Forleden dag dumpet menighetsbladet for Gjøvik ned i postkassa vår. Det bærer navnet "Be og hør", og fikk for noen år siden tillatelse av et kulørt blad som jeg ikke skal si navnet på, til å bruke navnelikheten. I forbindelse med årets menighetsråds- og bispedømmerådsvalg blir blant annet den tidligere rådmannen i Gjøvik, Kari Blegen intervjuet. Hun har vært mangeårig leder av Arbeiderpartiet her i byen. Selv erklærer hun seg som humanist, utmeldt av Den Norske kirke i 40 år, men hun støtter kirkereablitering og trosopplæring fordi "mange har et seremonielt forhold til sin kirke."
Litt lenger ute i intervjuet sier hun følgende på spørsmål fra intervjueren: "Hvordan reagerer du på at Den Norske Kirke i Toten prosti nå får friske midler fra staten til å drive trosopplæring":
"Jeg har alltid vært en tilhenger av statskirken. Jeg er redd for at kirken fort ville ha blitt sekterisk dersom ikke staten hadde holdt den i ørene."
Bedre kan man vel ikke beskrive Statens Religionsvesen!
Og lengre unna en beskrivelse av menigheten slik den fremstår i Det nye testamente er det vel heller ikke mulig å komme!
For Kari Blegen fremstår kirken som en seremonimester og den eksisterer på Statens nåde og det er Staten som skal passe på at den opptrer slik Staten vil! Hvis ikke blir kirken sekterisk!
Man skal ikke lese veldig lenge i Apostlenes gjerninger før man ser at sammenblandingen mellom stat og kirke er umulig. De to størrelsene er på kollisjonskurs, ganske enkelt fordi de representerer to helt vidt forskjellige riker: Denne verden og Guds rike!
Kirken, Den norske, Det Norske Arbeiderparti og Den norske stat kan man få til å henge sammen, og Arbeiderpartiet opptrer da også i sin arroganse som en slags erkebiskop som skal sørge for at kirkens biskoper og prester danser etter statens pipe.
Slik er ikke den nytestamentlige menigheten. Det er et gap så stort mellom disse to størrelsene at det er umulig å bygge bro over dem.
En seremonikirke som holdes i ørene av Staten er ingen menighet i nytestamentlig betydning.
Men i grunnen er det greit at slike synspunkter som Kari Blegen gir uttrykk for kommer til overflaten. Det viser nemlig forskjellen på en Statskirke og Menigheten.
13 kommentarer:
Enig! Dette er veldig fjernt fra nytestametlig menighetsliv.
Ole Anders
Jesus sa: Mitt rike er ikke av denne verden. Mao: Hans menighet er heller ikke av verden. Den er i verden, men ikke av den.
Kirkens egentlige innhold råtner bort etterhvert som regjeringa får makta over den. Snart er det bare skallet igjen og knapt nok det.
Kanskje vi burde ha husmenigheter igjen.
Hilsen karin.
Hei. Jeg har bodd et år i USA og fått sett statskirken i perspektiv. Jeg har sett en helt annen vitalitet på kirkene her i USA og jeg tror sammenblanding av stat og kirke er en stor bremsekloss for evangeliet. Jeg er helt enig med hva Bjørn O. Hansen her skriver. "Partnerskapet" mellom stat og kirke bør avskaffes så raskt som mulig hvis ikke man vil ha kirken skal dø ut. I følge bibelen skal heller ikke kirke bry seg om politikk, men om Guds rike. I Åpn 2 og 3 advarer bibelen mot kirker som minner mye om hva vi har idag og sier at slike kirker vil gå til grunne.
Karin
Det Norske Kirke er for tiden ikke bare i en vanskelig situasjon, men den har biskoper og prester som lever i strid med Guds ord og denne kirkens bekjennelse. Deler av den er blitt en frafallets kirke.
Jeg er enig med deg i at en vei å gå er å starte husmenigheter. Det er hva vi selv vurderer for tiden.
Alf Inge
Takk for verdifullt innspill, og velkommen til å kommentere på bloggen. Vi trenger virkelig å se Gud reise opp bibeltro menigheter i vår tid, en tid preget av så mye forfall og frafall fra Guds ord. Interessant med dine erfaringer fra USA. Av og til trenger vi litt avstand for å kunne se.
For meg er det et hovedproblem med statskirka idag. Det er ikke Gud som er autoriteten lengre. Kirka blir styrt av regelverk, staten, tradisjon, meningsmålinger og folks egne meninger. Kirka har bare en autoritet å forholde seg til og det er Gud igjennom Guds ord. Hvis man viker på dette, så går det galt! Kirka på innpasse seg etter Guds plan og ikke motsatt.
Helt enig med vurdering av kirka.
Men på den andre siden, hvis en fjerner kirka, mister en den kristne kulturarven, som Norge er bygget på.
Det kan åpne vegen for at det er fritt fram for flere moskeer, og kanskje en vakker dag er vårt gamle Noreg blitt muslimsk? - Og mange av de vakre kirkene, som står på hvert nes, blir vel ombygd til moskeer?
Alf Inge
Jeg kunne ikke vært mer enig!
leins
Du har opplagt et poeng med hensyn til den kristne kulturarven, og jeg tror nok utviklingen går dit hen at vi vil se langt flere moskeer i Norge og på steder vi knapt trodde ville være mulig.
MEN - om troen blir borte eller visket ut til det ugjenkjennelige, hva skal vi da med vakre kirkebygg? De vil stå der som museer, eller minnesmerker over noe som en gang var.
Jeg tror vi må fokusere på hva som er viktigst og tenke mindre på det andre. Hvis vi re-vitaliserer kristendommen i Norge til å bygge på et godt fundament kan vi få et nytt kristent fundament å stå på som nasjon. Den kristne kulturarven som vi står på i dag vakler så mye at jeg tror ikke det er mye å stø seg til. Kristne i Norge må slutte å se bakover og heller se framover og ikke minst på Gud. Guds kirke handler ikke først og fremst om kirkebygg, kirkemusikk, kirkekultur osv. Alt handler om hjelpe folk til å bli kjent med Jesus slik at de kan invitere Jesus inn i livene sine. Alt annet er underordnet. Da får det så være om kirker blir museum eller moskeer. Hvis alternativet er at vi en kirke som består av menigheter nede fortelling i flotte bygg - har vi bommet fullstendig på målet!
Her i USA har man ikke en statskirke, men kristendommmen er mye mer synlig her enn i Norge. Man ser også at de kirkene som prøver å bevare kultur og blir styrt av menneskesyn skrumper inn, mens kirker som er basert på bibelske prinsipper vokser.
Jeg har vært så heldig å fått vært i Saddleback Church i snart ett år. Denne kirka er svært annerledes enn det vi er vant med i Norge. Det er en fryd å se alle de som blir forvandlet i møte med Jesus. Bare i løpet av april tok 2000 mennesker i mot Jesus som sin frelser og Herre. Gud er like virksom idag som på Jesus tid. Vi må bare slippe han til!
Guds menighet er ingen bygning, slik som kirkene. De blir vel museum etter hvert.
Guds bolig det er den enkelte troende, slik Paulus sier:
"Guds hus, som er den levende Guds menighet" (1.Tim. 3,15)
Og Peter sier videre:
"og bli oppbygget som LEVENDE STEINER, til et åndelig hus"
(1.Pet,2,5)
Steinkirkene er og blir stein.
leins
Jeg skulle ønske at mange hadde sett det du har sett. Jeg hører stadig folk si når de kommer inn i en kirke eller et bedehus: "Nå er vi kommet til Guds hus", eller "Så fint det er å samles i Guds hus"
Slik er det jo ikke.
Legg inn en kommentar