Jesus - døden og livet

"og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø." (Joh 11,26)

Jesus kom for å gi menneskene liv. Hver den som tror på ham, skal få evig liv. Han er livets vann og livets brød, kommet for å gi oss liv i overflod. Og videre, fordi han først og fremst var villig til å dø, har han  også blitt oppstandelse og liv for oss.

I en tid av vanskeligheter og nd er det livet vi klynger oss til, fordi det er livet som teller mer enn noe annet for oss. Under de japanske bombeangrepene på Nanking var døden og ødeleggelsene gruvekkende. Der hvor det tidligere hadde stått vakre hjem, fantes det nå bare grushauger.

- Er det noen begravd under dem, var det spørsmålet som var i alles tanker.

Plutselig begynte det å røre seg i en av grushaugene. En bjelke ble kastet til side, og en mann kom vaklende fram,  idet han ristet av seg murpuss og knuste takstein. Han greide det, fordi han enda var i live.

Det er ved Jesu liv at vi lever, et liv som har bestått dødens prøve. 'Frykt ikke! jeg er den første og den siste og den levende, og jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og til døsriket.'

Det er tryggest å sette sin lit til en Gud som oppvekker de døde.

- Watchman Nee i 'Brød i ørkenen', Ansgar forlag 1977, side 231-232

Død mann vekket til live i landsby i Sørøst-Asia

David Platt (bildet) - kjent for sin bok Radikal - som her i Norge er utgitt av Lunde forlag - fortalte medlemmene av eksekutivkomiteen til Sørstatsbaptistene om en mann som ble vekket opp igjen fra de døde i Sørøst-Asia nylig.

Underet fant sted i en svært avsidesliggende landsby i Sørøst-Asia. Høvdingen i denne landsbyen døde. Så ble han vekket til live igjen, noe som førte til en vekkelse i denne landsbyen.

David Platt, som er president for Sørstatsbaptistenes misjonsstyre, delte historien da eksekutivkomiteen til Sørstatsbaptistene møttes i Nashville 19. september. Han hadde fått høre den via en av misjonærene til dette kirkesamfunnet.

En kristen fra Sørøst-Asia, trenet av misjonærer fra Sørstatsbaptistene, tok med seg noen venner og begynte å dele evangeliet i en landsby. Dette var en såkalt unådd landsby hvor evangeliet aldri tidligere er blitt forkynt før. Landsbyens innbyggere responderte med stor åpenhet. Det ble startet opp med bibelstudier, og mange av dem kom til tro.

I det de kom til tro kom de også med avguder, kjeder og amuletter som er blitt brukt i hedenske seremonier, og brakte det til sentrum av landsbyen for å brenne dem. Men plutselig begynte noen av dem å hente noen av disse okkulte gjenstandene. Det viste seg nemlig at landsbyens høvding var død, og noen av dem som fortsatt holdt seg til denne overtroen mente at hans død var forårsaket av onde ånder som var rasende fordi disse okkulte gjenstandene var blitt ødelagt.

Mismodige over dette tilbakeslaget gikk de kristne til høvdingens hjem for å kondolere. Det var likvake over høvdingen i dette hjemmet. Mens de sto ved den døde kroppen begynte de å be om at Gud skulle vise sin nåde mot folket i landsbyen, og at Gud skulle vise sin herlighet og kjærlighet til dette folket som hadde vært så nær ham.

Da skjedde det noe forunderlig! Mannen som lå død på senga hostet! Da ble alle som var i rommet helt stille. Mannen hostet enda en gang!

De som var i rommet styret bort til senga i det mannen begynte å puste igjen. Folk hjalp ham og så over på de kristne. Hva i all verden var det som skjedde?

De kristne på sin side fant at dette var en glimrende anledning til å dele evangeliet, og flere kom til en levende tro og de brente sine avguder i dagene som kom.