Det straumer ei livselv av lukke

I dagene før pinse har jeg gått rundt med en sang i mitt hjerte: 'Det strøymer ei livselv av lukke', skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1957, et år før jeg ble født. Den skal i følge Bjerkrheim ha vært skrevet etter en nattverdstund samme år.

Glede og Den Hellige Ånd hører uløselig sammen. De er synonyme. Det nye testamente gir en rekke eksempler på det:

"For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred OG GLEDE I DEN HELLIGE ÅND." (Rom 14,17)

"Men disiplene ble fylt med GLEDE OG DEN HELLIGE ÅND." (Apg 13,52)

"Og dere fulgte vårt og Herrens eget eksempel da dere under hard motgang tok imot Ordet med den GLEDE SOM DEN HELLIGE ÅND GIR." (1.Tess.1,6)

Vi kan ikke snakke om Den Hellige Ånd på en teoretisk måte. Den Hellige Ånd og følelser hører også sammen. For Den Hellige Ånd har den evnen at Ånden berører oss.

Det er en åpenbar sammenheng mellom Den treenige Gud og gleden: "...hos deg er glede i overflod, fryd uten ende ved din høyre hånd."(Salme 16,11) Om Jesus heter det at han: Derfor har Gud, din Gud, salvet deg og ikke dine venner MED GLEDENS OLJE. (Hebr.1,9) Den gleden, fryden, lifligheten som finnes for Guds ansikt, er altså Jesus salvet med når han trer inn i sin livsgjerning her på jord. Det er utenkelig å tenke seg Jesus uten overstrømmende glede. Kilden til Jesu glede var det fullkomne fellesskapet som fantes mellom ham og hans Far.

Guds rike er sammenlignet med et gjestebud der det beste bys fram for å glede gjestene.

Til tross for at Jesu disipler så godt kjente til denne forkynnelsen av Jesus om Guds rikes glede, merker vi ikke mye av denne gleden i deres liv før pinsen. Den brøt inn i deres liv først i og med at Ånden utøses på pinsedagen i Jerusalem. I Peters pinsepreken heter det blant annet: "Du har lært meg å kjenne livets veier og du skal fylle meg med glede for ditt ansikt." (Ap.gj.2,28)

7.Mai i år var det 120 år siden den svenske teologen, eksegeten og professoren ved Lunds universitet, Hugo Odeberg, ble født. Odeberg talte om den kristne tro som gledens religion. Om dette skriver Odeberg noe svært interessant: "Den gleden som så sterkt trer fram og betones i Det nye testsamente, har knapt fått plass i den kristne dogmatikken. Selv i den teologiske debatten spør vi sjelden etter dette problemet. Når det behandles, er det under den forventede spørsmålsstillingen: hva er gledens objekt? Den gleden som kristendommen henviser til, er noe helt nytt, en elemenær kraft med sin spesielle kvalitet, som ikke som den empiriske gleden egentlig er avhengig av noe objekt for sin glede, men er en glede i seg selv, en glede i Kristus, i en ny måte å sanse og være til på. Denne gleden er den andre siden av kjærligheten, som også er noe spesifikt nytt, ikke noe som retter seg mot noe objekt for å begjære det, men som tvert imot stråler ut av seg selv, som gir, som varmer og lyser." (David Hedegård og Aapeli Saarisalo: Bibelsk oppslagsbok. Lunde Forlag 1975, side 346-347

Jesus, var som sagt salvet med gledens olje, men vi leser også at Ånden kommer over Jesus. Det får konkrete utslag: I samme stund jublet han i Den Hellige Ånd...(Luk.10,21) I andre oversettelser står det "frydet seg i Den Hellige Ånd." I Lukas 11, lærer Jesus disiplene å be Fadervår. I ett av bønnens ledd heter det: komme ditt rike. En alternativ oversettelse er: la din Hellige Ånd komme.

Denne pinsen har jeg framfor alt denne bønnen: Kom Hellige Ånd og berør oss med din glede så vi kan fryde oss i Den treenige Gud.

Det vakre bildet av en brusende vårelv som strømmer ved siden av Kristi Himmelfartskapellet er tatt av Frank Riktor og brukt med hans velvillige tillatelse.