torsdag, mai 31, 2018

Noen nye overraskende bønnesvar

Vår Far er sannelig oppmuntringens Gud. Det har May Sissel og jeg opplevd mye av de siste ukene. For egen del har jeg også opplevd det helt personlig. Jeg har allerede fortalt om det vakre ikonet jeg fikk som forestiller profeten Elia ved Trøstens bekk. Ingen andre enn Herren selv visste at jeg ønsket meg et slikt ikon.

Men det stopper ikke her. Her om dagen fikk jeg en pakke av en kjær venn av meg. Den ble overrakt av en annen, og jeg fikk ikke pakket den opp før jeg kom hjem. Da jeg åpnet pakken strømmet tårene nedover kinnet mitt, og jeg lot de strømme. For der, der, var engelen jeg har sett for meg! Det er en av disse flotte Willow Tree figurene med tittelen: "Angel of the Garden."

Det var virkelig et håndtrykk fra Herren - og fra min venn! Over en lengre periode nå har jeg følt at Gud har talt til meg gjennom to skriftsteder. Begge fra 1.Mosebok. Det ene finner vi i 1.Mos 2,8: "Herren Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet."

Gud Herren er altså en gartner!

Det er en av de aller første tingene som sies om Gud i vår Bibel.

Det andre skrifstedet lyder slik: "Og de hørte Herren Gud som vandret i hagen da dagen var blitt sval." (1.Mos 3,8/Norsk Bibel)

Er det ikke vakkert?

Dette er en tid for meg hvor Herren spar i mitt hjertes jord for å gjøre jorden mjuk, slik at det Herren vil så der kan spire og bære rik frukt. Jeg oppholder meg i Herrens hage for tiden. I et fortrolig samfunn. Jeg lytter etter Herrens trinn.

Det var derfor så velsignet oppmuntrende å få akkurat denne engelen!

Så kom det en ny pakke! Denne gangen i posten, fra en annen kjær venn: "Teresa av Avila: Den indre borgen", i norsk oversettelse, utgitt på Efrem forlag. Akkurat den boken ønsket jeg meg! Og så får jeg den!

Teresa av Avila er vel den som har lært meg mest om bønn, og nå skal jeg få lese denne velsignede boken på norsk. Takk Herre! Og en inderlig takk til min venn.

"Når vi ber skal vi huske at det er Giveren som er gaven," sa Teresa av Avila, eller Teresa av Jesus som var hennes egentlige navn.

Og for mange år siden fant jeg den beste definisjonen på bønn noensinne hos Teresa:

"Å be er å omgås i vennskap og tale ofte og lenge i ensomhet med den som vi vet elsker oss."

Så oppmuntrende å få slike bønnesvar som disse!

Ingen kommentarer: