Kjennetegn på sann vekkelse, del 4

Her følger fjerde artikkelen hvor evangelist og misjonær James A. Stewart underviser om viktige prinsipper for en sann vekkelse:

I Jes 66,8 kan vi lese: "For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner." Dette er det vi kaller for bønnens ånd, forbønnen, fødselssmerten. Amerikas synd i dag er denne: vi mangler denne bønnenøden.

Min kjære venn, når jeg besøker deres menigheter, undres jeg på hvorfor Guds folk kommer dit. De sitter å småprater som de venter på at baseballkampen skal starte. Det er hyggelig å ha en koselig kirke, men hvordan kan Den Hellige Ånd få arbeide for å bringe sjeler til Kristus hvis det ikke finnes bønnenød?

Wesley-brødrene ropte ut til folket og sa: "Hvis dere ikke kan gråte ut selv, så vil vi gråte for dere", og de brøt sammen i ukontrollert gråt. Mange steder i Europa har jeg kommet inn i lokalene hvor vi har holdt våre møter, og alt jeg kunne høre var hulkingen fra Guds folk som bar en byrde for at deres kjære skulle bli frelst.

Det er ikke nok at evangelist eller en pastor forkynner det ortodokse evangeliet. Det er ikke nok at han forkynne det i Helligånden som er sendt fra himmelen. Pastoren og ethvert menighetsmedlem må kjempe i virkelig åndelig barnsnød. Hvis du ønsker å se dine kjære, dine naboer, søndagsskolebarna, vunnet for Kristus, så må du stride i bønn. Ikke bare så Guds ord, men kjempe i åndelig barnsnød.

I forbindelse med vekkelsen i Latvia, som varte i seks år før vi trakk oss ut, kunne ikke koret på 200 medlemmer synge invitasjonssangen. Dette skjedde ofte. De var nemlig sønderknust av Gud, så nedtynget av menneskenes sjeler.

Hvis du i din menighet ser bønnens ånd, forbønnens ånd, smertens ånd, så er det symptomer på vekkelse! Men om du ser Guds folk ukonsentrert, se dem snakke om hva de hadde til middag på søndag, ser du dem bare ha en hyggelig prat, så er det et tegn på at herlighetens ånd har forlatt stedet. Eller kanskje herligheten aldri har vært til stede.

(fortsettes)