Det største profetiske tegnet i moderne tid

 Vi lever i spennende tider, hvor Guds profetiske ord går bokstavelig talt i oppfyllelse. Det største profetiske tegnet i moderne tid, er gjenopprettelsen av staten Israel. De siste dagene har jeg brukt mye tid på å granske det profetiske ordet i Bibelen og jeg har kjent Guds nærvær og hans velbehag på en forunderlig måte.

I den sammenheng har jeg også lest Israels moderne historie, og funnet fram igjen uavhengighetserklæringen fra 1948. Det er mange gode grunner for å minne om den i en tid som vår. I asken av Holocaust reiste Gud opp et jødisk hjemland, og oppfylte profetien om de tørre ben i dalen, som står gjengitt hos profeten Esekiel 37. Ta gjerne fram Bibelen din og les den.

Her er uavhengighetserklæringen, oversatt til norsk av pinsevennen Oddvar Nilsen: 

"I Israels land ble det jødiske folket til. I dette landet ble deres åndelige, religiøse og nasjonale karakter dannet. Her bodde de i suveren uavhengighet. Her skapte de en nasjonal kultur som fikk universal betydning og som ga verden den evige bøkenes bok.

Selv om jødefolket har vært drevet ut av landet Israel, er de forblitt trofaste mot det i alle lan der de har vært atspredt. De har aldri sluttet å be og håpe på en tilbakevending og en gjenopprettelse av deres nasjonale frihet. Drevet av denne historiske tilknytningen har jødene gjennom alle århundrer kjempet for å vende tilbake til deres fedres land og gjenopprette deres stat. 

I de siste årtiene har de vendt tilbake. De har gjenerobret ørkenen, gjenoppvekket språket, bygd byer og landsbyer. Idet vi påberoper oss jødefolkets naturlige og historiske rett og resolusjonen som er vedtatt av De forente nasjoners generalforsamling, proklamerer vi herved opprettelsen av den jødiske stat i Palestina, og den skal kalles Israel. 

Vi tilbyr fred og vennskap med alle nabostater og folk. Vi appellerer til jøder over hele verden til å stå med oss i den største kampen for oppfyllelsen av generasjoners drøm: Israels forløsning! I tillit til Den Allmektige undertegner vi hermed denne erklæringen i byen Tel Aviv på den femte dage i Iyar 5708, den 14.mai 1948."

Jerusalem i profetisk lys, del 4

 Mandag denne uken var første dag i årets jødiske påskefeiring. Sentralt i fortellingen om jødenes påske er 2.Mosebok kapittel 12 og følgende. I den sammenhengen har jeg merket meg noen ord fra 2.Mos 12,40-42: "Den tiden Israels barn hadde bodd i Egypt var fire hundre og tretti år. På den dagen da de fire hundre og tretti år var til ende, dro alle Herrens hærer ut av Egypt. Denne natten våket Herren for å føre dem ut av landet Egypt. Den samme natten hører Herren til som en våkenatt for alle Israels barn, slekt etter slekt." Bibelen forteller oss at Herren både våker over land, folk og ikke minst sine evige løfter. Gjennom profeten Jeremia sier Herren Gud: "For jeg vil våke over mitt ord, så jeg fullbyrder det." (Jer 1,12) Enkelte oversettelser oversetter med 'fullfører'. I Salme 121,3a-4 leser vi følgende: "...Din vokter skal ikke slumre. Se, han slumrer ikke og sover ikke Israels vokter." Abrahams, Isaks og Jakobs Gud holder nøye regnskap. På dagen fire hundre og tretti år etter at israelittene kom til landet Egypt, dro de ut. Det er ingen tilfeldigheter i Guds historie.

Det var heller ingen tilfeldigheter da den jødiske staten ble gjenopprettet 14.mai 1948. Det er uten tvil den dagen som er den største profetiske oppfyllelsen av Guds løfter i de tyvende århundre. Det skjedde også helt nøyaktig ifølge Guds profetiske ord. Hør bare: 

"Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg...Jeg er med deg. Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle deg. Jeg vil si til Norden: Gi dem hit! - og til Syden: Hold dem ikke tilbake! La mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende." (Jes 43,1 og 5-6)

"Derfor skal du si: Så sier Herren Herren: Jeg vil samle dere fra folkene og sanke dere fra de land som dere er spredt i, og jeg vil gi dere Israels land... Og jeg vil gi dem ett hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i deres indre. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dem et kjødhjerte." (Esek 11,17 og v.19)

"Enda en gang vil jeg bygge deg, og du skal bli bygd opp igjen...Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ende. Blant dem er det både blinde og halte, både svangre og fødende. Som en stor skare skal de komme tilbake hit." (Jer 31,4-5)

De to neste stegene på Guds profetiske endetidskalender handler om Jerusalems ødeleggelse og gjenopprettelse. Ødeleggelsen kom i år 70, og forutsies av Jesus i han eskatologiske tale i Luk 21,20-24a: "Men når dere ser Jerusalem omringet av krigshærer, da skal dere vite at byens ødeleggelse er nær. Da må de som er i Judea, flykte til fjells. De som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i byen. For dette er gjengjeldelsens dager, da alt det som står skrevet, skal bli oppfylt. Stakkars dem som er med barn og de som gir die i de dager! For stor nød skal det være på jorden, og vrede over dette folket. De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag."

Dette skjedde i år 70 etter Kristus. Etter at templet var ødelagt, ble jødene fordrevet, til alle folk og nasjoner. Landflyktigheten varte fram til 14.mai 1948. Under 6 dagers krigen i 1967 går resten av vers 24 i oppfyllelse: "Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende."

Det som nå gjenstår for Jerusalem er at hedningenasjonene atter en gang samler seg mot Jerusalem for å innta byen.

Om Gud

"Når tidens fylde har kommet kan ingen holde Gud tilbake." - David ben Gurion (bildet), 1886-1973, Israels første statsminister.

Profetisk verdenshistorie: Det jødiske Exodus fra Irak til Israel, del 3

Det som skjedde i Irak ble en stor utfordring for Israels statsminister David Ben Gurion (bildet). den israelske regjeringen og ikke minst Jewish Agency var overbevist om at de først måtte sørge for å ta imot de jødiske immigrantene fra Polen og Romania. De fryktet - og frykten var berettiget - for at disse landenes grenser skulle lukkes igjen. Samtidig presset den irakiske statsministeren, Nuri as-Saide på å løse problemene med de manmge jødene som nå hadde frsagt seg sitt irakiske statsborgerskap.

Statsminister Nuri as-Saide gjorde to mislykkede forsøk på å overtale kong Abdullah av Jordan til å gi sitt samtykke til at irakiske jøder kunne 0l å passere jordansk territorium for så å bli skysset over den israelske grensen. Han forsøkte også å få med seg Storbritannia og USA til å løse dilemmaet, men lykkes ikke.

Et attentatforsøk skulle derimot endre det hele. 14. januar 1951 ble det kastet en bombe mot Mas'uda Shemtov-synagogen . Det førte til at Israel ble direkte involvert. Tre dager senere kunngjorde den irakiske regjeringen at deadline var satt for jødenes avreise, nemlig den 31.mai 1951. Den irakiske regjeringen godkjente en direkte flyryte mellom Bagdad og Lydda i Israel. Nå kunne operasjonen som gikk under navnet Ali Baba fullføres. Det ble også brukt andre navn om den, som Operasjon Esra og Nehemja.

Men problemene var ikke løst med dette. Den irakiske regjeringen offentliggjorde en ny lov som frøs alle de nasjonaliserte jødenes eiendommer, og 80.000 jøder ble over natten nødlidende. De ble fratatt alt de eide. Det hører med til historien at mange jøder klarte å smugle verdier ut av landet til en samlet verdi av 10 millioner pund.

Luftbroen mellom Bagdad og Lydda, flyplassen i Tel Aviv, er den største i historien. Den begynte i mai 1950 og varte til august 1951 og fraktet 120.000 jøder Det lovede land.

Billedtekst: Israels statsminister David Ben Gurion. Foto: Wikipedia.

70 års profetisk historie

Vi skrur klokken tilbake til ettermiddagen 14. mai 1948. I en hall i Tel Aviv Museum møtes de jødiske lederne til en seremoni av stor historisk og profetisk karakter. En æresvakt med Haganah-soldater står langs fortauet utenfor. En bil kjører fram. En mann stiger ut av bilen. Han har en karakteristisk hårmanke. Det er David Ben Gurion. Han passerer æresvaktene og setter kursen mot trappeoppgangen. Klokka er ganske nøyaktig 16.00. Den høytidelige seremonien kan begynne. Nå lyder Hatikva, den israelske nasjonalsangen. David Ben Gurion reiser seg. Med sin karakteristiske stemme leser han opp Uavhengighetserklæringen. De som er tilstede signerer erklæringen. Nok en gang synges Hatikva, og Ben Gurion reiser seg og sier: "staten Israel er etablert."

Bare noen timer før hadde den britiske høykommisæren, Alan Cunningham og den britiske mandat-administrasjonen reist fra Jerusalem. De skulle til Haifa og derfra skulle britiske marinefartøyer ta dem tilbake til Storbritannia.

14 mai 1948 er dagen da den sionistiske drømmen til Theodor Herzl og alle jøder i diasporaen skulle gå i oppfyllelse, ja, ikke bare det: Guds evige løfter gitt til Hans utvalgte folk skulle fullbyrdes! Jødene skulle få vende tilbake til det landet Gud selv hadde lovet dem. Hos profeten Jesaja heter det: "På den tid skal Herren enda en gang rekke ut sin hånd for å vinne tilbake resten av sitt folk...Han skal løfte et banner for folkene, han skal samle de fordrevne av Israel og sanke de spredte av Juda fra jordens fire hjørner."

Vi finner det samme hos profeten Esekiel, hvor det heter: "Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til deres eget land....Dere skal bo i det landet jeg ga deres fedre. Dere skal være mitt folk og jeg vil være deres Gud."  (Esek.36,24 og v.28).

Men det er ikke bare profetene Jesaja og Esekiel som profeterer om dette. Vi finner det også hos flere av de andre profetene, blant annet Sefanja: "På den tid vil jeg føre der hit. På den tid vil jeg sanke dere. For jeg vil gjøre dere til ry og til pris blant alle jordens folk, når jeg gjør ende på fangenskapet for deres øyne, sier Herren." (Sef.3,20)

Om gjenopprettelsen av staten Israel heter det hos profeten Jesaja: "Hvem har hørt slik? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på en dag, eller blir et folk født på en gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner." (Jes.66,8) 

Det har gått 70 år siden den moderne staten Israel ble etablert. Israel ble truet av sine naboer ved grunnleggelsen og 70 år etter er landet fremdeles omkranset av fiender med et brennende og intenst hat mot verdens eneste jødiske stat. Iran truer landet med total utslettelse. Det samme gjør Hamas. Og mens selve den jødiske statens eksistens er truet, brer antisemittismen og jødehatet seg i verden. De siste tiårene er det blitt utrygt for jøder i land som Frankrike, Belgia, Danmark, men heller ikke i Norge er det trygt. Det eneste demokratiet i Midt-Østen er den jødiske staten. Hit kan de komme. Her vil alt gjøres for at jøder skal føle seg trygge. Men de må leve med hatet og truslene hver eneste dag.

På 70 årsdagen kan vi bidra med en ting: vi kan gjøre som vi ble oppfordret til i Salme 122: "Be om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker deg. Må det råde fred innenfor dine murer, ro i dine saler!" (v.6-7)

Billedtekst: Det vakre bildet er laget av Birgitta Yavari-Llan, og brukt med hennes velvillige tillatelse. Birgitta Yavari-Llan, svensk illustratør, kunstner og forfatter, kjent siden 70-tallet. Særskilt for sine vakre kalendere med bibelord. Hun er bosatt i Jerusalem.

Israel - et mirakel

"I 2000 år har vi ventet på dette øyeblikket - og nå er det her. Når tidens fylde har kommet kan ingen holde Gud tilbake."  (David Ben Gurion, Israels statsminister, 1957)

"Med Israels tilbakekomst, har et av de største miraklene i verdenshistorien funnet sted: et folk uten land, uten konger, prinser eller et tempel for omtrent to tusen år, spredt rundt omkring i nasjonene, grusomt forfulgt gjennom historiens gang, gjentatte ganger truet med å bli utryddet, som kulminerte i 'den endelige løsningen', i vår egen tid - dette folket, spredt som 'tørre ben' over hele jorden, er blitt samlet sammen som en nasjon, og over natten blitt en levedyktig stat." (Israel - mitt utvalgte folk).

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Billedtekst: David Ben Gurion.

Guds løfter holder til evig tid

En del kristne mener at opprettelsen av staten Israel i 1948 ikke har noe å gjøre med Bibelens profetier. Jeg våger følgende påstand: Ved å innta en slik holdning støtter de faktisk den muslimske virkelighetsoppfatningen!

Det er underlig å møte kristne som på den ene siden uttrykker bekymring over Islams utbredelse, samtidig som de aktivt støtter den palestinsk-arabiske propagandaen når det gjelder staten Israel.

For muslimene avviser at Bibelen er til å stole på. Palestina-araberne påstår at de alltid har bodd i Palestina, det til tross for at en palestinsk stat aldri har eksistert i historien. Kan du navnene på noen palestinske konger? Verken Jerusalem eller Tempelhøyden tilhører dem. Stedene tilhører derimot jødene, fordi Gud har gitt dem disse stedene!

Det var også oppfatningen til Israels første statsminister, David Ben-Gurion (bildet). Han var svært tydelig:

'Det er ikke britene eller Balfour-erklæringen som gir oss retten til landet Israel. Denne retten er mye eldre enn det. Det er Bibelen som har gitt oss den'. (David Ben-Gurion i 1936)

Jeg har sagt det mange ganger tidligere, men det skader ikke å gjenta det: Guds løfter har ikke gått ut på dato! Det Gud har gitt løfter om det vil Han holde. Hvorfor jeg er så sikker på det? Fordi Gud ikke kan lyve! Dessuten tror jeg på det som er profetert om gjennom profeten Jes 40,8:

'Gresset blir tørt, blomsten visner. Men vår Guds ord står fast til evig tid'.

Dette ordet gjentas faktisk i Det nye testamente:  'For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomsten på gresset. Gresset visnet, og blomsten falt av. Men Herrens ord blir til evig tid'. (1.Pet 1.24-25)

Når Gud sier at Han har gitt landet til evig til til jødene, ja da mener Han det!

'Til evig tid minnes han sin pakt, det ord han fastsatte for tusen slekter, hans pakt med Abraham og hans ed til Isak. Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel. Han sa: Til deg gir jeg Kana'ans land til arv og eiendom'. (Salme 105,8-11)

De ordene står der fortsatt - og de er gyldige.

David Ben-Gurions tale 14.mai 1948

Gjenopprettelsen av staten Israel er vår tids største og viktigste endetidstegn: 14.mai 1948 lyder en kjent stemme over radioen i jødenes land. Det er David Ben-Gurion som taler:

"I Israels land ble det jødiske folket til. I dette landet ble deres åndelige, religiøse og nasjonale karakter dannet. Her bodde de i suveren uavhengighet. Her skapte de en nasjonal kultur som fikk universell betydning og som verden  den evige bøkenes bok. 

Selv om jødefolket har vært drevet ut av landet Israel, er de forblitt trofaste mot det i alle land de har vært atspredt. De har aldri sluttet å be og håpe på en tilbakevending og en gjenopprettelse av deres nasjonale frihet. Drevet av denne historiske tilknytningen har jødene gjennom alle århundrer kjempet for å vende tilbake til deres fedres land og gjenopprette deres stat.

I de siste årtiene har de vendt tilbake. De har gjenerobret ørkenen, gjenoppvekket språket, bygd byer og landsbyer. I det vi påberoper oss jødefolkets naturlige og historiske rett og resolusjonen som er vedtatt av De forente nasjoners generalforsamling, proklamerer vi herved opprettelsen av den jødiske stat i Palestina, og den skal kalles Israel.

Vi tilbyr fred og vennskap med alle nabostater og folk. Vi appellerer til jøder over hele verden til å stå med oss i den største kampen for oppfyllelsen av generasjoners drøm: Israels forløsning! I tillit til Den Allmektige undertegner vi hermed denne erklæringen i byen Tel Aviv på den femte dagen i Iyar 5708, den 14.mai 1948'.

Netanjahu leder bibelstudiesirkel fra statsministerens residens i Jerusalem

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har tatt opp igjen arven etter Israels første statsminister David Ben-Gurion og tidligere statsminister Menachem Begin, og holder nå bibelstudiesirkler i statsministerens residens i Jerusalem.

På årets første dag ledet han det tredje bibelstudiet, sammen med blant annet rabbiner Yisrael Meir Lau, kona Sara og sønnene Yair og Avner. Møtet i bibelstudiesirkelen varte en halv time. Hvilken velsignelse det må være for et land å ha en statsminister som studerer Guds ord.

I følge Jerusalem Post studerte de blant annet ordene i 2.Mosebok 1, som var dagens sabbatstekst,  og statsminister Netanyahu siterte selv v 8: 'Da kom det en ny konge over Egypt, og han kjente ikke til Josef'.

- Det er sant i dag, og det var sant den gang, sa Netanyahu og la til: - Regimet i Egypt er forandret, regjeringen i Syria rystes og det kan også skje med 'Den palestinske autoritet' i Judea og Samaria. I motsetning til alle stemmene som oppfordrer meg til å haste med innrømmelser og tilbaketrekning, tror jeg at den diplomatiske prosess trenger en behandling som er ansvarlig, ikke hysterisk, men med visdom, ikke med hast. Ellers kunne den tredje iranske terrorbasen bli etablert i hjertet av landet.

Guds ord går i oppfyllelse: Tre millioner jøder returnert til Israel siden 1948

Jødenes tilbakevending til Eretz Israel viser hvor trofast Herren er mot sine egne løfter. Den Gud vi tjener, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, er til å stole på. Det Han er sagt, holder Han.

Enkelt hevder at enhver profeti om jødenes tilbakekomst til Israels land, ble oppfylt i midten av det sjette århundre f.Kr, etter ordre fra perserkongen Kyros. Men de som hevder dette kan ikke lese Bibelens ord slik de står. De ignorerer for eksempel det som profeten Jesaja forutsier, nemlig at Gud ville "rekke ut sin hånd en gang til for å ta tilbake den rest som er igjen av Hans folk," og denne gangen "vil Han ... samle de fordrevne av Israel ... fra de fire hjørnene av jorden." (Jes 11,10-12)

Leser man disse, og andre lignende løfter, så vil man se at tilbakekomsten fra Babylon umulig kan være det som disse profetordene beskriver. For disse profetordene hander om de jøder som er spredt til jordens "fire hjørner", det vil si fra nasjonene, mens tilbakekomsten fra Babylon kun handlet om de som kom derfra - det vil si fra en nordøstlig retning. Dette dreier seg derfor om det vi kan kalle den første samlingen.

Jesaja profeterer også om en andre samling, og den vil komme fra alle nasjoner som jødene ble spredt til etter Templets fall i Jerusalem i år 70 e.Kr.

1948 er det profetiske året. Den britiske tilbaketrekningen fra deres mandatområde i det som den gang ble kalt Palestina, 14. mai 1948, gav jødene mulighet til å etablere sin egen stat. Under ledelse av David Ben Gurion (bildet), var den første loven som ble vedtatt av staten Israel loven om tilbakevending, hvor alle jøder ikke bare ble ønsket velkommen, men oppmuntret til å bosette seg i sitt gamle hjemland.

Siden 1948 har over tre millioner jøder returnert til Israel. I løpet av 1990-tallet forlot en million av dem det tidligere Sovjetunionen og reiste til Israel. Hos profeten Esekiel heter det:

"Da skal de kjenne at jeg er Herren deres Gud. For jeg har bortført dem til folkene, men igjen samler jeg dem til deres eget land, og jeg lar ikke noen av dem bli tilbake." (Esek 39,38)

Dette er vi vitne til i dag. Det er intet mindre enn et Guds under.