Kristus lever, det er døden som er død!

KRISTUS ER OPPSTANDEN! JA, HAN ER SANNELIG OPPSTANDEN!

Denne påsken har lysets seier over mørket fått en enda sterkere betydning for meg personlig enn før. Det har nok sammenheng med min egen kamp med en vanskelig sykdomssituasjon, hvor jeg sliter med mange slags tanker.

Ved skapelsen leser vi at "jorden var uformet og tom, og mørket lå over dypets overflate." Midt i dette mørke og kaos taler Gud og Han sier: "Det bli lys. Og det ble lys". Det aller første som skapes er lyset. Det er lyset som splitter mørket.

Så leser vi de vakre ordene om inkarnasjonens under i prologen til Johannes evangeliet: "I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det."

Lysets endelige seier over mørket kommer i og med Kristi oppstandelse. Som det heter i oppstandelseskapitlet i 1.or 15,54-55: "Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?" Som det heter i Johan Halmrast's vakre salme: "Han er ikke lenger i graven, hvor bleknet i døden han lå. Jeg levende så ham i haven og aldri så skjønn jeg ham så."

Påskenatten.

Hva er dette for en natt, som i følge Gregorios av Nyssa - en av de såkalte kapadokiske fedre - "er lysere enn dagen" og som de ortodokse kristne kaller "den strålende natten"? Det er tiden da døden led det endelige nederlaget.

I en gammel ortodoks liturgi heter det:

"Kristus er oppstanden fra de døde, med døden beseiret Han døden og til dem i gravene gav Han liv."

Ingenting er det samme etter at Jesus steg ut av gravnattens mørke. Kristus lever, det er døden som er død!