Viser innlegg med etiketten DeVern F. Fromke. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten DeVern F. Fromke. Vis alle innlegg

tirsdag, juli 02, 2019

Korset og selvlivets død, del 3

Leser vi Det nye testamente skal vi ikke lese lenge før vi støter på korset, og korset sett fra ulike synsvinkler. Både korsets vertikale og horisontale side. Korset innevarsler den nye pakt, nådens pakt.

Jeg har tenkt på en gammel salme i denne sammenhengen. Interessant nok måtte jeg lete den fram i den gamle sangboken til baptistene, som ble kalt 'Evangelisten'. Det er urovekkende at en slik salme som denne ikke finnes med i moderne salmebøker, hvor nesten alle salmer og sanger om Jesu Kristi blod er fjernet. Salmen jeg tenker på er skrevet av William Cowper, en engelsk dikter, fødi 1731 og død i 1800. Det første  verset i denne salmen lyder slik:

'Der fins en kilde fylt med blod
Som fløt fra Lammets sår, Og
syndere i denne flod Fullkommen renhet
får.'

Vi skal i denne artikkelserien se nærmere på tre aspekter ved korset:

1. GUDS EVIGE HENSIKT

Det finnes en evig hensikt hos Gud med skaperverket og korset berører selve hjertet av denne Guds evige plan. Korset sikrer med andre ord denne evige hensikten. Uten korset vil ikke Guds evige hensikt fullføres. Når vi leser Bibelen vil vi finne at den taler om ulike mysterier: Hans viljes mysterium, skapelsens mysterium, lidelsens mysterium, og så har vi mysteriet om Hans evige hensikt. Nettopp fordi vi lever i en tid hvor mennesket, og ikke Gud, settes i sentrum - det gjelder også den kristne tro - så er det få som har oppdaget hva som er Guds evige hensikt.

Men 'når vi skuer alt ut fra Hans evige synsvinkel, forsvinner vår nærsynthet. Vi begynner å sette pris på hvordan alt Gud gjør er innebefattet i Hans helhetsplan. I stedet for bare å ha en samling fakta angående tingenes helhet, ser vi nå alt i det rette forhold til hverandre. Vi oppdager en ny mening og en evig hensikt i alle ting, fordi alt har et bestemt forhold til Det evige tema,' skriver DeVern F. Fromke i boken: Guds evige hensikt. Logos forlag 1975, side 36.

Få har i moderne tid hatt et slikt lys over Bibelens lære om Guds evige hensikt som den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee (1903-1972).

'Hva var Guds hensikt med skapelsen og forløsningen,' spør Watchman Nee i Det normale kristenliv, og svarer: 'Det hele kan sammenfattes i to setninger: 'Guds ære' (Rom 3,23) og 'Guds barns herlighet' (Rom 8,21).' (Watchman Nee: Det normale kristenliv. Logos 1974, side 87)

Og videre: 'Hva er altså Guds evige hensikt? Det var at Hans Sønn, Jesus Kristus, skulle bli den førstefødte blant mange brødre, som alle skulle likedannes med Hans bilde.' (s.88)

Dette kunne bare virkeliggjøres gjennom forsoningen på korset.

fortsettes

tirsdag, mars 27, 2018

Guds hus eller en ruinhaug

I går lyttet jeg en gedigen bibelundervisning av DeVern Fromke hvor han tok utgangspunkt i  1.Mosebok kapittel 12. Da fikk jeg se noe nytt, og Herren talte til meg personlig om mitt eget liv og den fasen av livet hvor jeg befinner meg akkurat nå. Jeg deler det med dere fordi jeg tror at det har relevans til flere enn meg. Jeg stanset ved versene 5b-8:

"Da de kom til Kanaan, dro Abram gjennom landet helt til helligstedet Sikem, til More-eika. Den gangen bodde kanaaneerne i landet. Herren viste seg for Abram og sa: Jeg vil gi dette landet til din ætt. Og der bygde Abram et alter for Herren, som hadde vist seg for ham. Derfra flyttet han opp i fjellandet øst for Betel og slo opp teltet mellom Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn."

Som sikkert mange av dere vet betyr 'Betel' - 'Guds hus'.

Navn i Bibelen er ingen tilfeldighet. De har ofte en betydning ut over det selve navnet betyr. Så hva betyr Ai? Ai betyr 'ruinhauger'.

Mellom 'Guds hus' og 'ruinhaugene' setter altså Abraham opp teltet sitt og der bygger han et alter. Gud er først og fremst Far, og Hans evige hensikt er å få en bolig, et hvilested blant menneskene, en familie som Han kan uttrykke seg gjennom. Dette kommer særlig til uttrykk i Efeserbrevet.

Det er som om Gud sier til meg: "Når ditt livsløp ender så vil du enten ha bygget med meg et Guds hus, eller så vil alt ditt arbeid bestå av en ruinhaug."

DeVern F. Fromke, som er forfatteren av "Guds evige hensikt", som Logos forlag ga ut i 1975, sa følgende i forbindelse med sin utleggelse av 1.Mos 12:

"Jeg så for meg et vakkert hus bestående av steiner, hvor hver av dem passer nøyaktig inn. Og jeg så en haug med steiner. Så sier Gud til meg: Disse steinene kunne bli 'gjenfødte steiner'. Dette kunne bli 'levende steiner'. Dette kunne bli mine barn. Men de er aldri blitt bygget inn i et hus. Da var det som om jeg så det i et lynglimt: Abraham satte opp teltet sitt mellom disse to ytterpunktene, og her bygget han et alter. Det var som Gud sa: Fordi Ai befinner seg øst for Abraham, når solen vekkes om morgenen, er det som om Gud sier til Abraham: Ikke la ditt liv ende som en ruinhaug! Men når solen har gått hele veien til vest, kan Abraham si: Jeg har levd for Betel."

Det kan hende dette er helt uten noen betydning for deg, men for meg personlig er dette så gripende: Jeg vil ikke at mitt liv skal ende med en ruinhaug, men jeg vil se Herrens hus bygget. Det er det meningsfullt å leve for. Og det huset bygges av levende steiner som bygges sammen.

"Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie. Dere er bygget opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen. Han holder hele bygningen sammen så den vokser til et hellig tempel i Herren, og i ham blir også dere bygget opp til en bolig for Gud i Ånden."

Foto: DeVern F. Fromke.

onsdag, mars 29, 2017

Om å holde seg på den hellige veien

"Vi må bevisst gå inn for ikke å bli likedannet med det nåværende verdenssystem, ikke fordi det er det behageligste for vår personlighet, men fordi det er nødvendig for å opprettholde vårt åndelige liv.

Mange troende i dag synes å mene at de kan vinne andre ved å være enige med dem i alt. Men da blir det hele et narrespill, og faktum blir at de andre vinner over oss. Historien viser at det ikke er måten å vinne verden på.

Dr A.W. Tozer sier det slik: Et menneske som går i feil retning vil aldri komme på rett vei ved at et eller annet omgjengelig, religiøst menneske dukker opp ved hans side og slår følge i samme kurs. Den eneste redningen er om en stiller seg foran ham på veien og holder fast på at den villfarne må snu og gå i riktig retning."

- DeVern F. Fromke (28.juli 1923-28.oktober 2016) i boken: Guds evige hensikt. Logos forlag 1975)

tirsdag, september 09, 2014

Djup takknemlighetsgjeld til alle de som har hjulpet meg til å se Menigheten fra Guds synsvinkel

Internett kan være en stor velsignelse! I går kom jeg over en gedigen bibelundervisning av Christian Chen (bildet).

For meg har det vært et ukjent navn frem til nå. Han hører med i kretsen rundt Stephen Kaung, den eneste gjenlevende av Watchman Nee's nærmeste medarbeidere.

Undervisningen jeg har lyttet til er fra en konferanse holdt i Taipei på Taiwan i 2008 hvor Christian Chen holder en serie forelesninger i menighetens historie. For det første er det veldig spennende å få kirkehistorien belyst fra en asiat, ikke en europeer, det gir nemlig andre innfallsvinkler! For det andre forstår jeg mer og mer hvilken djup takknemlighetsgjeld jeg har til de som har hjulpet meg til å se Menigheten slik det ser ut fra Guds synsvinkel: Jeg har allerede nevnt Watchman Nee og Stephen Kaung, som står i en særstilling for mitt vedkommende, men nevnes bør også: DeVern F. Fromke, T.Austin-Sparks, Lance Lambert, Johannes Facius, Bakht Singh, John W. Kennedy og William Kelly.

Ved siden av noen engelske brødre som John Noble, Arthur Wallis, Bryn Jones, og amerikaneren Ern Baxter har de formet mitt syn på menigheten. Det er i denne tradisjonen jeg har stått og står. Og jeg kjenner på en djup takknemlighet.

Jeg vet ikke så mye om Christian Chen. Det lille jeg har funnet ut er at han er universitetsprofessor i informatikk og fysikk, og en solid bibellærer.

Konferansen Chen talte på i 2008 har en historikk tilbake til 1983, og det er spennende og ikke minst oppbyggelig bare å lese hva som har vært temaene for disse konferansene så langt! Det er holdt 18 slike med årets. Den første 'Far East Christian Conference on Service' ble holdt i Hong Kong i 1983. Tema den gangen var: 'Å være en åndelig leder' og 'Guds evige hensikt'. Den andre konferansen holdes i 1985, denne gangen i Singapore. Da er tema: 'Tjenere for Guds mysterium'. I 1987 holdes konferansen i Taoyuan på Taiwan. Tema er: 'Liv og tjeneste'.

Den fjerde konferansen holdes i Hong Kong i 1989. Da er tema: 'Kristus, korset og menigheten'. Den femte holdes igjen på Taiwan, denne gangen i Linkuo. Tema er: 'Tilbedelse, bønn og Ordets tjeneste'. Både den sjette og den syvende konferansen holdes på Taiwan, i Taoyuan, i 1993 og 1995. Tema er: 'Det hellige kall, den hellige tjenesten og åndelig krigføring'. Det var i 93, mens tema i 95 er: 'Åndelig modenhet og åndelig krigføring'.

Den åttende konferansen holdes i Hong Kong i 1996 og tema er: 'Brødsbrytelsen' og 'Overvinnere'. Da den niende konferansen holdes i Taipei på Taiwan i 1998. Tema: 'Mesteren, disiplene og tjenesten'. Den tiende konferansen holdes i Sidney i Australia i år 2000 med tema 'Evangeliet om Guds rike'. Den ellevte konferansen holdes igjen på Taiwan i 2002, nærmere bestemt i Taipei. Tema er: 'Beredt til tjeneste for Mesteren'. Den tolvte konferansen holdes i 2003 i Singapore med tema: 'Den åndelige hus, Hellig presteskap, og akseptabelt offer'.

I 2005 holdes den trettende konferansen i Taipei på Taiwan med tema: 'Visjon, tilbedelse og tjeneste'. Den fjortende konferansen ble holdt i Sidney, Australia, i 2006 med tema: 'Tjenesten sett med nye øyne, tegningen og redskapene og Veien'. Når den femtende konferansen holdes i 2008 legges den igjen til Taiwan, nærmere bestemt i byen Kaohsiung med tema: 'Jesu Kristi vitnesbyrd og Hans menighet'. Den sekstende konferansen holdes i 2009 i Singapore med tema: 'Kristus-sentrert tjeneste'. Den syttende og den attende konferansen, henholdsvis i 2011 og 2014 holdes i Taipei på Taiwan med tema: 'Kristus - Guds ett og alt' og 'Dette er Guds arbeid'.

Talerne på disse konferansene har vært Stephen Kaung, Lance Lambert, Ernie Hile, Dana Congdon, Christian Chen, Jim Reid, Hoseah Wu og Godwin Sun.

Drømmen er å kunne holde en slik konferanse i Norge!

onsdag, februar 29, 2012

Spor etter Gud i egen livshistorie, del 18

Jeg tar herved opp igjen serien om min troshistorie. Siste del ble publisert 4. februar. Har du ikke lest de forgående er det bare å klikke på navnet mitt under etiketter:

Bildet viser tre menn som på ulike måter har betydd mye for meg. Til høyre sees DeVern Fromke, i midten T.Austin Sparks og sist, men ikke minst, Stephan Kaung. Etter hvert som årene går forstår jeg mer og mer hvilken stor betydning de har hatt i mitt liv.

Jeg stiftet tidlig bekjentskap med undervisningen deres. DeVern F. Fromke gjennom boken 'Guds evige hensikt', oversatt av misjonær Andreas Haga og Jan Kr. Viumdal i 1975 og utgitt i Sarons dal. Den boken ble helt avgjørende for meg, og gjennom årenes løp er det denne boken og 'Det normale kristenliv' av Watchman Nee, jeg stadig finner frem igjen og leser på nytt og på nytt. Mens Guds hensikt som oftest blir presentert som å gjenopprette syndefallet, går DeVern F. Fromke mye lenger. Han beveger seg forbi skapelsen, og rett inn i Guds farshjerte! 'Gud skapte ikke menneskene fordi Han ville frelse dem,' skriver Fromke og legger til: 'Han skapte fordi Han ville det fordi det oppkom i Hans hjerte at Sønnen skulle bli den førstefødte i en familie av mange sønner og døtre'.

Noe slikt hadde jeg aldri hørt før. Og så skrev Fromke noe annet som har stått for meg som noe av det mest revolusjonære som er blitt skrevet, noe som er stikk motsatt av veldig mye av den teologi som presenteres i dag:

'Like lite som jorden er setrum i universet, er vi sentrum for Guds budskap! Det er Gud selv og Hans evige hensikt, som er det sentrale, og bare i den utstrekning vi forstår det, og lever for å oppfylle denne hensikt, kan våre liv være slik Gud vil ha dem'.

Tenk det! Vi er ikke sentrum! Det skulle man tro om man analyserer mange av dagens prekener, eller ser nærmere på hvordan vi feirer våre gudstjenester.

'Når vi skuer alt ut fra Hans evige synsvinkel, forsvinner vår nærsynthet', skriver Fromke, og legger til: 'Vi begynner å sette pris på hvordan alt Gud gjør er fullomment innebefattet i Hans helhetsplan. I stedet for bare å ha en samling fakta angående tingenes helhet, ser vi nå alt i rette forhold til hverandre. Vi oppdager en ny mening og en evig hensikt i alle ting, fordi at har et bestemt forhold til det ene, evige tema'.

Fromkes bok er i dag bare en lefse av en bok. De aller fleste sidene har løsnet fra permen. Den er en skatt, og den kommer alltid til å følge meg:

'Å betrakte er som å ta på seg et par briller,' skriver Fromke.. 'De farher, klargjør eller begrenser det du ser. Vi må passe oss for ikke å betrakte denne boken med den vanlige forventningen om å finne ut hva som er Guds plan med mennesket. Vi må se den under den evige synsvinkel - hva Gud har planlagt for seg selv, for sin elskede Sønn og for Den Hellige Ånd, Bare da kan alle midlertidige hensikter på rett måte bli integrert og forbundet med Guds evige hensikt. Å betrakte er en bibelsk sannhet fra et menneske-sentrert utgangspunkt. Det er som å ville si: Hva kan den gi meg? Det fører bare til humanistiske fortolkninger. En slik presentasjon av evangeliet begynner alltid med mennesket og dets behov, og ser seg om etter hvordan Gud skal sørge for dette. Men Bibelen viser oss hvordan Gud søker etter mennesket for å utfri det fra alt som er av selvet. Skriftens evangelium setter alltid Gud først og menneskets utfrielse i annen rekke'.

Ser du hvor annerledes og revolusjonerende denne undervisningen er?

(fortsettes)

søndag, september 06, 2009

Alt sentrerer seg om Jesus


Jeg brukte deler av gårsdagen til å se en video med bibellæreren DeVern F. Fromke (bildet). Logos forlag gav i sin tid ut hans bok "Guds evige hensikt", en bok jeg anbefaler på det sterkeste og varmeste! Mye ville ha falt på plass i manges liv om de hadde grepet innholdet i den boken. Videoen jeg så i går inneholder deler av Fromkes eget vitnesbyrd. Nå skal jeg ikke gå i detaljer her, men jeg merket meg noe underveis som jeg gjerne vil dele med bloggens lesere.

Fromke taler blant annet om at universet er personsentrert. Nei, ikke sentrert om deg, men om Jesus.

Da jeg hørte dette kom jeg til å tenke på det apostelen Paulus skriver om i brevet til den kristne forsamlingen i Efesos. Der taler han om at Gud vil fullføre sin frelsesplan i tidens fylde, og forklarer dette slik:

"å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord."

I en annen oversettelse heter det: "å samle alt til ett i Kristus." (Ef 1,10)

Dette er hva alt handler om.

En annen som har tjent Guds frelsesplan og gjenopprettelsens tider for Guds folk, er Watchman Nee. Han skriver følgende i boken "Den ånd som gir visdom og åpenbaring":

"Gud ønsker ikke bare at vi skal kjenne ham, men også hans kall til de hellige og den arv han har i dem. Med andre ord, han ønsker at vi skal vite hva han har gjort og fortsetter å gjøre fra evighet til evighet - kort sagt, hva hans evige hensikt og plan er.... Paulus vil vise oss at vi trenger å se sammenhengen mellom Guds evige hensikt på den ene siden og hans kall til oss, hans arv i oss og hans kraft hos oss på den andre siden. Dette er nødvendig for at vi virkelig skal kjenne Guds evige hensikt og det han gjør fra evighet til evighet."

Her er det mer å hente for de fleste av oss vil jeg tro.

søndag, august 10, 2008

En kort presentasjon



Johannes har utfordret meg til å skrive litt om min bakgrunn, og i hvilken fase av livet jeg befinner meg i for tiden. Nå har jeg skrevet litt om dette før. Det er blitt noen bruddstykker, gjerne i forbindelse med noen kommentarer.

Jeg er 1958 årgang, så det vil si at jeg jeg er halvveis til 100 i år, og født i forrige årtusen! Det preger meg sikkert. I 1972 ble jeg en kristen i forbindelse med den såkalte Jesusvekkelen. På mitt hjemsted Gjøvik gikk det en stor vekkelse på den tiden, hvor et sted mellom 250-300 mennesker kom til tro. Gjøvik kirke var fylt til randen av mennesker hver eneste gang det ble holdt Gospel Nights. Det var i denne kirken, rundt alterringen en mandag kveld, at jeg hadde min pinseopplevelse og ble døpt i Den Hellige Ånd. Det satte meg i brann, og lørdagene i flere år fremover ble brukt til gateevangelisering. På ungdomsskolen tok jeg initiativet til å starte opp med skoleungdomslag, og i storefri hver dag (vi gikk på skole på lørdager også den gangen), i tre år samlet vi flere til andakt enn det var elever ute i skolegården. I friminutet i forkant av storefri hadde vi bønnemøter. Mange ble frelst den gangen, og flere av dem er i dag prester og misjonærer. Det var en rik tid. Jeg husker vi hadde besøk av både sjømannsprest Hans Jakob Frøen og Aril Edvardsen som talte til oss.

En frukt av vekkelsen på Gjøvik var begynnelsen på det som skulle bli et kommunitetslignende fellesskap. Det begynte med samlinger i et hjem, så kjøpte en del av medlemmene hus i nærheten av hverandre og vi møttes til gudstjenester, brødsbrytelse, sosiale samvær. Vi reiste på turer sammen, handlet inn felles etc. Kort sagt: Vi levde nært opp til idealet fra Jerusalemmenigheten i begynnelsen på Apostlenes gjerninger. Jeg traff min kone i disse årene, og i 1982 giftet vi oss. Vi ser tilbake på de 10 årene vi hadde i dette fellesskapet som kanskje de rikeste vi har hatt i noen kristen sammenheng. Dette var menighetsliv som fungerte, ikke bare søndager, men hele uka.

Trosbevegelsen kom og satte sine spor også i vår sammenheng. En strid oppsto, og May Sissel og jeg var de to første som brøt ut av denne sammenhengen. Teologisk klarte vi ikke å følge med. Det skapte en dyp krise i våre liv. Vi mistet flesteparten av våre venner, mens vi klarte å beholde vennskapet til noen. I to år var vi uten menighetsfellesskap. Vi orket simpelthen ikke. Gjennom venner av min kone begynte vi så smått å gå på møter i Baptistkirken på Raufoss. Jeg tok teologiske studier ved Ørebro teologiske seminar i Sverige.

På 1970-tallet stiftet jeg bekjentskap med litteraturen til Watchman Nee, Stephen Kaung, T.Austin-Sparks, Lance Lambert og DeVern F. Fromke. Det fikk avgjørende betydning for meg, og har nok vært med på å forme mitt kristenliv siden. Jeg er også veldig takknemlig for arven jeg fikk med meg fra skolelagsbevegelsen, ikke minst for at de introduserte meg for Martyn Lloyd-Jones, Francis Schaeffer og Dietrich Bonhoeffer. Disse tre hjalp meg til å stole på at Guds ord er evig og uforanderlig, og fremdeles autoritativt i ett og alt. Kirke- og vekkelseshistorie har også siden denne tiden vært min store interesse.

Når min gode venn, pastor Ulf Mange Løvdahl, sluttet som pastor på Raufoss, mottok jeg kall fra denne menigheten til å bli deres nye pastor. Før det hadde jeg arbeidet som journalist i ni år i en lokalavis, og som redaktør for Ropet fra Øst i fire. I denne menigheten ble jeg i fem år, før jeg mottok kall fra Lillehammer baptistmenighet, som jeg betjente nesten like lenge. Etter å ha opplevd et kall fra Gud reiser jeg i dag på kallelser fra ulike menigheter som bibellærer. I forbindelse med min tjeneste har jeg undervist i alt fra Misjonssambandet til Den ortodokse kirke, og besøkt Russland flere ganger, Estland, Shetland, Spania, Danmark med møter og seminarer. En stor interesse for Israel og det profetiske ord har ført meg til dette fantastiske landet et par ganger også.

Men det er til de slaviske nasjonene jeg først og fremst har kjent et kall. Helt fra tidlig barndom har jeg lest og studert, bedt og drømt om de slaviske folkene. Stor var derfor gleden da jeg kunne reise til Russland for første gang. Her har jeg talt i mange ulike sammenhenger, og undervist ved Pinseunionens bibelskole. Til høsten står Romania for tur. Helt siden 1988 har jeg hatt et godt og nært forhold til Den ortodokse kirke, og det er også i den sammenhengen jeg er invitert til Romania. I tillegg skal jeg besøke bibelskolen som er knyttet opp til den store sigøynervekkelsen i landet og undervise der. På sikt håper jeg å kunne reise til Serbia, som ligger tungt på mitt hjerte.

I mange år har jeg vært knyttet til både nasjonal og internasjonal bønnebevegelse, ikke minst gjennom et nært samarbeide med min gode venn Arne Borgersen i Bønnetjenesten for Norge. Jeg har skrevet mange artikler i bladet Forbederen, og er også knyttet til Dagen/Magazinet som fast spaltist. Det har jeg vært i mange år nå. I flere år var jeg også koordinator for European Prayer Link, og sammen med Arne Borgersen tok jeg initiativet til de første nasjonale bønnekonferansene i Norge. De siste årene har jeg vært en av innbyderne til den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud, og har nå tatt initiativet til Nasjonalt bønneråd for Norge. Dette rådet som består av bønneledere fra ulike sammenhenger har sin første samling på Grimerud i september.Vårt bønneengasjement nå skjer gjennom Bønnevektere for Israel og nasjonene, som jeg stiftet for en del år siden. Vi kjenner et sterkt kall til å be for Europa. Jeg møter fremdeles med ledere for nasjonale bønnenettverk fra ulike kanter av verden. Jeg har skrevet to bøker om bønn, og et par bøker til om andre emner, og kommer i år med en ny bok: Abraham - Guds venn.

Siden 1988 hvor jeg for alvor begynte å studere kirkens røtter og historie, har jeg hatt stor glede av å gjøre dypdykk i kirke- og ørkenfedrenes skrifter. Jeg er en del av et fellesskap av mennesker som søker å leve i kontemplasjon og bønn som kalles Fellowship of Solitaries. Jeg er også en del av kommuniteten på Bjärka Säby i Sverige.

Sykdom har preget meg i flere år nå, og har gjort at vi må prioritere annerledes enn før. Jeg preker fortsatt i ulike sammenhenger, og holder seminarer og bønneretreater. Når helsa tillater det. En del av tiden tilbringer jeg i den lille bønnekoia mi, som jeg har vært så heldig å finne en plass til oppe på en åskam med en nydelig utsikt til et vann. Gudstjenestelig fellesskap deler vi med venner fra Den evangelisk lutherske frikirke i nabokommunen. Det er et fellesskap vi setter stor pris på.

Hva som skjer fremover? Gud alene vet. Vi har lenge hatt en drøm om å se en kommunitet vokse frem. Hva det blir med dette vet vi ikke ennå. Vi drømmer om et nærere fellesskap enn kun å møtes til gudstjenester på søndagene, hvor vi kan dele hverdagsliv også, og ikke minst kunne bryte brødet sammen og be. Om dette ber vi. I den grad Gud gir meg styrke og nåde vil jeg fortsette å undervise, både i menigheter og på konferanser, seminarer og retreater. Vi ber alltid over hver eneste invitasjon vi får, og ønsker å følge Herrens ledelse i dette. Bønnearbeidet fortsetter vi også med. Jeg er dypt takknemlig for at Gud har gitt meg en fantastisk kone, to flotte barn, et hjem og hus vi stortrives i, noen gode venner og en meget trofast hund. De som ønsker et besøk av oss, må gjerne ta kontakt. Gjerne via: trooglivsmestring@yahoo.no

En gullgrube med Stephen Kaungs bibelundervisning


Kineseren Stephen Kaung (bildet), en av Watchman Nee's nærmeste medarbeidere, har på mange måter vært til stor velsignelse for meg helt tilbake til 1970-tallet. Og i går var jeg så heldig å komme over noen av hans undervisning fra i år! Kaung som må være i slutten av 80 årene, hvis han ikke allerede har passert 90, talte på Christian Family Conference i Richmond i Virgina, USA i juli måned, blant annet over temaet: Guds evige hensikt. Talen finnes på video, og det er en fryd å se Kaung på talerstolen, så inspirert og tydelig under Den Hellige Ånds salvelse. Bare det å studere ansiktstrekkene til denne mannen, er en velsignelse. Man ser tydelig Kristi avbilde i ham. Stephen Kaung ble tidlig en kristen og aktiv i Metodistkirken hjemme i Kina, hvor hans far var pastor.

Tidlig på 1930-tallet møtte han Watchman Nee, og ble en av hans fulltidsarbeidere. Kaung, hvis kinesiske navn er Jiāng ShǒuDào, arbeidet sammen med Nee frem til 1949 da Kaung forlot Kina for å arbeide et annet sted i Det fjerne Østen. I 1952 flyttet han til New York hvor han ble en del av forsamlingen Den Lille Flokk, som i hovedsak besto av kinesiske immigranter og hjemvendte misjonærer. Denne gruppen ønsket å sette ut i livet den menighetspraksis som Watchman Nee underviste om hjemme i Kina. De ba Stephen Kaung om å hjelpe seg med dette. Flere år senere oppsto det en strid blant dem, og forsamlingen ble splittet i to deler. Etter dette flyttet Kaung til San Fransisco og ble en del av en lignende menighet der. I 1958 reiste Kaung sammen med en annen av Watchman Nee's nærmeste medarbeidere, Witness Lee, til Europa, Midt-Østen og Taiwan, men ble enig med Lee at han skulle reise til New York. I 1971 flyttet han så fra New York til Washington DC, men reiste i perioder tilbake til New York for å tale på konferanser der. I 1973 oppsto det uenigheter om synet på menigheten, og Kaung brøt med Witness Lee og fortsatte med sin egen virksomhet. Witness Lee ble oppfattet i vide kretser som mer og mer kontroversiell, mens Kaung har holdt seg i sentrum av den evangeliske kristne tro. Gjennom 1960-tallet arbeidet han sammen med en annen som har fått stor betydning for mitt teologiske syn, T.Austin-Sparks. Stephen Kaungs hovedbeskjeftigelse har vært å oversette Watchman Nee's bøker fra kinesisk til engelsk, over 50 titler.


Frem til i går har jeg bare hatt anledning til å lytte til Kaungs undervisning på tape, men aldri sett ham på film. Det var litt underlig å se en mann som har vært med på å forme ens teologi så mye som denne mannen har gjort. Selv om noen nå kanskje vil klare å sette meg i bås, så skal jeg ikke legge skjul på at Watchman Nee, Stephen Kaung, T.Austin-Sparks og senere Lance Lambert og DeVern F. Fromke har vært med på å prege mitt syn på Guds ord, menigheten og Guds rike, kanskje mer enn noen andre. Jeg føler ikke noe behov for å skjule det, eller "skamme meg over det".


Derfor anbefaler jeg gjerne denne linken: http://www.christiantapeministry.com/

Her vil du vil finne både audio tape og videotape av blant annet Kaung, Sparks og Lambert. Hvis du ser på oversikten på venstre side vil du også se at det finnes videoer som du kan se nærmere på. Jeg garanterer deg en stund med Guds ord og salvet undervisning som vil bli til stor velsignelse. Blant annet vil jeg gjerne oppmuntre deg til å lytte til Stephen Kaung når han underviser om Guds evige hensikt! Noe lignende har du kanskje ikke hørt før?

fredag, november 30, 2007

Det ene, evige tema


"Når vi skuer alt ut fra Hans evige synsvinkel, forsvinner vår nærsynthet," skriver DeVern F. Fromke i boken: Guds evige hensikt, og legger til: "Vi begynner å sette pris på hvordan alt Gud gjør er fullkomment innebefattet i Hans helhetsplan."

Apostelen Paulus avdekker Guds mysterium for oss i Efeserbrevet:
"Lovet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far! Han har velsignet oss med all åndelig velsignelse i den himmelske verden i Kristus, slik som Han utvalgte oss i Ham før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige framfor Ham i kjærlighet. " (Ef 1,3-4)

Det er blitt stort for meg - for å bruke dette litt forslitte uttrykket - at det var vår himmelske Fars hensikt at Adam ikke bare skulle få del i Hans avbilde og likhet, men også dele selve Hans liv, ånd, natur og sinn. Ved å få del i disse ting kunne Adam av egen fri vilje innvie seg til den guddommelige plan, og det kall han var utvalgt til av Gud i begynnelsen. På denne måten kunne han ha blitt det herlige middel til å åpenbare en evige Far, slik den Herre Jesus ble, da Han i tidens fylde kom for å åpenbare denne herlighet. Uten å avdekke Guds farshjerte finnes det ikke noen endegyldig måte å leve på. Det ville heller ikke finnes noen måte vi kunne måle hva som virkelig er den evige hensikt. Hvorfor skapte Han? Hvorfor sørger Han for sine? Hvorfor styrer Han? Hvorfor utvalgte Han oss i evighetens morgen? Det er bare når vi begynner å leve i det evige, dele Hans fullstendige hengivelse og få del i Hans evige plan at vi kan fatte de endelige og evige dimensjonene i livet.

torsdag, november 29, 2007

Hva er det rette utgangspunktet?



Av og til, ganske ofte for å være ærlig, blir den menneskelige historie utlagt med syndefallet som selve utgangspunktet. Man skulle tro ut fra dette synet at mennesket bare fremsto på tidens scene forat det skulle bli frelst. Ut fra dette ståstedet blir forløsningen det altoverskyggende tema. Så er det de som tar utgangspunkt i 1.Mos 1,28 hvor det står at mennesket skal være "fruktbare og bli mange" og skal legge jorden under seg. Med dette som utgangspunkt fortolker man så all historie med hovedvekten på at mennesket skal herske, og legge jorden under seg. Ikke unaturlig med et slikt utgangspunkt vektlegger man Guds rike med mennesket som hersker som det sentrale tema. Vi har sett dette tydelig i visse trosmenighets-sammenhenger.

Så har vi de som vil vektlegge at utgangspunktet er at Gud er Skaperen, og dermed vil man legge vekt på Guds plan og hensikt. Dette er jo et Gudssentrert utgangspunkt, men det gir oss likevel ikke det fulle svar på hensikten med skaperverket.

Jeg tror apostelen Paulus med en setning gir oss det rette utgangspunktet! Han tar nemlig utgangspunkt helt tilbake i Den evige Faders hjerte før jordens grunnvoll ble lagt. Paulus legger ikke vekt på Guds mangfoldige gjerninger eller på noen av Hans vidunderlige egenskaper. Nei, Paulus begynner med Faderen, hvem Han egentlig er. Paulus er opptatt av Guds sanne fadersinn. Fra dette utgangspunktet, i det vi ser alt gjennom Faderens øyne, får vi se alt Faderen har planlagt som sin endelige hensikt eller Hans evige mål.

"Hvordan skal vi kunne gjøre det klart at det finnes en evig hensikt hos Faderen som aldri er blitt påvirket av tiden," spør DeVern F. Fromke og svarer med Ef 1,4: "slik som Han utvalgte oss i Ham før verdens grunnvoll ble lagt.." Til dette skriver DeVern F. Fromke: "Her møter vio noe som beveger seg på det evige plan - noe som slett ikke lar seg påvirke hverken av synd eller tid. Det er noe Faderen allerede har sett som fullbyrdet. Videre må vi få øynene opp for på hvilken måte Den evige Sønnen er knyttet til Faderens evige hensikt. Vi har vært så tilbøyelige til å forbinde Jesus med den forløsende virksomhet at vi neppe har verdsatt Hans forhold til evigheten og Faderens hensikt."

DeVern F. Fromke utfordrer oss skikkelig når han skriver:

"Kanskje vi kan bringe Den evige Kristus inn i en riktig referanseramme ved å spørre: Hvis mennesket aldri hadde syndet, ville da alle ting blitt samlet til ett i Kristus? (Ef 1,10). Om mennesket aldri hadde syndet, hadde likevel Guds plan for alle vært å være "i Kristus"? Hvis mennesket aldri hadde syndet, ville da Kristus ha blitt inkarnert i den menneskelige familie? Det virker innlysende, ut fra hva Paulus skriver i Efeserbrevet, mens han beveger seg på de evige plan, at Faderen hadde planlagt at Hans Sønn skulle være et middel til fullendelse, ikke fordi synden kom inn, men også om synden aldri var kommet inn. Legg merke til disse utsagnene:

vers 3: Velsignet oss i Kristus. v.4: utvalgt oss i Ham før verdens grunnvoll. v.5: forut bestemt oss til å få barnekår. v.6: gav oss i den elskede. v.10: samle alt til ett i Kristus.

Vi må slutte å fortolke Guds hensikt og plan i lys av fallet. Dette vi ser i Efeserbrevet, er hva Faderen hadde til hensikt å virkeliggjøre i Sin Sønn, og det er aldri blitt påvirket verken av synden, fallet eller tiden. Det var denne planen, som tidligere hadde vært en hemmelighet, apostelen Paulus nå avslørte. Faderen planla at Hans Sønn skulle ha et Legeme som skulle uttrykke Hans liv - HAM SELV - i verden nå, og det for all skapningen i de kommende tidsaldre."

onsdag, november 28, 2007

Menneskesentrert eller Gudssentrert?


"Når menighetens virke er menneskesentrert, begynner med mennesket, dreier seg om menneskets behov og velferd, og bare søker det som er til menneskets fordel, da har vi galt tyngdepunkt. Hvor meget enn Gud måtte ha gjort for mennesket og i det så er mennesket likevel ute av kurs inntil dets dypeste og mest grunnleggende behov blir møtt. Og det største av alle menneskelige behov er en gang for alle å kunne bevege seg bort fra et livssyn som kretser om selvet til et livssyn med Gud i sentrum."

Ordene tilhører DeVern F. Fromke (bildet), mannen som skrev "Guds evige hensikt", som jeg omtalte på bloggen i går. Og de er radikale. Om vi bare hadde grepet det som ligger denne bibellæreren på hjertet. Det ville riktignok snu mye av vårt tankegods på hodet, og riste oss løs fra tilvante forestillinger som ikke er bibelske, men det er kanskje det vi trenger. Hør bare:

"Så lenge de troende lever i tiden og bare kretser om det som er til deres egen fordel, vil vår forkynnelse og tjeneste være menneskesentrert i stedet for Gudssentrert. Rettet mot forløsningen og riket, i stedet for Guds evige hensikt, opptatt med den himmel og den herlighet som venter mennesket i stedet for Guds evige tilfredstillelse, herlighet og ære. Guds kall var et kall til metanoia. Dette greske ordet betyr omvendelse, å vende seg fra synd, fra det gamle livet med dets kurs og interesser. Men det betyr enda mer et kall til fullstendig forvandling i sinn, en ny måte å se tingene på. Sann omvendelse må derfor aldri stanse før vi har fått den rette innstilling: helt å leve for å oppfylle det Gud hadde tenkt fra evighet av. Til slutt er det helt nødvendig for oss å se hvordan alt som Den evige Fader har ønsket og planlagt for seg selv, blir nøkkelen til forståelse av hva Han egentlig vil gjøre:

1) For sin elskede Sønn
2) For mennesket
3) Ved korset
4) I denne tidsalder
5) I de kommende tidsaldre."

DeVern F. Fromke mener det er avgjørende viktig at vi forstår tre fundamentale ting:

1) Vi trenger en åpenbaring av Faderen. Først og fremst hvem Han er, hva Han ønsker, planlegger og har til hensikt. Det er selve vårt utgangspunkt.
2) Vi trenger å forstå at Gud vil gjenopprettelse av alle ting, slik at de kan oppfylle Guds evige hensikt. Vi trenger å betrakte helheten i Guds plan fremfor deler av den.
3) Vi trenger å se virkeliggjørelsen av alt Gud opprinnelig planla.

Paulus oppsummerer alt dette i ordene fra Rom 11,36: "For av Ham og ved Ham og til Ham er alle ting. Han være æren i all evighet."

DeVern F. Fromke sier:
"Alle ting er av Gud. Dette innebærer noe mer enn at det kommer fra Gud. Som et speilbilde kan sies å være en gjengivelse av originalen, slik kan en si at alle ting er av Gud. Alle ting er ved Gud. Alt opprettholdes ved Hans stadige og mektige åndepust. I Ham lever vi og beveger vi oss, ja, det er alene Han som skal ha æren for at vi i det hele tatt er til. Alle ting er til Gud. Alt finner sin endelige hensikt og sitt mål i Gud."

tirsdag, november 27, 2007

Nødvendigheten av det rette sentrum



Boken "Guds evige hensikt" av DeVern F. Fromke (bildet), som jeg leste første gang i 1975, bare tre år etter at jeg hadde blitt en kristen, har satt dype spor i meg. I årene som har fulgt siden da, har jeg ved ulike faser av mitt liv, tatt den fram igjen. Jeg er inne i en slik fase nå.

DeVern F. Fromke's lidenskap er at vi må forstå Guds egentlige hensikt. Det store og avgjørende spørsmålet for hver eneste en av oss er: Hvem er i sentrum? Er det Gud eller mennesket? Hør hva han sier:

"Vi er ofte ikke klar over det, men til og med som troende vil vi enten ha mennesket eller Gud i sentrum for vår anskuelse. Det er ingen andre muligheter. Enten er Gud universets sentrum og vi må innordne oss deretter, eller så har vi selv satt oss i sentrum mens vi hele tiden forsøker å få alt til å dreie seg om oss. Når denne sannheten går opp for oss, vil vi med forundring oppdage hvordan tilbøyeligheten til å la alt kretse om mennesket har sneket seg inn i nesten all forkynnelse og undervisning. Dette er tilfelle også når det gjelder undervisning om de såkalte 'dypere' åndelige sannheter. Så lenge menneskene er ofre for denne gale anskuelse og måte å nærme seg sannheten på, kan de ikke unngå å sette seg selv i sentrum. Og når sentrum blir galt, må alle våre synspunkter og vurderinger også bli gale.... Elektrisk sjokk brukes til behandling av mentalt syke for å bryte opp gamle tankebaner og legge grunnen for nye. De moralske og åndlige kriser som får oss til helt å oppgi oss selv er en parallell til dette. De kullkaster vår egosentriske anskuelse og gir oss et nytt sentrum: GUD. Ofte er det nødvendig med flere sjokk før vi kan oppgi de falske sentra som vi selv har laget oss, og Den Hellige Ånd kan føre oss inn til det egentlige og opprinnelige sentrum. Før vi legger oss helt i Guds hånd kan vi kretse om en opplevelse, en gruppe, en spesiell læresetning, en åndelig person, vårt arbeid eller et spesielt religiøst emne, Men alt dette er perifere ting. Det er falske sentra som stiller alt i et galt lys og gir oss en gal forståelse av sannheten. Ofte trengs det et kraftig sjokk forat vi skal få livet til å dreie rundt et nytt sentrum. Vi kan nok finne en viss legedom overalt hvor det er et livssentrum, men vi vil aldri oppleve virkelig og full legedom før vi finner det virkelige sentrum."

DeVern F. Fromke skriver videre:

"Før positiv gjenoppbyggelse kan begynne, må de falske grunnvollene avdekkes og ødelegges. I disse avgjørende tider hvor åndelig sløvhet og forvirring råder, må vi med profetisk røst rope 'stopp' til all denne skyggeboksingen og vårt engasjement i alle perifere spørsmål. Det budskap som Menigheten i dag forkynner er ikke i stand til å vekke opp menneskene og avdekke deres dypeste behov. Det er en dyptgående skuffelse midt i all denne vanvittige aktiviteten vi har i Menigheten - det er en ubeskrivelig tomhet."

"Der mennesket selv," sier DeVern F. Fromke, "er sentrum for sin gudstro og måler sannheten med menneskelige mål, der vil sannheten uunngåelig bli forvrengt og ødelagt." Det er derfor tvingende nødvendig at vi oppdager at det er Gud som er vårt sentrum. Dette er nemlig ikke selvfølgelig. Hvem er sentrum i ditt liv? Deg selv? Dine egne behov? Eller Gud?