I går skrev jeg om John Stott, Lausannebevegelsens teologiske far, som kunne feire sin 90 års dag. I dag vil jeg gjerne dele noe Stott har skrevet i innledningen til sin glimrende kommentar til Efeserbrevet. Jeg synes det er viktige ord å ta med seg inn i vår egen samtid. Når du leser det Stott skriver forstår du hvor aktuelle disse ordene er i en tid hvor alt handler om meg, mitt og mine:"De av oss som kaller oss evangeliske kristne, understreker med dette at vi er evangeliets folk. Vi holder fast på det ekte, autentiske kristne evangeliet. Det er en frimodig bekjennelse, som iblant faller enkelte tungt for brystet. For å bekrefte denne innstillingen må vi stadig vende tilbake til Skriftene, der vi finner den eneste normgivende beskrivelsen av evangeliet. Sammenligner vi med Bibelen blir vi nødt til å innrømme at mange av formuleringene våre av de gode nyhetene er mindre heldige.
En av våre ømme punkter som evangeliske kristne er at vi overser menighetens viktige betydning. Vi har en tendens til å forkynne individuell frelse uten å bevege oss videre til det kristne fellesskapet. Vi legger vekt på at Kristus døde for oss 'for å løse oss ut fra all urettferdighet' mer enn at Han skulle 'rense for seg et eiendomsfolk'. Vi tenker mer på oss selv som 'enkeltkristne' enn som 'menighetstilhørige' og budskapet blir mer preget av gode nyheter om et nytt liv enn av et nytt samfunn.
Ingen som går grundig gjennom Paulus' brev til efeserne, får inntrykk av et privatisert evangelium. Efeserbrevet er nemlig menighetens evangelium. Her beskrives Guds hensikt, som er å skape et nytt samfunn gjennom Jesus Kristus."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar