Nå kan det åpnes for å ta livet av enda flere barn i mors liv

Kristne velgere bør merke seg Arbeiderpartiets vedtak denne helge hvor partiets landsmøte går inn for å fjerne abortnemdene og tillate at et 18 uker gammelt menneskebarn hvor tær og fingerspisser har utviklet særegne avtrykk, blodsirkuasjonen er i full gang og hvor imunsystemet begynner å virke, drepes i mors liv. Arbeiderpartiet går altså inn for å drepe et menneskebarn som er blitt så stort og sterkt at mor kan merke det sparker i magen. Så langt har vi kommet. Det er veldig skremmende.

Arbeiderpartiet nye politikk betyr i praksis at rettsvernet som et ufødt liv har i dag etter uke 12, blir helt borte frem til uke 18. Hele norsk venstreside står nå bak å ta livet av enda flere barn. Det skjer samtidig med at teknologien gir oss gode muligheter for å redde disse barna om de skulle bli født for tidlig. En stemme til Arbeiderpartiet eller et annet parti på venstresiden betyr i praksis at man sier ja til å ta livet av enda flere spedbarn. 

En 'uskyldig husmor' fra Stavanger?

NRK har brukt mye spalteplass de siste dagene på en 'kunde' som reagerer sterkt på at hun har fått israelske nypoteter i stedet for norske. 'Kunden' fremstilles som en helt 'ordinær husmor', som har ønsket seg norske nypoteter til middag, og oppdager når hun kommer hjem at nypotetene slett ikke er norske, men israelske. 'Husmorens' klage førte tilat grosistfirmaet BAMA trakk tilbake hele partiet.

Jeg ble litt nysgjerrig på hvem denne 'husmoren' var, og det tok meg bare noen tastetrykk for å finne ut at hun nok slett ikke er en helt vanlig norsk husmor.

Marcela Molina har vært gruppeleder i Stavanger SV. før hun meldte overgang til Arbeiderpartiet. To partier som hver på sin måte har kjempet for å boikotte israelske varer. Så det er vel et spørsmål om ikke denne klagen til BAMA er noe mer enn en frustrert husmor, som har fått et produkt hun ikke liker?

Marcela Molina er også organisasjonssekretær i LO. Som kjent er det sterke krefter innen LO som vil boikotte israelske varer.

Så noen uskyldig forbruker snakker vi vel knapt om.

På denne tiden selges det nypoteter fra både Israel og Kypros. Har noen av dere hørt om boikottaksjoner mot nypoteter fra Kypros? Aldri. Enda Tyrkia okkuperer norddelen av øya. Det er visstnok en ikke-sak, men boikott av den eneste jødiske staten i verden er helt legitim.

Hadde NRK gjort et lite kildesøk i sine arkiver hadde de forstått at de nok har med en aktivist å gjøre. Kanskje en sak for PFU?

Du som ber for Norge - vær obs!

Det er ikke så veldig lenge siden Arbeiderpartiets nestor, Martin Kolberg, uttrykte forbauselse over at så få kristne stemmer AP. Kanskje ligger svaret i den aggressivitet Arbeiderpartiet viser overfor barnet i mors liv. For Fremskrittspartiet er så vidt ute av Regjeringen, før Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol (bildet) lover rask omkamp om såkalt 'selvbestemt fosterreduksjon', også kjent som tvillingabort.

Det er Vårt Lands nettutgave som melder dette.

De som ber for Norge bør merke seg at forslaget vil bli fremmet i Stortinget til uka.

Ingvild Kjerkol er helsepolitisk talskvinne for Arbeiderpartiet.

I følge Vårt Land vil ikke Fremskrittspartiets helsepolitiske talskvinne, Åshild Bruun Gundersen, stemme for Arbeiderpartiets syn.

Men det er ingen tvil om at det vil stå nok et slag i Stortinget om fosterets rett til å leve.

La oss stå sammen i bønn.

Foto: Wikipedia

Viktig dag i Stortinget torsdag - la oss be

Torsdag 13.juni er et viktig dag å merke seg for de som kjenner et ansvar for å be for Norge. Da skal Stortinget behandle abortloven. Det vil si den delen som handler om det som så fint heter 'fosterreduksjon', men som ikke er noe annet enn drap på et annet foster.

Når KrF skulle gjøre sitt veivalg, het det at KrF hadde mye å hente på å gå til Arbeiderpartiet. Det gjaldt i så fall ikke abortloven. Nå markerer Arbeiderpartiet motstand mot innstramningen av fosterreduksjonen med å presse frem fulltallig stortingssal under avstemningen førstkommennde torsdag.

Det betyr at alle skal se hvem som stemmer hva. At Arbeiderpartiet ikke vil verne om fosterets rett til få leve, er det vel nå ingen tvil om. Jeg takker Gud for alle barna som får anledning til å leve.

La oss be for torsdagen, og spesielt for de stortingsrepresentantene som vil verne om et barns rett til å få leve.

Stort nei til å utvide abortgrense

Takk til alle dere som avsatte tid til å be for Arbeiderpartiets landsmøte denne helga. Som jeg skrev i går arbeidet sterke krefter i partiet for å utvide grensen for selvbestemt abort til 18 uker.

Et sort flertall stemte ned forslaget om å utvide fristen for selvbestemt abort, og dermed tapte også partiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol kampen for å fjerne abortnemdene.

Dette er en seier for barnet i mors liv!

Sterke krefter innad i Arbeiderpartiet vil endre abortloven

Nå trenger forbederne her i landet å være særdeles våkne! Ingvild Kjerkol (bildet), som er helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, jobber nå intensivt for å få partiets landsmøte til å utvide grensen for selvbestemt abort til 18 uker og samtidig skrote nemdene.

Arbeiderpartiet har i sitt partiprogram frem til 2021 at de står for dagens abortlov, men sterke krefter innad i partiet vil ha dette endret. Flere av Arbeiderpartiets lokallag har foreslått å fjerne abbortnemdene og gi norske kvinner selvbestemmelse helt frem til uke 18.

Dermed kan partiet snu. Ingvild Kjerkol sitter nemlig strategisk plassert. Ikke bare er hun helsepolitisk talsperson, men hun er også leder for den såkalte 'redaksjonskomite-2', som skal behandle endringsforslag på landsmøtet.

La oss bruke dagen i dag til å be mot disse planene.

Bare for å minne om hva vi egentlig snakker om fra 16-18 svangerskapsuke:

"I begynnelsen av denne uken er fosteret 16 uker gammelt. Ørene stikker litt ut fra hodet, og øynene når sin endelige plassering. I tarmen samles avfallsstoffer, døde celler og fordøyelsesvæsker. Dette kalles mekonium (barnebek), og vil bli barnets første avføring. Fingertupper og tær utvikler sine særegne avtrykk. Blodsirkulasjonen er i full gang, og navlestrengen vokser og blir tykkere. Immunsystemet begynner å virke denne uken og lager antistoffer.Nå begynner fosteret å bli stort og sterkt nok til å sparke så hardt at mange kan kjenne det." (Kilde: Babyverden)

Billedtekst: Ingvild Kjerkol. Foto:Wikipedia.

Uhyggelige signaler fra AUF

Det kommer urovekkende, ja, skremmende  og uhyggelige signaler fra AUF. I forkant av landsmøtet til Arbeidernes Ungdomsfylking 18.-21. oktober har et enstemmig sentralstyre foreslått radikale endringer av dagens abortlov. Forslaget, som med stor sannsynlighet vil bli vedtatt på landsmøtet innebærer å utvide grensen for selvbestemt abort fra 12 til 18.uker. I tillegg vil AUF fjerne abortnemdene som i dag avgjør om kvinner kan avslutte svangerskapet etter 12 uker.

Det er Vårt Land som skriver om dette i dag.

Avisen har også intervjuet lederen for AUF, Mani Husseini, som uttaler at han tror Arbeiderpartiet blir med på AUF's forslag.

Det er grunn til å minne om at når man er gravid i uke 18 er barnet egentlig 16 uker gammelt. Det er omtrent 13 cm langt og veier knappe 200 gram. Barnet har nå begynt å sparke og stupe kråke. Allerede i uke 18 ser fingre og tær ferdige ut og de små merkene som skal bli barnets fingeravtrykk begynner å komme til syne. Barnet har til og med begynt å gjespe og i uke 18 har barnets nervesystem har utviklet seg og man kan se hvilket kjønn barnet har.

Disse barna åpner nå AUF for kan drepes i mors liv! Det er uhyggelig hvor langt vi er kommet.

"Som foster så Dine øyne meg..." (Salme 139,16)

22. juli - et oppgjør med hatytringene i sosiale medier

22. juli er det moderne Norges traume. Såret vil ikke gro. For syv år etter terroren lever fremdeles hatet. Ikke minst i sosiale medier. Og jeg er beskjemmet av å si at noen som bærer kristennavnet, er blant de fremste til å formidle hatet.

I dag er det tid for å minnes. En tid for tårene. En tid for stillhet. I dag bør vi alle tie stille. Snakke lavere, dempe musikken eller slå den helt av. En tid for å besøke venner og naboer. En tid for å tenke på alle de som sitter igjen med tapene, smertene, sorgen. For alle ungdommene som slett ikke fikk den hjelp og den oppfølging som de var lovet. Det er en skam for Norge.

Det er en tid for å tenke tilbake på dagen vi tok til gatene. Vi stod som sild i en tønne. Skulder ved skulder. Bar roser og kjente samholdet og styrken ved å forenes i kjærligheten.

Men det er også en tid til å ta et kraftig opprør med hatet som formidles via sosiale medier. Med nettrollene. Terroren rammet hele Norge, det er sant. Det var et anslag mot vårt demokrati, mot hele vår kristne og humanistiske arv. Men vi kommer ikke bort fra at det først og fremst var et angrep på Arbeiderpartiet. Ingen andre partier anklages på samme måte for metodisk og med overlegg å ha begått en forbrytelse mot det norske folk. Arbeiderpartipolitikere kalles 'landssvikere', og vi merker oss uttrykk som "Koran-Hadia" og "Judas Gahr Støre". En av disse skrev på sin Facebook-profil: "Er det noe merkelig at ABB ville ha vekk dette", med henvisning til AUF-ungdommene på Utøya. Reinert Vigdal ble senere ekskludert fra Partiet De Kristne etter denne kommentaren (se linken), og partiet tok et kraftig oppgjør med disse holdningene. Men Reinert Vigdal er en av mange som fremdeles sprer hat - ikke minst mot navngitte Arbeiderparti-representanter - og ytterliggående hatretorikk mot fremmedkulturelle.

Vi har alle et ansvar for å ta avstand fra hatet. Det er også en oppgave på denne dagen.

Jeg stemmer ikke Arbeiderpartiet og er rykende uenig med partiets syn på Israel. Men på en dag som denne står jeg sammen med dette partiet som ble rammet så sterkt. Jeg står skulder ved skulder med alle som vil bekjempe hatet med roser og raushet og inkludering. Jeg gråter med de som gråter og sørger i dag. Jeg bøyer hodet i respekt for de som døde på Utøya og i Regjeringskvartalet.

Og så håper jeg at de som befinner seg på sosiale medier tar et tydelig oppgjør med hatytringene.

https://www.nrk.no/sognogfjordane/dei-kristne-listetopp-forsvarar-utoya-terroren-1.13072275

"Staten må holde kirken i ørene ellers blir den sekterisk"

Forleden dag dumpet menighetsbladet for Gjøvik ned i postkassa vår. Det bærer navnet "Be og hør", og fikk for noen år siden tillatelse av et kulørt blad som jeg ikke skal si navnet på, til å bruke navnelikheten. I forbindelse med årets menighetsråds- og bispedømmerådsvalg blir blant annet den tidligere rådmannen i Gjøvik, Kari Blegen intervjuet. Hun har vært mangeårig leder av Arbeiderpartiet her i byen. Selv erklærer hun seg som humanist, utmeldt av Den Norske kirke i 40 år, men hun støtter kirkereablitering og trosopplæring fordi "mange har et seremonielt forhold til sin kirke."

Litt lenger ute i intervjuet sier hun følgende på spørsmål fra intervjueren: "Hvordan reagerer du på at Den Norske Kirke i Toten prosti nå får friske midler fra staten til å drive trosopplæring":

"Jeg har alltid vært en tilhenger av statskirken. Jeg er redd for at kirken fort ville ha blitt sekterisk dersom ikke staten hadde holdt den i ørene."

Bedre kan man vel ikke beskrive Statens Religionsvesen!

Og lengre unna en beskrivelse av menigheten slik den fremstår i Det nye testamente er det vel heller ikke mulig å komme!

For Kari Blegen fremstår kirken som en seremonimester og den eksisterer på Statens nåde og det er Staten som skal passe på at den opptrer slik Staten vil! Hvis ikke blir kirken sekterisk!

Man skal ikke lese veldig lenge i Apostlenes gjerninger før man ser at sammenblandingen mellom stat og kirke er umulig. De to størrelsene er på kollisjonskurs, ganske enkelt fordi de representerer to helt vidt forskjellige riker: Denne verden og Guds rike!

Kirken, Den norske, Det Norske Arbeiderparti og Den norske stat kan man få til å henge sammen, og Arbeiderpartiet opptrer da også i sin arroganse som en slags erkebiskop som skal sørge for at kirkens biskoper og prester danser etter statens pipe.

Slik er ikke den nytestamentlige menigheten. Det er et gap så stort mellom disse to størrelsene at det er umulig å bygge bro over dem.

En seremonikirke som holdes i ørene av Staten er ingen menighet i nytestamentlig betydning.

Men i grunnen er det greit at slike synspunkter som Kari Blegen gir uttrykk for kommer til overflaten. Det viser nemlig forskjellen på en Statskirke og Menigheten.

Så er det endelig sagt

Nå har vi jo visst det lenge, men på TV2 i kveld sa Arbeiderpartiets mektige partisekretær Martin Kolberg det rett ut:

"Vi har i åresvis ført en beinhard kamp mot kirken!"

Det har vi jo både sett, hørt og erfart. Men det er første gang jeg har hørt partisekretæren si det med rene ord.

Og selv om denne kampen har ført til en rasering av kristne verdier, har vi nok ikke sett slutten på en målbevisst strategi om å kontrollere de kristne, ikke minst innenfor Den norske kirke.

Men nå er katta sluppet ut av sekken.

Demokrati eller Guds ordninger?

Hvor mye demokrati tåler Den norske kirke før den åndelige døden inntreffer? Spørsmålet er stilt på kommentarplass i avisen Vårt Land. Det er både et betimelig og meget interessant spørsmål. For i spørsmålet om kirkens ordninger er det avgjørende å spørre hva som konstituerer en kirke. Trond Bakkevig som har ledet arbeidsgruppen som i går leverte innstillingen: "Styrket demokrati i Den norske kirke" til kirkeminister Giske, understreker at folket skal oppleve Den norske kirke som "deres kirke". Bakkevig ser til og med for seg stemmesedler som viser hvilken fraksjon den enkelte kandidat tilhører, slik at folk kan stemme på den kandidaten som kjemper for deres syn! Den store utfordringen for Den norske Kirke består i at mange av dens medlemmer sjeldent går til gudstjeneste. Men de er altså medlemmer av denne kirken. Selv om de altså ikke er aktivt med i noen kirkelig sammenheng, skal de kunne bestemme hvem som skal sitte i kirkelige råd og dermed være med på å bestemme hva kirken skal stå for i lærespørsmål.

Man skal lete lenge i Bibelen for å finne grunnlag for en slik kirkeordning. Den eksisterer nemlig ikke. Men ordningen passer veldig godt det grepet ikke minst Det Norske Arbeiderparti ønsker å ha om kirken. De - og flere med dem, ønsker seg et statens religionsvesen. Men kirke og stat hører ikke sammen, i følge Bibelen. Det er to ulike størrelser. Og staten kan ikke styre Kirken, om Kirken skal være en Kirke i tråd med Guds ord. De som kalles til tjeneste i Kirken må også være rettelig kalt, det vil si de må kalles ut fra de bibelske kriteriene som finnes. Det er ingen menneskerett og få være medlem av en kirke. Kirken er ingen organisasjon, Kirken er Kristi legeme. Det finnes bibelske kriterier som må oppfylles for å bli en del av dette legemet, og Bibelen åpner heller ikke for en kirkeordning bygget på demokrati. Kirkens ledelse velges ikke på samme måte som man velger politikere. Ikke om man skal følge Skriften, og heller ikke tradisjonen.

Bildet er hentet fra Den norske kirkes nettside.

AUFs ensidige angrep på Israel

Arbeiderpartiets ungdomsbevegelse fremstår med en utrolig ensidig fordømmelse av Israel. I sine demonstrasjoner den siste tiden sies det ikke et eneste ord om terrorbombingen av Sderot og Askalon. For en tid tilbake tolket jeg en engelsk forkynner på et møte på Youngstorget i Oslo hvor arrangørene ønsket å be for det som skjer i Midt-Østen. Møtet ble forstyrret av ungdommer fra AUF som ropte skjellsord mot mennesker som ba.

På nettsiden til AUF fremkommer kun kritikk av Israel, ikke et eneste ord blir sagt om den terrorismen som Hamas, og andre islamistiske terrororganisasjoner står for og utfører. Tvert imot sier AUF selv følgende i en uttalelse: "AUF var imot at den norske regjeringen frøs sin direkte politiske dialog med representanter for Hamas regjeringen. AUF var også imot at USA, Russland, EU og FN stoppet sine pengeoverføringer til selvstyremyndighetene som en reaksjon på at Hamas vant valget. AUF mener Norge må oppta dialog på politisk nivå med Hamas regjeringen."

Men AUF er ikke alene om denne ensidigheten.

Heldigvis har sivilbefolkningen i Sderot venner. Takket være økonomisk støtte fra blant annet Norge, bygges det nå tilfluktssteder som skal skjerme for de hundrevis av kassemrakettene som rammer Sderot hver uke.