Baptistisk vekkelse i Russland med røtter i luthersk pietisme resulterte i Mennonite Brethren Church, del 5

Store omveltninger skulle følge for The Mennonite Brethren Church etter 50 års jubileet i 1910. Med første verdenskrig kom en periode med kaos og hungersnød for bosetningene i Russland, og overgangen til et gudløst kommunistisk regime gjorde det særdeles vanskelig å fortsette kristen virksomhet. Fra 1923 til 1929 reiste derfor mange av de mennonitiske brødrene til Canada, andre fant senere sitt hjem i Sør-Amerika. Etter 1929 kan vi vanskelig snakke om noen menigheter tilknyttet The Mennonite Brethren Church i Russland.

Men utvandringen til Nord-Amerika hadde egentlig begynt mye tidligere. Når de russiske myndighetene innførte tvungen militærtjeneste i 1870, så sto mennonitene som hadde fått tillatelse til å bli fritatt slik tjeneste, i fare for å miste alle sine privilegier. Dette fikk en løsning ved at mennonitene kunne utføre en alternativ verneplikt ved å arbeide i skogen. Flere bestemte seg da for å flytte til Nord-Amerika. I 1874 startet emmigrant bølgen og flere mennoniter valgte da å følge strømmen og flyttet til USA, og slo seg ned i Kansas, Nebraska, Minnesota og Sør-Dakota. Ingen slo seg ned i Canada på dette tidspunktet. I USA var de ikke i stand til å etablere bosetninger som de hadde gjort i Russland, men de ble i stand til å skaffe seg et landområde i Midt-Vesten, hvor de etablerte seg i store bosetninger. Gudstjenester ble først holdt i hjemmene, senere i skoler som de bygget.

Blant disse immigrantene var det 200 mennonitiske familier, senere kom flere til. En av disse gruppene etablerte Ebenezer-forsamlingen, øst for Buhler. Dette skulle bli den første Mennonite Brethren forsamlingen i USA. En stor forsamling - Ebenfeldt Mennonite Brethren Church - skulle se dagens lys i Marion County i Kansas i 1875. Og slik fulgte det på med etableringer av nye forsamlinger en rekke steder.

Den lokale forsamlingen spiller en svært viktig rolle for The Mennonite Brethren Church. Som regel kommer medlemmene fra hjem preget av enkelhet, gudfryktighet og iver for Guds rikes sak, hvor daglige andaktsstunder i hjemmet er viktig. Man slutter godt opp om søndagens gudstjeneste. I de tidlige årene bestod en slik gudstjeneste av at forsamlingen sang, en bønnestund ble så ledet av et av forsamlingens medlemmer, og så var det to taler holdt av de som var innsatt i tjenesten til å gjøre dette. Søndagsskoler ble etablert nesten med det samme en forsamling startet opp sitt arbeid, men disse ble stort sett holdt på kveldene. Ulike ungdomsforeninger så dagens lys allerede i 1898, så gjorde også menighetskorene, bruken av musikkinstrumenter noe senere.

(fortsettes)