Guds arbeid gjort på Guds måte

 Apostlenes gjerninger er selve mønsterbildet for arbeidet vårt. I Apostlenes gjerninger ser vi ikke noen som «innvies til å være predikant», «bestemmer seg for å gjøre Herrens arbeid», «blir misjonær» eller «blir pastor» osv. Snarere ser vi Den Hellige Ånd selv utnevne mennesker og sende mennesker til arbeidet. Gud rekrutterer ikke menn til å gi seg selv til arbeidet; Gud sender bare de personene Han ønsker. Vi ser ingen som velger å gjøre et arbeid selv; bare Gud velger arbeiderne til sitt arbeid. Det er ingen plass til tanken på menneskets kjød. Hvis Gud vil ha noe, vil ikke engang en Saulus kunne motstå det. Hvis Gud ikke vil ha noe, vil ikke engang en Simon kunne kjøpe det for penger. Som Herren over alt kontrollerer Gud sitt eget arbeid og lar ikke engang en liten del av mennesket blandes inn i det. Mennesket kommer ikke for å arbeide; snarere «sender» Gud arbeiderne ut. Derfor må åndelig arbeid begynne med et personlig kall fra Herren selv. Man må ikke gå ut på arbeid på grunn av predikanters bønnfallelse, slektningers og venners oppfordring, eller sin egen naturs tilhørighet til det hellige Ord. Bare de som ikke bruker kjødelige sko kan stå på den hellige grunnen av Guds verk. Mye feil, sløsing og forvirring skjer fordi mennesket selv kommer for å arbeide i stedet for å bli sendt til arbeid.

Fra boken: The Spritual Man - Watchman Nee, oversatt av Bjørn Olav Hansen

En stille stund med Guds ord

 Minst en halvtime hver dag (jo mer jo bedre), bør du ta Bibelen med deg og gå bort fra familien og folkene dine; du kan gå alene i villmarken, eller stille deg på toppen av en bakke, eller bli alene på et bestemt sted, eller sitte stille på rommet ditt. Du bør knele for Herren og ha fellesskap med Gud Faderen og Herren Jesus, hans Sønn, i stillhet. Hvis du gjør dette. du vil se hans kraft manifestert i deg. Hans herlighet, hans kjærlighet og hans hellighet vil være mye mer ekte for deg dag for dag.

Jeg føler at den største mangelen blant dagens troende er mangelen på en rolig tid med Gud. Troende bryr seg for mye om sosiale møter og samtaler med mennesker. De har forsømt sitt fellesskap med Gud. 

- Watchman Nee/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Vi trenger mye lys

For at vi skal ha et vell av 'reservenåde', er det siste som trengs lys. En person som er rik er en som mottar mye lys. Vi må ikke bare lære lærdommen; Herren må også opplyse oss i ånden slik at vi ser hva vi lærer. Vi vet ikke bare at noe har skjedd. Det som har skjedd må støpes inn i en lære i oss. Dette er den eneste måten vi vil være i stand til å omsette vår erfaring til ord for å forsyne andre. Situasjonen skjer ikke bare oss. Vi er i stand til å ta det vi har lært og levere det til andre. Når lyset kommer, kan vi snakke, og våre ord vil forsyne andre.

Gud handler ofte med oss, men vi vet det ikke. Men noen ganger vet vi det. Vi kan tro og adlyde på grunn av opplysning. Derfor kan vi fremskynde slutten av handling. Frukt vokser frem, og denne frukten er modnes.  Denne typen opplysning er øyesalven som omtales i Åpenbaringen 3:18. Det lar en se og skinne.

Utdrag fra "Special Grace and Reserve Grace", et budskap gitt av Watchman Nee, utgitt av Living Stream Ministry. Oversatt til  norsk av Bjørn Olav Hansen,

Billedtekst: Watchman Nee sammen med T.Austin Sparks

 

Å tjene Herren selv, del 5

Her er femte og siste del av artikkelen til Watchman Nee. Den er oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)

Jeg elsker å lese om profetene og lærerne i menigheten i Antiokia: "Da de tjente Herren og fastet, sa Den Hellige Ånd: Skill ut for meg Barnabas og Sau1us for det arbeidet jeg har kalt dem til" (Apg 13:2) . Vi ser der at Den Hellige Ånd gir menneskene oppdrag til arbeidet mens de tjener Herren. Med mindre tjeneste for Herren er det som styrer oss, vil arbeidet være i forvirring.

Gud vil ikke ha frivillige for sitt arbeid; Han vil ha vernepliktige. Han vil ikke la deg forkynne evangeliet bare fordi du vil. Herrens verk lider alvorlig skade i dag på grunn av frivillige; det mangler de som kan si som han gjorde: "Han som sendte meg..."

Brødre og søstre, Guds verk er Guds eget verk, og ikke arbeid som du kan ta opp etter din fornøyelse. Verken kirker, misjonssamfunn eller evangeliske grupper kan sende mennesker til å arbeide for Gud. Myndigheten til å gi mennesker i oppdrag er ikke i hendene på mennesker, men utelukkende i Guds Ånds hender.

Å tjene Herren betyr ikke at vi tjener  mennesker, men det betyr at all tjeneste til mennesker har tjeneste for Herren som grunnlag. Lukas 17:7-10 forteller oss tydelig hva Herren er ute etter. Dette er to typer arbeid som det refereres til her: å pløye åkeren og stelle flokken. Begge er svært viktige yrker, men Herren sier at når en tjener kommer tilbake fra slikt arbeid, forventes det at han sørger for sin herres tilfredsstillelse før han setter seg ned for å nyte sin egen mat.

Når vi har kommet tilbake fra vårt slit i felten, er vi tilbøyelige til å være selvtilfredse over det arbeidet vi har utført. Men Herren vil si: "Bind om deg og gi meg å ete." Han krever tjeneste for seg selv. Vi kan ha arbeidet i et vidt felt og tatt vare på mange sauer, men alt vårt strev i marken og blant flokken fritar oss ikke fra tjeneste til Herrens egen personlige tilfredsstillelse. Det er vår øverste oppgave.

Hva er du egentlig ute etter? Er det bare arbeid i felten, å forkynne evangeliet til de ufrelste? Er det bare å passe flokken, ta vare på behovene til de frelste? Eller ser vi til at Herren kan spise til sin fulle tilfredsstillelse og drikke til hans tørst er slukket? Det er riktignok nødvendig for oss også å spise og drikke, men det kan ikke skje før Herren er mett. Vi må også ha vår glede, men det kan aldri bli før hans glede først er fullført.

La oss spørre oss selv: Tjener vårt arbeid til vår tilfredshet eller til Herrens? Jeg frykter at når vi har arbeidet for Herren, blir vi ofte grundig tilfredsstilt før han er fornøyd. Vi er ofte ganske fornøyd med arbeidet vårt når han ikke har funnet noen glede i det. Salige er de som kan skille mellom tjeneste for syndere og de hellige, og tjeneste for Ham. Slik dømmekraft er ikke lett å tilegne seg. Ofte er det bare ved mye drastisk handel at vi lærer forskjellen mellom tjeneste for Herren selv og tjeneste for huset.

La oss søke Guds nåde så han kan åpenbare for oss hva det egentlig vil si å tjene ham!

 

Å tjene Herren selv, del 4

 Her er fjerde del av artikkelen til Watchman Nee, oversatt til  norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Når Guds velsignelse holdes tilbake, blir kjødelig innsats nødvendig, og det forårsaker svette. Alt arbeid som frembringer svette er definitivt forbudt for dem som tjener Herren. Men i dag, for en energibruk det er i arbeid for Ham! Få kristne kan gjøre noe arbeid i dag uten å svette over det. Arbeidet deres innebærer å planlegge og planlegge, formane og oppfordre, og veldig mye å løpe rundt. Det kan ikke gjøres uten en stor del av kjødelig iver.

I dag, hvis det ikke er svette, er det ikke noe arbeid. Før arbeidet for Gud kan påbegynnes, er det mye hastverk frem og tilbake, knytte mange kontakter, ha konsultasjoner og diskusjoner, og til slutt få godkjenning fra forskjellige mennesker før man går videre. Når det gjelder å vente stille i Guds nærhet og søke hans instruksjoner, er det uaktuelt.

Men i åndelig arbeid er den eneste faktoren som må tas i betraktning Gud. Han er den ene

Person å ta kontakt med. Det er den dyrebare verdien av åndelig arbeid som er virkelig åndelig - det er knyttet til Herren Selv. I forhold til Ham er det arbeid å gjøre, men det er arbeid som ikke gir svette.

Hvis vi må reklamere for vår tjeneste og bruke stor innsats for å fremme den, så er det åpenbart at den ikke springer ut av bønn i Guds nærhet. Hvis du virkelig arbeider i Guds nærhet, vil mennesker reagere når du kommer inn i deres nærhet. Du trenger ikke å bruke uendelige midler for å hjelpe dem. Åndelig arbeid er Guds verk, og når Gud arbeider, trenger ikke mennesket å bruke så mye krefter at det svetter over det.

La oss i fullstendig ærlighet granske oss selv for Gud i dag. La oss spørre ham: "Tjener jeg deg, eller tjener jeg bare arbeidet? Er min tjeneste virkelig for deg Herre, eller er det bare tjeneste for ditt hus?" Hvis du øser av svette hele tiden, er det trygt å konkludere med at det er huset du tjener, ikke Herren. Hvis all din travelhet er knyttet til menneskelig nød, vet du kanskje at du tjener mennesker, ikke Gud. Jeg forakter ikke arbeidet med å slakte ofre ved alteret. Det er arbeid for Gud og noen må gjøre det - men Gud vil ha noe utover det. Sadoks sønner

Gud kan ikke sikre alle for tjeneste for seg selv, for mange av hans egne er motvillige til å forlate spenningen og spenningen ved den ytre forgården. De er opptatt av å tjene folket. Men hva med oss? Å, at vi i dag kan si til Herren: "Jeg er villig til å forlate ting, jeg er villig til å forlate arbeidet, jeg er villig til å forlate den ytre forgård og tjene deg i den indre helligdom."

Da Gud ikke kunne finne noen måte å bringe alle levittene til tjenestestedet for seg selv, valgte han sønnene til Sadok blant dem til denne spesielle tjenesten. Hvorfor valgte han ut sønnene til Sadok? For da Israels barn gikk på villspor, skjønte de at den ytre forgården var blitt uopprettelig ødelagt, så de søkte ikke å bevare den. I stedet gjorde de det til sin sak å bevare helligheten til det hellige.

Brødre og søstre, orker dere å la den ytre strukturen gå, eller må dere fortsette å sette opp et stillas for å bevare det? Det er det hellige sted som Gud er ute etter å bevare - et sted som er helt adskilt for ham. Jeg ber deg innfor Gud om å høre hans kall til den ytre gårds skyld og hengi deg til hans tjeneste i det hellige sted.

fortsettes

Å tjene Herren selv, del 3

Her er tredje delen av artikkelen skrevet av Watchman Nee (bildet)). Artikkelen er oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Det er bare to typer synd foran Gud. Den ene er synden ved å nekte å adlyde når Han gir ordre. Den andre er synden ved å gå videre når Herren ikke har gitt ordre. Den ene er opprør; den andre er formodning. Den ene gjør ikke det Herren har krevd; den andre gjør det Herren ikke har krevd. Å lære å stå foran Herren handler om synden ved å gjøre det Herren ikke har befalt. Brødre og søstre, hvor mye av arbeidet dere har gjort har vært basert på Herrens klare befaling? Hvor mye har du gjort på grunn av hans direkte instruksjoner? Og hvor mye har du gjort bare fordi det du gjorde var en god ting å gjøre? La meg fortelle deg at ingenting skader Herrens interesser så mye som en "god ting". "Gode ting" er den største hindring for gjennomføringen av hans vilje. I det øyeblikket vi står overfor noe ondt eller urent, anerkjenner vi det umiddelbart som noe en kristen burde unngå, og av den grunn er ting som er positivt onde nesten ikke en trussel mot Herrens hensikt som gode ting.

Du tenker: Denne tingen ville ikke være galt, eller den tingen er det aller beste som kan gjøres, så du går videre og tar handling uten å stoppe for å spørre om det er Guds vilje. Vi som er hans barn vet alle at vi ikke bør gjøre noe ondt, men vi tenker at hvis bare vår samvittighet ikke forbyr en ting, eller hvis en ting anbefaler oss som positivt godt, er det grunn nok til å gå videre og gjør det.

'Det du tenker på å gjøre kan være veldig bra, men står du foran Herren og venter på hans befaling om det? "De skal stå foran meg" innebærer å stanse i hans nærvær og nekte å bevege seg før han gir sine ordre. Det er hva tjeneste for Herren betyr.

I ytre gård er det menneskelig nød som styrer. Bare la noen komme med for å ofre en okse eller en sau, så er det arbeid for deg. Men på det helligste steddet er fullstendig ensomhet. Ikke en sjel kommer inn. Ingen bror eller søster styrer oss her, og heller ikke noen komité bestemmer våre saker. I det helligste er det bare én autoritet - Herrens autoritet. Hvis Han utpeker meg en oppgave I, gjør det; hvis han ikke utpeker meg noen oppgave, gjør jeg ingen.

Men noe kreves av oss når vi står foran Herren og tjener ham. Vi er pålagt å tilby ham «fettet og blodet». Blodet svarer på kravene til Hans hellighet og rettferdighet; fettet oppfyller kravene til Hans herlighet. Blodet tar for seg spørsmålet om vår synd; fettet omhandler spørsmålet om hans tilfredshet. Blodet fjerner alt som tilhører den gamle skapningen; fettet bringer inn det nye.

Men en slik tjeneste er begrenset til et bestemt sted: "De skal gå inn i min helligdom, og de skal nærme seg mitt bord for å tjene meg, og de skal ta vare på min vare" (Esekiel 44:16). Tjeneste som er "for meg" er i den indre helligdommen, på det skjulte stedet, ikke i den ytre forgården, utsatt for offentlig syn. Folk tror kanskje at vi ikke gjør noe, men tjenesten for Gud i det hellige overgår langt tjenesten til menneskene i den ytre forgården.

Det samme avsnittet forteller oss hvordan de må kle seg som vil tjene Herren:

De skal være kledd i linklær; og ingen ull skal komme over dem mens de gjør tjeneste i portene til den indre forgård og innenfor. De skal ha linhetter på hodet, og de skal ha linbukser på lendene (Esekiel 44:18).

De som tjener Herren, må ikke ha ull på seg. Hvorfor ikke? Årsaken er gitt:

"De skal ikke kle seg i noe som forårsaker svette" (vers 18 NKJV). Ingen arbeid chat produserer svette er akseptabelt for Herren. Men hva betyr "svette"?

Vi vet alle at den første anledningen da svette nevnes var da Adam ble drevet fra Edens hage. Etter at Adam hadde syndet, uttalte Gud denne setningen over ham: "Forbannet er jorden for din skyld; med strev skal du ete av den alle ditt livs dager ... i ditt ansikts svette skal du ete brød" (1. Mosebok 3) :19-19). Det er klart at svette er en betingelse for forbannelsen. Fordi forbannelsen hvilte på bakken, sluttet den å gi sin frukt uten menneskets anstrengelse, og en slik anstrengelse ga svette.

fortsettes

Å tjene Herren selv, del 2

 Jeg har en kjær venn som nå er hos Herren. En dag, etter at vi hadde en tid med bønn sammen, leste vi dette skriftstedet i Esekiel (44:9-26, 28, 31). Hun var veldig mye eldre enn meg, og hun sa til meg: "Min unge bror, det var tjue år siden jeg først studerte dette skriftstedet."

"Hvordan reagerte du på det?" spurte jeg.

Hun svarte: "Så snart jeg hadde lest den ferdig, lukket jeg Bibelen min, og knelte ned for Herren og ba: 'Herre, gjør meg til en som skal tjene deg, ikke for templet." Ber vi også den bønnen?

Men hva mener vi egentlig når vi snakker om å tjene Gud eller tjene tempelet? Her er hva Ordet sier:

Men prestene, levittene, Sadoks sønner, som tok vare på min helligdom, da Israels barn gikk vill fra meg, de skal komme nær til meg for å gjøre tjeneste for mig. og de skal stå foran meg for å ofre meg fettet og blodet, sier Herren Gud (Esekiel 44:15).

Betingelsene som er grunnleggende for all tjeneste som virkelig kan kalles tjeneste for Herren, er å nærme seg Ham og stå foran ham. Men hvor vanskelig vi ofte synes det er å trekke oss inn i hans nærhet! Vi krymper bort fra ensomheten, og selv når vi løsner oss fysisk, fortsetter tankene våre å vandre omkring. Mange av oss kan ha glede av å jobbe blant mennesker, men hvor mange av oss kan nærme oss (Gud i Det Aller Helligste? Likevel er det bare når vi nærmer oss Ham at vi kan tjene Ham.

Å komme inn i Guds nærhet og knele for ham i en time krever all den styrke vi har. Vi må trenge oss på! Men alle som tjener Herren vet hvor dyrebare slike tider er, det søte det er å våkne ved midnatt og tilbringe en time i bønn, eller å våkne veldig tidlig om morgenen og stå opp for en times bønn før nattens siste søvn.

Med mindre vi virkelig vet hva det er å nærme oss Gud, kan vi ikke vite hva det er å tjene ham. Det er umulig å stå langt unna og fortsatt tjene Ham. Vi kan ikke tjene ham på avstand. Det er bare ett sted hvor tjeneste for Ham er mulig, og det er i det hellige. I den ytre forgården nærmer du deg folket; i det hellige nærmer du deg Herren.

Skriftavsnittet vi har sitert understreker ikke bare vårt behov for å nærme oss Gud; det taler også om å stå foran ham for å tjene. I dag ønsker vi alltid å gå videre; vi kan ikke stå stille. Det er så mange ting som krever vår oppmerksomhet at vi hele tiden er på farten. Vi kan ikke stoppe et øyeblikk.

Men en åndelig person vet å stå stille. Han kan stå foran Gud til Gud gjør sin vilje kjent. Han kan stå og vente på ordre. Dette må dere som er ledere vurdere spesielt. Kan du bli overtalt til å stoppe og ikke bevege deg på en liten stund? Det er det som refereres til her: «stå og tjene meg». Mener du ikke at en tjener bør avvente sin herres ordre før han søker å tjene ham? Formodningens synd.

fortsettes

Å tjene Herren selv. del 1

 Det jeg nå er i ferd med å dele er noe av det viktigste jeg har delt på lenge. Derfor håper jeg mange vil lese det. Når jeg for flere år siden leste det første gangen berørte det meg sterkt. Innholdet forandret livet mitt og tjenesten min. Så mistet jeg denne artikkelen, skrevet av den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee (sjeldent bilde av ham), og jeg var fortvilet. Da ba jeg til Gud, og her om dagen sendte plutselig en venn av meg artikkelen til meg uten å vite at jeg lette etter den. Artikkelen har jeg oversatt til norsk, men den er såpass lang at jeg har valgt å forkorte den. Jeg har også delt den opp i mindre stykker, og den vil bli publisert etter hvert som jeg oversetter: 

La oss innledningsvis merke seg at det er liten åpenbar forskjell mellom tjeneste for Herrens hus og tjeneste for Herren selv. Mange av dere gjør deres ytterste for å hjelpe deres brødre, og dere arbeider for å redde syndere og administrere menighetens saker. Men la meg spørre deg: Har du søkt å møte behovet rundt deg, eller har du søkt å tjene Herren? Er det dine medmennesker du har i sikte, eller er det Ham?

La oss være helt ærlige. Arbeid for Herren har utvilsomt sine attraksjoner for kjødet. Du kan bli begeistret når folkemengder samles for å høre deg forkynne, og når mange sjeler blir frelst. Hvis du må holde deg hjemme, opptatt fra morgen til kveld med hverdagslige saker, så tenker du: Hvor meningsløst livet er! Så storartet det ville vært hvis jeg kunne gå ut og tjene Herren! Hvis jeg bare var fri til å gå rundt og tjene! Men det er ikke åndelighet. Det er bare et spørsmål om naturlig preferanse. Å, hvis bare vi kunne se at mye av arbeidet som gjøres for Gud ikke egentlig er tjeneste i det hele tatt! Han har selv fortalt oss at det var en klasse levitter som tjente i templet, og likevel tjente de ham ikke; de tjente bare huset. Men tjeneste for Herren og tjeneste for huset virker så like at det ofte er vanskelig å skille mellom de to.

Hvis en israelitt kom til templet og ønsket å tilbe Gud, ville disse levittene komme ham til hjelp og hjelpe ham med å ofre sitt takkoffer og sitt brennoffer. De ville hjelpe ham med å dra offeret til alteret, og de ville drepe det. Det var helt sikkert et stort arbeid å være engasjert i, gjenvinne syndere og lede troende nærmere Herren! Og Gud tok hensyn til tjenesten til de levittene som hjalp menneskene med å bringe sine takkoffer og brennoffer til alteret. Likevel sa han at det ikke var tjeneste for ham selv.

Brødre og søstre, det er en tung byrde på hjertet mitt at dere kan innse hva Gud er ute etter. Han vil ha prester som vil tjene ham. "De skal nærme seg meg for å tjene meg, og de skal stå foran meg for å ofre meg fettet og blodet. De skal tjene meg" (Esekiel 44:15).

Det jeg frykter mest er at mange av dere vil gå ut og vinne syndere for Herren og bygge opp troende, uten å tjene Herren selv. Mye såkalt tjeneste for ham er ganske enkelt å følge våre naturlige tilbøyeligheter. Vi har så aktive disposisjoner at vi ikke orker å være hjemme, så vi løper rundt for vår egen avlastning. Vi kan se ut til å tjene syndere, eller tjene troende, men hele tiden tjener vi vårt eget kjød.

fortsettes

Led oss ikke inn i fristelse

"Herrens bønn til Faderen slik den er gjengitt i Matteus 6 er en veldig god bønn. Han ba om Faderen ikke måtte lede ham inn i fristelse. Vi må også be lik Herren, idet vi sier: Herre, led meg ikke inn i plutselige fristelser. Hvis vi gjør dette, så vil vi se ;Herrens utfrielse."

- Watchman Nee Collected Works, set 2, Vol 42, 1993, side 486
 

Kristi herrevelde - eller Kristus på billigsalg? Del 2

Den nærmeste medarbeideren til den legendariske kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee, Stephen Kaung  (bildet), døde 2.juli i fjor, 107 år gammel. Kaung, som var åndsfrisk og vital helt til det siste, har etterlatt seg en stor åndelig arv. I en tale sa Kaung blant annet, her i min oversettelse: "Kristi herrevelde er det viktigste emnet i Guds ord. Faktum er, det rører ved selve hjertet i Guds evige hensikt." 

Jeg merker meg at Kaung ikke sier at dette med Kristi herrevelde er et av mange viktige budskap i Bibelen, men det viktigste! Jeg er enig med ham. Stephen Kaung talte over emnet  'Kristi herrevelde' i forbindelse med en bibelkonferanse i Richmond i Virginia i USA i juli 2000.  Tema for hans andre bibeltime var: "Menighetens siste kall - kallet til å overvinne".

Til den kristne forsamlingen i Efesos skriver apostelen Paulus: "... da han kunngjorde for oss sin viljes mysterium, det han gjerne ville gjøre i ham. Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham... Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting ga han til kirken, som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle." (Ef 1,9-10 og v.22-23)

Vi møter den samme understrekningen av Kristi herrevelde i det Paulus skriver til menigheten i Kolossai. "Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter - alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen. Han er hodet for kroppen, som er kirken. Han er opphavet, den førstefødte fra de døde, så han i ett og alt kan være den fremste. For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig." (Kol 1,15-19)

"... holder fast på ham som er hodet, fra ham vokser hele kroppen og blir støttet og holdt sammen av sine ledd og bånd. Da vokser den slik Gud vil." (Kol 2,19)

Kristi herrevelde kalles også 'Hans viljes mysterium' - det vil si Hans uttalte vilje og hensikt fra før verdens grunnvoll ble lagt, fra før noe ble skapt - alt skal underlegges Ham - alt i himmel og på jord. Dette får forskjellige uttrykk i Skriften. I Ef 1,10 brukes ordene: "... å sammenfatte alt i Kristus..." Andre oversetter det med: "å summere opp alt i Kristus", "å samle alt i Kristus..."

Hva betyr så dette? Det betyr at det er velbehagelig for Gud, det er Guds vilje, det er Hans evige hensikt, at alt skal underlegges Hans Sønn, at alt skal samles rundt og om Sønnen, og at alt, i himmel og på jord, skal kretse om Kristi herrevelde. 

Alt skal manifestere Sønnen, alt skal herliggjøre Sønnen. 

Men dette herrevelet har sin tidenes morgen blitt utfordret. Om det skal neste artikkel i denne serien handle.

fortsettes

Jesu undervisning om bønn i Bergprekenen i jødisk kontekst, del 9

En strofe fra en salme av forfatteren Ronald Fangen (bildet) kommer varsomt til meg denne januardagen ved årets begynnelse: "Mens verdensriker stiger og de synker, går kirken mot fullkommenhetens vår."

Ordene passer så godt til bønnen i Fadervår: "Komme ditt rike..." (Matt 6,10) Og sangstrofen passer så inderlig vel i den urolige tid vi lever i. Om alle riker vakler i sin skrøpelighet, finnes det i følge profeten Daniel et evig rike, som ikke kan rokkes: "Fremdeles så jeg i mine nattlige syner, og se - en som lignet en menneskesønn kom med himmelens skyer. Han kom bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham. Og det ble gitt ham herredømme, ære og rike, så at alle folk, ætter og tungemål, skulle tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke forgår, og hans rike er et rike som aldri går til grunne." (Dan 7,13-14) 

Hebreerbrevets forfatter er inne på det samme Riket, når han skriver: "Hans røst rystet den gang jorden. Men nå har han lovet, og sagt: Enda en gang vil jeg ryste, ikke bare jorden, men også himmelen.. Men dette ordet: enda en gang, gir til kjenne at de ting som rystes skal bli tatt bort. For de er jo skapte ting. Og så skal det som ikke kan rokkes, bli stående. Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans behag, med blygsel og ærefrykt." (Hebr 12,26-28)

Et rike som ikke kan rystes! 

Hvilket budskap, hvilket håp for 2023. Verdens riker synker og de faller. Det ene imperiet etter det andre. Konger, presidenter, statsminstre, statsledere, keisere, emirer - alle, alle må en dag bøye kne for Han som kalles Kongernes Konge og Herrenes Herre.

La riket ditt komme!' Det finnes ingen mer meningsfull bønn å be enn denne! Alt hva Gud representerer er innebefattet i de ordene. Alt hva himmelen huser av nåde, godhet, ømhet, helbredelse og legedom for kropp og sjel. 

Metodisten og evangelsten Stanley Jones, som virkelig hadde forstått betydningen av Guds rike, sa ved en anledning: "Jesu budskap var budskapet om Guds rike. Det var sentrum og omkrets i alt hva Han lærte og gjorde... Guds rike er mestertanken, mesterplanen, mesterhensikten, mesterviljen som forener alt og skjenker det forløsning, sammenheng, hensikt og mål." 

En av de som har talt mye om Guds rike er den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee. I en bibeltime Nee holdt i Danmark i oktober 1938 talte han om "Riket, menigheten og overvinnerne", og i den sammenhengen sa han blant annet:

"Menigheten er ikke Guds endelige mål, men bare Hans instrument for å nå målet. Målet er Guds rike. Hva er Guds rike? Den atmosfæren hvor Guds autoritet råder, hvor Han har makten, og hvor Han fullkomment blir adlydt."

Jeg våger en påstand:

Fra Jesu side var det aldri meningen at Hans etterfølgere skulle forkynne om frelse og den nye fødsel løsrevet fra forkynnelsen om Guds rike!

Guds rike er et absolutt avgjørende aspekt ved evangeliet.

Om vi forteller mennesker om frelse - men ikke sier noe om Guds rike - forkynner vi ikke evangeliet om Jesus Kristus.

Derfor er det så forunderlig at så få forkynner om Guds rike. Hva skyldes dette? Som jeg viste i forrige artikkel var forkynnelsen av Guds rike Jesu hovedanliggende, og det var det for apostlene også. Legg merke til hvordan Jesus instruerer sine disipler:

"Og når dere går av sted, skal dere forkynne og si: Himlenes rike er kommet nær." (Matt 10,7)

"Han sendte dem ut for å forkynne Guds rike ..." (Luk 9,2)

"Helbred de syke der, og si til dem: Guds rike er kommet nær til dere." (Luk 10,9)

Dette er ikke de eneste henvisningene. I nær sagt hvert eneste skriftsted hvor Jesus gir instruksjoner til sine disipler, forteller Han dem at de skal forkynne om Guds rike. Her har du et slikt eksempel til: "Jesus sa til ham: La de døde begrave sine egne døde, men gå du av sted og forkynn Guds rike." (Luk 9,60)

Når Jesus taler om de siste tider, sier Han:

"Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt i hele verden, som et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme." (Matt 24,14)

Det er interessant å se at det Jesus er konsentrert om i tiden mellom sin oppstandelse og sin himmelfart, er Guds rike:

"For dem (apostlene) viste Han seg også levende etter sin lidelse ved mange ufeilbarlige bevis. Han ble sett av dem i løpet av førti dager, og talte om de ting som hører Guds rike til." (Apgj 1,3)

Helt mot slutten av Apostlenes gjerninger leser vi om apostelen Paulus: "Så bodde Paulus i to hele år i sitt eget leide hus, og han tok imot alle som kom til ham. Med all frimodighet forkynte han Guds rike og lærte om alt det som hører Herren Jesus Kristus til, uten å bli hindret." (Apgj 28,30-31)

I sin tale på den internasjonale høgskolen i Helsingør, hvor Watchman Nee også holdt sin nå så berømte undervisning over de åtte første kapitlene i Romerbrevet, og som ble til boken "Det normale kristenliv", sa Nee også dette om Guds rike:

"Guds rike kan komme i denne tidsalder. Om det ikke blir i samme utstrekning som i den kommende tidsalder, så er det likevel av samme natur. Hvis vi i den Hellige Ånds kraft fortrenger de onde ånders makt her, da er Riket kommet her. Utstrekningen vil være større i neste tidsalder, men kvaliteten vil være den samme, selv om kvantiteten er forskjellig. Nå er det begrenset, da blir det ubegrenset, men også nå kan vi gjøre Rikets kraft virksom. Det er ikke bare et spørsmål om å utdrive djevelen, men at Guds makt fortrenger djevelens makt på et sted. Vi som hører Herren til, må sørge for at Riket kommer der hvor vi er ..."

Jesus kom med et underlig utsagn til fariseerne vedrørende Guds rike. Han sa:

"Guds rike kommer ikke slik at en kan se det med øynene. Heller ikke skal de si: Se her! eller: Se der! For sannelig, Guds rike er inne i dere." (Luk 17,20-21)

Hva slags rike er dette? Et rike som finnes i oss? Jesus introduserer i sannhet noe forunderlig nytt. Dette var ikke bare et nytt slags kongedømme. Det var også en helt ny type kongedømme. Det var et kongedømme fullstendig ulikt alt annet som jøder og hedninger noensinne hadde hørt før. Et rike som er i oss.

Det kan være at du tenker: Jesus taler om et åndelig rike, ikke et virkelig rike. Det stemmer i såfall ikke med det andre Han sier om Guds rike. Han snaker i aller høyeste grad om et virkelig rike. Så hva mente Jesus når Han sa at Guds rike var i oss?

Tertullian, en tidlig kristen forfatter, kommenterer dette slik:

"Nå, hvem er det som ikke forstår at utsagnet: "i dere" betyr i din hånd eller innenfor din makt? Det er, hvis du hører og gjør Guds befalinger." (Tertullian: Against Marcion, Book IV)

Alle kan velge å være en borger av dette Guds rike hvis vedkommende er villig til å gi seg helt hen til dette riket. Det koster alt, det koster ditt liv. For du må bli født på ny! Jesus sa:

"Sannelig, sannelig sier Jeg deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike." (Joh 3,3)

Guds rike har ingen nasjonale grenser, ingen jordisk konge, ingen militærkraft. De som hører til dette riket bor blant verdens riker, men de er ikke en del av disse rikene. Jesus sa:

"Fordi dere ikke er av verden ..." (Joh 16,19)

Vi bærer dette riket med oss, det lever i oss, fordi vi er i Ham, Han som er kongen i dette riket.

fortsettes

Stephen Kaung har fullført løpet

En av Herrens trofaste tjenere er død. Stephen Kaung (bildet), var en av de nærmeste medarbeiderne til den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee. I en melding til meg i dag forteller en av Kaungs nærmeste venner, Dana Congdon, at Stephen Kaung døde fredfullt i Herren lærdag 2. juli i en alder av 107 år idet han "så frem til Herrens gjenkomst", for å sitere Congdon. Stephen Kaung arbeidet utrettelig for Herren. særlig med forkynnelse, like til det siste. 

Stephen Kaungs undervisning, alltid like krystallklar og vel artikulert, om Guds rike og menigheten, har betydd svært mye for meg personlig, helt siden 1970-tallet. Hans milde væremåte. alltid gode smil, hans iver  gjorde alltid sterkt inntrykk. Klarheten beholdt han helt til Herren hentet han hjem. Jeg hadde kontakt med noen av Kaungs nærmreste medarbeidere med tanke på å få Kaung til Norge med tanke på å få ham til å tale på noen møter. Det sa han seg villig til, om han fikk med seg sin nærmeste medarbeider, som var i slutten av 80-årene! Så kom koronaen.

Stephen Kaung ble født i Kina og ble omvendt til Kristus i en tidlig alder. Han møtte Watchman Nee på begynnelsen av 1930-tallet og ble en medarbeider med bror Nee i Herrens verk. Han flyttet til USA i 1952, og har fortsatt å dele Kristus med Herrens folk rundt om  i verden, samt oversette og publisere budskapene til Watchman Nee. Han har vært en stor oppmuntring for de hellige uansett hvor han tjener, og demonstrerte tydelig med sitt enkle levde liv at "det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus som bor i meg."

Mye av hans bibelundervisning ligger ute på Internett.

Jesus er Livets brød

4.søndag i fastetiden/Prekentekst: Joh 6,24-36

Det kan kjennes litt merkelig å snakke om brød midt i fastetiden. Denne søndagen, midtfastesøndagen, er også kalt 'Brødsøndagen', og det med god grunn! Det er i denne teksten vi hører Jesu ord: "Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste." (v.35) Dagen er slett ikke så malplassert som man skulle tro. Det forstår man om man forsøker å lodde dybden i ordene til biskop Ambrosios av Milano (334-397) og har gjort deg samme erfaring som han: "Hvis du sulter, er han føden!" Hele verset til biskop Ambrosios lyder slik:                                

"Hvis du vil lege dine sår er Han legen. Hvis du brenner av feber, er Han lindringen. Hvis du behøver hjelp, er Han kraften. Hvis du frykter døden, er Han livet. Hvis du flykter fra mørket er Han lyset.    Hvis du sulter, er Han føden." 

Watchman Nee sa det slik ved en anleding: "Jesus er Guds ett og alt", så la han til: "Det Gud gir til oss, er Kristus selv.. Vår kraft kommer fra å kjenne Hans Sønn. Alt Gud gir oss, er sin Sønn, ikke en masse ting." Dette er en djup hemmelighet. Både Ambrosios og Nee hadde lært dennehemmeligheten å kjenne, en hemmelighet som må oppfages flere ganger i livet, ettersom vi blir så opptatt av alle tingene vi skal få. Teresa av Avila har sagt: 'Når vi ber må vi huske at det er Giveren som er Gaven.' 

Jeg merker meg forøvrig i vers 35 at Jesus sier: "Den som kommer til meg ..." Jesus kommer ikke til oss som Livets brød automatisk. Vi må komme til Ham, søke Hans ansikt, tilbringe tid samen med Ham. Da blir Han livets brød for oss, det vi ikke klarer oss uten.

Dette er tanker som har arbeidet i meg lenge. 

Jeg spør meg selv: Er den erfaring jeg har, kun erfaring, eller er den Kristus? Det er jo mulig å snakke om sannhet, og om liv, uten å snakke om Kristus. Vi kan bekjenne med vår munn, at Kristus er sentrum for alle ting, men ikke desto mindre har vi mangt og mye i vårt liv, som ikke er i Kristus. Vi kan si ting med vårt hode, uten at vårrt hjerte er berørt. Kan vi ikke? Jeg kan. Forstår jeg virkelig rekkevidden og dybden i ordene til apostelen Paulus, når han skriver i 1.Kor 1,30: "For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og lorløsning."? Eller det han skriver i Kol 1,16: "Alt er det skapt ved ham, og til ham."

"Jeg er livets brød," sier Jesus, Han taler til menneker som forventer at Han skal gi dem noe å spise. De hadde opplevd brødunderet i Kapernaum. Nå ville de oppleve det en gang til, men det er ikke vanlig brød Jesus vil dem. Han er den som gir livets brød, og Han er selv dette  . Gaven og Giveren er en, ikke to adskilte ting. Kristus er Guds gave, så vel den Herre, som gir gaven. 

Det er virkelig bare Jesus som kan tilfredsstille ens sjels sult og tørst. Bare Han. Alt annet er forbigående. Bare Han er evig. 

Hvordan kan vi bli fullt ut tilfredsstilt, bli mettet? I Salme 17,15 får vi svaret: "Når jeg våkner, skal jeg mettes ved synet av din skikkelse." Vi må vite at all tilfredsstillelse står i forbindelse med Kristus. At tilfredsstillelse finnes i livet, og Livet er Kristus. Kristus er livets brød. Når som helst vi rører ved Livet, oppnår vi å bli mettet, tilfredse. Alt utenom Kristus er tomhet.

Hva vi trenger å lære av apostlene

De to siste dagene av juni måned feiret vi først minnet om apostelene Peter og Paulus, og så de 12 apostlene. Derfor passer det godt å dele med mine lesere noe Watchman Nee har skrevet om apostlene, slik vi møter dem i Det nye testamente:

'Når apostlene gjorde sin gjerning, hvilte Herrens velsignelse over deres virke. Følger vi i deres fotspor, vil det gå oss vel, men vi må ha det klart for oss at bare det å ta i bruk apostlenes prinsipper er ikke nok. Hvis vi ikke har apostlenes Gudhengivenhet, apostlenes tro og apostlenes kraft, så vil vi ikke oppnå apostlenes resultater.

Jeg sier ikke at vi skal undervudere verdien av deres metoder, de er absoøutt nødvendige dersom vi ønsker å oppnå likeverdige resultater. Men vi må ikke overse det enda større behov vi har for apostlenes åndelighet, heller ikke må vi fortvile dersom vi på veien skulle møte apostlenes prøvelser.'

- Watchman Nee: Brød i ørkenen. Ansgar Forlag 1977, side 139

Jesus - døden og livet

"og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø." (Joh 11,26)

Jesus kom for å gi menneskene liv. Hver den som tror på ham, skal få evig liv. Han er livets vann og livets brød, kommet for å gi oss liv i overflod. Og videre, fordi han først og fremst var villig til å dø, har han  også blitt oppstandelse og liv for oss.

I en tid av vanskeligheter og nd er det livet vi klynger oss til, fordi det er livet som teller mer enn noe annet for oss. Under de japanske bombeangrepene på Nanking var døden og ødeleggelsene gruvekkende. Der hvor det tidligere hadde stått vakre hjem, fantes det nå bare grushauger.

- Er det noen begravd under dem, var det spørsmålet som var i alles tanker.

Plutselig begynte det å røre seg i en av grushaugene. En bjelke ble kastet til side, og en mann kom vaklende fram,  idet han ristet av seg murpuss og knuste takstein. Han greide det, fordi han enda var i live.

Det er ved Jesu liv at vi lever, et liv som har bestått dødens prøve. 'Frykt ikke! jeg er den første og den siste og den levende, og jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og til døsriket.'

Det er tryggest å sette sin lit til en Gud som oppvekker de døde.

- Watchman Nee i 'Brød i ørkenen', Ansgar forlag 1977, side 231-232

Korset og selvlivets død, del 3

Leser vi Det nye testamente skal vi ikke lese lenge før vi støter på korset, og korset sett fra ulike synsvinkler. Både korsets vertikale og horisontale side. Korset innevarsler den nye pakt, nådens pakt.

Jeg har tenkt på en gammel salme i denne sammenhengen. Interessant nok måtte jeg lete den fram i den gamle sangboken til baptistene, som ble kalt 'Evangelisten'. Det er urovekkende at en slik salme som denne ikke finnes med i moderne salmebøker, hvor nesten alle salmer og sanger om Jesu Kristi blod er fjernet. Salmen jeg tenker på er skrevet av William Cowper, en engelsk dikter, fødi 1731 og død i 1800. Det første  verset i denne salmen lyder slik:

'Der fins en kilde fylt med blod
Som fløt fra Lammets sår, Og
syndere i denne flod Fullkommen renhet
får.'

Vi skal i denne artikkelserien se nærmere på tre aspekter ved korset:

1. GUDS EVIGE HENSIKT

Det finnes en evig hensikt hos Gud med skaperverket og korset berører selve hjertet av denne Guds evige plan. Korset sikrer med andre ord denne evige hensikten. Uten korset vil ikke Guds evige hensikt fullføres. Når vi leser Bibelen vil vi finne at den taler om ulike mysterier: Hans viljes mysterium, skapelsens mysterium, lidelsens mysterium, og så har vi mysteriet om Hans evige hensikt. Nettopp fordi vi lever i en tid hvor mennesket, og ikke Gud, settes i sentrum - det gjelder også den kristne tro - så er det få som har oppdaget hva som er Guds evige hensikt.

Men 'når vi skuer alt ut fra Hans evige synsvinkel, forsvinner vår nærsynthet. Vi begynner å sette pris på hvordan alt Gud gjør er innebefattet i Hans helhetsplan. I stedet for bare å ha en samling fakta angående tingenes helhet, ser vi nå alt i det rette forhold til hverandre. Vi oppdager en ny mening og en evig hensikt i alle ting, fordi alt har et bestemt forhold til Det evige tema,' skriver DeVern F. Fromke i boken: Guds evige hensikt. Logos forlag 1975, side 36.

Få har i moderne tid hatt et slikt lys over Bibelens lære om Guds evige hensikt som den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee (1903-1972).

'Hva var Guds hensikt med skapelsen og forløsningen,' spør Watchman Nee i Det normale kristenliv, og svarer: 'Det hele kan sammenfattes i to setninger: 'Guds ære' (Rom 3,23) og 'Guds barns herlighet' (Rom 8,21).' (Watchman Nee: Det normale kristenliv. Logos 1974, side 87)

Og videre: 'Hva er altså Guds evige hensikt? Det var at Hans Sønn, Jesus Kristus, skulle bli den førstefødte blant mange brødre, som alle skulle likedannes med Hans bilde.' (s.88)

Dette kunne bare virkeliggjøres gjennom forsoningen på korset.

fortsettes

Den hellige salveoljen

"Se, hvor godt og liflig det er at brødre bor sammen! Det er som den gode olje på hodet ..." Salme 133,1-2

Salme 133 regnes med i en gruppe av salmer som kalles 'oppstigningssalmer', de ble sunget tre ganger om året, av de som 'gikk opp' til Jerusalem for å tilbe i Tempelet der. Det var da mennesker av mange slag på veien, men de hadde alt ett til felles, de var alle på vei opp til Sion, til det stedet der Gud holdt til. Til tross for at de var mennesker av vidt forskjellig bakgrunn og karakter, var de forenet som brødre. Hvordan kunne det skje? Det bilde som brukes, forklarer det hele. Det er om oljen.

Det finnes bare en hellig, salvende olje, Guds hellige Ånd. Og oljen den flyter ned, (v.2), ikke opp!

Med andre ord, Hans salvelse skjer ikke på lemmene, men på Kristus, hodet. Ånden finner hvile og tilfredsstillelse i Kristus alene, og ingen andre steder. 

Hold deg nær Hodet, vær Ham lydig i alle ting, så vil du finne at du holder takten sammen med alle andre som vandrer sammen med Ham. 

I samfunnet kan det være nyttig å ha regler for alle ting, men i Kroppen finnes det bare en lov: Åndens livs lov. Se bort fra den salvende Ånd, og alt blir forvirring, adlyd Ham, og ditt hjerte fylles med fred. Her finner vi forklaringen på det enkle Guds barns liv. Det er ikke nødvendig å stille så mange spørsmål."

- Watchman Nee i boken: Brød i ørkenen. Ansgar forlag 1977, side 78

Min åndelige fars åndelige bibliotek

Ole Petter var en svært viktig person i en avgjørende fase av livet mitt. Pinsevennen, som da var i midten av 70 årene, ble en åndelig far for meg. Å komme  hjem til Ole Petter var alltid godt - og spesielt. Det hendte jeg gikk rett inn døra, tok av meg skoene i gangen, og gikk stille inn i stua.
Du skjønner jeg hørte han ba. Da ville jeg ikke forstyrre. Guds hellige nærvær lå ofte der som tjukk tåke i stua og hyllet inn den kvithårede mannen i lenestolen som pleide vennskap med Den Veldige.

Selv om jeg sto der foran ham forsatte han ofte samtalen med Gud, som om han ikke merket at jeg var kommet. Jeg satte meg. Så - og lærte hva det vil si å omgås Gud.

Så åpnet han øynene og smilte varmt.

'Jeg visste du kom', enda det slett ikke var avtalt.

Hvor hentet han inspirasjonen sin fra? På bordet lå det en veldig slitt Bibel. Det vil si det lå flere av dem. Alle like slitt. Etter hans død har jeg arvet en av dem fra som hadde fått den i gave fra ham. Den er noe av det kjæreste jeg eier. Alle taler sitt eget språk. Sidene er velbrukte, mange merket av tårer.

Men på bordet lå også Oswald  Chambers: 'Alt for Ham' (My Utmost for His Highest). Den var nesten lest i stykker. Det samme med andaktsboken til Watchman Nee: 'Brød i ørkenen'. Men her fantes også katolske forfattere som Wilfrid Stinissen, Johannes av Korset, Teresa av Avila. Alle forfattere jeg selv hadde fått så mye godt fra. Ole Petter snakket så varmt om dem - alle sammen. De var hans omgangsvenner.

Sa jeg ikke at han var pinsevenn og så leste han katolske forfattere og snakket varmt om dem? Ja, Ole Petter hentet levende vann der det var å finne. Han var herlig fri fra partisinne.

Mot slutten av sitt liv snakket han så varmt om søster Agnes Marie som har skrevet en bok med tittelen: 'Kunsten å eldes uten å bli gammel'.

'Den må du lese, Bjørn Olav,'  sa han. 'Så mye visdom!'

Dessverre fikk jeg aldri tak i den.

Jeg savner Ole Petter. Av og til så det kjennes. Jeg savner samtalene våre, bønnestundene, veiledningen hans, trøsten, formaningene - ja, de også. Og det varme smilet og forbønnen jeg og mine fikk del i. Han har vært hjemme hos Gud lenge nå.

Hviler Guds velsignelse over det vi sier og gjør?

"Et liv fylt av velsignelser skulle egentlig være kristnes normale liv. Han må være opptatt av dette ene, å ikke hindre velsignelsen fra å strømme gjennom hans liv. Hvis den uteblir, finnes det en åsak til det, og årsaken kan ikke søkes blant ytre omstendigheter.

En gang la jeg merke til en kristen arbeider som var i konflikt med en annen. Jeg hørte hvordan han fremholdt at han  hadde rett, og at det ikke var noe galt med det han sa, eller det han hadde gjort. Men jeg tenkte for meg selv: Broder, du kan ga rett i alt, men hvis vår rettskaffenhet mangler Herrens velsignelse, hva tener den så til?

Alt har slått feil i en tjeneste for Gud der velsignelsen uteblir. 

Hvis vi har som mål å være i Guds vilje, vil vi finne at det blir satt nye grenser for hva vi kan si og for hvordan vi kan leve. For rettskaffenhet i seg selv er ikke vårt mål. Våre handlinger skal ikke prøves på dette: Er de riktige eller gale, men alltid bare det dette ene:

Er Guds velsignelse over dem?"

- Watchman Nee i boken: Brød i ørkenen. Ansgar forlag 1977, side 31.

Hva velsignelse er

"En ting er sikkert, at det ene grunnleggende behov i våre liv og tjeneste for Gud, det er at Guds velsignelse hviler over det. Noe annet trenger vi ikke. Hva mener vi med velsignelse? Det er Guds verk som skjer der det ikke finnes noen forutsetning for hans verk. 

For eksempel regner du med at for en krone skal du få tilbake noe som er verd en krone. Men hvis du ikke har betalt ditt kronestykke, og Gud har gitt deg verdier for titusener av kroner, da forsvinner hele grunnlaget for dine beregninger.

Når fem brød blir til nok mat for 5000 og enda gir tolv kurver med stykker til overs - når, for å si det slik, vårt arbeid bærer frukt som langt rikere enn hva våre gaver og vårt anlegg skulle betinge, da er det velsignelse.

Eller, for å gå til en annen ytterlighet, når det ikke skulle finnes frukt i det hele tatt, fordi vi er svake og mislykkede, og det allikevel finnes frukt - da skyldes det velsignelsen.

Velsignelse er frukt som ikke har noen sammenheng med hva vi er, resultater som ikke skyldes årsak og virkning. 

Velsignelse kommer når Gud virker helt og holdent på siden av våre beregninger, for å herliggjøre sitt eget navn."

- Watchman Nee i Brød fra ørkenen. Ansgar forlag 1977, side 7.