Økt misjonsinnsats for å nå Nord-Kaukasus med evangeliet

Kristne misjonærer sier at de har økt innsatsen for å 'spre fredens og håpets evangelium' i det voldsutsatte Nord-Kaukasus - etter at det ble kjent at Boston-terroristene kom fra dette området.

Russian Ministries, en misjonsorganisasjon som i sin tid ble startet av den legendariske russiske misjonæren, Peter Deyneka, sier at de forferdelige ugjerningene til Tsarnaev brødrene viser at radikal Islam, gjør alt de kan for å fange de unge generasjonens hjerter og sinn.

Et misjonsteam er nå sendt til Dagestan, en provins i det sørlige Russland, hvor foreldrene til Tamerlan og Dzhokhar Tsarnaev bor. Teamet planlegger å sponse en sommerleir med bibelundervisning. Slike sommerleire har vist seg å være det mest effektive og livsforvandlende evangeliserende redskap for barn og ungdom i det nordlige Kaukasus, ja i alle landene som utgjorde det tidligere Sovjetunionen.

'På disse leirene har barna og ungdommene muligheten til å oppdage at Gud elsker dem, de lærer Guds ord å kjenne, og de som har bestemt seg for å følge Jesus, vokser i troen', forteller en representant for Russian Ministries.

I tillegg til disse sommerleirene drives det også et kristent studentarbeid, 'Skole uten grenser', som også når mange. Planene er å starte opp bibelstudiegrupper som igjen blir grunnlaget for å starte menigheter i dette området. Det er også distribuert et spesielt Nytestamente med tittelen "Herlighetens budskap', som inneholder vitnesbyrd fra tidligere muslimer som har funnet Jesus som sin Frelser og Herre.

Ny baptistunion grunnlagt i Georgia i Kaukasus

Blant baptistene i Georgia i Kaukasus har det lenge vært betydelige spenninger. Det skyldes ikke minst den eksentriske lederen for landets baptistunion, Malkhaz Songulashvili og hans tilhengere.

De store forandringene blant baptistene i Georgia fant sted på 1990-tallet da Songulashvili ble valgt, og han begynte å reformere menighetene på en måte som gjorde dem ugjenkjennelige for baptister som hadde vært med en stund. Siden majoriteten av landets befolkning identifiserer seg med Den ortodokse kirke, begynte baptistpastorene å kle seg som ortodokse prester. Bedehuset ble dekorert med ikoner og man begynte å ta del i ulike ortodokse tradisjoner. Dette falt mange baptister tungt for brystet. Mange av de eldste medlemmene husket også tider hvor de ble forfulgt av den ortodokse kirke.

Ekstra problematisk ble det da Malkhaz Songulashvili begynte å titulere seg som erkebiskop for landets baptistunion, og hans niese, Rusudan Gotsiridze, en lingvist og teolog av utdannelse, begynte å ordinere biskoper for baptistmenighetene. I Norge fikk Songulashvili kontakt med den liberale baptistmenigheten, Oslo 3. baptistmenighet, som senere ble ekskludert fra Den norske baptistunionen på grunn av sitt syn på homofili.

Ny baptistunion
En av de som fikk mange henvendelser om det som skjedde i Georgia er den tidligere formannen for Baptistunionen i Hvite-Russland, Alexander Firisyuk, som har hatt et godt vennskapsforhold til georgiske baptister i mange år.

- Den største engstelsen var det forfall vi var vitne til i moralske anliggender, forteller Firisyuk, som også forteller at mange reagerte på at nattverden ble gjort tilgjengelig for alle. Man kunne bare komme rett fra gata, uten noen form for forberedelser, og ta del i nattverden. Den ble dermed gitt til mennesker man ikke kjente noe til.

Nå har baptister som er uenige med den linjen som Malkhaz Songulashvili fører dannet en ny sammenslutning av baptister i Georgia etter baptistiske tradisjoner og prinsipper.

- Våre menigheter har gått gjennom harde prøvelser, forteller pastor Levan Ahalmosushvili.

Allerede for fem år siden kom georgiske baptister, vokst opp med en solid evangelisk tro, sammen for å drøfte et mulig samarbeide. 

Vender tilbake til røttene
Det er ingen tilfeldighet at den nye georgiske baptistunionen ble stiftet på dagen for 145 års jubileet for begynnelsen til den baptistiske bevegelsen i Det russiske imperiet. Det var nemlig i Tblisi, Georgias hovedstad, i 1867, at en gruppe mennesker beskjente seg til baptistisk tro og overbevisning.

- Den nåværende kongressen, på vakker georgisk jord, vender nå tilbake til sine åndelige røtter, som begynte i 1867, sa Alekseij Smirnov, formannen for den baptistiske føderasjonen i Euro-Asia, som også er lederen for den russiske baptistunionen, på stiftelsesmøtet.

Den nye baptistunionen i Georgia er blitt tatt opp som medlem i Den euro-asiastiske baptistføderasjonen, hvor også land som Kirgisistan, Turkmanistan og Armenia er medlemmer.

Til å lede den nye baptistunionen valgte man Vepho Tsimakuridze, og som nestleder, Levan Ahalmosushvili, pastor og lege, grunnlegger av en klinikk for fattige.

På bildet ser vi delegatene som grunnla den nye baptistunionen i Georgia.

Pionerevangelisering i Kaukasus og Russland, del 3

Pastor V. Pavloff hadde ikke vært hjemme lenge etter at han kom hjem fra sitt eksil før han ble arrestert igjen. Denne gangen fikk ikke hans kone og barn lov til å besøke ham. I 40 dager ble han flyttet fra det ene fengslet til det andre. Under fangetransporten ble fangene lenket fast. Pavloff var innom åtte fengsler før han endelig ankom stedet hvor han ennå en gang måtte tilbringe tiden i eksil. Alt han skrev måtte gjennom den russiske sensuren. Etter en stund fikk så familien hans anledning til å bosette seg i byen hvor Pavloff tilbrakte eksiltiden. Han kunne ikke forlate denne byen uten politiets tillatelse.

Men det var ikke lang tid han fikk sammen med sin kjære familie. I juli 1892 ble byen rammet av kolera fra Asia. I løpet av en uke døde Pavloff's kone og fire av barna. En datter på 12 år hadde druknet i Ural-fjellene (bildet) uken før denne tragedien inntraff. Tilbake satt V. Pavloff igjen med en overlevende sønn.

Etter at eksiltiden var over vendte V. Pavloff og hans sønn tilbake til Orenburg. Her fortsatte han sin virksomhet. Med det samme han kom hjem døpte han 14 mennesker. De neste fire årene arbeidet han utrettelig med å forkynne evangeliet og sammen med sine medarbeidere døpte de 150 mennesker. Tre nye menigheter ble grunnlagt og Pavloff ordinerte tre presbytere til å ha hovedansvaret for dem.

Samtidig som Pavloff drev sitt evangeliseringsarbeid deltok han også i seminarer i ulike ortodokse kirker, hvor han besvarte spørsmål. Enkelte ganger kunne så mange som 300 personer delta og det var stor åpenhet og interesse for Pavloff's forkynnelse.

På slutten av den andre eksilperioden hadde V. Pavloff fått en invitasjon fra en tysk-russisk menighet i Tultsha i Romania. De ønsket at Pavloff skulle bli deres pastor. På grunn av forfølgelsen i Russland aksepterte han kallet. Her tilbrakte han seks år, og fikk også anledning til å besøke Bulgaria. 60 mennesker ble lagt til menigheten i Tultsha i denne perioden.

(fortsettes)

Pionerevangelisering i Kaukasus og Russland, del 2

Høsten samme år som pastor V. Pavloff hadde kommet hjem til Tiflis fra Tyskland, la han ut på en lengre misjonsreise sammen med S. Rodionaff til de transkaukasiske fjellområdene og så langt som til Ararat og Det kaspiske hav. Mange kom til tro, de ble døpt og dannet dermed grunnlaget for nye menigheter. I 1880 ble Pavloff godkjent av de russiske myndighetene som baptistpastor. Friheten hva dette innebar varte frem til 1887. Disse syv årene ble benyttet til lange misjonsreiser i Samara, Don, Tourida Mohilev og andre steder. Også på disse stedene kom mange til tro, ble døpt og ble medlemmer av nystartede menigheter. I 1884 ble Pavloff invitert til en kongress i St.Petersburg av en viss oberst Pushkoff som forsøkte å få i stand en union av evangelisk troende i Russland. Hit kom også Dr Baedecker og Lord Ratcliff. Men det skulle ikke gå slik oberst Pushkoff hadde håpet. Politiet slo til mot samlingen og både Baedecker og Ratcliff ble utvist av Russland sammen med oberst Pushkoff.

I 1887 startet en grusom forfølgelse mot russiske baptister i et forsøk fra myndighetene på å få stanset den store menighetsveksten. De aller første ofrene var Pavloff, Voronin og en armensk pastor ved navn A. Amirehanianz. Uten dom ble sistnevnte forvist til Orenburg for fire år. I mars samme år ble Pavloff og Amirehanianz arrestert og satt i fengsel sammen med kriminelle. Gjennom iherdig forbønn ble straffen omgjort til forvisning for fire år. De fire årene måtte de ha med seg en politimann, som de måtte lønne for å passe på dem!

Etter de fire årene fikk de komme hjem, men måtte love ikke å forkynne mer. Pastor Pavloff klarte ikke å gi et slikt løfte. Kort tid etter at han kom hjem ble han arrestert igjen.

(fortsettes)

Pionerevangelisering i Kaukasus og Russland, del 1

19.-21. juli i år er det ganske nøyaktig 100 år siden Baptistenes Verdensallianse holdt sin andre kongress. Det skjedde i 1911 i Philadelphia, USA. En av de som deltok på denne kongressen var den pastor V.Pavloff fra Russland. Jeg er så heldig at jeg har i mitt eie boken som ble publisert i forbindelse med kongressen, og her finnes alle talene som ble holdt og alle rapportene som ble avlagt. En av dem er pastor Pavloff's egen beretning om det han har vært med på av evangeliseringsfremstøt i det veldige russiske riket. Nå er jeg spesielt interessert i kirke- og vekkelseshistorie, men jeg tror det Pavloff har å fortelle vil interessere flere enn de som har min særinteresse! I en serie med artikler skal du få del i pastor V. Pavloff's gripende beretning, slik jeg har forsøkt å oversette den. Dessverre har jeg ikke kommet over noe bilde av ham. Her er først en liten presentasjon av ham:

V. Pavloff kom fra Tiflis, dagens Tblisi, i Transkaukasus. Hans foreldre tilhørte de såkalte Molokanerne, eller Melkedrikkerne. Dette var en kristen gruppe som nektet å være under Den russisk-ortodokse kirkes innflytelse. De var pasifister, og fikk navnet "melkedrikkerne" fordi de drakk melk under fastetiden. En tysker ved navn Martin Kalueit kom til Tiflis hvor han forkynte evangeliet, og det resulterte i at russeren Nikita Voronin ble en kristen og døpt. Voronin samlet så en gruppe på syv eller åtte russere som var blitt frelst og organiserte den første baptistmenigheten i 1870.

Samme året, da 16 år gammel bestemmer så V. Pavloff seg for å følge Jesus, og ble medlem av denne forsamlingen. Umiddelbart begynte han å vitne om Jesus og et resultat av dette er at et ektepar blir frelst. Det varte ikke lenge før eldstebrødrene i menigheten ba ham om å preke.

I 1875 dro Pavloff til Tyskland for å studere Guds ord og for å lære mer om hvordan baptistene drev sitt arbeid og organiserte sine menigheter. Han stiftet bekjentskap med den legendariske J. G Oncken, som hadde grunnlagt den første baptistmenigheten i Tyskland. Året etter blir Pavloff ordinert til misjonstjeneste av Oncken og reiser tilbake til Tiflis. Da han kommer hjem finner han at den lille baptistmenigheten i hjembyen har vokst og teller nå 40 medlemmer. Blant dem er hans egne foreldre. På denne tiden opplevde baptistene i dette området av Russland frihet til å virke. Pavloff forkynte evangeliet til hundrevis av mennesker som oppsøkte møtene til baptistmenigheten i Tiflis. Sammen med en annen evangelist, S. Rodionaff reiste så Pavloff rundt i Kaukasus-området, så langt som til Araratfjellet og Det kaspiske hav. Her grunnla de nye baptistmenigheter blant molokanerne. Mange av dem ble frelst, døpt og lagt til disse forsamlingene.

(fortsettes)

Georgia og Sør-Ossetia i mine tanker

Ray Charles sang seg inn i våre hjerter med "Georgia on My Mind", men det er ikke den amerikanske delstaten som har vært i mine tanker i dag. Det har derimot sivilbefolkningen i Georgia, og i Sør-Ossetia. Uten å ta noen stilling til hvem som har skylden for hva, synes jeg det er uendelig trist at to nasjoner hvis største andel av befolkningen tilhører Den ortodokse kirke, nå går til krig mot hverandre. Georgia grenser også til et annet kristent land, Armenia. Georgia er historisk et gammel kristent kongedømme fra år 327. Landet har også sterke bånd til Russland. Kort fortalt kom Georgia under tsar-Russlands kontroll i 1801. Etter den russiske Oktoberrevolusjonen i 1918 erklærte Georgia seg som et selvstendig land. Landet var selvstendig frem til 1921 da det ble invadert av Den røde arme og ble en del av Den transkaukasiske Føderative Sosialistiske Sovjetrepublikk, sammen med Armenia og Aserbajdsjan. I 1936 ble landet egen sovjetrepublikk i Sovjetunionen. Så i 1991 ble dette fjellrike landet på nytt selvstendig. Samtidig regionene Abkhasia og Sør-Ossetia seg som selvstenige republikker. Dette er aldri blitt godkjent av Georgias regjering, og har etter det jeg forstår heller ingen støtte blant Georgias befolkning.

Det som nå skjer i Kaukasus er meget farlig. USA er innblandet i Georgias politikk, og Sør-Ossetia får støtte fra Russland. I skrivende stund er det tap av menneskeliv på begge sider. Hus står i brann, sivilbefolkningen er på flukt. I følge nettutgaven til Aftenposten teller den russiske hæren flere enn ti ganger så mange soldater som Georgias styrker. Mens Russland har 395.000 soldater, består Georgias styrker av 32.000 mann. Mens Russland har 23.000 stridsvogner til disposisjon, kan Georgia møte opp med 128. Georgia har 109 artillerikanoner, mens russerne er i besittelse av 26.000 slike. Det ser ikke bedre ut fra luften heller for Georgia:

Ifølge tall fra nyhetsbyrået Reuters har Georgia åtte jagerfly. Russland har 1.809 slike fly.
Russland har dessuten 1.932 helikoptre - mot Georgias 37. Russland har dessuten et mobiliseringsgrunnlag på 36,2 millioner menn og 37 millioner kvinner. Detter er den delen av befolkningen som er mellom 16 og 49 år. Georgia kan mobilisere 1,1 million menn og 1,2 million kvinner om det skulle knipe.

Aftenposten kaller det Davids kamp mot Goliat. Vi trenger å folde våre hender og be i kveld. Be om at menneskeliv blir spart, og at partene kan løse konflikten ved forhandlingsbordet. Be om at kirkene i begge land kan spille en rolle som forsonere.