Hans viljes hensikt

"Gud har tillatt oss å kjenne Hans plans hemmelighet og det er denne: Hans viljes hensikt er at hele historien skal bli fullbyrdet i Krisus; at alt som eksisterer i himmel og på jord skal finne sin fullkommenhet i Ham."

- Apostelen Paulus i Ef 1,9-10. Oversatt fra J.B Phillips: Letters to Young Churches. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Evangeliske kristne overser menighetens viktige betydning

I går skrev jeg om John Stott, Lausannebevegelsens teologiske far, som kunne feire sin 90 års dag. I dag vil jeg gjerne dele noe Stott har skrevet i innledningen til sin glimrende kommentar til Efeserbrevet. Jeg synes det er viktige ord å ta med seg inn i vår egen samtid. Når du leser det Stott skriver forstår du hvor aktuelle disse ordene er i en tid hvor alt handler om meg, mitt og mine:

"De av oss som kaller oss evangeliske kristne, understreker med dette at vi er evangeliets folk. Vi holder fast på det ekte, autentiske kristne evangeliet. Det er en frimodig bekjennelse, som iblant faller enkelte tungt for brystet. For å bekrefte denne innstillingen må vi stadig vende tilbake til Skriftene, der vi finner den eneste normgivende beskrivelsen av evangeliet. Sammenligner vi med Bibelen blir vi nødt til å innrømme at mange av formuleringene våre av de gode nyhetene er mindre heldige.

En av våre ømme punkter som evangeliske kristne er at vi overser menighetens viktige betydning. Vi har en tendens til å forkynne individuell frelse uten å bevege oss videre til det kristne fellesskapet. Vi legger vekt på at Kristus døde for oss 'for å løse oss ut fra all urettferdighet' mer enn at Han skulle 'rense for seg et eiendomsfolk'. Vi tenker mer på oss selv som 'enkeltkristne' enn som 'menighetstilhørige' og budskapet blir mer preget av gode nyheter om et nytt liv enn av et nytt samfunn.

Ingen som går grundig gjennom Paulus' brev til efeserne, får inntrykk av et privatisert evangelium. Efeserbrevet er nemlig menighetens evangelium. Her beskrives Guds hensikt, som er å skape et nytt samfunn gjennom Jesus Kristus."

Apostoliske råd til en ung kristen forsamling

Jeg holder på å lese igjennom den nye reviderte oversettelsen av Det nye testamente, som Det Norske Bibelselskap, utgav i 2005. Jeg leser brevene sammenhengene, og finner det veldig interessant. Med en ny oversettelse er det enkelte ord og vers som blir "nye" og får en aktualitet, både for eget liv og tjeneste. I forgårs leste jeg Galaterbrevet sammenhengende, og det gav en god del "a-ha" opplevelser med tanke på den pågående debatten om lov/nåde og da særlig i lys av den nye såkalte "hebraiske bevegelsen". Det skal jeg komme tilbake til. I går kveld leste jeg Efeserbrevet sammenhengene, og vil gjerne dele denne svært så aktuelle apostoliske undervisningen som gis den unge kristne forsamlingen i Efesos. Det apostelen Paulus (bildet) skriver om er noe vi sjeldent hører i forkynnelsen i dagens menigheter. Paulus er djerv, konkret og veldig praktisk. Det han skriver om er hvordan et hellig liv gir seg utslag i praktisk hverdagsliv. Sitatet jeg gjengir er fra Ef 4,17 til 5,20:

"Så ber jeg dere inntrengende i Herren: Lev ikke lenger slik som hedningene. Deres tanker er tomhet, 18 deres forstand formørket, og de er fremmede for livet i Gud. De kjenner ham jo ikke, og deres hjerter er forherdet. 19 Avstumpet er de blitt, de har gitt seg over til et utsvevende liv, de er urene og grådige i alt de gjør. 20 Men dere er ikke slik, dere har gått i lære hos Kristus. 21 Dere har hørt ham og fått opplæring i ham ut fra den sannhet som er i Jesus. 22 Lev da ikke som før, men legg av det gamle mennesket som blir ødelagt av de forførende lystene. 23 Bli nye i sjel og sinn! 24 Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet. 25 Derfor skal hver og en legge av løgnen og tale sant med sin neste! For vi er hverandres lemmer. 26 Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede. 27 Gi ikke djevelen rom. 28 Den som har stjålet, skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det. 29 La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. 30 Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag. 31 Slutt med all hardhet, hissighet, sinne, bråk, spott og all annen ondskap. 32 Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.

Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. 2 Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud. 3 Hor, all slags urenhet og grådighet må det ikke engang være tale om hos dere. Slikt sømmer seg ikke for hellige. 4 Rå ord, tåpelig tale og grovt snakk er også upassende. Si heller takk til Gud! 5 For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i urenhet eller er grådig, skal arve Kristi og Guds rike. Dette er jo avgudsdyrkelse. 6 La ingen narre dere med tomme ord! For slikt gjør at Guds vrede rammer de ulydige. 7 Gjør ikke felles sak med dem! Lysets barn 8 En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! 9 Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. 10 Prøv hva som er til glede for Herren! 11 Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller! 12 Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne. 13 Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, 14 og alt som kommer for dagen, er lys. Derfor heter det: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. 15 Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, 16 så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde. 17 Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje. 18 Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden 19 og syng sammen, la salmer, hymner og åndelige sanger lyde! Syng og spill av hjertet for Herren. 20 Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn."

Det ene, evige tema

"Når vi skuer alt ut fra Hans evige synsvinkel, forsvinner vår nærsynthet," skriver DeVern F. Fromke i boken: Guds evige hensikt, og legger til: "Vi begynner å sette pris på hvordan alt Gud gjør er fullkomment innebefattet i Hans helhetsplan."

Apostelen Paulus avdekker Guds mysterium for oss i Efeserbrevet:
"Lovet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far! Han har velsignet oss med all åndelig velsignelse i den himmelske verden i Kristus, slik som Han utvalgte oss i Ham før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige framfor Ham i kjærlighet. " (Ef 1,3-4)

Det er blitt stort for meg - for å bruke dette litt forslitte uttrykket - at det var vår himmelske Fars hensikt at Adam ikke bare skulle få del i Hans avbilde og likhet, men også dele selve Hans liv, ånd, natur og sinn. Ved å få del i disse ting kunne Adam av egen fri vilje innvie seg til den guddommelige plan, og det kall han var utvalgt til av Gud i begynnelsen. På denne måten kunne han ha blitt det herlige middel til å åpenbare en evige Far, slik den Herre Jesus ble, da Han i tidens fylde kom for å åpenbare denne herlighet. Uten å avdekke Guds farshjerte finnes det ikke noen endegyldig måte å leve på. Det ville heller ikke finnes noen måte vi kunne måle hva som virkelig er den evige hensikt. Hvorfor skapte Han? Hvorfor sørger Han for sine? Hvorfor styrer Han? Hvorfor utvalgte Han oss i evighetens morgen? Det er bare når vi begynner å leve i det evige, dele Hans fullstendige hengivelse og få del i Hans evige plan at vi kan fatte de endelige og evige dimensjonene i livet.

Hva er det rette utgangspunktet?

Av og til, ganske ofte for å være ærlig, blir den menneskelige historie utlagt med syndefallet som selve utgangspunktet. Man skulle tro ut fra dette synet at mennesket bare fremsto på tidens scene forat det skulle bli frelst. Ut fra dette ståstedet blir forløsningen det altoverskyggende tema. Så er det de som tar utgangspunkt i 1.Mos 1,28 hvor det står at mennesket skal være "fruktbare og bli mange" og skal legge jorden under seg. Med dette som utgangspunkt fortolker man så all historie med hovedvekten på at mennesket skal herske, og legge jorden under seg. Ikke unaturlig med et slikt utgangspunkt vektlegger man Guds rike med mennesket som hersker som det sentrale tema. Vi har sett dette tydelig i visse trosmenighets-sammenhenger.

Så har vi de som vil vektlegge at utgangspunktet er at Gud er Skaperen, og dermed vil man legge vekt på Guds plan og hensikt. Dette er jo et Gudssentrert utgangspunkt, men det gir oss likevel ikke det fulle svar på hensikten med skaperverket.

Jeg tror apostelen Paulus med en setning gir oss det rette utgangspunktet! Han tar nemlig utgangspunkt helt tilbake i Den evige Faders hjerte før jordens grunnvoll ble lagt. Paulus legger ikke vekt på Guds mangfoldige gjerninger eller på noen av Hans vidunderlige egenskaper. Nei, Paulus begynner med Faderen, hvem Han egentlig er. Paulus er opptatt av Guds sanne fadersinn. Fra dette utgangspunktet, i det vi ser alt gjennom Faderens øyne, får vi se alt Faderen har planlagt som sin endelige hensikt eller Hans evige mål.

"Hvordan skal vi kunne gjøre det klart at det finnes en evig hensikt hos Faderen som aldri er blitt påvirket av tiden," spør DeVern F. Fromke og svarer med Ef 1,4: "slik som Han utvalgte oss i Ham før verdens grunnvoll ble lagt.." Til dette skriver DeVern F. Fromke: "Her møter vio noe som beveger seg på det evige plan - noe som slett ikke lar seg påvirke hverken av synd eller tid. Det er noe Faderen allerede har sett som fullbyrdet. Videre må vi få øynene opp for på hvilken måte Den evige Sønnen er knyttet til Faderens evige hensikt. Vi har vært så tilbøyelige til å forbinde Jesus med den forløsende virksomhet at vi neppe har verdsatt Hans forhold til evigheten og Faderens hensikt."

DeVern F. Fromke utfordrer oss skikkelig når han skriver:

"Kanskje vi kan bringe Den evige Kristus inn i en riktig referanseramme ved å spørre: Hvis mennesket aldri hadde syndet, ville da alle ting blitt samlet til ett i Kristus? (Ef 1,10). Om mennesket aldri hadde syndet, hadde likevel Guds plan for alle vært å være "i Kristus"? Hvis mennesket aldri hadde syndet, ville da Kristus ha blitt inkarnert i den menneskelige familie? Det virker innlysende, ut fra hva Paulus skriver i Efeserbrevet, mens han beveger seg på de evige plan, at Faderen hadde planlagt at Hans Sønn skulle være et middel til fullendelse, ikke fordi synden kom inn, men også om synden aldri var kommet inn. Legg merke til disse utsagnene:

vers 3: Velsignet oss i Kristus. v.4: utvalgt oss i Ham før verdens grunnvoll. v.5: forut bestemt oss til å få barnekår. v.6: gav oss i den elskede. v.10: samle alt til ett i Kristus.

Vi må slutte å fortolke Guds hensikt og plan i lys av fallet. Dette vi ser i Efeserbrevet, er hva Faderen hadde til hensikt å virkeliggjøre i Sin Sønn, og det er aldri blitt påvirket verken av synden, fallet eller tiden. Det var denne planen, som tidligere hadde vært en hemmelighet, apostelen Paulus nå avslørte. Faderen planla at Hans Sønn skulle ha et Legeme som skulle uttrykke Hans liv - HAM SELV - i verden nå, og det for all skapningen i de kommende tidsaldre."