Sadoks prestetjeneste - et profetisk bilde på det folk Gud vil reise opp i endens tid, del 2

Apostelen Peter forteller oss det høye kall som er gitt enhver kristen: "Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et eiendomsfolk, så dere skal forkynne Hans underfulle storverk, Han som kalte dere ut av mørket og inn i Sitt underfulle lys." (1.Pet 2,9) Uthevingen er min.

Som jeg skrev i forrige artikkel så vil det i endens tid eksistere to slags presteskap, som vil eksistrere side om side. Det ene er ondt, det andre hører Herren til og vandrer i Hans nærhet.

Utgangspunktet er en profeti som gis til presten Eli i Sjilo, og vi ser det onde presteskapet tragisk representert i Eli's to sønner: Hofni og Pinhas. Vi leser om dem i 1.Sam 1,3 at de var "prester for Herren."

Men de var onde prester. De hadde forrådt sitt kall og sin tjeneste. Vi kan kjenne dem igjen på to ting:

1. De søkte å behage mennesker mer enn Gud. "Hvorfor tråkker dere på Mitt slaktoffer og Mine offergaver, dem som Jeg har befalt i Min bolig, og hvorfor gir du dine sønner større ære enn Meg ..." (1.Sam 2,29) Apostelen Paulus skriver om det å behage mennesker og sette dem foran Gud: "Er det nå mennesker eller Gud jeg vil overtale? Eller forsøker jeg å gjøre mennesker til lags? For hvis jeg fremdeles gjorde mennesker til lags, var jeg ikke Kristi tjener." (Gal 1,10)

Presten Eli var en svak mann, og det manglet en god del sann gudsfrykt i hans liv. Han satte sønnene sine høyere enn han satte Gud. Han konfronterte dem aldri med deres synd. Han ville ikke fornærme dem. Bare en eneste gang på 50 år tjeneste, irettesatte han dem. Deres synd var åpenbar: de hadde voldtatt, drevet hor og utført skammelige handlinger. Selv da han konfronterte dem, sa han bare: "Hvorfor gjør dere dette?"

Det er tragisk å se hvordan det samme gjentar seg i vår egen tid. Selv åpenbar synd i Guds hus blir ikke påtalt. Jeg kjenner en menighet som til og med tillater at et samboende par bor i kirken! De fortsetter med sine bønnemøter og de fortsetter med sine gudstjenester. De ber Herren om å velsigne dem, samtidig som de tillater synd i eget hus! Det er intet mindre enn tragisk! De ligner Eli. Hvor er gudsfrykten blitt av? Tror de virkelig at Gud skal svare deres bønner, når de ikke er villig til å ta et oppgjør med synd i eget hus?

2. Eli's sønner var også kjennetegnet av dette: "gjør seg fete med det beste av alle offergavene." (1.Sam 2,29)

De tjente med andre ord seg selv. Gud hadde ikke førsteplassen. Det var tjenesten som betydde noe, og hva den kunne gi dem. Unnfallenhet og egoisme vanærer Guds navn.

Hva skjer så med Eli's sønner og alle andre onde arbeidere i Guds rike?

1. De vil oppleve å miste all åndelig kraft og autoritet: " ... de som forakter Meg, skal aktes for intet. Se, dager kommer da Jeg vil bryte din makt, og makten til din fars hus ..." (1.Sam 2,30-31) Det å "aktes for intet" er den største tragedie som finnes for en som er i Herrens tjeneste. Det betyr å miste all kraft i forhold til satans rike. Han har ingen autoritet tilbake, han fekter bare i løse luften. En slik tjener kan kanskje aktes av andre - men i Guds øyne er han en lettvekter, en som Herren ikke setter noen lit til. Da overlates man bare til å streve i egen kraft. Da gjenstår bare aktiviteter, uten Guds salvelse.

2. De vil bli forbigått av Guds sanne salvelse og velsignelse: "Du skal se trengsel for Guds bolig tross alt det gode Han gjør mot Israel (v.32) Med andre ord: Mens andre opplever Guds velsignelse i det Han øser ut sin Ånd, vil disse stå tilbake med det livløse. De vil være uten Guds velsignelse. Gud vil gå dem forbi.

3. De vil miste Guds nærvær på høyden av livet: " ... alle etterkommee av ditt hus skal dø i sin beste alder." (1.Sam 2,33) Dette ble bokstavelig talt oppfylt sa Saul sendte Doeg opp til Nob for å drepe 85 prester av Eli's etterfølgere. Verset har både betydningen virkelig død, og åndelig død. Herren kan ta mennesker bort lenge før det var meningen at de skulle dø en naturlig død, og deres synd kan gjøre dem åndelig døde. En åndelig død er forferdelig. Da står bare et tomme skallet igjen. Da er det ikke lenger noe liv. Man kan holde ting gående. Man kan preke, en menighet kan holde gudstjenester og vekkelsesmøter, men den er død.

(fortsettes9

Illustrasjonen viser Hanna som kommer til Eli med Samuel.