I 1963 hadde jeg en opplevelse som fikk stor betydning for meg. Jeg var i en by i Sverige og talte ved en serie møter. Losji hadde jeg hos en eldre dame som bodde i en stor villa. Opplevelsen hadde jeg en kveld da jeg kom dit etter et møte. Min vertinne hadde satt fram litt kveldsmat på kjøkkenet, og skrevet en lapp om at hun var gått til ro. Hun hadde soverom i et loftsværelse. Jeg hadde mitt i andre etasje, kjøkkenet og stuen var i første. Jeg behøvde altså ikke å forstyrre noen, f.eks. med min bønn.
Under det enkle måltidet ble mitt indre mer og mer mettet av Guds og Kristi nærvær. Og jeg dro meg inn i den store stuen for å be. Der satte jeg meg på en pinnestol, og på den satt jeg helt til det lysnet av dag. Tiden bare forsvant. Men la meg sitere noe fra et notat som jeg nettopp har funnet. Det er fra lørdag 2. november 1963.
"Noen er hos meg. Det er Jesus Kristus. Han omgir meg på alle sider. Han bor i mitt hjerte. Opplevelsen er preget av visshet, klarhet og erkjennelse. Erfaringen er forenet med et "minne" om at generasjoner har vært der jeg nå er. Jesus Kristus har vært hos dem også og forenet seg med dem. Han har tatt bolig i dem. Han har mettet også dem med den samme visshet og klarhet, - med den samme erkjennelse av den virkelighet som er ham selv. Jeg opplever ikke bare en dyp forening med tidligere slekter, men samtighet også. Vi er alle tilstede hos Herren og han hos oss i et evig nu. Vi er allerede satt med han i det himmelske, etter Skriftens Ord.
Om noen skal forstå dette, må de ikke tenke på følelser, men heller på tro og kjærlighet."
Videre står det i dette notatet: "Kan noe menneske, kastet ut i denne kosmiske usikkerhet, få del i noe større enn troen på Kristus? Herre, du Hellige Ånd, - som elsker Guds Sønn mer enn et stakkars menneske kan fatte - hold meg fast hos Jesus. Denne perle som er Herren selv og troen på ham, er alt som kan eies for evig både på jorden og i himmelen. Og tilbedelsen av ham - av hans storhet, makt og herlighet - er alt jeg kan gi ham tilbake."
Jeg husker tydelig hva som hendte på morgensiden. Opplevelsen ble da forvandlet til en åndelig livlighet. Jeg falt på kne og vandret deretter omkring i en rus av salighet. Et notat fra søndag 3. november, altså dagen etter, er slik:
"Jeg gråt lenge av glede etter denne opplevelsen av Kristi nærvær. Jeg utøste min glede i bønn. Så voldsom var den hete som etterpå brant i mitt sinn at jeg bare med stor møye kunne lese Ordet. Jeg så på denne søndagens tekst, Joh.10,22-30, og ordene var så fulle av kraft og virket så voldsomt på meg at jeg tre ganger måtte vende øynene bort fordi jeg kjente det som jeg ville sprenges av glede.
I denne tilstand var en del av den mystiske erfaringe igjen i min sjel, i mitt indre, i mitt hjerte. Men den var sterkest i sin første stille form, da jeg både fysisk og åndelig holdt meg helt i ro. Da var den ren. Dermed har jeg ikke sagt noe negativt om bønnen, tårene, gleden og lovprisningen i fremmede tunger som fulgte denn morgen. Dette måtte komme.
Når jeg tenker tilbake på denne natten, så var vel dette det som kan kalles kontemplativ erfaring. Det var rester i den av meditativ Kristusopplevelse. Hele tiden holdt jeg bevisstheten festet ved den historiske Kristusskikkelsen. Innimellom så jeg ham. Selve erfaringen kom plutselig og overraskende. Men den har grodd fram i meg under lengre tid og blant annet ved lesningen av Mauriacs "Min tro". Denne boken har fått min egen tro på Kristus til å blomstre. Jeg eier - og kan tale ærlig og oppriktig om dette - en dyp personlig tillit til Jesus Kristus. Jeg tror på ham. Jeg holder "den kostbare perlen" i min hånd.
- Edin Løvås: Et menneske i Kristus. Luther Forlag 1995, side 59-62
Billedtekst: Det vakre bildet av Edin Løvås er tatt av Ragnhild Helena Aadland Høen, og brukt med hennes velvillige tillatelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar