Så er dagen her, dagen som vil avgjøre om det er en plass for alle i Norge. Dramatikken finner sted i Stortinget, og utfallet er ikke gitt. Frem til i dag har 'sorteringssmfunnet' bare vært et ord, men etter at Fremskrittspartiet inngikk forlik med Arbeiderpartiet, og Sosialistisk Venstreparti, er det det vi kan få. Nå viser det seg at det bare var en sommerflørt, når Fremskrittspartiet fridde til kristne velgere ved forrige Stortingsvalg, og ville ha dem til gi sin stemme til dem. Det nytter ikke å fri til kristenfolket neste år. Med denne saken har Fremskrittspartiet avslørt at de slett ikke er en garantist for kristne verdier. Da hadde de kjempet for en plass for alle, ikke minst de mest sårbare. Får FrP, Ap og SV det som de vil i dag, er det et tydelig varsel om et kaldere samfunn.
Jeg grøsser når jeg tenker på bildene fra Ukraina for bare noen få dager siden. Fra en surrogatklinikk hvor babyer lå på rekke og rad. Produsert for å bli hentet. Som pakker.
Vi står foran et samfunn hvor far er blitt mer og mer devalueet, enda vi sitter benket rundt TV program som 'Tore på sporet' eller 'Sporløs', og gråter fordi vi blir så beveget over et menneske som leter etter faren sin i et eller annet fremmed land.
Så hva kan vi gjøre i dag?
Vi kan be!
Om at Gud må se i nåde til oss arme syndige mennesker, som har parkert gudfrykten og ærefrykten for livet. La oss folde våre hender i dag, og be om at et mirakel kan skje på Stortinget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar