Hva skjer med de kristne i Midt-Østen, del 1

I en serie med artikler skal vi se nærmere på situasjonen til de kristne i Midt-Østen. Denne artikkelserien vil særlig ta for seg situasjonen til baptistene, da jeg sitter med oppdaterte opplysninger om dem, men jeg kommer også til å berøre andre kirkesamfunn. Midt-Østen er det området hvor baptistene er minst representert, men de er tydelig til stede der hvor de befinner seg. I følge de statitistiske opplysningene som foreligger nå finnes det mer enn 80 menigheter med tilsammen 5.500 døpte medlemmer. De fleste kristne i Midt-Østen er arabere, det gjelder også Israel. Her har baptistene virksomhet en rekke steder, flere forsamlinger i Galilea området og Haifa. Disse skal vi komme tilbake til. I artiklene som følger vil vi ta for oss følgende land: Jordan, Syria, Egypt, Irak, Libanon, Israel, De Palestinske områdene, Tyrkia. I denne første artikkelen vil jeg gjerne sitere noe av det presidenten i Baptistenes Verdensallianse, David Coffey, nylig skrev om situasjonen i Midt-Østen:

"Jeg har en venn som heter Harry, hvis 90 årige bestemor døde for noen få uker siden. Eugenie Tabourian var en armensk kristen fra Jerusalem. Hun og hennes mann flyktet fra Tyrkia i forbindelse med folkemordet på armenerne i 1915 og ankom Det hellige land som på den tiden hadde svært mange kristne. I dag har mange av de kristne forlatt området til fordel for grønnere gress og tryggere omgivelser andre steder."

For 60 år siden utgjorde de kristne flesteparten av den palestinske befolkningen i Israel, og nærmere 80 prosent av de som bodde i det som kalles det sørlige triangel: Betlehem, Beit Sahour og Beit Jala, var kristne. I dag er forholdet helt annerledes. På grunn av det israelsk-palestinske konflikten harm flesteparten av de kristne nærmest rømt området.

David Coffey skriver:

"De første 600 år etter pinse ble evangeliet spredt den østlige delen av det romerske riket, ja betydningsfulle fellesskap oppsto så langt unna som Kina. I disse årene så man en sterkt vekst blant menighetene i Midt-Østen, og det var i Midt-Østen at bøkene som utgjør vårt Nytestamente ble samlet til det som ble Bibelens kanon, og i den samme regionen, klargjorde de økumeniske kirkemøtene troens viktige læresetninger."

Historikeren Phillip Jenkins har skrevet en bok om denne rike perioden i menighetens historie. Den heter "The Lost History of Christianity (Harper 2008), og anbefales på det varmeste. Coffey skriver:

"I det året da baptister feirer sitt 400 års jubileum i Amsterdam, så gjør vi vel i å tenke med takkemlighet på at før Smyth og Helwys var det menigheter i moderne nasjoner som Turkmenistan og Afghanistan. Samarkand er en av de aller eldste bebodde byene i verden hvis velstand skyldtes Silkeveien. Lenge før kong Wencesles styrte det kristne Bøhmen, og før Polen ble kristnet, fantes det en levende menighet i Samarkand - dagens Usbekistan."

Men i dag er altså situasjonen annerledes. På grunn av til dels voldelig forfølgelse og trakassering, lav fødselsrate, emigrasjon forsvinner de kristne fra de palestinske områdene. Mange muslimer i disse områdene blir mindre og mindre tolerante overfor mennesker som ikke deler deres tro. Problemet for mange arabiske kristne er at de blir fanget i kryssilden mellom muslimer og jøder, og utsettes for fiendtlighet fra begge hold.

Det er all god grunn til å huske på våre medsøsken i troen i områdene som utgjør Midt-Østen.

(fortsettes)

Bildet viser innvielsen av dåpssenteret i Jordan, hvor David Coffey sitter i midten, omkranset av den jordanske prins Ghazi bin Muhammad og Tony Blair. (Foto: The Office of Tony Blair)