Jeg leste en historie om den legendariske misjonærern David Livingstone i går, som grep meg så sterkt.
I 1857, 16 år etter sin første reise til det såkalte "mørke kontinent" kom Livingstone hjem til Glasgow. Her ville studentene ha ham til å tale ved universitetet. Det var vanlig at studentene på den tiden laget til noen ablegøyer når de fikk gjestetalere. Spesielt var predikanter en yndet målskive. Vanligvis hadde de med seg ulike ting som de kunne slå på som laget kraftig lyd. Så også denne gangen.
Når David Livingstone skulle opp på podiet var det så vidt han klarte det. Han var sliten etter å ha vandret flere tusen mil gjennom de afrikanske junglene. Hans venstre arm hang langs hans side etter at en enormt stor løve hadde nesten revet den av. Hans ansikt var rynkete og merket etter flere runder med feber og angrep fra de innfødte. Reumatisk feber hadde gjort ham nesten døv og han hadde fått stukket en gren inn i det ene øyet når han banet seg vei gjennom jungelen. Han så derfor med bare et øye.
Studentene stirret på David Livingstone, og de visste med ett: Det mennesket de så foran seg var et menneske som bokstavelig talt brant for Gud. Alle sto blikk stille og ikke et ord ble sagt. De mange som var møtt frem lyttet henført og tause mens Livingstone vitnet om sin trofasthet mot Gud og det liv som ble gitt til å følge Jesus 100 prosent.
Når verden får se levende eksempler på virkelig tro og etterfølgelse blir det stille.
Jeg tenker ofte på hva Paulus gikk igjennom:
"Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det enda mer! Jeg har arbeidet mer. Jeg har fått flere slag. Jeg har oftere vært i fengsel. Jeg har ofte vært i dødsfare. Av jødene har jeg fem gager fått førti slag på ett nær. Tre ganger er jeg blitt hudstrøket, en gang steinet, tre ganger har jeg lidd skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet. Ofte har jeg vært på reiser - i fare på elever, i fare blant røvere, i fare blant landsmenn, i fare blant hedninger, i fare i by, i fare i ørken, i fare på hav, i fare blant falske brødre, i slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet. Foruten alt annet har jeg det som daglig ligger over meg, omsorgen for alle menighetene." (2.Kor 11,23-28)
Det koster å være en sann og radikal etterfølger av Jesus. Det koster faktisk alt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar