Trond Giske og den hellige kua

2017 skulle bli året da vi gjenoppdaget synden. I alle slags miljøer ble ting som var skjult i mørket avdekket av et ubehagelig lys. Tafsing, trakassering, overgrep kom for en dag. Aviser, TV, Internett ble fylt av historier om kvinner og menn som kunne fortelle om overgrep av forskjellig karakter. Her i Norge ble Trond Giske avslørt, men han er ikke alene. Varslere har også meldt fra om seksuell trakassering i både Høyre og Kristelig Folkeparti, og vi kjenner også til litt eldre historier fra Fremskittspartiet.

Ingen ser ut til å gå fri. Heller ikke menigheter. Det skjer i en tid hvor det ikke er populært å snakke om synd. Men rett foran våre øyne, i full offentlighet avsløres syndens grelle styggedom. Og det hjelper lite at enkelte av de nye nådelærerne sier at kristne ikke lenger har synder å bekjenne. For også blant kristne foregår seksuell trakassering.

Men det er en ting få, om noen, snakker om. Trond Giske var innom det i sin offentlige syndsbekjennelse i Dagsryven, nemlig den rollen alkoholen spiller i denne sammenheng. Giske innrømmet at spriten hadde vært en medvirkende årsak.

Men få våger å sette dette på dagsorden: vår liberale holdning til alkohol. Den er Norges hellige ku.

Tabloidavisene skrev om det før jul: tusenvis av barn som gruet seg til julaften fordi far og mor drikker så mye. De kunne også fortelle om et helt nytt fenomen: voksne som må følge sine foreldre til avrusning på Borgestad-klinikken. Nå er det ikke bare mor og far som er utrygge personer for barn. Besteforeldre er blitt det også!

Men vi snakker ikke om det.

Norske politikere vil ha ytterligere liberalisering av norsk alkoholpolitikk, og nordmenn reiser til syden for å drikke seg snydens, mens Sjømannnskirkens folk må ta seg av barn som vandrer gatelangs fordi mor og far er sanseløst fulle.

Politiske møter og idrettsarrangementer og alkohol hører sammen. Men slik burde det ikke være. Absolutt ikke. Disse arenaene burde heller være alkoholfrie soner, hvor det ble diskutert politikk av edrue folk og hvor man kunne glede seg over store idrettsprestasjoner uten fyllesyke. 

Kanskje ble det mindre trakassering av det også?

Men dette snakker vi ikke om. Vi kan snakke om trakasseringen, men ikke om det som medvirker til at det blir slik, for det er en hellig ku som ingen vil slakte.

Det tristeste av alt er når også en menighet blir et utrygt sted for mennesker. Den som tar opp dette blir fort stemplet som moralist.

Statens religionsvesen, frihet og en kommende forfølgelse

Forholdet til den frie menighets stilling i Norge ble berørt av to viktige saker i går. Den ene av dem viser at trosfriheten har fått et alvorlig skudd for baugen, og at vi ser enda et tydelig tegn på en kommende forfølgelse av de sanne troende. De sanne troende er de som ikke vil bøye seg for keiseren, men som har Jesus som Herre.

De sakene jeg tenker på er at Fordelingsutvalget nå krever at 13 kristne ungdomsorganisasjoner må åpne for homofile ledere. Brevet mottok de 13 organisasjonene fredag. Saken ble kjent i media i går. Det skjedde samtidig med at det ble kjent at kirkeminister Trond Giske kunne fortelle at Den norske kirke får 73 millioner kroner til den såkalte demokratireformen i Den norske kirke. 23 av disse millionene skal brukes på valgkort foran årets kirkevalg!!

På den ene siden har vi nå et statens religionsvesen - representert i Den Norske Kirke, med Trond Giske som fungerende "erkebiskop". Han og den rødgrønne regjeringen har sørget for å få på plass en gruppe liberale biskoper, som gjør som "erkebiskopen" sier. Den arbeider aktivt for å få flest mulig praktiserende homofile inn i den kirkelige ledelsen, og den ene av biskopene ikke bare applauderer den nye kjønnsnøytrale såkalte "ekteskapsloven", men han synes også det er helt i orden å vigsle samboende prester og arbeider for å få på plass en kirkelig liturgi for å "vie" homofile i kirken.

På den andre siden vil den rødgrønne regjeringen få mest mulig kontroll med det kristne ungdomsarbeidet, som drives av ulike kirker og organisasjoner. Det gjør de ved å true med å frata dem den økonomiske støtten de trenger for å kunne drive dette arbeidet, om de ikke ansetter homofile i ledende stillinger i de samme kirkene og organisasjonene.

Det som skjer nå i Norge er ikke ulikt det som skjer i Kina, hvor den kommunistiske ledelsen opprettet Tre Selv kirken som de har all kontroll med. Vi så det samme under regimet som rådde grunnen i det tidligere Sovjetunionen. Får Fordelingsutvalget det som de vil har vi ingen virkelig religionsfrihet lenger i Norge. Vi har et statens religionsvesen med en del biskoper og prester som utfører ritualer på statens premisser. Denne kirken er frafallets kirke, den vranglærende.

De menigheter som vil være tro mot Guds ord kan nå raskt komme i den situasjonen hvor den eneste løsningen er å frasi seg den økonomiske støtten de har fått fra staten. For de kan ikke selge sannheten på billigsalg. Da vil de også bli frafallets kirker, vranglærende menigheter som har gått kompromissets vei.

Ingen sann kirke kan ansette mennesker som lever i åpenbar synd, og dermed i strid med Guds ord, uten å bli en frafallen kirke. Derfor må norske menigheter - også de frikirkelige - takke nei til statens penger. Gud vil sørge for de menighetene som ikke er villige til å selge seg, men som vil stå for Guds ord, og Guds ord alene. Vi kan ikke tjene både Gud og mammon. Stat og kirke hører ikke sammen. Det er to vidt forskjellige størrelser. Tiden vil vise om hvor mange menigheter som vil gå med Gud, og sette sin lit til Ham alene. De vil bli velsignet. Gud vil ære dem som ærer Hans ord.

At den rødgrønne regjeringen vil øse 73 milloner inn i Den norske kirke, og at 23 av disse skal brukes på valgkort, i en krisetid for landet, for at staten skal ha sitt eget religionsvesen, det tror jeg mange mennesker i dette landet vil reagere på. I de frikirkelige sammenhengene har vi i alle år klart oss selv, og brukt egne midler. Selv frimerkene har vi betalt! Og det skulle bare mangle.

Giske sponser homonettverk som vil endre DNK's vigselspraksis

Kulturminister Trond Giske blar opp 150.000 kroner for å støtte et seminar arrangert av et nystartet nettverk som arbeider for "en felles vigselsordning som innkluderer både tokjønnet og enkjønnet ekteskap". Dette skjer til tross for at regjeringspartiene i forbindelse med behandlingen av den nye kjønnsnøytrale såkalte "ekteskaps"-loven, lovet å holde fingrene av fatet og ikke presse Den norske kirke til å innføre "vigsel" av homofile/lesbiske par. Som kjent blåste justisministeren seg opp og bruste kraftig når han beskyldte biskop Kvarme for å fremme hatvold mot homofile. Et av poengene til justisminister Storberget var at biskop Kvarme forsøkte å få stanset "vielsen" bare timer før den skulle gjennomføres. Storberget gjentok og gjentok dette i et innslag på TV. Nå viser det seg at den ene av de to som ble "viet" i Kampen kirke, Gard Realf Haugerud Nielsen, er medlem av det nye nettverket. Ved siden av å være prest og leder av Åpen Kirkegruppe for homofile, er Gard Realf Haugerud Nielsen ansatt i Kunnskapsdepartementet og Ap-politiker! Snakk om samrøre!

Det nye nettverket består av 12 personer. Blant annet er biskop Tor B. Jørgensen med, og prost i Elverum, Sevat Lappegard. Det samme er FAFO forsker Arne Grønningsæter, selv homofil og Nils Jøran Riedl, studentprest ved BI, Oslo. Inger Johanne Aas, prest og daglig leder av Tøyenkirken er også en del av nettverket.

Seminaret som kulturministeren sammen med likestillingsminister Anniken Huitfelt har bevilget, blir holdt 3.-4. november, bare få dager før Kirkemøtet. Flere sentrale personer i nettverket har gjort det kjent at de fra og med 1. januar vil trosse Kirkemøtets vedtak og står klar til å "vie" homofile og lesbiske par.

Pengebevilgningen viser til fulle at Det Norske Arbeiderparti ser på Den norske Kirke som statens religionsvesen, og vil styre kirken uten å ta hensyn til kirkens egne ordninger. Tro om Øyvind Benestad ville fått 150.000 kroner av Giske/Huitfeldt for å holde et seminar om ekteskapets ukrenkelighet? Neppe. Den Norske Kirke er i Arbeiderpartiets hender, bastet og bundet og deler av den er datter til Den store skjøgen vi kan lese om i Åpenbaringsboken.

Demokrati eller Guds ordninger?

Hvor mye demokrati tåler Den norske kirke før den åndelige døden inntreffer? Spørsmålet er stilt på kommentarplass i avisen Vårt Land. Det er både et betimelig og meget interessant spørsmål. For i spørsmålet om kirkens ordninger er det avgjørende å spørre hva som konstituerer en kirke. Trond Bakkevig som har ledet arbeidsgruppen som i går leverte innstillingen: "Styrket demokrati i Den norske kirke" til kirkeminister Giske, understreker at folket skal oppleve Den norske kirke som "deres kirke". Bakkevig ser til og med for seg stemmesedler som viser hvilken fraksjon den enkelte kandidat tilhører, slik at folk kan stemme på den kandidaten som kjemper for deres syn! Den store utfordringen for Den norske Kirke består i at mange av dens medlemmer sjeldent går til gudstjeneste. Men de er altså medlemmer av denne kirken. Selv om de altså ikke er aktivt med i noen kirkelig sammenheng, skal de kunne bestemme hvem som skal sitte i kirkelige råd og dermed være med på å bestemme hva kirken skal stå for i lærespørsmål.

Man skal lete lenge i Bibelen for å finne grunnlag for en slik kirkeordning. Den eksisterer nemlig ikke. Men ordningen passer veldig godt det grepet ikke minst Det Norske Arbeiderparti ønsker å ha om kirken. De - og flere med dem, ønsker seg et statens religionsvesen. Men kirke og stat hører ikke sammen, i følge Bibelen. Det er to ulike størrelser. Og staten kan ikke styre Kirken, om Kirken skal være en Kirke i tråd med Guds ord. De som kalles til tjeneste i Kirken må også være rettelig kalt, det vil si de må kalles ut fra de bibelske kriteriene som finnes. Det er ingen menneskerett og få være medlem av en kirke. Kirken er ingen organisasjon, Kirken er Kristi legeme. Det finnes bibelske kriterier som må oppfylles for å bli en del av dette legemet, og Bibelen åpner heller ikke for en kirkeordning bygget på demokrati. Kirkens ledelse velges ikke på samme måte som man velger politikere. Ikke om man skal følge Skriften, og heller ikke tradisjonen.

Bildet er hentet fra Den norske kirkes nettside.