Det er noe å tenke på nå i etterdønningene av pinsen.
Jeg har tenkt mye den siste tiden på noen ord av Jesus. Han kommer med dem i forbindelse med noe han sier om ekteskap og skilsmisse, men de er i grunnen gjeldende på alle livets områder. Jesus snakker om 'de harde hjertene." (Matt 19,8)
Mitt hjerte har vært hardt. Det vet jeg. I møte med mennesker, hvis livssituasjon jeg ikke har kjent, og jeg har felt en rask dom. På sviktende grunnlag. Jeg har trodd jeg har hatt rett. Likevel så feil. Det er nemlig mulig å ha helt rett, og likevel ta fullstendig feil. Årsak? Fordi jeg har et hardt hjerte.
Å, Gud, fri meg fra mitt harde, kalde hjerte, og gjør det mjukt!
Til alle dere jeg har sagt harde ord til: Tilgi meg!
Av og til leser jeg kommentarer i sosiale medier. Jeg deltar ikke lenger i debatter, men av og til leser jeg hva folk skriver. Og det slår meg: Så mange harde hjerter! Så mye uforsonlighet. Så mye 'jeg-alene-har-rett'. En, som driver en egen nettside hvor han har som mål å presentere den ene, rene, læren, og da spesielt angripe kristne som mener noe annet enn ham, skrev nylig: "Jesus Kristus kommer snart igjen. Hvis ikke vil det jo snart ikke bli noen igjen." Ham selv er selvsagt unntaket! Og noen få til.
Jeg leser i Åpenbaringen: "Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper ..." (Åp 7,9)
Så det blir nok noen flere i himmelen enn det som denne mannen tror. Han vil bli overrasket!
Jeg kjenner ikke folks hjerter. Bare Herren gjør det.
Min bønn er at jeg må få beholde et mjukt hjerte. Bare i mjuk jord kan noe gro. Ikke i steingrunn.
Hellige Ånd, gjør det du må
for at hjertet mitt kan være
og forbli mjukt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar