Salme 133 regnes med i en gruppe salmer som kalles 'oppstigningssalmer', de som ble sunget tre ganger om året, av de som 'gikk opp' til Jerusalem for å tilbe i Tempelet der. Det var da mennesker av mange slag på veien, men de hadde ett til felles, de var på vei opp til Sion, til det stedet der Gud holdt til. Til tross for at de var mennesker av vidt forskjellig bakgrunn og karakter, var de forenet som brødre. Hvordan kunne det skje? Det bildet som brukes, forklarer det hele. Det er som oljen.
Det finnes bare en hellig, salvende olje, Guds hellige Ånd. Og oljen den flyter ned, (vers 2), ikke opp! Med andre ord, Hans salvelse skjer ikke direkte på lemmene, men på Kristus, hodet.
Ånden finner hvile og tilfredstillelse i Kristus alene, og ingen andre steder. Hold deg nær Hodet, vær Ham lydig i alle ting, så vil du finne at du holder takten sammen med alle andre som vandrer sammen med Ham.
I samfunnet kan det være nyttig å ha regler for alle ting, men i Kroppen finnes det bare en lov: Åndens livs lov.
Se bort fra den salvende Ånd, og alt blir forvirring, adlyd Ham, og ditt hjerte fylles med fred. Her finner vi forklaringen på det enkle Guds barns liv. Det er ikke nødvendig å stille så mange spørsmål.
- Watchman Nee i boken: Brød i ørkenen. Ansgar forlag 1977, side 78.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar