et folk preget av hellighet og renhet, som går fram i Guds kraft, mens andre gir etter for denne verden og forfaller i urenhet og synd. Sistnevnte gruppe påberoper seg likevel å representere Gud.

I noen artikler skal vi se litt nærmere på disse to prestetjenestene.

(fortsettes)