Det som skjedde i Irak ble en stor utfordring for Israels statsminister David Ben Gurion (bildet). den israelske regjeringen og ikke minst Jewish Agency var overbevist om at de først måtte sørge for å ta imot de jødiske immigrantene fra Polen og Romania. De fryktet - og frykten var berettiget - for at disse landenes grenser skulle lukkes igjen. Samtidig presset den irakiske statsministeren, Nuri as-Saide på å løse problemene med de manmge jødene som nå hadde frsagt seg sitt irakiske statsborgerskap.
Statsminister Nuri as-Saide gjorde to mislykkede forsøk på å overtale kong Abdullah av Jordan til å gi sitt samtykke til at irakiske jøder kunne 0l å passere jordansk territorium for så å bli skysset over den israelske grensen. Han forsøkte også å få med seg Storbritannia og USA til å løse dilemmaet, men lykkes ikke.
Et attentatforsøk skulle derimot endre det hele. 14. januar 1951 ble det kastet en bombe mot Mas'uda Shemtov-synagogen . Det førte til at Israel ble direkte involvert. Tre dager senere kunngjorde den irakiske regjeringen at deadline var satt for jødenes avreise, nemlig den 31.mai 1951. Den irakiske regjeringen godkjente en direkte flyryte mellom Bagdad og Lydda i Israel. Nå kunne operasjonen som gikk under navnet Ali Baba fullføres. Det ble også brukt andre navn om den, som Operasjon Esra og Nehemja.
Men problemene var ikke løst med dette. Den irakiske regjeringen offentliggjorde en ny lov som frøs alle de nasjonaliserte jødenes eiendommer, og 80.000 jøder ble over natten nødlidende. De ble fratatt alt de eide. Det hører med til historien at mange jøder klarte å smugle verdier ut av landet til en samlet verdi av 10 millioner pund.
Luftbroen mellom Bagdad og Lydda, flyplassen i Tel Aviv, er den største i historien. Den begynte i mai 1950 og varte til august 1951 og fraktet 120.000 jøder Det lovede land.
Billedtekst: Israels statsminister David Ben Gurion. Foto: Wikipedia.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar