Guds arbeid gjort på Guds måte

 Apostlenes gjerninger er selve mønsterbildet for arbeidet vårt. I Apostlenes gjerninger ser vi ikke noen som «innvies til å være predikant», «bestemmer seg for å gjøre Herrens arbeid», «blir misjonær» eller «blir pastor» osv. Snarere ser vi Den Hellige Ånd selv utnevne mennesker og sende mennesker til arbeidet. Gud rekrutterer ikke menn til å gi seg selv til arbeidet; Gud sender bare de personene Han ønsker. Vi ser ingen som velger å gjøre et arbeid selv; bare Gud velger arbeiderne til sitt arbeid. Det er ingen plass til tanken på menneskets kjød. Hvis Gud vil ha noe, vil ikke engang en Saulus kunne motstå det. Hvis Gud ikke vil ha noe, vil ikke engang en Simon kunne kjøpe det for penger. Som Herren over alt kontrollerer Gud sitt eget arbeid og lar ikke engang en liten del av mennesket blandes inn i det. Mennesket kommer ikke for å arbeide; snarere «sender» Gud arbeiderne ut. Derfor må åndelig arbeid begynne med et personlig kall fra Herren selv. Man må ikke gå ut på arbeid på grunn av predikanters bønnfallelse, slektningers og venners oppfordring, eller sin egen naturs tilhørighet til det hellige Ord. Bare de som ikke bruker kjødelige sko kan stå på den hellige grunnen av Guds verk. Mye feil, sløsing og forvirring skjer fordi mennesket selv kommer for å arbeide i stedet for å bli sendt til arbeid.

Fra boken: The Spritual Man - Watchman Nee, oversatt av Bjørn Olav Hansen

Om å fullføre målet - og tjenesten

 

Ordet 'fullføre' opptar meg for tiden. Som kristne løper vi for å nå et mål. Som kronisk syk og etter hvert som jeg er blitt eldre er det blitt et større alvor over det, at en dag er livet her på jord over. Et endelig punktum skal settes. Sperrebåndet som utgjør målstreken skal brytes. Jeg ber om at jeg må gjøre det med stil. At jeg ikke må bli liggende etter. 

Uten noen som helst sammenligning for øvrig, er apostelen Paulus opptatt av det samme mot slutten av hans liv. Han skriver til sin unge medarbeider Timoteus:

"For jeg blir alt offret, og tiden for min bortgang forestår. Jeg har stridd den gode strid. fullført løpet, bevart troen." (2.Tim 4.6-7)

Forut fot denne bekjennelsen, skriver han disse ordene til sin medarbeider, som har livet foran seg:  "Lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste." I begge tilfeller handler det om å fullføre tjenesten.

Snart har jeg talt for siste gang i 2023. For første gang siden jeg begynte tjenesten min på 1970 tallet går jeg inn i et nytt år uten et eneste taleoppdrag. Ingen har spurt. Det kjennes helt merkelig ut for en som har vært vant med å preke Guds ord stort sett hver eneste uke. Slik jeg kjenner det har jeg fremdeles noen år før jeg skal fullføre tjenesten. Det skal derfor bli spennende å se hva 2024 bringer, og om noen fremdeles har bruk for en predikant med rullestol og Parkinson. Det  er bare å ta kontakt. Kanskje noen vil hjelpe meg med å fullføre tjenesten?

En oppdatering om bil-situasjonen vår

Her kommer en liten oppdatering om bil-situasjonen vår. Først av alt, hjertelig takk til alle dere som har bidratt. Vi er overveldet av givergleden. Så langt har det kommet inn kr. 21.000.-

I går skjedde det som vi minst av alt ønsket oss. Bilen vår brøt fullstendig sammen. Dermed står vi nå helt uten bil, og vi kan ikke gjøre regning med å få igjen noe for denne bilen. Vi hadde jo håpet på å få noe igjen for den gamle bilen vår slik at vi kunne legge dette inn i en annen bruktbil. Men nå har det toget gått. Det haster dermed å få en bil på plass. Bjørn Olav kommer seg ingen steder uten. Det blir også vanskelig å komme seg til faste timeavtaler som fysioterapi og lege.

Det er flere som har spurt om ikke Bjørn Olav har krav på offentlig støtte til kjøp av bil i og med at han ikke lenger er i stand til å gå noe særlig. Reglene for såkalt trygdebil er endret og innskjerpet, og etter det vi forstår, kan en slik offentlig støtte kun gis til de som trenger en slik bil, og da må de være i fast jobb eller går på skole. Dermed har ikke Bjørn Olav krav på støtte til en slik bil.

Det er på ingen måte lett å fortelle om den situasjonen vi nå har kommet i og be om penger, men den eneste muligheten til å kunne fortsette tjenesten vår er at at de som tror på den, kan gi oss en håndsrekning.

Vil du være med å så inn i dette arbeidet? Vi tror at det er viktig å hjelpe folk inn i et hverdagslig bønneliv som fungerer. Vi møter så mange mennesker som sliter, og vi får så mange gode tilbakemeldinger på at mennesker har fått sine liv forvandlet gjennom seminarene våre. Derfor vil vi så gjerne få fortsette, men til det trenger vi hjelp.

Du kan vippse til May Sissel: 99621281 eller bruke kontonummer: 1214 11 95199

Vi vil oppdatere dere fortløpende om hvordan dette går.

Om å ende løpet godt

Her om dagen hørte jeg på R.T Kendall, en legende innen evangeliske sammhenger. Det var R.T Kendall som tok over etter en annen legende, Martyn Lloyd-Jones, som pastor for Westminister Chapel i London.

Kendall er blitt 81 år, du verden for en forkynner. Bunnsolid. Men det var en gråtende Kendall jeg lyttet til. Han var opptatt av en ting: at hans liv og tjeneste skulle ende godt!

I sin tale kom han inn på noe jeg har tenkt mye på den siste tiden: de mange forkynnerne som gjennom et langt liv sto for noe bunnsolid, som levde et liv i stor integritet, men som likevel, mot slutten av sitt liv, rotet det til for seg læremessig og fremsto med noe underlig, noe sært noe. En ny åpenbaring, eller en vri på klassisk evangelisk tro, som bryter med denne.

Den som tror at man ikke er i stand til noe slikt, er allerede bedratt!

Det kan skje ved at man trer inn i en rolle eller tjeneste man ikke har. Evangelister har av og til en evne til å ende som bibellærere, og det er nok av eksempler på at det har gått riktig galt.

Apostelen Paulus var opptatt av dette:

"... for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdig." (1.Kor 9,27b)

Paulus hadde et mål: at han måtte fullføre løpet godt!

"Jeg har stridd den gode strid, FULLENDT LØPET, BEVART TROEN." (2.Tim 4,7)

Jeg mener å huske fra den tiden jeg var en del av Den norske kirke, ba i gudstjenesten om å være forberedt på sin dødstime, men det kan være jeg tar feil. Jeg finner den ikke igjen noe sted, men om noen kan huske den er jeg takknemlig for å få del i ordlyden.

Lik R.T Kendall ber jeg om at mitt liv og min tjeneste må ende godt og være Herren til behag.

Åtte viktige spørsmål for liv og tjeneste

Mange sliter med den hjemmeværende sønnens selvforståelse. Det får store konsekvenser for liv og tjeneste for Herren.

Du husker sikkert fortellingen om de to brødrene som Jesus forteller om i Luk 15. De fleste stanser opp med sønnen som rotet det til og dro hjemmefra, men han hadde en bror som ble hjemme. Som bar på mye bitterhet og sår som ikke var legt. Mye som handlet om prestasjoner - også i tjenesten.

Den eldste broren klarte ikke å glede seg over at broren ble gjenstand for Guds ubetingede nåde og tilgivelse.

Hva er utgangspunktet for at vi tjener Herren? Hva er vårt bilde av den Gud vi tjener? En hard Herre som vi må tilfredsstille? Eller en som elsker oss også i vår skrøpelighet og svakhet?

La oss se litt på forskjellene:

1. Er min verdi basert på at jeg er elsket av Gud? Eller handler den om visjon, aktiviteter og prestasjon? Føler jeg meg mest elsket når jeg 'får det til' og 'lykkes' i tjenesten?

2. Er min identitet basert på hvem jeg er? Eller på hva jeg gjør?

3. Er fokus i min tjeneste på en relasjon til Jesus og mennesker? Eller har jeg fokus på problemer?

4. Er tjenesten min et overskudd som flyter ut fra hvem VI er? Eller er utgangspunktet at vi drives ut fra andres ønsker, hensikter og behov? Handler den om MEG? Er jeg ute etter en posisjon eller ønsker jeg å være en tjener? Vil jeg helst stå på en plattform eller vil jeg legge ned mitt liv for andre?

5. Er svakhet ok? Eller skjuler jeg mine svakheter for andre?

6. Leder problemer og prøvelser til større modenhet og selvinnsikt eller fører problemer til engstelse og frykt?

7. Er jeg løsningsorientert eller problemsentrert?

8. Våger jeg meg på tilbakemeldinger eller frykter jeg tilbakemeldinger?

Tjenesten og det åndelige livet

'Alle Jesu ord og handlinger kommer fra Hans inderlige relasjon med sin Far', skriver Henri Nouwen:

'Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld'. (Joh 14,10-11)

På samme måte som alle Jesu ord og gjerninger kommer ut fra Hans fellesskap med Far, må også alle våre ord og gjerninger komme fra vår relasjon med Jesus:

'Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til min Far. Og det dere ber om i mitt navn vil jeg gjøre ...' (Joh 14,12-13)

Det er denne djupe sannhet som viser oss relasjonen mellom det åndelige livet og det tjenende livet'.