Kjemp for alt hva du har kjært

I løpet av de årene jeg jobbet som polItimann, kom jeg i situasjoner der folk prøvde å drepe meg. Ved Guds nåde og god trening klarte jeg å overleve disse situasjonene. Siden jeg jobbet som politimann, har gatene blitt enda mer voldelige og hemningsløse. Kamp på liv og død er ukjent for uinnvidde. Krigsveteraner, politimenn eller de som måtte kjempe for livet i hverdagens hendelser vil forstå hva jeg skal dele.

Når livet vårt er truet med død eller alvorlig kroppsskade, kommer alle sansene våre, sammen med en flom av binyrevæske, til unnsetning for å hjelpe oss med å møte utfordringen når vi forsvarer oss mot en trussel. I disse øyeblikkene er vi mer levende og innstilt på omgivelsene våre enn noen annen gang. Vår overlevelse krever en slik bevissthet. På gata, hvis jeg ikke var klar over og forberedt på det som kunne angripe meg, ville jeg ikke vært her i dag og skrevet disse ordene.

Hver troende er under en trussel - en kontinuerlig åndelig trussel. Helvete leter etter hvem han kan sluke hvis troens skjold ikke løftes, og sannhetens sverd forblir i sliren-. Åndelig krigføring er dessverre ikke et populært tema i enkelte deler av Kirken i disse dager. Det blir til og med hånet som en feilaktig tolkning av tro. Åndelig krigføring virker for voldelig for de som er temmet av en kultur som søker fred for enhver pris. Den falske freden vil til slutt komme til å gå på kompromiss med vår moral og integritet. Dette kompromisset blir en klar og tilstedeværende fare som setter et ekteskap, et kall eller et vennskap i fare.

Uansett hvem som prøver å overbevise oss om at denne verden ganske enkelt er en versjon av åndelig liv som består av regnbuer og enhjørninger, sannheten er at vi går gjennom fiendtlig åndelig territorium. Når en troende innser at helvete prøver å ødelegge ekteskapet deres, splitte venner, bryte opp enheten i en familie eller krenke deres tillit til Gud, vil deres åndelige sanser våkne. En åndelig versjon av binyrevæske vil skynde seg inn for å stimulere sansene deres for å hjelpe dem til å engasjere seg i konflikten, ikke ignorere den i håp om at den vil forsvinne.

Landskapet i den kristne tro er strødd med kroppene til de som ikke skjønte at de var i en kamp – en kamp som ikke vil opphøre før den dagen vi går inn i evigheten. Å kjempe den gode kampen krever at vi innser at vi er i en åndelig kamp på liv og død for vår tro. Denne erkjennelsen vil motivere oss til å forberede oss og leve i en tilstand av åndelig beredskap slik at når fienden løfter knyttneven for å slå vårt trosliv, vil vi være i stand til å svare i Jesu seier, en seier ingen helvetes demon kan motstå eller stå imot.

- Garris Elkins/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

I bønnekamp for Israel i natt

Aldri så galt at det ikke er godt for noe! I natt våknet jeg av føling. Blodsukkeret var veldig lavt. Det er et styr. Mens jeg ordnet meg noe å spise sjekket jeg nyhetene, og plutselig var jeg midt oppe i en bønnekamp for den svært så dramatiske situasjonen i Israel i natt. Klokken var ganske nøyaktig 0312. 

Da hadde israelsk politi tatt seg inn i al-Aqsa-moskeen i Jerusalem. Inne i moskeen hadde en palestinsk mobb samlet seg med steiner, stokker og fyrverkeri, og israelsk politi gikk da inn i moskeen for å forhindre opptøyer i natt og i morgentimene i dag. 350 palestina-arabere skal være arrestert. Palestinerne svarte på dette med å skyte oppni raketter fra grenseområdene til Gaza. Ingen mennesker skal ha blitt skadet av disse rakettene, men en fabrikkbygning i Sderot skal ha blitt rammet. I tillegg skal en israelsk soldat ha blitt skadet i en skyteepisode nær Hebron. Han behandles nå på sykehus. 

Israel skal i følge landets sikkerhetsmyndigheter så langt i år ha vært utsatt for 200 betydelige terrorrangrep.

Det var underlig å få være i bønnekamp for Israel og for Jerusalem mens dette skjedde. 

"Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter." ((Salme 121,4)

Et liv som forbeder

Er du en forbeder, så kan du bli misforstått eller føle deg misforstått. En byrde og en følelse av depresjon (byrdebæring) kan komme over deg helt ute av det blå. Alt står bra til med livet ditt, likevel, uten noen som helst forklaring føler du deg urolig. Det kan være du kjenner på en sorg, eller bli nedstemt, du kan gråte og kjenne på at noe er galt. Du kan til og med kjenne behov for en sjelesorgsamtale, eller føle behov for medisinsk hjelp, fordi du tror det er noe fysisk galt med deg.

Du kan tro at du trenger å omvende deg, selv om Herren ikke peker på noe når du ber Ham om det. Du kan kjenne et lite svakt stikk i hjertet, som et fysisk tegn fra Herren for noen som er i nød.

Forbedere føler smerten for den de ber for. De føler depresjonen. De føler avvisningen, de føler det alt sammen.

Det er ikke alltid du skjønner det, kanskje, men denne djupe følelsen av uro kan faktisk komme fra Herren! Forbedere! - den tyngden dere kjenner har ingenting med dere å gjøre. Det kan være at Gud ikke har åpenbart det enda, men Han har et større bønneopdrag Han vil betro deg. Men Han er i ferd med det.

Det kan være Han kaller deg til ditt lønnkammer, uten å fortelle deg hvorfor. Det er tider, da Gud vil be deg om å bære en bønnebyrde, og hvor Han ber deg om å overlate detaljene til Ham. Og noen ganger vil Gud gi deg åpenbaring mens du ber.

Noen ganger, vil Herren bryte igjennom den åndelige sfæren, og trigge deg til å be.

Velkommen til et liv som forbeder.

- Alice Smith.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Bønnerop

Bønnens språk har forskjellige former og ytringer. Jeg liker mest den stillferdige og rolige. Med lav, normal stemme. Men det finnes også andre ytringer. Salmenes bok er full av eksempler på bønnerop. De kommer fra et hjerte i nød. Det er ikke en form, men noe skapt av Den Hellige Ånd. De som skriker når de ber, har jeg liiten sans for.  Da blir det en form, og Gud har ikke noe hørselsproblem.

Da er det annerledes med de bønnene som er formet i nød. Da kan man rope.

Om Jesu bønneliv heter det:

'Han har i sitt kjøds dager, med STERKT SKRIK og tårer, båret fram bønner OG NØDROP til ham som kunne frelse ham fra døden.' (Hebr 5,7)

Dette er Getsemane-ropene og ropene fra korset, men kanskje også Jesus ble drevet til å be slik når Han ba alene og i ødemarken.

En annen som var kjent for å rope til Herren i bønnenød var Evan Roberts (bildet), 1878-1951, som fikk være redskapet Gud brukte i den walisiske vekkelsen.

Evan Roberts ba så høyt og djervt om vekkelse, at mannen han leide husrom hos kastet ham ut da han ble så redd på grunn av bråket han forårsaket. Roberts opplevde også av og til henrykkelser og de som delte rom med ham snakket om at han stønnet i sine nattlige bønner. Evan Roberts stred i sine bønner.

Bønnekrigere og stridende bønn, del 1

Det finnes hvilende bønn, og det finnes stridende bønn. Alt til sin tid.

I denne artikkelserien skal vi se nærmere på den stridende bønnen, på bønnekampen og det å være en bønnevekter, en bønnekriger, en forbeder.

Epafras var en slik mann. Mektig i bønn. Vi leser dette om ham i Kol 4,12: 'Epafras, som er en av deres egne, hilser dere. Han er en Jesu Kristi tjener, som ALLTID STRIDER FOR DERE I SINE BØNNER, for at dere kan stå fullkomne og fullvisse i all Guds vilje.'

2011-oversettelsen bruker ordet 'kjemper'. Det greske ordet som er brukt er: Agonizomai.

Den sekulære meningen av dette ordet handler om å kjempe for seier i de offentlige sportslekene. Oversettes med kjempe eller bryte. Ordet kan også bety å holde ut i smerte, å utsette seg for enhver anstrengelse for å nå målet, som når man konkurrerer om en pris. Apostelen Paulus bruker dette ordet i Kol.1,29: "For dette er det jeg arbeider, idet jeg strider i hans makt som virker i meg med kraft."

Vi må ikke glemme at vi alle står i en strid. For en forbeder er denne striden kanskje mer reell og konkret enn for andre. Guds Ord sier: "For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Ef.6,12)

Som vi ser av dette verset er fiendens angrep mot oss velorganisert. Den er på ingen måte tilfeldig. Stridende bønn er derfor en kamp mot disse maktene. Dette er godt illustrert i Daniel 10,12-13 og v.19: "Så sa han til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dag du vendte ditt hjerte til å vinne forstand og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt. Og på grunn av dine ord er jeg kommet. Perserrikets fyrste sto imot meg i 21 dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg, for jeg var blitt holdt tilbake der hos kongene av Persia...Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot Persias fyrste. Når jeg er gått ut, se, da kommer Grekenlands fyrste."

Disse fyrstene og kongene er reelle åndsmakter som har kontroll i den åndelige sfæren, og hører med til det ondskapens hierarki som Paulus beskriver for oss i Ef.6,12. Det var mot disse åndskreftene epafras stred i sine bønner.

fortsettes

Arbeid knelende!

Ånds-gitt, himmelsendt vekkelse, enten det er i hjertet til person eller i et lokalsamfunn, begynner utholdende bønn i lønnkammeret. Alt som hindrer den pågående bønnen er vekkelsens fiende. Skal vi be effektivt om vekkelse, så må følgende betingelser bli møtt:

* Vi må oppgi all synd

* Vi må be med rene motiver

* Vi må være villige til å bli brukt av Gud, slik Gud vil.

* Vi må være vedvarende bedende inntil vi kan føle oss sikre på at Gud har hørt vår bønn og svarer (Luk 18,1-8 og 11,1-13)

* Vi må ydmykt bekjenne og i Hans kraft restituere der hvor vi har gjort noe galt mot andre.

* Vi må bli fri fra en utilgivende ånd. Gud har uttrykkelig sagt at Han ikke hører bønnen til en person som ikke vil tilgi (Matt 6,12 og v.14-15/Mark 11,22-26)

* Vi må være raske til å forsone oss med mennesker som har syndet mot oss (Matt 5,21-14)

* Vi må be i tro "uten å tvile" (Jak 1,5-7)

* Vi må være villig til å gi all ære til Gud, ikke til våre bønner eller personlige arbeid eller prekener (1.Kor 10,31).

- M.W Knapp. Oversatt til norsk (C) Bjørn Olav Hansen/Herald of His Coming/mars 2017, side 7.

Hva skjedde når Moses bønnfalt Gud? Et jødisk perspektiv

"Kanskje det laveste punktet i det jødiske folkets historie oppstod rett etter åpenbaringen av Torahen på Sinai-fjellet. Uten lederskapet og veiledningen til Moses, vendte folket seg til avgudsdyrkelse, idet de tilba Gullkalven. Guddommelig rettferd krevde at dette grusomme forræderiet ble straffet hardt, men Moses 'bønnfalt Gud', på vegne av Gud. (2.Mos 32,11)

Ordet for 'bønnfalt' - 'va'yechal' - er ikke det vanligste uttrykket for bønn. De religiøse lærerne tilbyr flere forklaringer på hvorfor Torahen bruker dette spesielle ordet for å beskrive den bønnen Moses ba. 

Rabbineren Elazar bemerket at 'va'yechal' deler samme rotord som choleh (syk). Moses ba på vegne av Israel så intenst at han ble syk av det. 

I følge rabbineren Eliezer den store forteller ordet 'va'yechal' oss om den spesielle sykdommen som rammet Moses. Moses led av 'achilu', en feber i benene (knoklene). 

Hvorfor skulle bestrebelsene til Moses på vegne av folket gjøre ham syk? Hva er betydningen av en feber i knoklene?

Alvoret i den synden som dansen rundt gullkalven representerer må ikke undervurderes. Det var ikke gitt at Gud ville tilgi israelittene. Guddommelig rettferdighet innebar at den jødiske nasjonen fortjente å bli ødelagt på grunn av denne katastrofale mangelen på tro. Moses kunne ikke akkurat be en hvilken som helst bønn i sitt forsvar. Deres synd var ut over det normale som denne lederen kunne gjøre opp. For å kunne gjenopprette, til en viss grad, den åndelige tilstand de oppnådd ved Sinai, trengte Moses å be med en intensitet som overgikk hans naturlige krefter. Denne kraftanstrengelsen førte til at Moses ble syk. Det er hva ordet 'va'yechal' innebærer: en bønn så intens at den forstyrret kroppens normale funksjoner.

Rabbineren Eliezer den store har gitt oss ekstra innsikt i den ekstraordinære bønnen Moses ba. Selv om knoklene våre ikke er spesielt sensitive inneholder de likevel en kondensert essens av livet. (Ordet 'etzem' på hebraisk betyr både 'bein' og 'essens'). Når livskraften har forlatt alle andre deler av kroppen, forblir den fortsatt i skjelettet. En utsultet person, som bare så vidt er i live, vil fremstå som et vandrende skjelett. 

Dermed er beinene - knoklene - en metafor for livsmargen, lagret djupt inne i kroppen. Denne livskraften er normalt ikke noe vi føler, med mindre den er vekket av en svært mektig kraft. Esekiel beskriver i en visjon den nasjonale gjenreisningen av det jødiske folk som tørre ben som blir levende igjen.

Moses var ikke i stand til å prosedere saken for det jødiske folk bare ved å bruke sine naturlige krefter. Han trengte å vekke alle sine krefter, også de som var gjemt djupt der inne. Hans ekstraordinære innsats sto i forhold til folkets katastrofale åndelige sammenbrudd. Landets nedstigning i avgudsdyrkelse kunne ikke korrigert ved en regelmessig påvirkning av etisk liv alene. Det var nødvendig å hente krefter fra selve sjelens essens - fra folkets indre godhet og hellighet, skjult djupt i deres ben. Den måtte vekkes.

Siden disse sidene ved livet vanligvis er skjult, er deres oppvåkning for unaturlige å regne. Moses' bønn for Israels skyld på denne kritiske tiden er derfor basert på en spesiell brann - en brann av hellighet, ulmende i hans knokler."

Oversatt fra Ein Eyah, årgang 1, side 144-146. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Bønn - og bli ledet av Ånden

"Mange kristne erfarer ofte vidunderlige tider i bønn og umiddelbart etter slike tider finner de dem selv midt i en rasende kamp. Enkelte har lært seg til å vente på Gud, men ikke vandre med Ham. De er blitt fylt med Guds Ånd, men har ikke lært hva det vil si å bli ledet av Ånden.

Når Jesus lærte sine disipler å be, lærte Han dem først til å ha fokus på Gud. Når vi ser Ham, vil resultatet bli at man ser seg selv i et helt annet lys. Når vi ser Hans hellighet, vil vi se vår egen syndighet. Når vi ser hvor stor Han er, vil vi se hvor små vi er. Det er dette synet på Gud som driver oss til å rope ut om at Han må lede oss hver dag.

Moses møtte Gud på en spesiell måte. Han pleide å sette opp et telt utenfor leiren. Han ville så gå inn i det teltet og der ville han møte Gud. De tidene var spesielle for Moses. De var selve fundamentet i hans lederskap av Israels barn. Men han sa noe veldig interessant til Gud ved slutten av et av disse møtene: 'Hvis ikke ditt ansikt går med, må du ikke føre oss opp herfra!" (2.Mos 33,15) Gud ga ham en forsikring: 'Han svarte: Mitt ansikt skal gå med, og jeg vil deg få ro.' (v.14) 

Kanskje er disse teltmøtene selve hemmeligheten til det liv Moses levde og det lederskap han utøvde. Han ikke bare sikret Guds nærvær men også sitt lederskap. 

Nøkkelen til å bli ledet av Guds Ånd er å lære hva det vil si å forbli i bønn. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg skulle kunne forbli på disse stille stedene og aldri forlate dem. Disse tidene er så spesielle. Men de må aldri bli et mål i seg selv. Gud har en plan for hver av oss. Disse tidene hvor vi er alene i bønn forbereder oss for kampene vi vil stå overfor. Vi vil ikke forlate Hans nærvær i kampene, men vi må lære å praktisere Hans nærvær i dem.

Gud vil ofte lede oss inn i spesielle tider av bønn for å forberede oss for slike kamper. 

For flere år siden, ble jeg fortalt av en lege at jeg hadde polypper på stemmebåndene. Hele livet mitt handler om at jeg er en omreisende taler. Så, denne beskjeden var ganske traumatisk å få. Jeg fikk nemlig beskjed om å to uker i fullstendig stillhet. Da legen sa det til meg, visste jeg at Gud ønsket å gjøre et djupt arbeid i mitt liv. Disse to ukene ble to av de mest fantastiske ukene av livet mitt. Ikke bare helbredet Gud stemmebåndene mine, men Han åpenbarte seg for meg på en helt spesiell måte.

Men jeg var ikke klar over at tiden var bare en forberedelse av det som skjedde de neste seks månedene. Jeg har opplevd noen av de mest omtumlende tidene i mitt liv og min tjeneste. jeg talte da massive demonstrasjoner brøt ut i Peru, og jeg gikk inn i en krigssone i Kongo. Jeg så tusenvis svare på evangeliet. Jeg er så takknemlig for at jeg hadde denne spesielle tiden med Gud før jeg gikk inn i kampen om sjelene. Men jeg er også takknemlig for at Gud gå med meg midt i livets kamper. Han vil møte deg, men Han ønsker også å gå med deg. Lær å be uavbrutt."

Evangelist Sammy Tippit. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Å kjempe i bønn

'Etter å ha bedt i flere tiår, kjemper jeg fortsatt med det å be. Det kan være så krevende! Min erfaring bekrefter at bønn ikke bare er en forberedelse for livets kamper - bønn er selve kampen!

Så dette er mitt nyttårsforsett: Jeg nekter å gi etter for fienden. Jeg vil holde ut i bønn inntil jeg har fått bekreftelse på at Gud har hørt min bønn og himmelen er i bevegelse. Og uansett hva svaret på mine bønner er, velger jeg å glede meg i Allmaktens Gud'.

Anne Graham Lotz (bildet)
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Kampen om nasjonenes frelse må vinnes i den usynlige verden, del 2

Blant englene finnes det et hierarki. Det ser man klart når man leser de bibelske tekstene som omhandler himmelens hærskarer. Da ser man tydelig at det er en gradsforskjell når det gjelder den myndigheten de utøver, og den glans og herlighet de er utstyrt med.

Det finnes erkeengler, engler, serafer, kjeruber, makter, myndigheter, krefter, troner, velder og herredømmer:

'For i Ham ble alle ting skapt, de som er i himlene, og de som er på jorden, både synlige og usynlige, enten det er troner, eller herredømmer, myndigheter (herskere) eller makter. Alle ting ble skapt ved Ham, og for Ham'. (Kol 1,16)

'For jeg er overbevist om at verken død eller liv, verken engler eller myndigheter eller makter ...' (Rom 8,38)

La oss se litt nærmere på dette:

Erkeengelen
Bibelen omtaler bare en erkeengel: Mikael. Men det er grunn til å tro at også Satan var en erkeengel til å begynne med. Kanskje den fremste av dem. Vi kan lese om dette hos profeten Jesaja:

'Å, at du er falt ned fra Himmelen, du, strålende stjerne, morgenrødens sønn! Å, hvor du er hogd ned til jorden, du som underkuet folkeslagene! For det er du som har sagt i ditt hjerte: Til Himlene vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sitte på forsamlingens berg, på sidene lengst borte mot nord. Jeg vil stige opp over skyenes tinder, jeg vil bli lik Den Høyeste. Men til dødsriket skal du føres ned, lengst nede i avgrunnens dyp'. (Jes 14,12-15)

Det er mye som tyder på at Gud skaper jorden skjer det et opprør i den himmelske verden, hvor denne 'strålende stjernen' eller 'morgenrødens sønn' gjør opprør mot Den Høyeste, altså Gud selv. I sitt store hovmod vil han 'stige høyt over Guds stjerner' og 'bli lik Den Høyeste'.

'Morgenrødens sønn' kan oversettes 'Lucifer'.

Den fremste synd av alle, og som alle andre synder springer ut av, er opprøret mot Gud. Denne 'morgenrødens sønn' ville ikke bare bli lik Gud, han ville være mer enn Gud. Og i dette opprøret dro han med seg mange andre engler, som er blitt de falne englene, demonene.

Apostelen Johannes beskriver et slikt himmelsk opprør i Åpenbaringen:

'Og det brøt ut krig i Himmelen, Mikael og englene hans kjempet mot dragen. Og dragen og englene hans kjempet, men de fikk ikke overtaket. Det ble heller ikke funnet plass for dem i Himmelen lenger. Så ble den store dragen kastet ut, den gamle slangen, han som forfører hele verden. Han ble kastet til jorden, og englene hans ble kastet ut sammen med ham'. (Åp 12,7-9)

I Det gamle testamente ser det ut til at erkeengelen Mikael først og fremst opptrer i forbindelse med Israel som nasjon. For eksempel taler Gud om Mikael som en leder og som et vern for sitt utvalgte folk, Israel:

'På den tiden skal Mikael stå fram, den store fyrsten som står vakt over ditt folks barn...' (Dan 12,1)

Videre omtaler profeten Daniel ham som 'Mikael, deres fyrste'. (Dan 10,20)

Og som jeg har vist til, så nevner apostelen Johannes erkeengelen Mikael, og knytter erkeengelen til begivenheter som har med Jesu seierrike gjenkomst å gjøre. Han vil rope høyt i triumf når han ved Jesu gjenkomst skal ledsage Kongenes Konge og Herrenes Herre. Ikke bare skal han forkynne den fantastiske nyheten at Jesus er kommet tilbake, men han taler livets ord til alle som er døde i Kristus og som venter på sin oppstandelse:

'For Herren selv skal med et rop, med en overengels røst og med Guds basun stige ned fra Himmelen. Og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever og som er igjen, bli rykket opp i skyer sammen med dem, for å møte Herren i luften. Og så skal vi alltid være med Herren'. (1.Tess 4,17)

(fortsettes)

Kampen om nasjonens frelse må vinnes i den usynlige verden, del 1

Vi skal ikke lese mye i Bibelen før vi leser om engler og om andre himmelske vesener, om serafer, erkeengler som Mikael og Gabriel. De sendes fra Guds tronsal på oppdrag fra Herren selv.

'Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild ... Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut i tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?' (Hebr 1,7 og v.14)

Mot slutten av denne tidsalder, tiden før Jesu gjenkomst, vil engleaktiviteten - både i den himmelske verden - og her på jorden, øke. Det ser vi klart og tydelig når vi leser om de synene som apostelen Johannes hadde, og som gjengis i Åpenbaringen. Der møter vi både de tilbedende englene foran Guds trone, de som bærer fram gullskåler med røkelse og de helliges bønner, og vi møter domsenglene som sendes til jorden for å iverksette Guds endelige dom over ondskapen.

I den siste tiden har Gud minnet meg om profeten Daniel og dennes beskrivelser av kampen i den usynlige verden. Apostelen Paulus understreker jo for oss at vi ikke har 'en kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet' (Ef.6,12).

Bakenfor det synlige vi ser med vårt blotte øye, og de politiske beslutningene som tas, som mer og mer fører oss inn i et system som forberedes for Antikrist, foregår det en åndelig strid. Profeten Daniel letter litt på sløret, og viser oss hva som virkelig pågår:

I kapitel 10 gjengis et syn profeten Daniel har. Jeg skal ikke gå inn på dette synet her, men minne om noe som sies til Daniel: 'Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen du vendte ditt hjerte til å vinne forstand og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt. Og på grunn av dine ord er jeg kommet'. (Dan 10,12)

Daniels bønner var hørt, men det kom hindringer i veien for bønnesvaret. Ikke menneskelige hindringer. Det var hindringer i den åndelige verden. Hva disse hindringene - eller rettere sagt hvem disse hindringene - er, får vi svar på: Profeten Daniel navngir dem som Persias og Grekenlands fyrster. Dette er disse 'maktene', 'myndighetene', 'verdens herskere', 'ondskapens åndehær i himmelrommet', som apostelen Paulus taler om:

'Perserrikets fyrste sto imot meg i tjueen dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene og hjalp meg, for jeg var holdt tilbake der hos kongene av Persia'. (v.13)

Hvem var Perserrikets fyrste? Dette var demoniske makter. Bønnesvaret ble hindret på grunn av en slik fyrste. Altså ikke en 'liten, ubetydelig' demon. Men en 'fyrste', en som virkelig hadde blitt gitt makt av den onde, og sto under den ondes kommando. Og merk deg: Denne onde åndsmakten, denne demoniske fyrsten, hadde fått et geografisk ansvarsområde. Han hadde ansvaret for Persia. Det trenges hjelp. Den kampen som ble utkjempet i himmelrommet var hard. Dette måtte en av Guds erkeengler til for å kunne bekjempe denne åndsfyrsten.

Men det stoppet ikke der for Daniel. Han stiftet også bekjentskap med en demonisk fyrste til, denne gangen den fyrsten som hadde ansvaret for Hellas.

'Når jeg er gått ut, se, da kommer Grekenlands fyrste ...' (v.19)

Siden hele verden ligger i det onde, som Jesus selv sier, tror jeg alle land har slike demoniske fyrster som forsøker å øve kontroll over dette landets geografiske område. Disse demoniske fyrstene står direkte under djevelens kommando, og sprer død, lidelse, forvirring og urenhet over nasjonene. I stedet for at Guds herlighet skulle komme og forvandle disse nasjonene.

Dette må vi forstå når vi trer inn i en bønnekamp for nasjonene, slik vi er kalt til. Menigheten skal være 'et bønnens hus for alle folk', og kampen for nasjonenes liv og velferd må kjempes i den usynlige verden. Amerikanernes strategi under ørkenkrigen mot Irak var å ta herredømmet i luftrommet først, før man satte inn bakkestyrkene. Hvis slaget ikke først ble vunnet i luftrommet, ville bakkemannskapene være prisgitt Saddam Hussein som kanonføde.

Skal kampen om nasjonenes frelse vinnes på jorden, må den først vinnes i luftrommet ved en strategisk bønnetjeneste sammen med Guds mektige våpendragere, englene.

(fortsettes)

Egyptisk pastor starter bønnekampanje for USA

En egyptisk pastor utforder 100.000 amerikanere til å be om vekkelse for USA. Dr Michael Youssef (bildet) er pastor for og grunnlegger av Apostlenes kirke i Atlanta. Dette er en menighet som har 42.450 medlemmer. Kampanjen "God Save America" ble startet 4. juli i år, på den amerikanske uavhengighetsdagen.

"Bare en gjennomgripende vekkelse kan redde Amerika fra undergangen," sier Youssef.

Han har hentet inspirasjon fra bønnekampanjen som ble startet av Jeremiah Lanphier på begynnelsen av det 19 århundre, med bare 20 deltagere og som vokste til tusener og spredte seg fra stat til stat.

"Jeg vil fortelle deg," skrev pastor Youssef på bloggen sin her om dagen, "at alt er ikke håpløst for Amerika, om vi faller ned på våre knær, omvender oss og ber!"

Michael Youssef ble amerikansk statsborger i 1984.

18. april internasjonal bønnedag for de kristne i Tyrkia

Merk av på kalenderen med det samme du har lest dette! Søndag 18. april oppfordrer den protestantiske kirken i Tyrkia kristne over hele verden til å be for tyrkiske kristne. 18. april er valgt fordi det var på denne datoen, 18. april 2007 at to tyrkere og en tysker ble brutalt myrdet i Malatya-provinsen på grunn av sin tro.

Mange av de første kristne menighetene lå i Tyrkia. I over 1000 år var Tyrkia en bastion for kristen tro. I dag er situasjonen annerledes. De kristne er en liten minoritet i landet. Av en befolkning på 72 millioner, utgjør de kristne under 0,1 prosent. Antallet protestantiske kristne har økt de senere år, men er fortsatt ikke mer enn ca. 3500. For 30 år siden regner en med at det var bare 100 protestantiske kristne i hele Tyrkia. De fleste av de protestantiske kristne i Tyrkia er tyrkere som har forlatt islam.

I følge bønneatlaset Operation World er Tyrkia den største unådde nasjonen i verden.

Jeg skal komme tilbake med mer konkret bønneinformasjon om Tyrkia når vi begynner å nærme oss bønnedagen. Men sett av datoen allerede nå, og vær med på å be for landets kristne og for et gjennombrudd for evangeliet.

På bildet ser vi lederen for Den evangeliske kirkeallianse i Tyrkia, Zekai Tanyar til høyre.

Bønneaksjon om vekkelse for tre øyer. Del 3

Den tredje, og siste øya, som vi skal be for er Aruba, lokalisert 28 km nord for Venezuela, i det sørlige karibiske hav. Øya har 103.000 innbyggere. Øya er nederlandsk og har dronning Beatrice som overhode. Innbyggerne har dermed nederlansk pass. Mange turister kommer hit årlig, på grunn av det varme og tørre klimaet.

Det finnes nærmere 40 evangeliske menigheter på øya, halvparten av dem engelsktalende. I den siste tiden har det vært tegn til vekkelse. 16.800 av øyas innbyggere er romersk-katolske, det finnes seks pinseforsamlinger med 520 medlemmer. Baptistene har fire menigheter med tilsammen 350 medlemmer. Ni uavhengige menigheter har ca 900 medlemmer.

En kristen radio, Radio Victoria, drevet av pinsevennene, når alle øyene i Karibeen. Trans World Radio sender 14 timer hver dag på spansk. La oss be om at mange blir nådd gjennom dette utadrettede arbeidet.

Bønneaksjon om vekkelse for tre øyer, del 2

Som jeg skrev i går har en Facebook venn av meg startet en bønneaksjon for tre små øyer. Jeg presenterte St. Helena i går, i dag presenterer jeg St. Pierre. Inntil jeg ble kjent med denne bønneaksjonen hadde jeg aldri hørt om St.Pierre, så jeg måtte lete frem en del opplysninger. Håpet er at disse opplysningene skal hjelpe oss til å be mer målrettet:

St.Pierre er lokalisert i munningen av St.Lawrence River i Canada. Her bor det 6000 mennesker. Det var tidlige bosetninger her. Europere lovpriste øya for sine usedvanlige gode fiskemuligheter. I perioder var det opp gjennom historien konflikter mellom franskmenn og engelskmenn her. Øya er i dag under fransk administrasjon.

Øya er egentlig et arkipelag av åtte øyer. Klimaet her er fuktig og kaldt, med lange og harde vintre. Økonomien er avhengig av torskefisket. Fransk er hovedspråk.

Hvordan står det så til med det åndelige klimaet på St. Pierre? Disse isolerte øyene og deres innbyggere har lenge vært katolikker. 3994 av øyenes innbyggere er romersk-katolske. Tradisjonene her er sterke og det er vanskelig å få innbyggerne med seg på endringer. Den første aktive evangeliske forsamlingen ble grunnlagt i 1998. Det er en baptistforsamling med 28 medlemmer. Også franske pinsevenner har forsøkt å etablere en virksomhet på St.Pierre.

La oss be om vekkelse, at mange må komme til en personlig tro på Jesus Kristus som sin Frelser og Herre.

Januar er fastemåned for Norge - bli med i bønnekampen for vårt kjære fedreland

Januar 2010 er utropt til fastemåned for Norge. Nasjonalt bønneråd i Norge oppmuntrer og oppfordrer alle landets kristne om å sette av tid til å faste og be for vårt kjære fedreland.

Faste er nok for mange ukjent og fremmedartet. Det til tross for at Bibelen, også Det nye testamente, taler rett mye om faste, og fastetiden er en del av kirkeåret for mange. Men få har likevel praktisert bibelsk faste. Det har liksom holdt å gi noen penger til de fattige. Og det er også en del av det å faste.

Jesus fastet. I 40 dager til og med. Bibelen beskriver ulike måter å gjøre det på, både som absolutt faste, det vil si å holde seg borte fra både mat og drikke. Disse fastene pågikk gjerne over kortere tidsrom, for eksempel leser vi om apostelen Paulus som fastet i tre dager, og han var da uten mat og drikke (Apgj 9,9) Så har vi beskrevet fasteperioder over lengre tidsrom, men hvor man holder oppe veskeballansen ved å drikke, og så har vi de delvise fastene, hvor det er snakk om å avstå fra å spise bestemte typer mat.

Det viktige er å finne det som passer for den enkelte, og alle kan i grunnen faste. Jeg som diabetiker kan for eksempel velge en delvis faste, hvor jeg gjør som det står skrevet i Daniel 10,3: "Jeg spiste ikke godt brød, verken kjøtt eller vin kom i min munn."

I Bergprekenen gir Jesus undervisning om at vi skal gi almisser, vi skal be og vi skal faste. Det står ikke "hvis" dere faster, men "når" dere faster. Se Matt 6,2 og v.5 og v.16 så kan du se selv. Faste er altså ikke noe du velger å gjøre, hvis du vil, det hører med til et disiplinert kristenliv.

Nå håper vi at mange norske kristne vil faste og be denne måneden. Vi gjør det sammen med millioner av kristne fra Kenya, Kina, Israel, Tyskland - som har fått Norge lagt på sitt hjerte denne måneden.

Følg med på nettstedet:

http://bonnogfaste.no/index.html

Her finner du bønneemner for hele januar måned, vitnesbyrd, tips om spesielle møter i ditt fylke og mye mer. Gjør bruk av nettsiden, bli med i bønnekampen for Norge. Vi trenger et skikkelig gjennombrudd.

Kvinner tar bønneansvar i Russland

Baptistkvinnenes Verdensbønnedag ble arrangert 31. oktober. I Moscow Central Baptist Church var Aleksandra Varenitsa, Maia Solovieva og Raya Kuznetsova, sammen med mange av kvinnene i menigheten for å be. Hvert år blir dagen forberedt av en av medlemsunionene i Baptistenes Verdensallianse. I år var det baptistkvinner fra den nord-amerikanske unionen som hadde laget materialet som ble brukt.

Om to dager, på lørdag, inviteres det til en ny bønnedag. Til denne inviteres spesielt mødre, og denne gang er det barna og skolene i Russland som blir gjenstand for forbønn. Over alt i Russland vil baptistkirkene åpnes denne lørdagen for at mødre kan komme sammen for å be for barna sine, for skolene og for alle de utfordringer barn og ungdom står overfor i det moderne samfunnet. Noe å tenke på for oss i Norge også?

Jeg ber om et bedende hjerte

Wesley L. Duewel (bildet), var misjonær i India i 25 år og president for Oriental Missionary Society og for Evangelical Foreign Missions Associations. Han har skrevet flere bøker om vekkelse, hellighet og innvielse. Hans bøker har solgt i mer enn to millioner eksemplarer og er oversatt til 58 språk. Men Wesley L. Duewel er kanskje først og fremst kjent som en bønnens mann. Jeg gjengir her hans egen innvielsesbønn for forbønnens tjeneste:

Herre Jesus, jeg takker Deg for at Du har åpenbart i Ditt ord at Gud er min Far, at jeg er barn av Gud ved troen på Deg og at jeg alltid er velkommen ved Faderens trone.

Jeg takker Deg for det bønnelivet Du levde da Du var på jorden, for at Du lærte oss å be og for Din seirende bønn i Getsemane.

Jeg takker Deg for at Du gikk til Golgata for meg, for at Du døde i mitt sted og for at Du beseiret satan for evig ved Din død på korset.

Jeg takker Deg for at du stod opp fra de døde, fòr til himmelen og nå sitter ved Faderens høyre hånd på tronen, der Du alltid lever for å gå i forbønn for meg og for hele Din menighet og den verden du døde for.

Herre Jesus, jeg vil tilbe Deg, ære Deg og elske Deg mer for hver dag. Jeg vil, som Maria, velge den gode del og sitte ved føttene Dine. Lær meg å tilbe Deg mer, lær meg å nære meg av Ditt ord. Lær meg å leve et liv i uavbrutt samfunn med Deg.

Takk for at Du ved Ditt ord lærer meg at jeg skal være en forbeder. Takk for at Du gir meg permanent adgang til Deg når som helst i bønn og for at Du kaller meg nå til å bli en bønnekriger for Deg i Din hær av forbedere. Herre, hvem er jeg at Du har valgt meg til å være sammen med Deg i bønn for menigheten og den unådde verdens behov, alle dem som Du elsker så høyt? Jeg er ikke verdig til å elskes av Deg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal be som jeg bør, men jeg vil påvirke verden gjennom bønn. La Din Ånds kraft salve meg til å berøre og velsigne Din verden og dens mennesker. Herre, lær meg å be!

Lær meg, Herre, å se verden gjennom Dine øyne, å elske verden med Din kjærlighet, å gråte med Deg over verdens sorger og synder. Jeg er uverdig til å bære bønnebyrder, men jeg er villig til å dele dem med Deg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal seire i bønn. Lær meg, Herre, å seire.

Lær meg å disiplinere livet slik at jeg tar tid til å be. Lær meg, så jeg får et lyttende øre og hører hvilke bønneoppdrag Du gir meg. La mitt hjerte dele noe av Din lengsel og Dine tårer når jeg ber for andre. Utrust meg med Den Hellige Ånd til å tro og stå på løftene. Utrust meg il å bli sterk i bønnekrigen, til å stå imot mørkets makter og drive dem tilbake ved autoriteten i Ditt navn.

Herre Jesus, jeg ber ikke om verdslig suksess eller anerkjennelse, jeg ber om et bedende hjerte. Jeg ber ikke om å bli en leder, jeg ber om kraft til å seire i forbønn. Jeg ber ikke om annet enn Din vilje, Din ære og Din triumf. Gjør meg til et menneske etter Ditt hjerte. Gjør meg til en medarbeider i forbønn. Min min tilbedelse, min kjærlighet i bønnen, min skjulte forbønn glede Deg og føre til seier for Din sak ifølge Din vilje, så det blir til ære for Ditt navn. Jeg elsker Deg mer enn min tunge noensinne kan uttrykke. Jeg er Din for evig, min Frelser og min Herre. Jeg lever ved Din nåde. Jeg gleder meg i Din kjærlighet. Jeg ber i Ditt navn, Jesus, min undefulle Herre. Amen.

Kjennetegn på sann vekkelse, del 4

Her følger fjerde artikkelen hvor evangelist og misjonær James A. Stewart underviser om viktige prinsipper for en sann vekkelse:

I Jes 66,8 kan vi lese: "For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner." Dette er det vi kaller for bønnens ånd, forbønnen, fødselssmerten. Amerikas synd i dag er denne: vi mangler denne bønnenøden.

Min kjære venn, når jeg besøker deres menigheter, undres jeg på hvorfor Guds folk kommer dit. De sitter å småprater som de venter på at baseballkampen skal starte. Det er hyggelig å ha en koselig kirke, men hvordan kan Den Hellige Ånd få arbeide for å bringe sjeler til Kristus hvis det ikke finnes bønnenød?

Wesley-brødrene ropte ut til folket og sa: "Hvis dere ikke kan gråte ut selv, så vil vi gråte for dere", og de brøt sammen i ukontrollert gråt. Mange steder i Europa har jeg kommet inn i lokalene hvor vi har holdt våre møter, og alt jeg kunne høre var hulkingen fra Guds folk som bar en byrde for at deres kjære skulle bli frelst.

Det er ikke nok at evangelist eller en pastor forkynner det ortodokse evangeliet. Det er ikke nok at han forkynne det i Helligånden som er sendt fra himmelen. Pastoren og ethvert menighetsmedlem må kjempe i virkelig åndelig barnsnød. Hvis du ønsker å se dine kjære, dine naboer, søndagsskolebarna, vunnet for Kristus, så må du stride i bønn. Ikke bare så Guds ord, men kjempe i åndelig barnsnød.

I forbindelse med vekkelsen i Latvia, som varte i seks år før vi trakk oss ut, kunne ikke koret på 200 medlemmer synge invitasjonssangen. Dette skjedde ofte. De var nemlig sønderknust av Gud, så nedtynget av menneskenes sjeler.

Hvis du i din menighet ser bønnens ånd, forbønnens ånd, smertens ånd, så er det symptomer på vekkelse! Men om du ser Guds folk ukonsentrert, se dem snakke om hva de hadde til middag på søndag, ser du dem bare ha en hyggelig prat, så er det et tegn på at herlighetens ånd har forlatt stedet. Eller kanskje herligheten aldri har vært til stede.

(fortsettes)

I dag starter 30 dager i bønn for muslimverdenen

Jeg minner om at denne dagen er starten på "30 dager i bønn" for muslimverdenen.

Du finner relevant bønneinformasjon her:

http://www.30-days.net/

http://www.kaba.as/index.asp

Denne linken fører deg til nettsiden for Kristent Arbeid blant arabere (KABA), og nederst på denne siden vil du finne en PDF fil hvor du kan laste ned hele bønneguiden. Jeg håper at mange av bloggens lesere vil bruke disse 30 dagene til å be for verdens muslimske befolkning. Måtte tusener av dem finne Jesus gjennom denne bønneaksjonen. Vi vet at millioner av kristne vil bruke disse 30 dagene til å be og faste for dem. Jeg benytter også anledningen til å oppfordre leserne til å støtte det svært viktige arbeidet som KABA driver. Ta også dem med i dine bønner.