Åtte viktige spørsmål for liv og tjeneste

Mange sliter med den hjemmeværende sønnens selvforståelse. Det får store konsekvenser for liv og tjeneste for Herren.

Du husker sikkert fortellingen om de to brødrene som Jesus forteller om i Luk 15. De fleste stanser opp med sønnen som rotet det til og dro hjemmefra, men han hadde en bror som ble hjemme. Som bar på mye bitterhet og sår som ikke var legt. Mye som handlet om prestasjoner - også i tjenesten.

Den eldste broren klarte ikke å glede seg over at broren ble gjenstand for Guds ubetingede nåde og tilgivelse.

Hva er utgangspunktet for at vi tjener Herren? Hva er vårt bilde av den Gud vi tjener? En hard Herre som vi må tilfredsstille? Eller en som elsker oss også i vår skrøpelighet og svakhet?

La oss se litt på forskjellene:

1. Er min verdi basert på at jeg er elsket av Gud? Eller handler den om visjon, aktiviteter og prestasjon? Føler jeg meg mest elsket når jeg 'får det til' og 'lykkes' i tjenesten?

2. Er min identitet basert på hvem jeg er? Eller på hva jeg gjør?

3. Er fokus i min tjeneste på en relasjon til Jesus og mennesker? Eller har jeg fokus på problemer?

4. Er tjenesten min et overskudd som flyter ut fra hvem VI er? Eller er utgangspunktet at vi drives ut fra andres ønsker, hensikter og behov? Handler den om MEG? Er jeg ute etter en posisjon eller ønsker jeg å være en tjener? Vil jeg helst stå på en plattform eller vil jeg legge ned mitt liv for andre?

5. Er svakhet ok? Eller skjuler jeg mine svakheter for andre?

6. Leder problemer og prøvelser til større modenhet og selvinnsikt eller fører problemer til engstelse og frykt?

7. Er jeg løsningsorientert eller problemsentrert?

8. Våger jeg meg på tilbakemeldinger eller frykter jeg tilbakemeldinger?

En fars tårer

'Faren i fortellingen om den bortkomne sønnen led forferdelig. Han så sin yngste sønn som ga seg i vei og visste hvilke skuffelser, motganger og ydmykelser som han skulle møte.

Han så sin eldste sønn bli arg og bitter, men kunne ikke gi ham ømhet og støtte.

En stor del av livet hadde faren brukt på å vente. Han kunne ikke tvinge sin yngste sønn til å komme hjem eller den eldste sønnen til å legge fra seg sin bitterhet. Det var bare de selv som kunne ta initiativet til å komme hjem.

Iløpet av disse lange årene preget av å vente gråt faren mange tårer og døde til stadighet. Han ble tom innvendig av lidelsen. Men savnet skapte et hjem til å ønske sønnene velkommen til når det ble tid for dem til å vende hjem.

Vi er kalt til å være som denne faren'.

(Oversatt fra Bread for the Journey av Henri Nouwen)