Høsten samme år som pastor V. Pavloff hadde kommet hjem til Tiflis fra Tyskland, la han ut på en lengre misjonsreise sammen med S. Rodionaff til de transkaukasiske fjellområdene og så langt som til Ararat og Det kaspiske hav. Mange kom til tro, de ble døpt og dannet dermed grunnlaget for nye menigheter. I 1880 ble Pavloff godkjent av de russiske myndighetene som baptistpastor. Friheten hva dette innebar varte frem til 1887. Disse syv årene ble benyttet til lange misjonsreiser i Samara, Don, Tourida Mohilev og andre steder. Også på disse stedene kom mange til tro, ble døpt og ble medlemmer av nystartede menigheter. I 1884 ble Pavloff invitert til en kongress i St.Petersburg av en viss oberst Pushkoff som forsøkte å få i stand en union av evangelisk troende i Russland. Hit kom også Dr Baedecker og Lord Ratcliff. Men det skulle ikke gå slik oberst Pushkoff hadde håpet. Politiet slo til mot samlingen og både Baedecker og Ratcliff ble utvist av Russland sammen med oberst Pushkoff.I 1887 startet en grusom forfølgelse mot russiske baptister i et forsøk fra myndighetene på å få stanset den store menighetsveksten. De aller første ofrene var Pavloff, Voronin og en armensk pastor ved navn A. Amirehanianz. Uten dom ble sistnevnte forvist til Orenburg for fire år. I mars samme år ble Pavloff og Amirehanianz arrestert og satt i fengsel sammen med kriminelle. Gjennom iherdig forbønn ble straffen omgjort til forvisning for fire år. De fire årene måtte de ha med seg en politimann, som de måtte lønne for å passe på dem!
Etter de fire årene fikk de komme hjem, men måtte love ikke å forkynne mer. Pastor Pavloff klarte ikke å gi et slikt løfte. Kort tid etter at han kom hjem ble han arrestert igjen.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar