Kyrie eleison, Norge

Det er et ord som er passende for denne dagen i norsk historie: Kyrie eleison!

Norge har med avstemningen i Stortinget åpnet for sorteringssamfunnet. Ikke mange politikere som, når det virkelig gjelder, stiller opp for annerledesheten, det sårbare, men vi som har bedt, har merket oss navnene. De tapte i Stortingssalen, men de har vunnet våre hjerter, fordi de er de røstene som teller når det gjelder.

Mer enn noensinne trenger vi kristne som vil gi støtte, også praktisk, til de som våger å bære frem et barn med Downs eller som har fysiske eller psykiske utfordringer. Foreldre som tror at vi alle er skapt i Guds bilde, og like mye verdt, og som betyr like mye som alle andre. Hvem av oss som er funksjonshemmet er det jo grunn til å spørre seg!

I dag tenker jeg på flere jeg kjenner med Downs. De har beriket mitt liv. Jeg ville ikke ha vært dem foruten. Så mye kjærlighet, så mye nærhet, så mye glede og tilstedeværelse. Takk til deres mødre og deres fedre, som valgte livet! Vi heier på dere.

I dag tenker jeg på ordene fra profeten Joel:

'Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, stå gråtende og si: Herre, spar ditt folk! Overgi ikke din arv til vanære, så hedningene får herske over den! Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?' Joel 2,17.

Det er i dag det gjelder

Så er dagen her, dagen som vil avgjøre om det er en plass for alle i Norge. Dramatikken finner sted i Stortinget, og utfallet er ikke gitt. Frem til i dag har 'sorteringssmfunnet' bare vært et ord, men etter at Fremskrittspartiet inngikk forlik med Arbeiderpartiet, og Sosialistisk Venstreparti, er det det vi kan få. Nå viser det seg at det bare var en sommerflørt, når Fremskrittspartiet fridde til kristne velgere ved forrige Stortingsvalg, og ville ha dem til gi sin stemme til dem. Det nytter ikke å fri til kristenfolket neste år. Med denne saken har Fremskrittspartiet avslørt at de slett ikke er en garantist for kristne verdier. Da hadde de kjempet for en plass for alle, ikke minst de mest sårbare. Får FrP, Ap og SV det som de vil i dag, er det et tydelig varsel om et kaldere samfunn.

Jeg grøsser når jeg tenker på bildene fra Ukraina for bare noen få dager siden. Fra en surrogatklinikk hvor babyer lå på rekke og rad. Produsert for å bli hentet. Som pakker.

Vi står foran et samfunn hvor far er blitt mer og mer devalueet, enda vi sitter benket rundt TV program som 'Tore på sporet' eller 'Sporløs', og gråter fordi vi blir så beveget over et menneske som leter etter faren sin i et eller annet fremmed land.

Så hva kan vi gjøre i dag?

Vi kan be!

Om at Gud må se i nåde til oss arme syndige mennesker, som har parkert gudfrykten og ærefrykten for livet. La oss folde våre hender i dag, og be om at et mirakel kan skje på Stortinget.

Takk til alle dere som ba i går

En stor takk til alle dere som ba og våket i går. Jeg var med i bønn til like over midnatt, når den historiske innstramningen av abortloven fant sted. Regjeringspartiene og nesten hele Senterpartiets stortingsgruppe - 17 av 19 - stemte for endringnen. 105 stemte for vedtaket, mens 64 stemte mot.

I timesvis diskuterte Stortinget de første innstramningene i abortloven på 40 år. Jeg tror at takket være bønn åpnet Gud en mulighetens dør med denne regjeringen. KrF hadde ikke fått samme muligheten, om de hadde fulgt Hareide på hans vei mot Arbeiderpartiet. Det ser man tydelig på det sterke reaksjonene som har kommet fra mange Arbeiderparti-representanter. Det er heller ingen som helst tvil om at disse kreftene vil gjøre sitt til at loven reverseres, om de skulle komme i maktposisjon igjen.

Enn så lenge vil barn i mors liv reddes. Det takker vi Gud for.

Det som skremmer meg mest i denne saken er at så få vil drøfte de etiske dilemmaene med å drepe en tvilling, eller flere for den saks skyld. Vi snakker om friske fostre som altså ikke skal få lov til å leve.

Det er sterke krefter som vil barnet til livs i mors liv. Sjelden har vi sett en slik aggressivitet som i denne saken.

Foto: Wikipedia

Viktig dag i Stortinget torsdag - la oss be

Torsdag 13.juni er et viktig dag å merke seg for de som kjenner et ansvar for å be for Norge. Da skal Stortinget behandle abortloven. Det vil si den delen som handler om det som så fint heter 'fosterreduksjon', men som ikke er noe annet enn drap på et annet foster.

Når KrF skulle gjøre sitt veivalg, het det at KrF hadde mye å hente på å gå til Arbeiderpartiet. Det gjaldt i så fall ikke abortloven. Nå markerer Arbeiderpartiet motstand mot innstramningen av fosterreduksjonen med å presse frem fulltallig stortingssal under avstemningen førstkommennde torsdag.

Det betyr at alle skal se hvem som stemmer hva. At Arbeiderpartiet ikke vil verne om fosterets rett til få leve, er det vel nå ingen tvil om. Jeg takker Gud for alle barna som får anledning til å leve.

La oss be for torsdagen, og spesielt for de stortingsrepresentantene som vil verne om et barns rett til å få leve.

"Velsignet være din livsfrukt og grøden av din jord ..."

Det er skuffende at regjeringen og landbruksministeren viser en slik motvillighet og sendrektighet med å levere et forslag til hvordan nye kornlagre skal etableres. Forslaget skal først leveres tidligst neste år. Kostnadene er beregnet til en halv milliard, og skal fordeles over flere år.

Denne våren gikk nemlig Stortinget inn for å gjenopprette beredskapslagre for korn. Det var helt andre og fremtidsoptimistiske forhold som gjorde at Norge avviklet kornlagrene i 2003. Siloene ble omgjort til blant annet studentboliger og hoteller. Spørsmålet var om dette var noe av det dummeste og minst fremtidsrettede våre folkevalgte har gjort. Et av hovedargumentene den gangen - og det gjelder fremdeles i visse kretser - var at Norge får dekket tilgangen på matkorn gjennom import. Vi har dermed gjort oss helt avhengige av andre land som skal fornye oss med det vi trenger. Vi har jo penger på bok, må vite, og Ola Nordmann tror at han kan kjøpe seg ut av det meste.

Så kom hetebølgen og tørken. Det har ikke vært så tørt og varmt i Norge siden 1947.  Noen begynner så smått å våkne. Det er ikke bare Norge som opplever hete og tørke, men våre naboland og Nord-Europa. Vi begynner å forstå at klimaendringene virkelig kan føre til ubehagelige situasjoner også for rike Norge. Bøndene opplever virkelig krisen, med formangel, nedslakting av dyr, og de opplever at prisene på det lille foret som kan skaffes stiger i pris, og gjør det umulig å skaffe for mange av dem. Mange norske bønder er belånt til pipa, og kan ikke gjøre flere låneopptak. Og når inntektene uteblir, så blir det krise.

Det som virkelig var krise for mange nordmenn tidligere i år var at det var vanskelig å skaffe C02, og det kunne føre til at vi ikke fikk øl. Det var krise! Ikke at bøndene i den sørlige delen av landet ikke får regn.

Men det er ikke bare klimsendringer som kan føre til at en krise også rammer Norge. En ulykke i et av kjernekraftverkene i de landene hvor vi importerer korn fra, kan skape store utfordringer. Det kan også politisk uro.

Norge må bli mer selvhjulpen når det gjelder mat. Vi har alle forutsetninger om å lykkes om vi bare ville satse på norsk landbruk. Bøndene må fremsnakkes! Vi burde alle vise større takknemlighet for de som jobber så iherdig med å skaffe oss ren mat.

Kanskje du synes at det er litt underlig at jeg er opptatt av dette? Det har sin sammenheng at jeg opplevde en klar tiltale fra Herren for noen år siden. Det skjedde i sammenheng med at kornlagrene våre ble lagt ned. Da kjente jeg en spesiell bønnebyrde om å be for Norge og landbruket vårt. Som nasjonal bønneleder føler jeg også et tungt ansvar for dette. Det burde alle bedende mennesker gjøre. Jeg har begynt å velsigne bøndene våre. Ikke snakke stygt og nedlatende om dem. Men fremsnakke dem. Jeg velsigner Norge: la det bli et grøderikt land! Et land som bærer mye frukt, både bokstavelig og i overført betydning. Jeg har begynt å be ut velsignelsen i 5.Mos 28,1-14 høyt over vårt kjære fedreland, og oppmuntrer andre til å gjøre det samme.

Et splittet kristenfolk som skjeller hverandre ut

Kristne i Norge fremstår som djupt splittet foran det kommende Stortingsvalget. Ukvemsordene hagler i de sosiale mediene. Ord som "naive", "svikere", "dumsnille" brukes om mennesker som setter spørsmålstegn ved den nåværende regjeringens asyl- og flyktningepolitikk.

Andre går ut og hevder at om du er kristen er det eneste riktige å stemme borgerlig. Om ikke svikter du troskapen mot Guds ord. Men når ble skattelette for de aller rikeste en kampsak for de som hører til Guds rike? Når ble det rett å ta trygdeytelser fra uføre for å sikre at de rike skal bli rikere? Er det den rettferdighet som Bibelen snakker om? Eller handler dette om den uretten som de fattige ble utsatt for i Israel og som Guds profeter refset israelsfolket for?

Vi kan ha mange meninger. Men noen tillater ikke andre å ha andre meninger enn dem selv. Om du er kristen må du stemme slik at Sylvi Listhaug får fortsette. I en annonsekampanje med helsides annonser i avisen Dagen henvender Fremskrittspartiet seg til konservative kristne for å få dem til å forstå at de om sørge for at Listhaug fortsetter, hvis ikke vil horder av muslimer innta landet. Det er altså ikke partilederen de promoterer, men Fremskrittpartiets valgkampteam vet hvilke knapper de skal trykke på.

Men det er noe helt annet jeg vil fokusere på:

Det kommer dager etter valget i september. De samme folkene som nå går så hardt ut på hverandre, noen fra samme menighet og samme kirkesamfunn, skal møtes til gudstjenester og vi skal be sammen. Hvordan er det mulig når vi noen uker før har skjelt hverandre ut, kastet beskyldninger om svik mot hverandre, kalt den andre en forræder?

Hva kommer det av at kristne mennesker bruker et slikt språk, og en slik retorikk? Representerer dette virkelig en kristen tro som andre vil finne interesse i? Folk leser jo det vi skriver?

Hvordan kan vi stå på talerstolen, vitne på vitnemøter og be sammen om noen uker, når vi har vært så ufine mot hverandre. Hører Gud bønnene våre da?

Foto: Wikipedia

Opprop om forbønn foran Stortingsvalget

Følgende opprop er sendt ut fra Nasjonalt Bønneråd foran Stortingsvalget til høsten:

Kjære venner!
Nå nærmer det seg Stortingsvalget 2013. Vi er takknemlige for å bo i et velfungerende demokrati, med fred og velstand. Vår bønn er at Gud fortsatt må få sin vei med vår nasjon!

Bønnemner for valgkampen
Vi ønsker å be for alle de 4 082 som stiller til valg i alle fylker og fra alle partier, at de i denne spesielle perioden skal få oppleve Guds godhet og omsorg, at deres familier og ekteskap skal komme styrket ut av valgkampen, og at deres politiske ståsted skal bli kommunisert klart og tydelig for velgerne. Vi ber også for medias rolle i videreformidlingen av valgkampen. Vi ber:

· At det blir en redelig og respektfull tone mellom kandidatene.
· At velgerne får et sant bilde av hva hvert parti står for.
· At sentrale kristne samfunnsverdier får fylle debattene og fokuset frem mot valget.

Bønnemner for valgresultatet
Vi ber om at valgresultatet fremmer en sann toleranse som sikrer trosfrihet, og at vi får sannhetssøkende politikere med respekt for Guds gode vilje. Vi ber om at valget vil gi:

· Et sterkere vern for livet fra unnfangelse til en naturlig død, med særlig tanke på utviklingen i bioteknologien, et sterkere vern om familien og båndet mellom mor, far og barn og respekt for kristne verdier i skole og samfunn.
· Politikere med mot, visdom og handlekraft til å forvalte naturressursene rett og bevare skaperverket for fremtidige generasjoner, samt vilje til rettferdig global fordeling og kamp mot fattigdom.
· Et oppgjør med alle former for rasisme og antisemittisme, en større forståelse for Israels situasjon blant de folkevalgte, og politikere som bidrar til rettferdige og fredelige løsninger på konflikter, i Midtøsten og andre steder i verden.

La oss ikke overlate det nasjonale hendelsesforløpet til «tilfeldighetene.» La oss reise oss som Guds folk og la våre bønner for land og folk lyde innfor Guds trone! Vi oppfordrer til bønnemøter og lokale initiativ i hele landet frem mot valget!

 Alv Magnus (Nasjonalt Bønneråd)

Anne Lise Søvde (NORME)

Andreas Nordli (Ungdom i Oppdrag)

Arnfinn Løyning (Den evangelisk lutherske frikirke)

Bjørn Olav Hansen (Nasjonalt Bønneråd)

Erik Furnes (Indremisjonsforbundet)

Else-Britt Nilsen (Katarinahjemmet, Oslo)

Terje Dahle (Kristent Nettverk)

Jeffery Huseby (Det Norske Misjonsselskap)

Reidar Paulsen (Doulos-nettverket)

Rolf Ekenes (Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn)

Rolf Kjøde (Normisjon)

Sigmund T Kristoffersen (Pinsebevegelsen i Norge)

Svein Veland (Metodistkirken)

Terje Aadne (Det Norske Baptistsamfunn)

Første steg på veien til at Norge ikke har noen statsreligion

I dag legges innstillingen fram for Stortinget, som endrer Grunnloven og som fører til at Norge ikke lenger har noen statsreligion. For alle som kjemper for tros- og samvittighetsfrihet er det noe å glede seg over. Ingen steder i Det nye testamente finnes det nemlig noe grunnlag for at stat og kirke hører sammen. Heller tvert om! Når loven vedtas senere denne måned, skal heller ikke regjeringen utnevne proster og biskoper. Endringen i Grunnloven og kirkeloven er et arbeid som startet med et forlik på Stortinget i 2008, og samtlige partier på Stortinget står bak innstillingen som legges fram i dag.

21.mai skal saken opp til behandling i Stortinget. At den blir vedtatt er det ingen som helst tvil om. Enkelte kristne har vist et stort engasjement for å beholde grunnloven slik den er. Engasjementet er forståelig om man ønsker å beholde "den evangelisk-lutherske religionen" som statens offisielle religion, men jeg har vanskeligheter med å forstå at kristne som tilhører frikirkelige menigheter engasjerer seg for å beholde Grunnlovens paragraf 2 slik den lyder i dag. Jeg tror at dette sterke engasjementet skyldes at man ikke har sattt seg grundig nok inn i saken. For det er jo ikke slik at vi mister det man kaller 'vår kristne kulturarv', med mindre man mener at den ene og alene skal forstås som luthersk i form av den statsreligion vi har hatt. I den nye Grunnloven heter det at 'den kristne og humanistiske arv' skal være statens verdigrunnlag.

Kongen er den eneste i Norge som ikke har religionsfrihet. Han kan ikke engang velge om han vil bli baptist eller pinsevenn. Det burde være et tankekors i denne sammenhengen.

Vårt kall som kristne er å følge den befalingen vi finner i 1.Tim 2,2-3:

"Derfor formaner jeg først av alt til at det blir gjort påkallelser, bønner, forbønner og takksigelser for alle mennesker, for konger og alle som har myndighet, så vi kan leve et stille og fredelig liv i all gudsfrykt og ærbødighet. For dette er godt og velbehagelig framfor Gud, vår Frelser."

Kjønnsnøytral "ekteskaps"-lov på kollisjonskurs med det meste

Biskop Olav Skjevesland, preses for Den norske kirke, var tindrende klar i Stortinget i går under høringen om den kjønnsnøytrale såkalte "ekteskaps"-loven:

- Prester som utfører vigsel av homofile eller lesbiske par etter en justert ekteskapsliturgi bryter med sitt ordninasjonsløfte.

Biskop Skjevesland påpekte at det i Den norske kirkes vigselsrituale klart slås fast at ekteskapet består av en mann og en kvinne.

Nesten samtlige kirkesamfunn og kirkelige organisasjoner som deltok under høringen i går krevde at loven må avvises og sendes tilbake til regjeringen. Et av hovedpoengene da de 23 organisasjonene og kirkesamfunnene møtte til høringen i går var at ved den nye kjønnsnøytrale såkalte "ekteskaps"-loven blir barn fratatt retten til å kjenne sitt biologiske opphav.

Teologen Joachim F. Grün, som er en av mine gode venner, skriver i en glimrende kronikk i Dagen/Magazinet i dag at den nye såkalte "ekteskaps"-loven er den største diskrimineringslov. Grün skriver: "Hvis det nå foreliggende lovforslag vedtas vil det innføre det som historiebøker senere kan kalle den største diskrimineringslov. Det vil bringe Norge i direkte motsetning til FNs barnekonvensjon. særlig artikkel 7.1 og 18.1 og FNs menneskerettigheter særlig artikkel 16."

Joachim Grün trekker i sin kronikk frem noe jeg selv har tenkt mye på, nemlig TV serien "Tore på sporet". Mer enn noe annet program har det vist viktigheten av å kjenne sine biologiske foreldre. Denne rettigheten skal norske barn fratas fordi regjeringen er mer opptatt av å være politisk korrekte og la seg styre av de homofiles kamporganisasjoner, enn å sette barnet i sentrum.