Et stadig tilbakevendende ord de siste tiårene, fra Evangeliet etter Johannes, har for mitt vedkommende vært, Joh 1,12:"Ordet ble kjød ...." "Ordet ble menneske."
Vår tid er, ikke ulik den første kristne tid, er en tid preget av en veldig åndeliggjøring - mens den kristne tro er veldig kroppslig! Gud ble kjød, Kristus oppstod ikke som en ånd, men med sin kropp, de som så Ham etter oppstandelsen kunne ta på Ham, og det var legemlig Han også for opp til himmelen, Kristi himmelfartsdag. Vi snakker om legemets oppstandelse, og om Kirken som Kristi kropp.
En av den tidlige kirkens store teologer og åndelige skikkelser var Athanasius (295-373) (se ikonet). I egenskap av å være sin biskops sekretær deltok han i det første økumeniske kirkemøtet i Nikea i 325. Tre år senere velges han til biskop i sin hjemby Alexandria og kom i løpet av et halvt hundre år å stå på barrikadene under den såkalte arianske striden. Han ble den personifiserte motsnaden mot læren til Arius om Jesus som skapt vesen og ble flere ganger fordrevet fra Alexandria for å ha nektet å akseptere arianerne. Blant hans viktigste skrifter er Om inkarnasjonen og Antonios liv. Inkarnasjonen kunne vi vel også oversette slik: "Guds ords menneskebliven."
Og det er nettopp fra Om inkarnasjonen jeg henter følgende:
"Vår elendige tilstand gjorde at Ordet steg ned, vår overtredelse fremkalte Hans kjærlighet til oss, slik at Herren skyndte seg å hjelpe og opptre i blant oss. Det er vi som er årsaken til at Han antok menneskeskikkelse."
Når man leser boken til Athanasios om Guds menneskebliven så er det nettopp dette som slår deg: Hans fokus på kroppen, døden, forgjengeligheten, kroppens gjenopprettelse. Jeg tror mange ville ha godt av å lese Athanasios, nettopp av denne årsak. Her er ingen flukt fra det hverdagslige, her er det ikke snakk om en eller annen slags kraft, men som Kraften selv som ble kropp.
En annen, biskop Kyrill av Alexandria (ca 375-444), som spilte en hovedrolle i kirkemøtet i Efesos (431) hvor han understreket betydningen at Jesus både er Gud og menneske, skriver i sitt andre brev til Nestorius:
"Han som selv er bortenfor lidelse fantes i den lidende kroppen. Vi tolker Hans død på samme måte. Gud, Ordet, er at naturen udødelig og forgjengelig, liv og livgiver, men ettersom Hans kropp smakte døden for alle mennesker "gjennom Guds nåde", som Paulus skriver, "smakte Han døden for alle." (Hebr 2,9)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar