fredag, mai 15, 2020

Den jødiske parashah-praksisen, del 1

Jeg har gått rundt i huset og nynnet på en salmetekst: 'Guds ord, det er vårt arvegods, det våre barns skal være.' Det er en salme av Grundtvig fra 1817. Det har sammenheng med at jeg nylig har lest en artikkel om jødenes lange historie om det å studere og granske Guds ord. Er det noe vårt land trenger, så er det en bibelvekkelse.

Guds ord har alltid vært dyrebart for våre jødiske trossøsken. Slik burde det også være for oaa. Torahen De fem Mosebøkene) er spesielt dyrebare, og de fokuserer da også ukentlig på dem gjennom hele året. Faktum er at det jødiske samfunnet leser seg igjennom de fem Mosebøkene, hvert år gjennom en form for stadardisert syklus. De fem Mosebøkene deles opp i ukenrlige porsjoner kjent som 'den ukentlige parashah', og den er vanligvis fire til fem kapitler lang.

Dette gjøres av jøder over hele verden. De leser samme skriftavsnitt, samme skriftdel uke etter uke. Det gir jo en fantastisk mulighet til å samtale om det skriftavsnittet de leser. Og alle involveres. I familiene, studerer de samme skriftavsnitt, tilpasset deres aldersnivå. Barna lærer om innholdet på skolene. På fredag kveld under det ukentlige sabbatsmåltidet, erdet vanlig at far i familien å spørre de som sitter rundt bordet om hva de har lært denne uken fra de skriftavsnittet de har lest. Vanligvis vil han også ha en kort undervisning om det samme, ofte med en praktisk tilnærming.

Når begynte så denne tradisjonen med å lese de 5.Mosebøkene en gang i året? Man daterer den tilbake til den tiden da Moses levde. I 5.Mos 31,9-13 heter det:

'Moses skrev ned denne loven og ga den til prestene, Levi-sønnene, som bar Herrens paktkiste, og til alle de eldste i Israel. Og Moses ga dem dette påbudet: Hvert sjuende år, i ettergivelsesåret, under løvhyttefesten, når hele Israel kommer og trer frem for Herren sin Guds ansikt på det stedet han velger seg ut, skal du lese opp denne loven foran hele Israel, slik at de hører det. Kall folket sammen, men, kvinner og barn, og innflytterne som bor i byene dine, slik at de hører og kan lære å frykte Herren deres Gud og trofast følge hvert ord i denne loven. Også barna deres, som ennå ikke kjenner den, så de lærer å frykte Herren deres Gud så lenge dere får leve i det landet dere skal legge under dere når dere går over Jordan.'

Ordene fra %.Mos.31 viser oss at Torahen skulle leses for hele nasjonen hvert syvende år under Sukkot - løvhyttefesten. Dette er første gang i Skriften vi finner en befaling om at Guds Ord skulle leses sammen offentlig.

Men dessverre dette budet ble ikke alltid fulgt gjennom Israels historie. I 2.Kong.23, 1-2 lærer vi at mange generasjoner senere, måtte kong Josia (641-610 f.Kr.) måtte gjeninnføre praksisen med den offentlige lesningen av Skriften. Gjennom det babylonske eksilet, som starte i år 586 f.Kr. ble denne praksisen nok en gang forsømt. Når jødene vendte tilbake til Israel rundt 70 år senere - omkring 450 år f.Kr. - leser vi at Esra og Nehemja samlet folket sammen for å lese. Esra begynte å lese fra Torahen tidlig om morgenen og fortsatte å lese til middagstid (Nehemja 8,1-4)

Esra og Nehemja visste at folket trengte å høre Herrens Ord på regulær basis slik at de visste hvordan de skulle tjene ham, men det var umulig for folk flest å ha sine egne kopier av Skriften å lese fra. Håndskrevne Skriftruller var svært kostbart. Dermed ble det etablert et system for offentlig lesning av Skriften, som eksisterer den dag i dag i de fleste ortodokse synagoger, hvor deler av Torahen leses offentlig om morgenen tirsdager og torsdager. Og hver sabbatsdag,leses hele avsnittet av Torahen for inneværende uke.

Hva så med den nytestamentlige forsamlingen? Det skal vi se nærmere på i neste artikkel.

fortsettesD

Ingen kommentarer: