Vi skrur klokken tilbake til ettermiddagen 14. mai 1948. I en hall i Tel Aviv Museum møtes de jødiske lederne til en seremoni av stor historisk og profetisk karakter. En æresvakt med Haganah-soldater står langs fortauet utenfor. En bil kjører fram. En mann stiger ut av bilen. Han har en karakteristisk hårmanke. Det er David Ben Gurion. Han passerer æresvaktene og setter kursen mot trappeoppgangen. Klokka er ganske nøyaktig 16.00. Den høytidelige seremonien kan begynne. Nå lyder Hatikva, den israelske nasjonalsangen. David Ben Gurion reiser seg. Med sin karakteristiske stemme leser han opp Uavhengighetserklæringen. De som er tilstede signerer erklæringen. Nok en gang synges Hatikva, og Ben Gurion reiser seg og sier: "staten Israel er etablert."
Bare noen timer før hadde den britiske høykommisæren, Alan Cunningham og den britiske mandat-administrasjonen reist fra Jerusalem. De skulle til Haifa og derfra skulle britiske marinefartøyer ta dem tilbake til Storbritannia.
14 mai 1948 er dagen da den sionistiske drømmen til Theodor Herzl og alle jøder i diasporaen skulle gå i oppfyllelse, ja, ikke bare det: Guds evige løfter gitt til Hans utvalgte folk skulle fullbyrdes! Jødene skulle få vende tilbake til det landet Gud selv hadde lovet dem. Hos profeten Jesaja heter det: "På den tid skal Herren enda en gang rekke ut sin hånd for å vinne tilbake resten av sitt folk...Han skal løfte et banner for folkene, han skal samle de fordrevne av Israel og sanke de spredte av Juda fra jordens fire hjørner."
Vi finner det samme hos profeten Esekiel, hvor det heter: "Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til deres eget land....Dere skal bo i det landet jeg ga deres fedre. Dere skal være mitt folk og jeg vil være deres Gud." (Esek.36,24 og v.28).
Men det er ikke bare profetene Jesaja og Esekiel som profeterer om dette. Vi finner det også hos flere av de andre profetene, blant annet Sefanja: "På den tid vil jeg føre der hit. På den tid vil jeg sanke dere. For jeg vil gjøre dere til ry og til pris blant alle jordens folk, når jeg gjør ende på fangenskapet for deres øyne, sier Herren." (Sef.3,20)
Om gjenopprettelsen av staten Israel heter det hos profeten Jesaja: "Hvem har hørt slik? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på en dag, eller blir et folk født på en gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner." (Jes.66,8)
Det har gått 70 år siden den moderne staten Israel ble etablert. Israel ble truet av sine naboer ved grunnleggelsen og 70 år etter er landet fremdeles omkranset av fiender med et brennende og intenst hat mot verdens eneste jødiske stat. Iran truer landet med total utslettelse. Det samme gjør Hamas. Og mens selve den jødiske statens eksistens er truet, brer antisemittismen og jødehatet seg i verden. De siste tiårene er det blitt utrygt for jøder i land som Frankrike, Belgia, Danmark, men heller ikke i Norge er det trygt. Det eneste demokratiet i Midt-Østen er den jødiske staten. Hit kan de komme. Her vil alt gjøres for at jøder skal føle seg trygge. Men de må leve med hatet og truslene hver eneste dag.
På 70 årsdagen kan vi bidra med en ting: vi kan gjøre som vi ble oppfordret til i Salme 122: "Be om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker deg. Må det råde fred innenfor dine murer, ro i dine saler!" (v.6-7)
Billedtekst: Det vakre bildet er laget av Birgitta Yavari-Llan, og brukt med hennes velvillige tillatelse. Birgitta Yavari-Llan, svensk illustratør, kunstner og forfatter, kjent siden 70-tallet. Særskilt for sine vakre kalendere med bibelord. Hun er bosatt i Jerusalem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar